https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Bane_EnergiBane Energi - Sideversjonshistorikk2026-09-11T18:11:09ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Bane_Energi&diff=278294&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-08-22T05:51:58Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 22. aug. 2026 kl. 05:51</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-278293:rev-278294 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Bane_Energi&diff=278293&oldid=prev~2024-31621 på 28. des. 2024 kl. 00:552024-12-28T00:55:23Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{trenger oppdatering}}<br />
{{Infoboks firma}}<br />
'''Bane Energi''' ble etablert som en egen resultatenhet i [[Jernbaneverket]] i 1996. Hensikten var å samle ressursene for energiforsyningsanlegg i en egen enhet. <br />
<br />
Fra 1. mai 1997 fikk Bane Energi ansvaret for å kjøpe inn elektrisitet til all elektrisk togframføring, og fra 1. juli 2001 overtok Bane Energi de siste omformerstasjonene fra [[Flytoget (selskap)|NSB Gardermobanen AS]]. Fra samme tidspunkt har enheten ansvaret for energiforsyningen til hele det elektrifiserte jernbanenettet i Norge.<ref name="baneenergi">{{Cite web|url=http://www.baneenergi.no |title=Bane Energi |author=Bane Energi |date=27. februar 2010 | språk=Norsk}}</ref>I 2010 ble Bane Energi overført til Banedivisjonen i Jernbaneverket som en egen resultatenhet.<br />
<br />
Bane Energi kjøper inn og omformer energi fra 50 Hz til 16⅔ Hz før det leverer videre til kontaktledningsanlegget. I 2007 ble det inngått avtale om kjøp av kraft med opprinnelsesgarantier. Disse kontraktene er solgt videre til togselskapene og infrastrukturen i Jernbaneverket i Norge.<ref name="Jernbaneverket">{{Cite web|url=http://www.jernbaneverket.no/no/Om-oss/Kva-gjer-vi/Trafikkdivisjonen/Bane-Energi---et-nettselskap-i-Jernbaneverket/ |title=Bane Energi |author=[[Jernbaneverket]] |date=27. februar 2010 | språk=Norsk}}</ref><br />
<br />
Bane Energi består av markedsavdeling, plan- og prosjektavdeling og en driftsavdeling.<ref name="baneenergi" /> <br />
<br />
== Virksomheten ==<br />
Bane Energis virksomhet er delt inn i fem hovedområder<ref name="Jernbaneverket">{{Cite web|url=http://www.jernbaneverket.no/no/Om-oss/Kva-gjer-vi/Trafikkdivisjonen/Bane-Energi---et-nettselskap-i-Jernbaneverket/ |title=Bane Energi |author=[[Jernbaneverket]] |date=27. februar 2010 | språk=Norsk}}</ref><br />
* Energiomsetning 50 Hz<br />
* Kraft- og nettomsetning underlagt Stortingsprop. Nr 64 1996/97 (16⅔ Hz)<br />
* Nettvirksomhet (Ofotbanenettet 50 Hz)<br />
* Nettvirksomhet (omformerstasjonene med egne tilknyttede nett 16 2/3 Hz)<br />
* Energiproduksjon (Kjosfoss kraftverk) <br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Jernbane]]<br />
* [[Jernbaneverket]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Norske kraftselskaper]]<br />
[[Kategori:Jernbane i Norge]]</div>~2024-31621