Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-17T17:37:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 17:37
(Ingen forskjell)

nb>Ctande på 17. sep. 2025 kl. 20:33

2025-09-17T20:33:03Z

Ny side

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Boerglum-Kloster.jpg|mini|Børglum kloster.]]
'''Børglum kloster''' (i [[kong Valdemars jordebok]] fra 1231 kalt '''Burlun'''<ref>[https://heimskringla.no/wiki/%C3%86lnods_fremstilling_af_Knud_den_helliges_historie] [[Ælnoth|Ælnod]]: Knud den helliges historie, ''heimskringla.no</ref>) i [[Danmark]] er en tidligere [[kongsgård]], [[kloster]] og [[hovedgård]] som stammer fra begynnelsen av 1100-tallet. Bygningen i sin nåværende form er fra ca. 1220. Klosteret ligger ca. 5 km øst for [[Løkken-Vrå kommune|Løkken]] i [[Vendsyssel]], [[Hjørring kommune]]. Hovedbygningen ble fredet i 1918.<ref name="Kulturarv">{{Kilde www |tittel= Børglum Kloster / Fredningssag|utgiver= Slots- og Kulturstyrelsen|url= https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=21945821|besøksdato= 2016-09-09|språk= dansk}}</ref>

Klosteret tilhørte [[premonstratenserordenen]] («de hvite brødre») inntil [[reformasjonen]] i [[1536]], da klosteret ble [[krongods]] og forlenet til [[adel]]smenn og geistlige. Den siste [[katolsk]]e [[biskop]]en var [[Stygge Krumpen]]. Da han ble avsatt i 1536, fikk han klosteret som len av [[Christian III]] og ble omtalt som «''biskop og nå forstander i Børglum''».<ref>[https://kuriosa.dk/vare/her-skete-det-3-bd-1-sjaelland-2-noerrejylland-skagen-til-ribe-3-oeerne-ikke-sjaelland-fotogr/ Palle Lauring: ''Her skete det: 2. Nørrejylland, Skagen til Ribe'' (s. 21), Schønbergske forlag, København]</ref> Under [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian 4.]] ble klosteret lagt inn under det nyopprettede ridderakademiet i [[Sorø]]. I [[1669]] ble klosteret [[makeskifte]]t til [[kansler]]en Peder Reedtz (1614-74) som hadde bidratt til [[freden i Brömsebro]].<ref>Mardal, Magnus A.: «Peder Reedtz» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 1. juli 2025 fra [https://snl.no/Peder_Reedtz]</ref>

[[Arkitekt]] [[Laurids de Thurah]] foretok i årene [[1750]] til [[1754]] flere endringer på bygningene for sin svigerfar [[justisråd]] Kiærskiold (1675-1738) som hadde kjøpt klosteret i 1715.<ref>Bjørn, Claus; Klitgaard, C.: «Frederik Kiærskiold» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 1. juli 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Frederik_Ki%C3%A6rskiold]</ref>

Siden 1835 har klosteret vært i slekten Rottbølls eie. I parken finnes en minnesten over [[motstandsbevegelse|motstandsmannen]] Christian Michael Rottbøll (1917-42),<ref>[https://modstand.natmus.dk/person.aspx?10224 Chr. Rottbøll, ''modstand.natmus.dk]</ref> som ligger begravet i parken som sønn av [[godseier]] Henning Rottbøll på Børglum kloster. Chr. Rottbøll ble skutt hjemme hos seg selv på [[Østerbro (København)|Østerbro]] da dansk politi kom på døren og drepte ham ned med tolv skudd.<ref>[https://ugeavisen.dk/oesterbro/en-mand-blev-skudt-i-vordingborggade Thomas Frederiksen: «En mann ble skutt i Vordingborggade», ''ugeavisen.dk]</ref>

Børglum klostergods oppgis til 436 [[hektar]], hvorav 380 hektar er [[jordbruk|landbruksjord]], og 370 hektar er [[skog]], kalt Børglum klosterskog.<ref>[https://www.boerglumkloster.dk/landbrug-og-jagt/markerne «Markene», ''boerglumkloster.dk]</ref>
[[Fil:Børglum Kloster jth.jpg|mini|Børglum kloster 1899.]]
== Etymologi ==
I [[kannik]]en [[Ælnoth]] av [[Canterbury]]s ''Knud konges martyrkrønike'' fra rundt 1120 ble klosteret oppkalt etter en helt fiktiv «dronning Burlina» som skulle ha gitt borgen til biskopen.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/%C3%86lnods_fremstilling_af_Knud_den_helliges_historie Ælnod: Knud den helliges historie, ''heimskringla.no]</ref>
:1. ledd er [[gammeldansk|olddansk]] ''burgh'', «[[borg]]»; eller kanskje ''bur'', «forrådshus» (jfr «[[stabbur]]»).
:2. ledd er av språkforskeren Kristian Hald (1904-85)<ref>Sørensen, John Kousgård: «Kristian Hald» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 1. juli 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Kristian_Hald]</ref> tolket som olddansk ''*lan'', [[norrønt]]: ''lan, lon'' «husrekke», beslektet med dansk [[dialekt]] ''lane'', «åpen plass mellom hus», «bart område i åker». Her antakelig i betydningen «smal vei»; jf. engelsk ''lane'' med samme betydning.<ref>Palle Lauring: ''Her skete det: 2. Nørrejylland, Skagen til Ribe'' (s. 18), Schønbergske forlag, København</ref>

== Historie ==
=== Høymiddelalderen ===
Børglum var opprinnelig en [[kongsgård]]. Her oppholdt kong [[Knut den hellige|Knud den hellige]] seg i 1086 da [[Vendsyssel|vendelboerne]] gjorde opprør mot ham og jaget ham til [[Odense]], der han ble myrdet.

I 1139 omtales en biskop Self (Sylvester) som første biskop av Børglum; hans forgjenger biskop Keld (–1134) kaltes biskop av Vestervig. Børglums historie i denne perioden er svært usikker; muligens har Børglum i tiden 1134–39 gått fra kronen til bispestolen i forbindelse med en flytting av [[bispestol]]en fra [[Vestervig kloster]] til Børglum. Likeså usikkert er det når et egentlig kapitel var endelig etablert. Om prestene ved stiftskirken helt fra starten av tilhørte [[augustinerordenen]] som i Vestervig før premonstratenserne opprettet sine klostre – kanskje så tidlig som i biskop Troels' tid i 1180-årene – vites heller ikke.

Rundt 1215 har premonstratenserklostret hatt et fungerende kapitel bestående av [[prost]] og konvent; moderstiftelsen var klosteret i Steinfeld i Eiffel ved [[Rhinen]] i [[Köln]]s stift, og Børglum fikk snart stor anseelse. Biskopen av Vendsyssel stift valgte Børglum kloster til sitt bispesete, og flyttet muligens inn i den tidligere kongsgården.

Konventet utgjorde selve [[Domkapitel|domkapitlet]] som innstillet og valgte biskopen, forrettet [[gudstjeneste]]r i kirken, samt utdannet prester. Formelt var biskopen kapitlets øverste leder, men det var prosten som var forstander for munkene og til hjelp hadde han [[prior]]en. Som munker av premonstratenserordenen var de presteviede [[kannik]]er. Prostene var fornemme [[prelat]]er, og enkelte av dem satt i [[riksrådet]]. Blant de øvrige munkene har atskillige antakelig vært adelige.

=== Senmiddelalderen ===
30. mai 1403 ga [[pave Bonifatius IX]] klosterets prost og kapitel tillatelse til å endre den hvite ordensdrakten til svart, brun eller mørk farge, fordi Børglum lå «''ved havet og derfor hyppig er fullt av [[slam]] og [[oversvømmelse]]r''».<ref>[http://dd.dsl.dk/diplomer/03-096.html ''Diplomatarium Danicum'' – 4. rekke, bind 9, nr. 113] {{Wayback|url=http://dd.dsl.dk/diplomer/03-096.html |date=20070609221013 }}</ref>) I [[1422]] fikk de lov til å gå med ''almutium'' (skulderkrage med hette) og ''superpellicum'' ([[undertøy]]).

Børglum klosterkirke var viet til [[jomfru Maria]], og den 20. februar [[1407]] bekreftet prost Jens Nielsen at [[kapitel]]et hadde mottatt en gullkrone besatt med [[edelsten]]er fra [[Margrete I|dronning Margrethe]] og overrakt av [[Bo Mogensen]], biskop av [[Århus]].<ref>[http://dd.dsl.dk/diplomer/07-022.html ''Diplomatarium Danicum'' – 4. rekke, bind 11, nr. 36] {{Wayback|url=http://dd.dsl.dk/diplomer/07-022.html |date=20070609182345 }}</ref>

=== Nyere tid ===
[[H.C. Andersen]] kom til klosteret 30. juli 1859, og hadde hørt at det [[spøkelse|spøkte]] der. Han kjente seg ikke overbevist, men utpå natten mente han likevel å se en tåkete skikkelse på rommet sitt. Det viste seg likevel å være en dør, forteller han i ''Mit livs eventyr''.<ref>[https://nordsoeposten.dk/spoegeri-paa-boerglum-kloster/ Spøkeri på Børglum kloster, ''Nordsøposten'' 27. juli 2022]</ref>

[[Hoffjegermester]] Hans Henning Rottbøll er sjette generasjon av familien Rottbøll på Børglum, og tok over i 1985. Han var utdannet [[agronom]], men på reise jorden rundt da han ble kalt hjem, fordi faren hans var alvorlig syk. Hans Henning Rottbøll og hans kone Anne har i økende grad basert seg på [[turisme]] som økonomisk grunnlag for Børglum.<ref>[https://vafo.dk/vejle/ludvig-julemanden-og-spoegelserne-paa-boerglum Arne Mariager: Ludvig, julemanden og spøgelserne på Børglum, ''Vejle amts folkeblad'' 22 desember 2011]</ref>

== Kirken ==
Børglum klosterkirke er en del av Børglum klosters nordfløy og kan sees på lang avstand. I øst utgjør den restene av et [[Romansk arkitektur|romansk]] [[Kor (arkitektur)|kor]] og korsskjæringsfag, og i vest av et [[Gotisk arkitektur|gotisk]] [[basilika]]lt [[Kirkeskip|skip]], men begge deler er bare rester av det storslåtte opprinnelige eller påtenkte anlegget. Den romanske kirken, hvorav bare korpartiet og korsarmene ble ferdigstilt, er i hovedsak oppført av [[granitt]]kvadre på profilert sokkel. Det kvadratiske koret har hatt en stor [[apside]] som utvendig hadde [[Arkade|blendarkader]] på halvsøyler. I de kvadratiske korsarmene har østveggene i hver side vært gjennombrutt av to bueåpninger som har ført inn til små kapeller med alternisjer, hvor de to kapellene nærmest koret har vært to fag dype. I nedre korsarms nordvestlige hjørne har det vært en vindeltrapp. Denne meget fornemme planen synes å ha vært en videreutvikling av Viborg domkirkes og særlig Vestervigs og i hovedmålene stemmer den overens med [[Viborg domkirke]].
[[Fil:Børglumkloster Vendsyssel 1897.png|mini|Børglumkloster o. 1897.]]
Til tross for de rent romanske stilformene kan denne storslåtte kirken neppe ha blitt påbegynt før rundt 1220 ettersom man ikke kan tenke seg at kirken har stått da en børglummunk ble sendt til paven for å få tillatelse til å flytte klosteret i [[1215]]. Det kan imidlertid ikke sees bort fra at en del av de kvadrene og løse ornamentstenene som er funnet i området kan stamme fra en eldre kirke. En liten søylebase (nå i [[Nationalmuseet]]) har stenmesteren signert med sitt navn «Tove» dvs. tilsvarende moderne «Tue». Under de urolige forholdene i midten av 1200-tallet var arbeidet på kirken gått i stå og først mot århundrets slutt fikk man ferdigstilt skipets to fag og de fire fagene i hvert av sideskipene. Fra denne byggeperioden stammer sideskipenes yttermurer og de spissbuede arkadene mellom hovedskipet og sideskip samt søndre sideskips østre og vestre hvelv. Videre virker det som at man har oppført høye spissbuede arkader mellom korsarmene og korsskjæringen for å kunne dekke denne med et hvelv, som rundt 1500 er bygget om da en brann eller en annen katastrofe har nødvendiggjort en fullstendig ombygging av høykirkemurene. Samtidig ble hele kirken overhvelvet, i hovedskipet med store stjernehvelv og kanskje har man først nå oppført vestgavlen og avfunnet seg med tanken om at skipet aldri skulle få den prosjekterte lengde tilsvarende klostergårdens utstrekning.

I [[Reformasjonen|reformasjonstiden]] forfalt kirken mer og mer inntil [[Godslev Budde]] fikk [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]]s tillatelse til å rive ned korsarmene for å skaffe reparasjonsmateriale til den øvrige kirken. En sten over norddøren med [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]]s [[Monogram|speilmonogram]] og årstallet [[1722]] markerer kanskje bygningens siste større rest. Siden da er den blitt pietetsfullt vedlikeholdt av skiftende eiere. I [[1862]] gravde [[Det danske Nationalmuseet|Nationalmuseet]] frem fundamenter av korsarmene og korkapellet. En del er også tilbakeført fra Godslev Buddes gård Rødslet ved [[Limfjorden]], som sannsynligvis stammer fra Børglum. Rødslet gård ble revet av tyskerne under [[andre verdenskrig]].

I dag er klosteret innredet som [[museum]] om stedets historie, og med skiftende relevante temautstillinger.

== Eiere av Børglum kloster ==
{|
| valign="top" width="15%" |
* (1086–1135) Kronen
* (1135–85) Børglum Bispestol
* (1185–1536) [[Premonstratenserordenen]]
* (1536–1669) Kronen
* (1669–89) Peder Reedtz
* (1689–99) Christian Reedtz
* (1699–1716) [[Charlotte Amalie av Danmark og Norge|Charlotte Amalie]]
* (1716) [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]]
* (1716) Prinsesse Sophie Hedevig
* (1716–19) C.G. von Møsting
* (1719–38) Frederik Kjær Kjærskiold
* (1738–40) Inger Pop gift Kjærskiold
* (1740–42) Christiane Marie Frederiksdatter Kjærskiold gift (1) Rantzau (2) de Thurah
* (1742–48) Johan Henrik Rantzau
| valign="top" width="15%" |
* (1748–50) Christiane Marie Frederiksdatter Kjærskiold gift (1) Rantzau (2) de Thurah
* (1750–56) [[Laurids de Thurah]]
* (1756–70) Jens de Poulson
* (1770–1800) Grev Marcus Gerhard Rosencrone
* (1800–02) Jørgen Pedersen Quistgaard
* (1802–04) Niels Friderichsen Hillerup / Arent Hassel Rasmussen
* (1804–35) Niels Friderichsen Hillerup
* (1835–94) Christian Michael Rottbøll (f. 1805)
* (1894–1910) Jens Michael Rottbøll
* (1910–28) Christian Michael Rottbøll (f. 1854)
* (1928–30) Christian Michael Rottbølls dødsbo
* (1930–56) Henning Rottbøll
* (1956–84) Henning Nicolay Rottbøll
* (1984–) Hans Henning Rottbøll
|}
== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* J.P. Trap, ''Danmark'' 5. utg. redigert av N. Nielsen, P. Skautrup & P. Engelstoft. [[Hjørring amt|Hjørring Amt]]. Bind VI, I. [[København]]: Gad. 1960.
* Jytte Ortmann: Slotte og Herregårde i Danmark, Børglum kloster s.11-12, Sesam forlag 1994 ISBN 87-7600-006-0

== Eksterne lenker ==
* [http://www.boerglumkloster.dk/ Klosterets hjemmeside]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katolske klostre]]
[[Kategori:Klostre i Danmark]]
[[Kategori:Byggverk i Hjørring]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Region Nordjylland]]
[[Kategori:Premonstratenserordenens klostre]]

Børglum kloster - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande på 17. sep. 2025 kl. 20:33