<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Badstue</id>
	<title>Badstue - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Badstue"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Badstue&amp;action=history"/>
	<updated>2026-04-28T23:25:57Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Badstue&amp;diff=57487&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Badstue&amp;diff=57487&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-02-27T04:59:39Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 04:59&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-57486:rev-57487 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Badstue&amp;diff=57486&amp;oldid=prev</id>
		<title>~2025-31441-7: /* Badstue i Nord-Europa */ skrivefeil</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Badstue&amp;diff=57486&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2025-08-02T09:50:00Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;span class=&quot;autocomment&quot;&gt;Badstue i Nord-Europa: &lt;/span&gt; skrivefeil&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;[[Fil:Sauna_2.jpg|thumb|Interiør i en badstu]]&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Badstue&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;, eller &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;badstu&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;, kan være et eget hus, eller et rom i et hus, gjerne knyttet til bad eller svømmeanlegg. I senere tid er det blitt populært å bygge badstuer i bysentrum med mulighet til å bade utendørs.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det internasjonale ordet &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;sauna&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; kommer fra [[finsk]], og den finske form for badstu er også den mest velkjente, men mange kulturer har varianter som er tett på den finske. Disse er blant andre den nordamerikanske &amp;#039;&amp;#039;sweat lodge&amp;#039;&amp;#039;, den [[Tyrkia|tyrkiske]] &amp;#039;&amp;#039;[[hamam|hammamm]]&amp;#039;&amp;#039;, romernes [[terme]]r, [[maya]]indianernes &amp;#039;&amp;#039;temescal&amp;#039;&amp;#039; og den [[Russland|russiske]] &amp;#039;&amp;#039;banja&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bruk av badstu blir hevdet å ha helsemessige fordeler,&amp;lt;ref&amp;gt;[http://www.med.wisc.edu/news-events/sauna-induced-sweating-offers-many-health-benefits/30199 University of Wisconsin School of Medicine and Public Health: Sauna-Induced Sweating Offers Many Health Benefits &amp;#039;&amp;#039;(publisert 3. januar 2011)&amp;#039;&amp;#039;] Besøkt 25. mai 2014&amp;lt;/ref&amp;gt; selv om de som har [[hjertesykdom]]mer og enkelte andre plager anbefales å utvise forsiktighet.&amp;lt;ref&amp;gt;[http://www.forskning.no/artikler/2003/desember/1071493629.35 forskning.no: Hvor skummel er saunaen? &amp;#039;&amp;#039;(publisert 16. desember 2003)&amp;#039;&amp;#039;] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2003/desember/1071493629.35 |date=20140525195024 |df=iso }} Besøkt 25. mai 2014&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Før i tiden pleide finnene å bruke badstuen til det aller meste. [[Hjemmefødsel|Hjemmefødsler]] foregikk gjerne i badstua, der de nyfødte også fikk sin første vask. Badstu har alltid blitt brukt til både sosialt samkvem og til eget bruk. For finnene er ikke saunaen ansett som luksus, men som en nødvendighet. Finland har over 5 millioner innbyggere{{Når}} og det finnes over 3 millioner badstuer{{Når}}, noe som tilsvarer én per hushold.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://stat.fi/tup/suoluk/suoluk_asuminen_en.html|tittel=Statistics Finland|besøksdato=2024-09-08|etternavn=Tilastokeskus|språk=en|verk=stat.fi}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Badstue i Nord-Europa ==&lt;br /&gt;
Badstubad hadde utbredelse i store deler av Nord-Europa i middelalderen, også i Norden. Siden [[badetøy]] var ukjent, og begge kjønn hadde samme badedag, var dette noe som ble mislikt av [[prest]]eskapet. Bruken gikk etter hvert i glemmeboken i [[middelalderen]] bortsett fra i Finland som har en ubrutt tradisjon. I Norge holdt [[Kvener|Kvenene]] på badstutradisjonen. &lt;br /&gt;
[[Fil:Bergen Sauna 23 BG.jpg|miniatyr|Flytende badstu kjører rundt i [[Vågen (Bergen)|Vågen]] i [[Bergen]] mens man danser på taket]]&lt;br /&gt;
Badstua er likevel en kjent bygning i norsk byggeskikk i hele landet&amp;lt;ref&amp;gt;Norske mylnor og kvernar, fyrste bandet, andre bolken, Statens Kornforretning, Oslo, 1933, s 20-22.&amp;lt;/ref&amp;gt;. Men badstua ble ikke brukt til bading, den ble brukt til tørking av korn, malt og kjøtt. Badstua var et hus for bruk av åpen ild, og den lå derfor gjerne for seg selv i utkanten av tunet; dette på grunn av brannfaren. Noen steder ble badstua erstattet av rene tørkehus, kalt tørkestove, mens på deler av Østlandet der man hadde mer korn å tørke brukte man større bygninger kalt ([[kjone]]r).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
På 1950- og 1960-tallet var det ikke vanlig å ha [[dusj]] i privatboliger. Mange bedrifter og idrettslag hadde dusjanlegg som kunne benyttes av ansatte og medlemmer. Flere av disse hadde også badstuer som kunne benyttes.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Renessanse ==&lt;br /&gt;
Den eldgamle tradisjonen har fått sin renessanse, ikke bare i Norge, men i hele verden. Det er den unge generasjon som leder an badstu-kulturen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Utendørs fellesbadstuer har dukket opp i Oslo og de fleste andre større norske byene fra 2010 og utover. Disse er plassert ved vann slik at man kan avslutte med et bad. Noen er plassert på land mens andre flyter på vannet, og noen av de som flyter er utstyrt med motor slik at de kan flyttes rundt. Badstuene blir drevet av badstuforeninger og badstulaug.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.universitas.no/badstue/badstua-har-aldri-vaert-heitere/103327|tittel=Badstua har aldri vært heitere|besøksdato=2024-09-08|dato=2022-05-27|fornavn=Charlotte Førde|etternavn=Skomsøy|fornavn2=Thomas|etternavn2=Fure|fornavn3=Sindre|etternavn3=Deschington|fornavn4=Live|etternavn4=Tronstad|språk=nb-NO|verk=www.universitas.no}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/badstu-og-sauna-interessen-oker-i-hele-verden_-se-oversikt-over-norske-badstuer-1.15673614|tittel=Badstu-bonanza i hele verden: – Reaksjon på at alt skal gå så fort|besøksdato=2024-09-08|dato=2021-10-03|fornavn=Synnøve Sundby|etternavn=Fallmyr|språk=nb-NO|verk=NRK}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;gallery&amp;gt;&lt;br /&gt;
Fil:Badstuga, nordisk, Nordisk familjebok.png|Nordisk badstuinteriør 1500-tallet.&lt;br /&gt;
Fil:Saunassa by Akseli Gallen-Kallela (1889).jpg|Finsk familiebadstu. Maleri av den finske kunstneren Akseli Gallen-Kallela (1865 -1931).&lt;br /&gt;
Fil:Kustodiev russian venus.jpg|Russisk badstuinteriør, &amp;#039;&amp;#039;Venus&amp;#039;&amp;#039;, malt av den russiske kunstneren Boris Kustodiev (1878 -1927), tilhørende &amp;#039;&amp;#039;Novgorod kunstmuseum&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
Fil:In Russian Banya by Tikhov.jpg|Russisk banya, malt av Vitaly Gavrilovitsj Tichov, 1916&lt;br /&gt;
Fil:Finnish Vasta (Vihta).jpg|Bjørkeris&lt;br /&gt;
&amp;lt;/gallery&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Vanlig badstu ==&lt;br /&gt;
Dagens badstuer varmes fremdeles ofte opp av vedovner, men med skorstein. På 1900-tallet kom de elektriske badstuovnene og de er nå mye brukt. Enkelte ganger varmes badstuen opp med [[Pelletsovn|pellets]], olje eller naturgass, ovnen er utstyrt med steiner. Det finnes også såkalt [[Infrarød]] badstu eller også kalt IR sauna, der varmen stråles mot baderen uten at luften blir oppvarmet. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I moderne badstuer med ca 2–2,4 meter høye under taket er benkene plassert i en høyde på 1–1,5 meter, noe som betyr at avstanden fra taket er passende, ca 1 meter. I badstuer designet for å være tilgjengelige for [[Funksjonsnedsettelse|funksjonshemmede]] bør benkene være lavere, eller det kan være separate badstustoler som kan brukes. Vanligvis er det trebrisker til å sitte eller ligge på. Trebriskene er ofte laget av [[svartor]].  &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Badstuesteiner bør være på eller under høyden til brukernes føtter, er badstuen tilgjengelig for funksjonshemmede bør ovnen være nedfelt i gulvet. Ventilasjonen bør være god, minst 6 liter per sekund for hver kvadratmeter badstueareal. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Øvrig utstyr er vannbøtte, [[øse]], [[termometer]] og fuktighetsmåler. I en finsk badstu finnes det også [[Bjørkeslekten|bjørkeris]] med bladene på. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Man pleier å varme opp badstuen før man går inn, slik at steinene er varme. Deretter kaster man vann på steinene for å øke [[Luftfuktighet|luftfuktigheten]]. Dette overfører varmen fra steinene til alle overflater i rommet. Innimellom tar en litt vann på steinene slik at luften luftfuktigheten opprettholdes. Den anbefalte luftfuktigheten i en badstu er rundt 10 % og temperaturen 80-90°C, ved hodehøyde. En badetemperatur på ca. 70–85°C oppleves som avslappet med en litt høyere luftfuktighet, opp mot 15 %. En høyere temperatur foretrekkes av enkelte, 85–100°C, de benytter da vanligvis en lavere luftfuktighet, ned mot 5 %. Er fuktigheten for lav eller for høy er det fare for lukt. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I gamle dager pleide man å dask seg lett med et ris (kvister), dette er fremdeles vanlig i Finland og andre land. Det blir kalt en &amp;#039;&amp;#039;vihta&amp;#039;&amp;#039; eller &amp;#039;&amp;#039;vasta.&amp;#039;&amp;#039; Ved bruk av en slik &amp;#039;&amp;#039;vihta&amp;#039;&amp;#039;, får man et masserende og rensende resultat. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I badstuen svetter man godt før badstubadet avsluttes med «kald avrivning» med bad i kaldt vann eller snø som stopper svettingen. Utebadstuer blir derfor ofte bygget nær vann. Er ikke kaldt vann eller snø tilgjengelig må man benytte en kald dusj. &amp;lt;gallery&amp;gt;&lt;br /&gt;
Fil:Russian banya.JPG|Tradisjonell Russisk badstu, banya&lt;br /&gt;
Fil:NaturTherme Templin Sauna 09.jpg|Interiør i badstu&lt;br /&gt;
Fil:Sauna.Kobe Medi-care D3I5916.jpg|Liten badstu&lt;br /&gt;
Fil:Sauna stove.jpg|Badstueovn&lt;br /&gt;
&amp;lt;/gallery&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Røykbadstu ==&lt;br /&gt;
En røykbadstu er en tradisjonell type badstu som varmes opp ved hjelp av en røykovn. I motsetning til moderne badstuer, har røykbadstu ingen [[skorstein]]. Ovnen fyres opp og badstuen varmes opp, når ovnen er sloknet kastes vann på steinene. Det kreves flere steiner enn i en vanlig badstu. Når glørne i ovnen er sluknet kan man gå inn i badstuen, vanndampen har nå bunnet nø av soten i luften. Røyken fra ovnen som har fylt rommet slipper ut gjennom små åpninger etter at ovnen er slukket. Røykbadstuer har en karakteristisk lukt av tre og røyk, og temperaturen er vanligvis lavere enn i en vanlig badstu.&amp;lt;gallery&amp;gt;&lt;br /&gt;
Fil:Suomalainen savusauna.jpg|Røykbadstu i Finland. Huset er uten skorstein; røyken går ut gjennom et hull i veggen.&lt;br /&gt;
Fil:Interior of a smoke sauna, Uusikaupunki, Finland - 20030510.jpg|Røykbadstuinteriør&lt;br /&gt;
Fil:Smoke sauna stove Utsjoki.JPG|Badstuovn av stein.&lt;br /&gt;
Fil:Heating-smoke-sauna.JPG|Finsk tradisjonell badstuovn&lt;br /&gt;
&amp;lt;/gallery&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Dampbastu ==&lt;br /&gt;
Dampbastu eller [[tyrkisk bad]] har lavere temperatur og høyere luftfuktighet. Blanding av badstu og dampbad som har samme, om enn litt mindre intens effekt som den finske varianten av badstu. Det foretrekkes av de som ikke er så glad i veldig høye temperaturer og tørr luft.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vanlig temperatur er 40–50°C og luftfuktighet på 45–60 %.  En høyere temperatur foretrekkes av enkelte, rundt 60°C, og noen foretrekker fuktighet nær 100%, noe som skaper en tett, dampende atmosfære.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Farer ==&lt;br /&gt;
Badstu er ikke ufarlig, og kan føre til [[utmattelse]], [[hypertermi]], [[heteslag]] og i verste fall være dødelig på grunn av varmen.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde artikkel|tittel=Her blir VM i sauna til et drama på liv og død (sterke bilder)|publikasjon=VGTV|url=https://tv.vg.no/video/31465/her-blir-vm-i-sauna-til-et-drama-paa-liv-og-doed-sterke-bilder|språk=no|besøksdato=2024-09-08}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Dersom man er lenge inne i badstuen kan kroppen også miste mye [[Elektrolytt|elektrolytter]], på samme måten som etter hard trening. Risikoen for dehydrering kan reduseres ved å innta elektrolyttholdig drikke mens man er i badstuen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Å være i badstu med [[Alkoholholdig drikke|alkohol]] i blodet eller påvirket av [[Narkotika|narkotiske stoffer]] kan ha alvorlige konsekvenser for helsen.&amp;lt;ref name=&amp;quot;url 1&amp;quot;&amp;gt;{{cite web | url = http://www.helo.co.uk/domestic2/pdf/Manual-sauna-Bathing-Instructions.pdf | title = The sauna use | access-date = 2020-10-24 | archive-date = 2009-02-25 | archive-url = https://web.archive.org/web/20090225224204/http://www.helo.co.uk/domestic2/pdf/Manual-sauna-Bathing-Instructions.pdf | url-status = yes }}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref name=&amp;quot;pmid3218903&amp;quot;&amp;gt;{{Cite journal&lt;br /&gt;
 | vauthors = Ylikahri R, Heikkonen E, Soukas A&lt;br /&gt;
 | title = The sauna and alcohol&lt;br /&gt;
 | url = https://archive.org/details/sim_annals-of-clinical-research_1988_20_4/page/287&lt;br /&gt;
 | journal = Ann. Clin. Res.&lt;br /&gt;
 | volume = 20&lt;br /&gt;
 | issue = 4&lt;br /&gt;
 | pages = 287–91&lt;br /&gt;
 | year = 1988&lt;br /&gt;
 | pmid = 3218903 }}&amp;lt;/ref&amp;gt; I de fleste badstu-relaterte dødsfallene i Finland hadde personene en underliggende sykdom, og de fleste var i tillegg beruset.&amp;lt;ref&amp;gt;[http://www.iltalehti.fi/uutiset/2012061715716718_uu.shtml &amp;quot;Suomessa kuolee saunaan kymmeniä vuodessa&amp;quot;], &amp;#039;&amp;#039;Iltalehti&amp;#039;&amp;#039;, 17 June 2012&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Dersom man fyrer opp inni badstuen kan det også være fare for [[kullosforgiftning]]. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det er viktig at badstuen har en rømningsvei slik at man kan komme seg ut dersom hovedinngangen ikke lar seg bruke.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/pa-ett-ar-dode-to-menn-i-badstuen-til-thea-52/9728606/|tittel=På ett år døde to menn i badstuen til Thea (52)|besøksdato=2024-09-08|dato=2018-03-08|fornavn=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=TV 2}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/hun-har-folt-seg-stemplet-som-morder-i-fire-ar-na-er-badstu-saken-henlagt/11425865/|tittel=Hun har følt seg stemplet som morder i fire år. Nå er badstu-saken henlagt|besøksdato=2024-09-08|dato=2020-05-05|fornavn=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=TV 2}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Helseeffekter ==&lt;br /&gt;
Negative helseeffekter assosiert med mye bruk av badstu er større risiko for plutselig [[hjertestans]].&amp;lt;ref&amp;gt;{{cite journal |last1=Laukkanen |first1=T |last2=Khan |first2=H |last3=Zaccardi |first3=F |last4=Laukkanen |first4=JA |title=Association between sauna bathing and fatal cardiovascular and all-cause mortality events. |journal=JAMA Internal Medicine |date=April 2015 |volume=175 |issue=4 |pages=542–8 |doi=10.1001/jamainternmed.2014.8187 |pmid=25705824|doi-access=free }}&amp;lt;/ref&amp;gt; Badstu kan være farlig dersom man har ustabil [[hjertekrampe]] (angina pectoris), alvorlig aortastenose (den vanligste typen hjerteklaffsykdom) eller nylig har hatt hjerteinfarkt.&amp;lt;ref name=&amp;quot;pmid12852008&amp;quot;&amp;gt;{{Cite journal |author=Nagiev IuK |title=Duration-outcome relations in nonpharmacological treatment of chronic cardiac failure developed after acute myocardial infarction |language=russisk |journal=Voprosy Kurortologii, Fizioterapii, I Lechebnoĭ Fizicheskoĭ Kultury |issue=3 |pages=12–8 |year=2003 |pmid=12852008 }}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref name=&amp;quot;The Infrared Sauna Effect: Dangers of the Infrared Sauna&amp;quot;&amp;gt;{{cite web|title=Dangers of the Infrared Sauna|url=http://www.the-infrared-sauna-effect.com/dangers-of-the-infrared-sauna.html|publisher=The Infrared Sauna Effect|accessdate=2018-05-10|archive-date=2018-05-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20180511010114/http://www.the-infrared-sauna-effect.com/dangers-of-the-infrared-sauna.html|url-status=yes}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref&amp;gt;{{Cite journal|url=https://www.researchgate.net/publication/12163683|title=Benefits and risks of sauna bathing|journal=The American Journal of Medicine|last=L Hannuksela|first=Minna|last2=Ellahham|first2=Samer|date=2001-03-01|volume=110|issue=2|pages=118–126|doi=10.1016/S0002-9343(00)00671-9|pmid=11165553}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Barn og eldre med hjertesykdommer eller epilepsi, samt personer som bruker alkohol eller kokain, er spesielt utsatte.&amp;lt;ref name=&amp;quot;pmid1853995&amp;quot;&amp;gt;{{Cite journal&lt;br /&gt;
 | author = Press E&lt;br /&gt;
 | title = The health hazards of saunas and spas and how to minimize them&lt;br /&gt;
 | url = https://archive.org/details/sim_american-journal-of-public-health_1991-08_81_8/page/1034&lt;br /&gt;
 | journal=Am J Public Health&lt;br /&gt;
 | volume = 81&lt;br /&gt;
 | issue = 8&lt;br /&gt;
 | pages = 1034–7&lt;br /&gt;
 |date=August 1991&lt;br /&gt;
 | pmid = 1853995&lt;br /&gt;
 | pmc = 1405706&lt;br /&gt;
 | doi = 10.2105/AJPH.81.8.1034&lt;br /&gt;
 }}&amp;lt;/ref&amp;gt; Badstu kan påvirke dannelsen av sædceller ([[Spermatogenese|spermatogenesen]]), og har blitt assosiert med tap av fertilitet hos menn i opptil to måneder.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Cite journal|last2=Torino|first2=M|last3=Sartini|first3=B|last4=Cosci|first4=I|last5=Patassini|first5=C|last6=Carraro|first6=U|last7=Foresta|first7=C|year=2013|title=Seminal and molecular evidence that sauna exposure affects human spermatogenesis|journal=Human Reproduction|volume=28|issue=4|pages=877–85|doi=10.1093/humrep/det020|pmid=23411620|last1=Garolla|first1=A|doi-access=free}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Positive helseeffekter assosiert med badstu er færre markører for [[betennelse]] i blodet,&amp;lt;ref&amp;gt;{{cite journal|last1=Laukkanen|first1=JA|last2=Laukkanen|first2=T|title=Sauna bathing and systemic inflammation.|journal=European Journal of Epidemiology|date=mars 2018|volume=33|issue=3|pages=351–353|doi=10.1007/s10654-017-0335-y|pmid=29209938}}&amp;lt;/ref&amp;gt; redusert risiko for [[høyt blodtrykk]],&amp;lt;ref&amp;gt;{{cite journal|last1=Zaccardi|first6=JA|pmid=28633297|doi=10.1093/ajh/hpx102|pages=1120–1125|issue=11|volume=30|date=2017-11-01|journal=American Journal of Hypertension|title=Sauna Bathing and Incident Hypertension: A Prospective Cohort Study.|last6=Laukkanen|first1=F|first5=J|last5=Kauhanen|first4=SK|last4=Kunutsor|first3=P|last3=Willeit|first2=T|last2=Laukkanen|doi-access=free}}&amp;lt;/ref&amp;gt; mindre risiko for [[lungebetennelse]],&amp;lt;ref&amp;gt;{{cite journal |last1=Kunutsor |first1=SK |last2=Laukkanen |first2=T |last3=Laukkanen |first3=JA |title=Frequent sauna bathing may reduce the risk of pneumonia in middle-aged Caucasian men: The KIHD prospective cohort study. |journal=Respiratory Medicine |date=November 2017 |volume=132 |pages=161–163 |doi=10.1016/j.rmed.2017.10.018 |pmid=29229091|hdl=1983/9e38e6b8-7404-4730-93be-e1a975115b1f |url=https://research-information.bristol.ac.uk/ws/files/136094981/Sauna_pnem.pdf }}&amp;lt;/ref&amp;gt; og midlertidig lindring av forkjølelsessymptomer.&amp;lt;ref name=&amp;quot;pmid2258128&amp;quot;&amp;gt;{{Cite journal |author=Ernst E |title=[Hardening against the common cold &amp;amp;ndash; is it possible?] |language=tysk |journal=Fortschr. Med. |volume=108 |issue=31 |pages=586–8 |year=1990 |pmid=2258128 }}&amp;lt;/ref&amp;gt; Badstu har også blitt assosiert med mindre risiko for [[demens]] og [[alzheimer]].&amp;lt;ref&amp;gt;{{cite journal|last1=Laukkanen|date=2017-03-01|hdl=1983/df40baba-065c-4ccf-9d83-3416f441695e|pmid=27932366|doi=10.1093/ageing/afw212|pages=245–249|issue=2|volume=46|journal=Age and Ageing|first1=T|title=Sauna bathing is inversely associated with dementia and Alzheimer&amp;#039;s disease in middle-aged Finnish men.|first4=JA|last4=Laukkanen|first3=J|last3=Kauhanen|first2=S|last2=Kunutsor|doi-access=free}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det har blitt rapportert at de positive helseeffektene fra badstu (særlig relatert til blodkar) kan være ikke-kausale, altså at de som tar badstu også har en tendens til å delta i andre aktiviteter som er helsebringende.&amp;lt;ref&amp;gt;{{cite journal|last1=Laukkanen|first1=T|last2=Khan|first2=H|last3=Zaccardi|first3=F|title=The Link Between Sauna Bathing and Mortality May Be Noncausal-Reply.|journal=JAMA Internal Medicine|date=oktober 2015|volume=175|issue=10|pages=1718–20|doi=10.1001/jamainternmed.2015.3432|pmid=26436740}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Se også ==&lt;br /&gt;
* [[Badestamp]]&lt;br /&gt;
* [[Tyrkisk bad]]&lt;br /&gt;
* [[Røykbadstue]] (bygning)&lt;br /&gt;
* [[Temazcal]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
* {{Offisielle lenker}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Rom}}&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Byggverk etter funksjon]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Hygiene]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Rom]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Bading]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>~2025-31441-7</name></author>
	</entry>
</feed>