Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-05T05:25:39Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2026 kl. 05:25
(Ingen forskjell)

nb>Anne-Sophie Ofrim: /* Profiler og endringer i fasong */

2024-09-14T10:33:48Z

Profiler og endringer i fasong

Ny side

[[Fil:Baluster_(PSF).png|right|thumb|286x286px|Baluster]]
[[Fil:Balustrade_(PSF).png|thumb|En balustrade]]
[[Fil:Illustration_Punica_granatum2.jpg|thumb|upright|Den halvåpne blomst av ''[[Granateple|Punica granatum]]'', italiensk ''balaustra'' (Se"[[Etymologi]]")]]
Et '''baluster''', også kalt '''spindel''' eller '''trappestokk''' er et formet skaft, kvadratisk, men oftest rundt, som er dreid ut av en rektangulær eller kvadratisk planke er en av de mange former som er dreiet i tre eller av metall. Noen finnes av stein eller av andre materialer.<ref>.Balustre laget i betong ble tatt i bruk allerede på 1700-tallet i [[Storbritannia]]. Balustere i støpejern kom først etter. 1840-tallet.</ref>. En rad av balustere med et rekkverk montert på et felles fundament utgjør en [[balustrade]]. Enkeltstående balustre av [[messing]] eller [[sølv]] ble også brukt som [[lysestake]], et stående møbel og lignende

== Etymologi ==
I henhold til ''[[Oxford English Dictionary]]'', er «baluster» utledet fra fransk «balustre», og italiensk «balustro», etter «balustra», «granatepleblomst»i en form som minner om en halvåpen blomst (illustrasjon nederst til venstre).<ref> [[Diego da Sangredo]] (''Medidas del Romano'', en tidlig1500-talls teoretiske forfatter, 1526) oppdaget denne sammheng. Også [[N. Llewellyn]] beskrev dette i romanen "Two notes on Diego da Sangredo". Det latinske''balaustium'' og det greske ''balaustion''- (''βαλαύστειον'') er samme sak?</ref>

== Historie ==
De tidligste eksempler er de vi ser i [[relief]]fer på veggene i de [[Assyria|assyriske]] palassene hvor det ble brukt som et arkitektonisk element i balustrader foran vinduer.<ref name="EB1911">Chisholm, Hugh, ed. (1911).</ref> Balustrader synes ikke å være kjent hverken hos grekere eller romere.<ref name="EB1911" /><ref>Wittkower
</ref> Balustre brukt som bord- og stolben finnes i romerske veggrelieffer.<ref>Davies and Hemsoll 1983:2.</ref> De var opprinnelig støpt i bronse eller dreid i av metall i en dreiebenk. Antikke [[marmor]]-[[kandelaber|kandelabere]], formet som en serie med smultringer, var kjent av designere på 1400-tallet og ble brukt som lysestaker

Denne formen for arkitektur var kjent i [[renessanse]]tiden. De er funnet på balkonger i palasser i [[Venezia]] og [[Verona]] fra tidlig 1400-tallet hvor disse balustrader er blitt etterfulgt av gotiske forgjengere hvor de dannet balustrader eller «colonnettes»<ref>. En «colonette» er en miniatyrsøyle som ble bruk som dekorasjon.</ref>, eller som et alternativ til en mindre [[arkade]]

[[Rudolf Wittkower]] hevdet at balustre først ble brukt av romere,<ref> H. Siebenhüner, in tracing the baluster's career, found its origin in the profile of the round base of Donatello's ''Judith and Holofernes'', ca 1460 (Siebenhüner, "Docke", in Reallexikon zur Deutsche Kunstgeschichte'' vol. 4 1988:102-107)''</ref> og kan krediteres [[Giuliano da Sangallo]] som gjorde omfattende bruk av balustre i terrasser og trapper i [[Medici]]villaen i Poggio a Caiano (ca. 1480),<ref>Davies and Hemsol 1983 note the earliest uses of both types of baluster in fictive classicising thrones and architecture in paintings. </ref> og han brukte balustrader i sin rekonstruksjon av antikke byggverk. Sangallo brukte motivet [[Bramante]] (i hans Tempietto, 1502) og [[Michelangelo]] brukte balustrader på 1500-tallet.

===To typer===
Wittkower skjelnet mellom to typer, en med symmetrisk profil, med omvendte «smultringer» over hverandre, atskilt med en «putelignende» [[torus]] eller en [[konkav]] ring, og den andre, en enklere, som ble brukt av [[Michelangelo]] i [[Campidoglio]]trappene (ca. 1546), som Wittkower bemerket var forgjengere til de tidlige vaseformede balustre i [[rotunde]]en til [[Santa Maria delle Grazie]] (ca. 1482), og i rekkverket til katedralen i [[Aquileia]] (ca 1495) og [[Parma]] i [[cortile]]n i [[San Damaso]], [[Vatikanet]] og i [[Antonio da Sangallo]]. En omfattende balustrade i [[Santa Casa]] i [[Loreto]] ble brukt i 1535 i hans modell av [[Peterskirken]].<ref> appearances were adduced by Davies and Hemsol 1983:7f.</ref>" På grunn av lavt tyngdepunkt ble denne «vase-baluster»
med et moderne ord kalt «mistet baluster».<ref>Davies and Hemsol 1983:1.</ref>

== Profiler og endringer i fasong ==
[[Fil:Orna138-Docken-Baluster.png|thumb|En side med fantasifulle balustre fra ''A Handbook of Ornament'', Franz S. Meyer, 1898]]
[[Fil:Balustrade_in_San_Zeno,_Verona.JPG|thumb|Sten balustre i Basilica of San Zeno, Verona]]
[[Fil:Muzeum_Kapitolinskie.JPG|thumb|En vaseformet balustrade i Michelangelos Palazzo degli Conservatori på Campidoglio, Rom.]]
Balustre synes å følge et tidligere design, lavet av trematerialer og i keramikk med de antikke redskapene, [[snekker]]ens [[dreiebenk]] og [[pottemaker]]ens [[dreieskive (keramikk)|dreieskive]] Et balusters profil er ofte betraktet som en spesiell stil innen arkitektur og møbler

Noen spesielle [[Mannerist]] balustres form kan sees som en vase satt over en annen. Den høye skulder og kraftige, rytmiske form i [[barokk]]vasen er forskjellig fra det rene baluster i [[Nyklassisisme|nyklassistisk]] stil som ligner andre forgjengere, som de greske [[amfora]]er. Det distinktive snodde designet i tyske og engelske balustre i [[eik]] og [[valnøtt]]. Snodde ben på en høyrygget stol er godt synlig i et maleri, malt av den hollandske maler [[Eglon van der Neer]] som malte et ektepar i et fasjonabelt hollandsk interiør. (1678). Møbler fra 1600-tallet, lik en [[Solomon]]isk søyle som var prominent hos [[Bernini]], ble umoderne etter 1710-tallet. Når det ble tatt fra dreiebenk og splittet i to på langs kunne et baluster bli festet til en vegg, eller som mer vanlig, benyttet i Italia, Spana og Nord-Europa på [[kabinett]]er på 1500-tallet til 1600-tallet. Moderne baluster design ble også anvendt f. eks. i design influert av [[Arts and Crafts]] bevegelsen i 1905 i rekkehus i Etchingham Park Road Finchley London England.(bilde)
[[Fil:Arts_and_Crafts_Balusters_1905_Etchingham_Park_Road_Finchley_London.JPG|thumb|Baluster influert av [[Arts and Crafts]] bevegelsen i 1905 i et [[rekkehus]] i Etchingham Park Road Finchley London England]]
Utenfor Europe kan en se en balustersøyle som et nytt motiv i [[Mogulriket|mogulsk arkitektur]], i to av de tre byggverk som [[Shah Jahan]] oppførte: [[Det røde fortet|De røde fortene]] i [[Agra]] og [[Delhi]]<ref>"There are no free-standing baluster columns of Shah Jahan's reign in the Fort at Lahore", according to Ebba Koch ("The Baluster Column: A European Motif in Mughal Architecture and Its Meaning" ''Journal of the Warburg and Courtauld Institutes'' '''45''' (1982:251–262) p. 252) but balustrades are a feature of all three.</ref>. Balustersøyler med naturalistiske [[gesims]]er og [[Kapitél (arkitektur)|kapitél]] fantes ikke i den tidlige [[Indo-Islam]]ske arkitekter, i henhold til [[Ebba Koch]], men den ble raskt den mest brukte form for støttesøyler i tiden mellom det syttende og attende århundre .<ref>Ebba Koch 1982:251–262.</ref>
===Moderne balustre===
Det moderne uttrykk '''balusterskaft''' ble brukt om midtstolpen i et vindu i den [[Anglo-Saksisk]]e arkitektur. I det sydlige [[transept]] i [[St. Albans]] kirke i England. Det antas det at modellen til noen av disse skaft er tatt fra Saxiske kirker med [[Normanisk arkitektur]]. Fot og kapitél er lagt til sammen med det rene, sylindriske normanniske skaft.<ref name="EB1911" />

== Moderne materialer som ble brukt ==
* [[Støpejern]]
* [[Betong]]
* [[Trevirke]] [[teak]], [[eik]], [[gan]], [[furu]]
* [[Gips]]
* [[Polymer]]
* [[Polyuretan]]/[[polystyren]]
* [[Smijern]]

== Gelender (rekkverk) ==
Ordet «[[gelender]]» (også rekkverk ) viser til balustre i en [[trapp]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.askoxford.com/concise_oed/banister?view=uk |tittel="AskOxford" |besøksdato=2015-09-29 |arkiv-dato=2007-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070929095709/http://www.askoxford.com/concise_oed/banister?view=uk |url-status=yes }}</ref> Etter mange ordbøker utgjør [[rekkverk]]et sammen med trappen en trappeoppgang.<ref>http://www.thefreedictionary.com/banister</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Rudolf Wittkower, 1974. "The Renaissance baluster and Palladio" in ''Palladio and English Palladianism'' (London: Thames and Hudson)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygningsdetaljer]]
[[Kategori:Arkitekturhistorie]]

Baluster - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Anne-Sophie Ofrim: /* Profiler og endringer i fasong */