https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Ballastplanter 2026-06-14T07:26:53Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.45.1 https://www.wikisida.no/index.php?title=Ballastplanter&diff=108894&oldid=prev 2026-03-27T07:38:34Z

<p>Én sideversjon ble importert</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 07:38</td> </tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div> </td></tr> <!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-108893:rev-108894 --> </table>

Wikisida https://www.wikisida.no/index.php?title=Ballastplanter&diff=108893&oldid=prev 2026-03-09T21:49:47Z

<p></p> <p><b>Ny side</b></p><div>&#039;&#039;&#039;Ballastplanter&#039;&#039;&#039; er [[plante]]arter som er innført til Norge som [[frø]] i [[ballast]] på [[seilskute]]r.<br /> <br /> Et fartøy må ha [[tyngdepunkt]]et tilstrekkelig lavt for ikke å velte, og spesielt var dette viktig for [[seilskute]]r med høy rigg og stor seilføring.<br /> <br /> Et vanlig mønster på 17- og 1800-tallet var at skutene seilte fra Norge med [[trelast]] til havner i Europa. Varene de tok i retur hadde sjelden samme tyngde. De kunne ta last av teglstein eller salt, men oftest måtte de ta ombord ballast i form av jord og grus.<br /> <br /> Vel tilbake i hjemlandet måtte ballasten losses. Den kunne dumpes i sjøen, men det ble snart forbudt å kaste ballast i havneområdene. Ballasten ble mange steder tatt i land og brukt som fyllmasse i hager m.m. Et typisk tegn på ballastjord er store mengder små [[flint]]stein. I [[Kristiansund]] heter det at [[Gomalandet gravsted]] er bygd opp av ballastjord.<br /> <br /> Frø i ballastjorda kunne spire og slå rot, og på denne måten ble nye arter introdusert. Noen av disse har overlevd blitt en del av norsk flora. Andre kunne spire, men klarte ikke å frembringe modne frø. Om lag 200 arter regnes som ballastplanter.<br /> <br /> En tilsvarende, moderne problemstilling er marine organismer i ballasttanker.<br /> <br /> Eksempler på ballastplanter i seilskutebyen [[Risør]]: [[tunbalderbrå]], [[apotekerkattost]], [[klisstersvineblom]], [[ormehode]], [[byvortemelk]], [[snegleskolm]], [[krypmure]], [[strandkarse]], [[ramkarse]], [[nonseblom]], [[bendelløk]], [[småkattost]], <br /> [[peruskjellfø]] og [[matrem]].<br /> <br /> Ballastplanten [[villtulipan]] – opprinnelig fra [[Syd-Europa|Syd]]- og [[Sentral-Europa]], samt [[Nord-Afrika]] – er [[Arendal|Arendals]] [[kommuneblomst]].<br /> <br /> ==Eksterne lenker==<br /> * [https://web.archive.org/web/20071007175006/http://www.museumsnett.no/risormuseum/museum/ballast.html museumsnett.no] Risør museum: ballastplanter <br /> * [https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/199603a4.htm] &#039;&#039;Blyttia&#039;&#039; 54(3), 1996 s.139-143: «&#039;&#039;Noen spennende plantefunn fra Citadelløya ved Stavern&#039;&#039;»<br /> * [http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/1998-02_126-133.pdf] &#039;&#039;Blyttia&#039;&#039; 56(2), 1998 s.126-133: «&#039;&#039;Er strandkarse Lepidium latifolium L. ei ballastplante i Norge?&#039;&#039;»<br /> <br /> {{Autoritetsdata}}<br /> <br /> [[Kategori:Botanikk]]<br /> [[Kategori:Sjøfart]]<br /> [[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]</div>

nb>Krg