Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T09:34:05Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 09:34
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-05-26T19:13:44Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

[[Fil:Ogrody_semiramidy.jpg|thumb|upright=1.3|Det franske [[Petit Larousse]]s tolkning fra 1912 av de hengende hager.]]
[[Fil:Hanging_Gardens_of_Babylon.jpg|right|thumb|upright=1.3|En fantasifull tegning av Martin Heemskerck fra 1500-tallet av de hengende hager med Babels tårn i bakgrunnen.]]
'''Babylons hengende hager''' var et av [[Verdens syv underverker|sju underverker]] i [[Antikken|den antikke verden]] av den [[Hellenisme|hellenistiske]] kultur. Babylons hengende hager ble beskrevet som en bemerkelsesverdig [[Ingeniørvitenskap|ingeniørbragd]] med en oppstigende serie [[hage]]anlegg med lagdelte hager som inneholder et bredt utvalg av trær, busker og vinranker, slik at det lignet et stort grønt fjell konstruert av murstein av solbakt leire. Det ble sagt å ha blitt bygget i den gamle byen [[Babylon]], nær nåværende [[Al-Hilla]] i [[Irak]]. Selve betegnelsen de hengende hager er avledet fra det [[gresk]]e ordet κρεμαστός, ''kremastós'', bokstavelig «overhenging», som har en bredere betydning enn det moderne norske ordet «hengende» og refererer til trær som plantes på en hevet struktur omtrent som en [[terrasse]].<ref name="Dalley"> Dalley, Stephanie (1993): [https://www.jstor.org/stable/1587050 «Ancient Mesopotamian Gardens and the Identification of the Hanging Gardens of Babylon Resolved»], ''Garden History''. '''21''' (1): 7. doi:[https://doi.org/10.2307%2F1587050 10.2307/1587050]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1587050 1587050].</ref><ref name="Reade">Reade, Julian (2000): [https://www.jstor.org/stable/4200490 «Alexander the Great and the Hanging Gardens of Babylon»], ''Iraq''. '''62''': 195–217. doi:[https://doi.org/10.2307%2F4200490 10.2307/4200490]. ISSN [https://search.worldcat.org/issn/0021-0889 0021-0889]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/4200490 4200490]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:194130782 194130782].</ref><ref name="Foster"> Foster, Karen Polinger (2004): [https://www.jstor.org/stable/4200575 «The Hanging Gardens of Nineveh»], ''Iraq''. '''66''': 207–220. doi:[https://doi.org/10.2307%2F4200575 10.2307/4200575]. ISSN [https://search.worldcat.org/issn/0021-0889 0021-0889]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/4200575 4200575].</ref>

Ifølge en [[legende]] ble de hengende hagene bygget sammen med et storslått [[palass]] kjent som «Menneskehetens underverk», av den [[Det nybabylonske rike|nybabylonske]] kong [[Nebukadnesar II]] (som regjerte mellom 605 og 562 f.Kr.), for hans dronning Amytis av Media, ettersom hun savnet de grønne åsene og dalene i [[Media (region)|sitt hjemland]]. Dette ble fortalt av den [[Babylonia|babylonske]] presten [[Berossos]], som skrev rundt 290 f.Kr., en beskrivelse som senere ble sitert av den [[Jødedom|jødiske]] historikeren [[Josefus]]. Byggingen av de hengende hagene har også blitt tilskrevet den legendariske [[Assyria|assyriske]] dronningen [[Semiramis]]<ref name="unmuseum">[http://www.unmuseum.org/hangg.htm «The Hanging Gardens of Babylon»] {{Wayback|url=http://www.unmuseum.org/hangg.htm |date=20200118052016 }}, ''Unmuseum.org''</ref> og de har således blitt kalt de hengende hagene til Semiramis som et alternativt navn.<ref name="Cartwright">Cartwright, M. (juli 2018): [https://www.worldhistory.org/Hanging_Gardens_of_Babylon/ «Hanging Gardens of Babylon»], ''World History Encyclopedia''.</ref>

De hengende hager er det eneste av [[Verdens syv underverker|de syv underverkene]] som plasseringen ikke er definitivt fastslått for.<ref name="Finkel_41">Finkel (1988), s. 41.</ref> Det er ingen eksisterende babylonske tekster som nevner hagene, og ingen definitive [[arkeologi]]ske bevis er funnet i Babylon.<ref>Finkel (1988), s. 58.</ref><ref> Finkel, Irving; Seymour, Michael (2008): ''Babylon: City of Wonders''. London: British Museum Press. ISBN 978-0-7141-1171-1; s. 52.</ref> Tre teorier har blitt foreslått for å forklare dette: For det første at de var rent [[Myte|mytiske]], og beskrivelsene som ble funnet i antikke greske og romerske skrifter (heriblant de til [[Strabon]], [[Diodorus Siculus]] og [[Quintus Curtius Rufus]]) representerte et romantisk ideal for en østlig hage;<ref>Finkel (1988)</ref> for det andre at de eksisterte i [[Babylon]], men ble ødelagt en gang rundt det første århundre e.Kr.;<ref>[https://www.seven-wonders-world.com/hanging_gardens_babylon.htm «The Hanging Gardens of Babylon»], ''Seven Wonders of the Ancient World''</ref><ref name="unmuseum"/> og for det tredje at [[legende]]n refererer til en veldokumentert hage som den assyriske kongen [[Sankerib]] (704–681 f.Kr.) bygget, ikke i Babylon, men i hovedstaden [[Nineve]] ved elven [[Tigris]], nær den moderne byen [[Mosul]].<ref name="Dalley"/><ref>Dalley, Stephanie (2013): ''The Mystery of the Hanging Garden of Babylon: an elusive World Wonder traced''. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-966226-5.</ref>

Detaljerte beskrivelser av Hagene kommer fra antikke greske og romerske tekster, blant annet de til Strabon og Filon fra Byzantion. De hengende hager beskrives som en [[trappepyramide]] som reiste seg mot himmelen, terrasse for terrasse. Den hvilte på et kvadratisk fundament med tverrmål på omtrent 480 m. Hver terrasse var støttet opp av skyggefulle søylearkader, og disse støttepillarene var hule og fylt med jord for å gi rom for store trær. Hver terrasseavsats var rikt beplantet med alle slags planter; bregner, blomster og trær. Det skal også ha vært eksotiske dyr i disse hagene. Et kunstig vanningsanlegg bestående av pumper og kanaler forsynte hele strukturen med vann fra [[Eufrat]].

Mange moderne historikere mener derfor at Hagene kan ha vært oppdiktet. Det har blitt fremmet følgende teori: Da [[Aleksander den store]]s soldater nådde det fruktbare [[Mesopotamia]] i år [[331 f.Kr]] (altså over 200 år etter at hagene angivelig ble bygget) og fikk se den vakre byen Babylon, ble de svært imponert. Da de senere kom tilbake til hjemlandet sitt, var det med fantastiske historier om hva de hadde sett:
* De fantastiske hagene og palmetrærne i Mesopotamia
* Nebukadnesars palass
* [[Babels Tårn]] og [[ziggurat]]ene

Fantasien til poetene og oldtidens historikere som blandet alt dette sammen og dannet forestillingen om Babylons hengende hager.

Ideene om Babylons hengende hager har blitt et forbilde for moderne takhager, og tradisjonen fra antikken har levd videre i persisk hagekunst.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Finkel, Irving (1988): [https://books.google.com/books?id=vGhbJzigPBwC&pg=PA38 «The Hanging Gardens of Babylon»], Clayton, Peter; Price, Martin, red.: ''The Seven Wonders of the Ancient World''. New York: Routledge. ISBN 0-415-05036-7; s. 38 ff.
* {{cite book |editor1-last=Finkel |editor1-first=Irving L. |editor2-last=Seymour |editor2-first=Michael J. |year=2008 |title=Babylon |publisher=Oxford University Press |location=New York |isbn=978-0-19-538540-3}}
* {{cite book |last=Dalley |first=Stephanie |year=2013 |title=The Mystery of the Hanging Garden of Babylon: an elusive World Wonder traced |url=https://archive.org/details/mysteryofhanging0000dall |publisher=Oxford University Press |isbn=978-0-19-966226-5}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://history.howstuffworks.com/asian-history/seven-wonder-ancient-world2.htm How the Seven Wonders of the Ancient World Work: The Hanging Gardens of Babylon]
* [https://web.archive.org/web/20110929202716/http://jstorplants.org/2011/08/25/identifying-the-hanging-gardens-of-babylon-the-tamarisk-and-date-palm/ Plants in the Hanging Gardens of Babylon]

{{Verdens syv underverker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Babylonia]]
[[Kategori:Guvernementet Babil]]
[[Kategori:Verdens syv underverker]]
[[Kategori:Hager]]

Babylons hengende hager - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5