nb>Trurl på 16. jan. 2025 kl. 12:51

2025-01-16T12:51:46Z

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Buchenwald 1.jpg
| bildetekst=Skog med europeisk bøk
| norsknavn=bøkeslekten,<br />bøk, bok
| vitenskapsnavn=''Fagus''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Bøkeordenen]]
| familia = [[Bøkefamilien]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=10
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=[[Eurasia]], [[Nord-Amerika]]
| deler=art}}
* [[japanbøk]] (''F. crenata'')
* [[kinabøk]] (''F. engleriana'')
* [[amerikabøk]] (''F. grandifolia'')
* ''[[Fagus hayatae]]''
* ''[[Fagus japonica]]''
* ''[[Fagus longipetiolata]]''
* ''[[Fagus lucida]]''
* ''[[Fagus multinervis]]''
* [[orientbøk]] (''F. orientalis'')
* [[bøk]] (''F. sylvatica'')
{{Taksoboks-slutt}}

'''Bøkeslekten''' (''Fagus'') er en slekt av store, [[Lauvfellende|løvfellende]] trær i [[bøkefamilien]]. De er en viktig del av vegetasjonen i de [[Temperert lauvskog|tempererte løvskogene]] på [[den nordlige halvkule]] og har stor økologisk og økonomisk betydning. I Norge vokser en art, [[bøk]] (''Fagus sylvatica''), mer eller mindre naturlig i de sørligste delene av landet, og den er vanlig plantet nordover til [[Nordland]].

== Beskrivelse ==
[[Fil:Fagus grandifolia - American Beech.jpg|miniatyr|Hannblomster og nyutsprungne blad hos amerikabøk]]
[[Fil:Fagus crenata fruits.jpg|miniatyr|Frukt hos japanbøk]]
[[Fil:Fagus engleriana - Morris Arboretum - DSC00475.JPG|miniatyr|Kinabøk har som regel flere stammer]]
Alle bøkearter er ganske like. Den høyeste arten er [[orientbøk]] som kan bli opptil 50 meter høy. Vinterknoppene er avlange, smale og spisse med overlappende, brune skjell. Bladene er hele og elliptiske med helrandet, bølget eller tannet rand. Bladene sitter spredt i to rader på hver siden av kvisten slik at alle bladoverflatene ligger i omtrent samme plan. Trærne kaster tett skygge.<ref name="pet97" >{{Kilde bok
| forfatter=R. Peters
| utgivelsesår=1997
| tittel=Beech Forests
| forlag=Springer
| doi=10.1007/978-94-015-8794-5}}</ref><ref name="fc" >{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=112623
| tittel=''Fagus''
| besøksdato=2017-02-22
| utgiver=Flora of China}}</ref>

Bøketrær er [[sambu]], vindpollinerte og blomstrer samtidig med løvsprett om våren. Hanblomstene henger i langskaftede hoder med mange blomster. Det er 8–16 [[pollenbærer]]e. Hunblomstene sitter to–fire sammen i bladhjørnene. [[Fruktknute]]n er tredelt med tre [[Arr (botanikk)|arr]]. [[Nøtt]]ene sitter i en skål, ''cupula'', som er tagget og sprekker opp i fire fliker. I hver cupola er det som regel to nøtter, mer sjeldent én eller tre. Nøttene er brune og trekantede.<ref name="pet97" /><ref name="fc" />

Bøkeslekten deles ofte i to underslekter. ''Engleriana'' omfatter tre arter i [[Øst-Asia]]. De har en stamme som deler seg langt nede, og i forhold til den andre underslekten er barken ganske mørk og grov med store [[korkpore]]r, og bladene er tynnere. Underslekten ''Fagus'' omfatter de typiske bøkeartene med én lang stamme og glatt, lysegrå bark.<ref name="pet97" />

Ordet ''bøk'' brukes også om trær som ikke tilhører bøkeslekten. [[Sørbøk]] (''Nothofagus'') er en slekt med over 40 arter som vokser på den [[sørlige halvkule]]. De ble tidligere regnet til bøkefamilien, men regnes nå til en egen familie. [[Agnbøkslekten|Agnbøk]] (''Carpinus'') og [[Humlebøkslekten|humlebøk]] (''Ostrya'') tilhører [[bjørkefamilien]].

== Utbredelse og systematikk ==
[[Fil:Fagus grandifolia - Flickr - treegrow (2).jpg|miniatyr|Kvist av amerikabøk med typisk bladstilling]]
Bøkeslekten er disjunkt utbredt i de tre store områdene med [[Temperert lauvskog|temperert løvskog]] på den nordlige halvkule. Det er sju arter i [[Øst-Asia]], [[kinabøk]] (''F. engleriana''), ''[[Fagus longipetiolata]]'', ''[[Fagus lucida]]'' og ''[[Fagus hayatae]]'' i [[Kina]], [[japanbøk]] (''F. crenata'') og ''[[Fagus japonica]]'' i [[Japan]] og ''[[Fagus multinervis]]'' på den koreanske øya [[Ulleungdo]], to i [[Europa]] med tilstøtende deler av [[Vest-Asia]], [[bøk]] (''F. sylvatica'') og [[orientbøk]] (''F. orientalis''), og én i østlige [[Nord-Amerika]], [[amerikabøk]] (''F. grandifolia'').<ref name="fang06" >{{Kilde artikkel
| forfatter=J. Fang og M.J. Lechowicz
| tittel=Climatic limits for the present distribution of beech (''Fagus'' L.) species in the world
| publikasjon=J. Biogeogr.
| utgivelsesår=2006
| bind=33
| nummer=10
| side=1804–1819
| url=https://pdfs.semanticscholar.org/e6dc/6ad6e91325e119c6267006d857e92b923196.pdf
| doi=10.1111/j.1365-2699.2006.01533.x
| issn=1365-2699
| besøksdato=2017-02-22
| arkiv-dato=2017-02-23
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170223130451/https://pdfs.semanticscholar.org/e6dc/6ad6e91325e119c6267006d857e92b923196.pdf
| url-status=død
}}</ref>

''Fagus multinervis'' ble tidligere regnet til ''Fagus engleriana'', men har nå status som en egen art.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Sang-Hun Oh m.fl.
| tittel=Phylogeny and evolution of endemic species on Ulleungdo Island, Korea: the case of ''Fagus multinervis'' (Fagaceae)
| publikasjon=Syst. Bot.
| utgivelsesår=2016
| bind=41
| nummer=3
| side=617–625
| doi=10.1600/036364416X692271
| issn=1548-2324}}</ref> De isolerte bestandene i nordøstlige [[Mexico]] regnes vanligvis som en underart, subsp. ''mexicana'', av amerikabøk.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=E.Ch. Rodríguez-Ramírez, A. Sánchez-González og G. Ángeles-Pérez
| tittel=Current distribution and coverage of Mexican beech forests ''Fagus grandifolia'' subsp. ''mexicana'' in Mexico
| publikasjon=Endang. Species Res.
| utgivelsesår=2013
| bind=20
| side=205–216
| doi= 10.3354/esr00498
| issn=1613-4796}}</ref> Den kinesiske ''Fagus chienii'' er bare kjent fra [[Type (biologi)|typeserien]], og det er uklart om den er en gyldig art.<ref name="fc" /> ''Fagus okamotoi'' i underslekten ''Engleriana'' ble beskrevet fra Japan i 1992, men er ikke bredt anerkjent.<ref name="denk05" >{{Kilde artikkel
| forfatter=T. Denk, G.W. Grimm og V. Hemleben
| tittel=Patterns of molecular and morphological differentiation in ''Fagus'' (Fagaceae): phylogenetic implications
| publikasjon=Am. J. Bot.
| utgivelsesår=2005
| bind=92
| nummer=6
| side=1006–1016
| doi=10.3732/ajb.92.6.1006
| pmid=21652485
| issn=1537-2197}}</ref>

Forholdet mellom bøk (''F. sylvatica'') og orientbøk (''F. orientalis'') er omdiskutert. De er svært like, og der de møtes finnes det overgangsformer som delvis er beskrevet som egne arter, ''Fagus taurica'' og ''Fagus moesiaca''. Denk m.fl. (2002, 2005) foreslår å samle all bøk i Europa og Vest-Asia i en art, ''Fagus sylvatica''.<ref name="denk05" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=T. Denk m.fl.
| tittel=The evolutionary history of ''Fagus'' in western Eurasia: evidence from genes, morphology and the fossil record
| publikasjon=Plant Syst. Evol.
| utgivelsesår=2002
| bind=232
| nummer=3
| side=213–236
| doi=10.1007/s006060200044
| jstor=23644392
| issn=1615-6110}}</ref> Senere genetiske studier viser derimot at de to artene er klart adskilt og at splittelsen kan ha skjedd allerede i sen [[miocen]] for 8,7 millioner år siden.<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter = C. Vettori m.fl.
|utgivelsesår = 2004
|tittel = Identification of the ''Fagus sylvatica'' L. and ''Fagus orientalis'' Lipsky species and intraspecific variability
|publikasjon = Forest Genetics
|bind = 10
|nummer = 3–4
|side = 223–230
|url = http://www.tuzvo.sk/files/fg/volumes/2004/FG11-34_223-230.pdf
|issn = 1335-048X
|url-status = død
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20170224055416/http://www.tuzvo.sk/files/fg/volumes/2004/FG11-34_223-230.pdf
|arkivdato = 2017-02-24
}}</ref><ref name="renner16" >{{Kilde artikkel
| forfatter=S.S. Renner m.fl.
| utgivelsesår=2016
| tittel=Species relationships and divergence times in beeches: new insights from the inclusion of 53 young and old fossils in a birth–death clock model
| publikasjon=Phil. Trans. R. Soc. B
| bind=371
| nummer=1699
| doi=10.1098/rstb.2015.0135
| issn=0962–8436}}</ref>

Bøk er en av de viktigste skogdannende artene i det mellomeuropeiske [[Temperert lauvskog|løvskogsbeltet]] og er vanligst i de sentrale delene av [[Europa]]. I Europa vokser bøk naturlig nordover til [[Danmark]] og [[Sverige|Sør-Sverige]]. Den går vestover til [[England|Sør-England]], [[Frankrike]] og [[Spania|Nord-Spania]], sør til [[Sicilia]] og øst til [[Litauen]] og vestlige [[Ukraina]]. I [[middelhavslandene]] vokser bøken kun i fjellskoger fra 600 til 1800 meters høyde.<ref name="eufor">{{Kilde bok
| forfatter=G. von Wühlisch
| utgivelsesår=2008
| tittel=EUFORGEN Technical Guidelines for genetic conservation and use of European beech (''Fagus sylvatica'')
| utgivelsessted=Roma
| forlag=Bioversity International
| isbn=978-92-9043-787-1
| url=http://www.euforgen.org/publications/publication/ifagus-sylvaticai-technical-guidelines-for-genetic-conservation-and-use-for-european-beech/
| besøksdato=2017-02-24
| arkiv-dato=2017-02-23
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170223212736/http://www.euforgen.org/publications/publication/ifagus-sylvaticai-technical-guidelines-for-genetic-conservation-and-use-for-european-beech/
| url-status=yes
}}</ref>

I [[mellomistid]]ene var bøk vanlig i Sør-Europa, men et temmelig sjeldent treslag lenger nord. Bøk overlevde [[Weichsel (glasial)|siste istid]] i [[Refugium (økologi)|refugier]] i sørlige Europa. Arten spredte seg sakte nordover, og først for mellom 5000 og 4000 år siden ble treslaget vanlig i Mellom-Europa. Bøk og [[agnbøk]] erstattet de tidligere eikeskogene samtidig som det første landbruket begynte og befolkningen økte, noe som tyder på at menneskelig påvirkning som hogst og [[svedjebruk]] bidro til å gjøre disse to artene vanligere.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=D. Magri m.fl.
| tittel=A new scenario for the Quaternary history of European beech populations: palaeobotanical evidence and genetic consequences
| publikasjon=New Phytologist
| utgivelsesår=2006
| bind=171
| nummer=1
| side=199–221
| doi=10.1111/j.1469-8137.2006.01740.x
| pmid=16771995
| issn=1469-8137}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=H. Küster
| tittel=The role of farming in the postglacial expansion of beech and hornbeam in the oak woodlands of central Europe
| publikasjon=The Holocene
| utgivelsesår=1997
| bind=7
| nummer=2
| side=239–242
| doi=10.1177/095968369700700213
| issn=1477-0911}}</ref>

I Norge finnes betydelige bestander av bøk bare i [[Vestfold]], [[Telemark]] og [[Aust-Agder]]. En isolert forekomst er verdens nordligste bøkeskog i [[Lindås]] i [[Nordhordland]]. Bøk etablerte seg i Norge mellom 500 og 1000 e.Kr, og de norske populasjonene er isolerte både fra hverandre og fra resten av utbredelsesområdet. [[Molekylærgenetikk|Molekylærgenetiske]] undersøkelser viser at den norske trærne er nærmest beslektet med dansk bøk. Dette er et tegn på at bøk er innført av mennesker som en nyttevekst.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=T. Myking, I. Yakovlev og G.A. Ersland
| tittel=Nuclear genetic markers indicate Danish origin of the Norwegian beech (''Fagus sylvatica'' L.) populations established in 500–1,000 AD
| publikasjon=Tree Genetics & Genomes
| utgivelsesår=2011
| bind=7
| nummer=3
| side=587–596
| doi=10.1007/s11295-010-0358-y
| issn=1614-2950}}</ref>

== Økologi ==
[[Fil:Doudair-buna-10.28.JPG|miniatyr|Japansk bøkeskog om høsten. Legg merke til det tykke laget av vissent løv og at busksjikt mangler.]]
Alle bøkeartene er avhengig av et fuktig, [[temperert klima]]. Kald vinter, kort vekstsesong, eller for lite nedbør er faktorer som begrenser utbredelsen. Europeisk bøk kan vokse på omtrent alle jordtyper så lenge jorda ikke er vannmettet. På steder der klimaet passer kan bøk ved hjelp av det tette løvverket og det grunne rotsystemet utkonkurrere andre treslag og danne [[suksesjon|klimaksvegetasjon]]. Skoger der bøk er det dominerende treslaget finnes i Nord-Amerika, Europa, Vest-Asia, Japan og på Ulleungdo. I Europa og Vest-Asia kan [[platanlønn]], andre [[Lønneslekten|lønnearter]] og [[Edelgranslekten|edelgran]] være vanlig i bøkeskoger. I nordøstlige Nord-Amerika vokser [[sukkerlønn]] sammen med amerikabøk. Også i Japan og på Ulleungdo er lønnearter vanlige i bøkeskogene.<ref name="pet97" /><ref name="fang06" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Chr. Leuschner, I.C. Meier og D. Hertel
| tittel=On the niche breadth of ''Fagus sylvatica'': soil nutrient status in 50 Central European beech stands on a broad range of bedrock types
| publikasjon=Ann. For. Sci.
| utgivelsesår=2006
| bind=63
| nummer=4
| side=355–368
| doi=10.1051/forest:2006016
| issn=1297-966X}}</ref><ref name="mnfi" >{{Kilde artikkel
| forfatter=J.G. Cohen
| tittel=Natural community abstract for mesic southern forest
| utgivelsesår=2004
| side=1–13
| url=http://mnfi.anr.msu.edu/abstracts/ecology/Mesic_southern_forest.pdf
| utgiver= Michigan Natural Features Inventory}}</ref><ref name="huku13" >{{Kilde bok
| forfatter=T. Hukusima m.fl.
| utgivelsesår=2013
| tittel=Phytosociology of the Beech (''Fagus'') Forests in East Asia
| forlag=Springer
| url=http://www.springer.com/cda/content/document/cda_downloaddocument/9783642356193-c2.pdf
| doi=10.1007/978-3-642-35620-9}}</ref>

Nord-Kina har et [[innlandsklima]] der bøk ikke trives, og alle de kinesiske artene vokser i subtropiske og varmt tempererte fjellstrøk lenger sør i landet. ''Fagus hayatae'' finnes også i fjellene nordøst på [[Taiwan (øy)|Taiwan]]. Disse artene danner sjelden rene bestander, men vokser i stedet sammen med løvfellende trær ([[Bjørkeslekten|bjørk]], lønn, [[kinesisk tulipantre]], [[duetre]], [[Lindeslekten|lind]], [[Agnbøkslekten|agnbøk]] og ''[[Nyssa]]''), eviggrønne løvtrær (''[[Lithocarpus]]'', ''[[Cyclobalanopsis]]'', ''[[Manglietia]]'' og ''[[Castanopsis]]'') og eviggrønne bartrær ([[kinahemlokk]]). ''Fagus grandifolia'' subsp. ''mexicana'' vokser i skoger som minner om de kinesiske, og finnes sammen med mange arter av [[Eikeslekten|eik]], [[Magnoliaslekten|magnolia]], lønn og [[hickory]].<ref name="fang06" /><ref name="huku13" />

Bøkeskoger har som regel ikke noe velutviklet busksjikt, og bunnvegetasjonen består av skyggetålende [[urt]]er. Mange blomstrer tidlig på våren før løvsprett og visner etterpå når skogbunnen blir mørk. Urtene er ofte flerårige med [[knoll]]er eller andre underjordiske lagringsorganer, som gir næring så de kan sprette raskt om våren. Blomstene er iøynefallende og insektpollinerte, og frøene har [[elaiosom]]er slik at maur kan spre dem.<ref name="mnfi" />

Europeisk bøk feller årlig rundt 900 g løv pr. m², og det ligger mye løv i skogbunnen som gir næring til [[meitemark]] og andre nedbrytere. Løvlaget fungerer som isolasjon for de vårblomstrende urtene. [[Ekornfamilien|Ekorn]], mus, [[syvsovere]], fugler, [[villsvin]], [[Bjørnefamilien|bjørner]] og andre dyr eter nøttene. [[Vandredue]]n var avhengig av nøtter fra amerikabøk, eik og [[amerikakastanje]], og hogst av de amerikanske løvskogene var en av årsakene til at arten døde ut.<ref name="eufor"/><ref name="mnfi" /><ref name="iucn">{{Kilde artikkel
| forfatter=D.E. Blockstein og H.B. Tordoff
| tittel=Gone forever: a contemporary look at the extinction of the Passenger Pigeon
| publikasjon=American Birds
| utgivelsesår=1985
| bind=39
| nummer=5
| side=845–851
| url=https://sora.unm.edu/sites/default/files/journals/nab/v039n05/p00845-p00851.pdf}}</ref>

== Fossile arter ==
[[Fil:Fagus gussonii.jpg|miniatyr|Fossil av ''Fagus gussonii'']]
[[Fossil]]e blader, cupolaer og nøtter av bøk er funnet mange steder på den [[nordlige halvkule]]. Det ser ut til at slekten oppstod i områdene rundt det nordlige [[Stillehavet]]. De eldste fossilene er fra midtre [[eocen]] for omtrent 50 millioner år siden og er funnet i [[Britisk Columbia]] og [[Washington]] i nordvestlige [[Nord-Amerika]]. [[Pollen]]funn fra [[Axel Heibergs land]] og [[Grønland]] viser at bøk vokste i [[Arktis]] i midtre eocen da klimaet var svært varmt. Slekten er kjent fra [[Kamtsjatkahalvøya]], [[Sakhalin]] og nordøstlige [[Kina]] i sen eocen.<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter = S.R. Manchester og R.M. Dillhoff
|tittel = ''Fagus'' (Fagaceae) fruits, foliage, and pollen from the Middle Eocene of Pacific Northwestern North America
|publikasjon = Can. J. Bot.
|utgivelsesår = 2004
|bind = 82
|nummer = 10
|side = 1509–1517
|doi = 10.1139/B04-112
|url = http://www.evolvingearth.org/learnearthscience/fagusoct2004cjb.pdf
|issn = 1916-2804
|url-status = død
|arkivurl = https://web.archive.org/web/20170811082154/http://evolvingearth.org/learnearthscience/fagusoct2004cjb.pdf
|arkivdato = 2017-08-11
}}</ref><ref name="denk09" >{{Kilde artikkel
| forfatter=T. Denk og G.W. Grimm
| tittel=The biogeographic history of beech trees
| publikasjon=Rev. Palaeobot. Palynol.
| utgivelsesår=2009
| bind=158
| nummer=1–2
| side=83–100
| doi=10.1016/j.revpalbo.2009.08.007
| issn=0034-6667}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=F. Grímsson m.fl.
| tittel=Fagaceae pollen from the early Cenozoic of West Greenland: revisiting Engler’s and Chaney’s Arcto-Tertiary hypotheses
| publikasjon=Plant Syst. Evol.
| utgivelsesår=2015
| bind=301
| nummer=2
| side=809–832
| doi=10.1007/s00606-014-1118-5
| issn=1615-6110}}</ref>

I [[oligocen]] spredte bøkeslekten seg til [[Sentral-Asia]] og [[Europa]] etter at [[Turgajhavet]] tørket inn. I miocen vokste bøk over hele den nordlige halvkule opp til høye breddegrader, for eksempel på [[Island]]. Etter miocen ble utbredelsen redusert og oppsplittet, og slekten forsvant fra høye breddegrader, Sentral-Asia og vestlige Nord-Amerika.<ref name="denk09" />

Fra oligocen til tidlig miocen var en enkelt art, ''Fagus castaneifolia'', utbredt fra Vest-Europa til østlige [[Kasakhstan]]. På Island vokste ''Fagus friedrichii'' i midtre miocen. Denne arten er også kjent fra [[Alaska]]. I [[neogen]] var to polymorfe arter utbredt i Europa og Sørvest-Asia. ''Fagus gussonii'' er bare kjent fra sen miocen og var utbredt i Spania, Italia, Hellas, vestlige Anatolia, samt på Island. ''Fagus haidingeri'' er kjent fra midtre miocen til sen [[pliocen]] og var utbredt i Europa og [[Kaukasia]].<ref name="denk09" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=T. Denk
| tittel=Revision of ''Fagus'' from the Tertiary of Europe and southwestern Asia and its phylogenetic implications
| publikasjon=Documenta naturae
| utgivelsesår=2004
| bind=150
| side=1–72
| issn=0723-8428}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=F. Grímsson og T. Denk
| tittel=''Fagus'' from the Miocene of Iceland: systematics and biogeographical considerations
| publikasjon=Rev. Palaeobot. Palynol.
| utgivelsesår=2005
| bind=134
| nummer=1–2
| side=27–54
| doi=10.1016/j.revpalbo.2004.11.002
| issn=0034-6667}}</ref> Det ser ut til ''F. gussonii'' døde ut uten etterkommere, mens to ulike utviklingslinjer innenfor ''F. haidingeri'' er opphavet til bøk og orientbøk.<ref name="renner16" />

En artikkel publisert i 2016 bruker nukleært [[DNA]] og FDM (fossilized birth–death)-modellen for å studere slektskapsforholdene i bøkeslekten. Den første oppsplittingen skjedde i tidlig eocen for 53 millioner år siden da linjen som førte til artene ''F. engleriana'' og ''F. japonica'' (underslekten ''Engleriana''), skilte lag med ''Fagus'' i snever betydning. For 44 millioner år siden skilte en linje som var utbredt ved stillehavskystene og Nord-Amerika seg ut; ''F. grandifolia'' er den eneste overlevende av denne linjen. Ikke lenge etter, for 42 millioner år siden, skjedde det en oppspiltting mellom en østasiatisk og en vidt utbredt eurasisk [[klade]]. ''F. lucida'', ''F. longipetiolata'' og ''F. hayatae'' tilhører den østasiatiske gruppen. Den japanske ''F. crenata'' skilte lag med de to europeiske artene for 23 millioner år siden i overgangen mellom oligocen og miocen.<ref name="renner16" />

[[Kladogram]]met nedenfor viser de antatte slektsforholdene innen slekten.<ref name="renner16" />

{{clade|style=font-size:85%;line-height:100%
|label1=   '''''Fagus'''''   
|1={{clade
|label1=   ''Fagus'' s.s.   
|1={{clade
|1={{clade
|1={{clade
|1={{clade
|1={{clade
|1=[[orientbøk]] (''F. orientalis'')
|2=[[bøk]] (''F. sylvatica'')
}}
|2=japanbøk (''F. crenata'')
}}
|2={{clade
|1={{clade
|1=''Fagus hayatae''
|2=''Fagus longipetiolata''
}}
|2=''Fagus lucida''
}}
}}
|2=[[amerikabøk]] (''F. grandifolia'')
}}
}}
|label2=   ''Engleriana''   
|2={{clade
|1=[[kinabøk]] (''F. engleriana'')
|2=''Fagus japonica''
}}
}}
}}

En studie av rDNA publisert i 2024 viser at slektsforholdene er mer kompliserte enn vist i kladogrammet. Gener er blitt [[Genflyt|utvekslet]] mellom forskjellige utviklingslinjer, og de nålevende bøkeartene er i det minste delvis hybrider.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=S. Cardoni m.fl.
| tittel=High-Throughput Sequencing of 5S-IGS rDNA in ''Fagus'' L. (Fagaceae) reveals complex evolutionary patterns and hybrid origin of modern species
| publikasjon= Authorea
| utgivelsesår=2024}}</ref>

== Etymologi ==
Slektsnavnet ''Fagus'' kommer fra det [[latin]]ske navnet på treslaget. ''Bøk'' og ''fagus'' er [[Kognat (lingvistikk)|kognater]] og går tilbake til en [[urindoeuropeisk]] rot ''*bhagos''. På [[gresk]] er ordet blitt til ''phegos'', som betyr «eik». Disse kognatene har blitt oppfattet som et tegn på at [[Urindoeuropeere|urindoeuropeernes]] ''urheimat'' må ha vært et sted der det vokste bøk. I Vestfold heter treslaget ''bok''. Ordet ''[[bok]]'' i sin vanlig betydning er avledet fra navnet på treslaget. Sammenhengen er uklar, men det kan tenkes at man ristet [[runer]] på plater av bøkeved.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=beech
| tittel=Beech (n.)
| besøksdato=2017-02-22
| utgiver=Online Etymology Dictionary}}</ref><ref>{{Kilde bok
|forfatter=C. Watkins
|tittel=The American Heritage® Dictionary of the English Language
|utgivelsesår=2000
|utgave=4
|artikkel=Indo-European and the Indo-Europeans
|url=http://www.bartleby.com/61/8.html
|url-status=live
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090301052033/http://www.bartleby.com/61/8.html
|arkivdato=2009-03-01
}}</ref>

== Økonomisk betydning ==
[[Fil:BuchenholzTangential.JPG|miniatyr|Bøkeved]]
Trevirket er sterkt, homogent, uten lukt og smak og lett å beise og lakkere. Det egner seg godt til [[finér]]produksjon, dreiing og [[Laminat|laminering]]. Bøkevirke brukes derfor til en rekke formål som parkett, møbler, klesklyper, ispinner, kjøkkenredskaper og leker.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=B. Kucera og H.H. Myhra
| utgivelsesår=1996
| tittel=Egenskaper hos de viktigste norske lauvtrær
| side=27–29
| forlag=Norsk Treteknisk Institutt
| url=http://www.treteknisk.no/publikasjoner/rapport/33-egenskaper-hos-de-viktigste-norske-lauvtrer}}</ref> Veden har høy brennverdi og er utmerket til fyring. Europeisk bøk har størst økonomisk betydning, men orientbøk, amerikabøk og japanbøk brukes i landene der de vokser.

Europeisk bøk plantes i alle land med temperert klima. Det finnes mange [[kultivar]]er, for eksempel blodbøk 'Purpurea' og hengebøk 'Pendula'. De andre artene blir sjeldent plantet utenfor utbredelsesområdene.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i skog og hage
| side=220–222
| forlag=Tiden
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601061
| isbn=82-10-01282-7}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bøkefamilien]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]

Bøkeslekten - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trurl på 16. jan. 2025 kl. 12:51

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 05:27
(Ingen forskjell)