Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-08T19:03:09Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 19:03
(Ingen forskjell)

nb>Koavf: Aung San Suu Kyi (Burmese).svg

2026-03-01T06:55:12Z

Aung San Suu Kyi (Burmese).svg

Ny side

{{Infoboks politiker
| verv = Leder for [[Nasjonalligaen for demokrati]]<br />Medlem av [[Pyithu Hluttaw]]<br />for [[Kawhmu Township|Kawhmu]]
| flertall =
| regjering =
| periode = 27. september 1988 – (sittende)<br />2. mai 2012 – (sittende)
| forgjenger = Soe Tint
| etterfølger =
}}
{{Nobelpristaker|type=Nobels fredspris|år=[[1991]]}}
'''Aung San Suu Kyi''' (uttales Aong Sang So Tji, født [[19. juni]] [[1945]] i [[Yangon]] i [[Myanmar]]) er en myanmarsk politiker, demokratiaktivist og mangeårig leder av [[Nasjonalligaen for demokrati]] (NLD). I 1990 ble hun tildelt [[Professor Thorolf Raftos Minnepris|Raftoprisen]]. I [[1991]] ble hun tildelt [[Nobels fredspris]] in absentia og 6. desember 2000 [[Presidentens frihetsmedalje]].

Aung San Suu Kyi var statsminister i Myanmar fra 6. april 2016 til 1. februar 2021 da hun og president [[Win Myint]] ble avsatt i et [[Militærkuppet i Myanmar 2021|militærkupp]] ledet av general [[Min Aung Hlaing]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/militaerkupp-i-myanmar-1.15354134|tittel=Militærkupp i Myanmar|besøksdato=2021-02-01|dato=2021-02-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Etter en gradvis oppmykning av det mangeårige militærstyret i landet, ble det i 2011 holdt flere møter mellom myndighetene og Aung San Suu Kyi, der myndighetene viste vilje til å imøtekomme enkelte av hennes krav. I oktober ble rundt en tiendedel av landets [[politisk fange|politiske fanger]] løslatt, og [[fagforening]]er ble tillatt.<ref>{{kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-pacific-11749661|tittel=Burma releases pro-democracy leader Aung San Suu Kyi|språk=engelsk|dato=2012-10-12|besøksdato=2025-04-13|språk=engelsk}}</ref> 1. april 2012 ble det holdt [[suppleringsvalg]] til [[Pyithu Hluttaw]], der NLD vant 42 av 45 plasser som var på valg.<ref>{{Cite web |url=http://ibnlive.in.com/news/it-is-the-victory-of-people-aung-san-suu-kyi/245176-2.html |title=It is the victory of the people: Aung San Suu Kyi on Myanmar – World News – IBNLive |publisher=Ibnlive.in.com |date=10. mai 2011 |accessdate=5. april 2012 |archive-date=2012-04-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120406020422/http://ibnlive.in.com/news/it-is-the-victory-of-people-aung-san-suu-kyi/245176-2.html |url-status=yes }}</ref> Aung San Suu Kyi trådte dermed inn som parlamentsmedlem 2. mai 2012.<ref>{{kilde www|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-17918414|tittel=Burma's Aung San Suu Kyi sworn in to parliament|dato=2012-05-02|besøksdato=2025-04-13|språk=engelsk}}</ref>

Navn: ([[burmesisk]]: [[Fil:Aung San Suu Kyi (Burmese).svg|x18px|အောင္‌ဆန္‌းစုက္ရည္]]; [[MLC-transkripsjon]]: ''aung hcan: cu. krany''; uttales Aong Sang So Tji ([[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]: {{IPA|àʊɴ sʰáɴ sṵ tɕì}}). Hun er ofte kalt '''Daw Suu''' eller '''Daw Aung San Suu Kyi'''.<ref>Burmesisk: ဒေါ်အောင်ဆန်းစုကြည်</ref>

== Bakgrunn og familie==
Aung San Suu Kyi er datter av general og frigjøringshelt [[Aung San]], som forhandlet fram Burmas selvstendighet fra [[Storbritannia]] i 1947, og som samme år ble myrdet av motstandere. I 1960 flyttet Suu Kyi til [[India]] da hennes mor ble utnevnt til [[ambassadør]]. Hun studerte ved [[Oxford]] i [[England]] fra 1964.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Vår tids store ledere | isbn = 8254001669 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007344 | side = }}</ref> Der møtte hun sin ektemann, [[Michael Aris]], som forsket på [[tibet]]ansk kultur. De fikk to sønner, Alexander og Kim. Hun studerte også ved [[SOAS, University of London]].

==Rafto-prisen og Nobelprisen==
Hun ble kjent med den norske UNICEF-direktøren, [[Hallvard Kuløy]], og bodde blant annet hos ham i Nepal en lengre periode. Kuløy var sammen med [[Hanne Sophie Greve]] og [[NHH]]-studenten Tom Kleppestø sentral i arbeidet med fredsprisen til henne. Greve og [[Arnljot Strømme Svendsen]] (professor ved NHH) i Rafto-stiftelsen sørget for at hun fikk Raftoprisen og de ønsket å få henne nomninert til Nobelprisen. Kleppesø reiste til [[Praha]] for å overlevere dokumentasjon til [[Vaclav Havel]] som de håpet ville nominere henne til Nobelprisen. Kleppestø møtte opp i presidentpalasset og overleverte flere kilogram skriftlig materiale. Gjennom dissidenten [[Jiří Hájek]] hadde Rafto-stiftelsen en forbindelse til Havel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/ygXjg/rafto-aktivistar-sikra-suu-kyi-nobelprisen|tittel=Rafto-aktivistar sikra Suu Kyi Nobelprisen|besøksdato=2021-02-01|forfattere=|dato=21. juni 2012|språk=nb|verk=www.bt.no|forlag=|sitat=Rafto-folka la inn høggiret. All tilgjengeleg informasjon om Suu Kyi vart samla. I Bergen sat Hanne Sophie Greve, Jan Ramstad og Tom Kleppestø heime hos henne og sydde saman dokumentasjon som kunne overtyde Václav Havel. Frå Oslo hjelpte Burma-eksperten Hallvard Kåre Kuløy til.}}</ref><ref>Bøckman, Harald kronikk s.28 i Klassekampen 16. juni 2012</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nobel/kreftene-bak-suu-kyis-nominasjon-1.8204171|tittel=Kreftene bak Suu Kyis nominasjon|besøksdato=2021-02-01|forfattere=|dato=2012-06-16|fornavn=Su Thet|etternavn=Mon|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Sammen med Hallvard Kåre Kuløy, Hanne Sophie Greve og Tom Kleppestø begynte de norske ildsjelene arbeidet med å systematiserte alt som ville være av interesse om Aung San Suu Kyi. Nordmennene kontaktet også Suu Kyis ektemann Michael Aris som bidro med mye materiale.}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/0/|tittel=– Jeg sa vi kom for å nominere årets fredsprisvinner|besøksdato=2021-02-01|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2|arkiv-dato=2016-03-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160311043807/http://www.tv2.no/a/0/|url-status=død}}</ref>

Hun satt i husarrest da Nobelprisen for 1991 ble gjort kjent. Hennes to sønner og ektemannen tok i mot prisen på hennes vegne i Oslo 9. desember 1991.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Vår tids store ledere | isbn = 8254002150 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200049 | side = }}</ref> I juni 2012 besøkte hun Norge. 16. juni holdt hun sitt [[Nobelprisen#Nobelforedrag|Nobelforedrag]] i [[Oslo rådhus]], over tjue år etter at hun ble tildelt [[Nobels fredspris]].<ref>[http://nobelpeaceprize.org/nb_NO/about_peaceprize/aung-san-suu-kyi/ Program : Nobelprisvinner Aung San Suu Kyis Nobel-besøk] {{Wayback|url=http://nobelpeaceprize.org/nb_NO/about_peaceprize/aung-san-suu-kyi/ |date=20120618061804 }} – Den Norske Nobelkomite</ref> 17. juni besøkte hun Bergen der hun takket for [[Professor Thorolf Raftos Minnepris]] som hun ble tildelt i 1990.<ref>[http://www.dagbladet.no/2012/06/17/nyheter/politikk/innenriks/aung_san_suu_kyi/raftoprisen/22151079/ Takker for den første prisen] – ''Dagbladet'' 17. juni 2012</ref>

==Politisk virke i hjemlandet==
Hun vendte tilbake til Burma i 1988 for å pleie sin syke og gamle mor. Mens hun var i Burma gikk sosialistpartiets mangeårige leder, general [[Ne Win]] av. Aung San Suu Kyi engasjerte seg i massive [[Politisk demonstrasjon|demonstrasjoner]] for demokrati. Demonstrasjonene ble voldsomt slått ned på, og en ny militærjunta tok makten i landet. Aung San Suu Kyi var sterkt påvirket av [[Mahatma Gandhi]]s prinsipper for ikke-vold, og engasjerte seg politisk i den demokratiske opposisjonen. I juli 1989 ble hun satt i husarrest.<ref name="Danevad" /> Hun ble tilbudt frihet om hun forlot landet, men avslo.

Sammen med Augn Gyi og Tin Oo etablert hun [[Nasjonalligaen for demokrati]] (NLD) i november 1988. I forbindelse med morens begravelse i januar 1989 møtte 100.000 mennesker opp i Rangoon.<ref name="Danevad">{{ Kilde bok | forfatter = Danevad, Andreas | utgivelsesår = 1993 | tittel = Hvorfor har militæret fortsatt makten i Burma? | utgivelsessted = Bergen | forlag = Chr. Michelsen Institute | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091504037 | side = }}</ref>

Militærjuntaen gikk i 1990 med på frie valg. I valget vant Aung San Suu Kyis parti, [[Nasjonalligaen for demokrati]] (NLD), klart med 60 % av stemmene. Men militærjuntaen nektet å godkjenne valgresultatet og ville ikke godkjenne Aung San Suu Kyi som ny statsminister.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Simensen, Jarle | utgivelsesår = 1993 | tittel = Verden forandres: 1985-1993 | isbn = 8203220037 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Achehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120106017 | side = }}</ref>

I 1995 ble hun satt fri fra [[husarrest]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergesen, Helge Ole | utgivelsesår = 1997 | tittel = Internasjonal politikk | isbn = 8203323464 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009111904004 | side = }}</ref> men militærjuntaen gjorde det klart at dersom hun forlot landet for å besøke familien i Storbritannia, ville hun ikke få komme tilbake til Burma. Hennes ektemann og to sønner hadde hele tiden bodd i Storbritannia, og hadde ikke fått reise inn i Burma. Også da ektemannen Michael Aris ble kreftsyk i 1997 ble han nektet visum til Myanmar (Burma). Aung valgte å bli i Burma, og fikk aldri se sin ektemann igjen. Michael Aris døde i 1999. Hennes to sønner er fremdeles igjen i Storbritannia.

I de periodene hun var ute av husarrest fikk hun ikke lov til å møte andre opposisjonelle ledere eller vestlig presse. Hun trosset disse forbudene, og hadde flere perioder med husarrest eller fengsel etter 1995 (fra september 2000 til mai 2002 og fra mai 2003 og november 2009). I 2008 hadde Aung San Suu Kyi tilbragt fem år sammenhengende i husarrest uten dom. Det stred mot burmesisk lov, og for første gang protesterte hun selv på husarresten ved å levere inn anke mot husarresten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.burma.no/noop/search.php?query=aung+anke+husarresten&go=s%C3%B8k&subscope=|tittel=Søkeresultater: Aung San Suu Kyi + anke|besøksdato=2021-01-27|forfattere=|dato=|verk=Den norske Burmakomité (NBK) - www.burma.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2021-11-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211128203033/http://www.burma.no/noop/search.php?query=aung+anke+husarresten&go=s%C3%B8k&subscope=|url-status=yes}}</ref> I mai 2009 ble hun anklaget av militærjuntaen for å ha brutt vilkårene for husarrest da en amerikaner svømte til huset hennes. I august 2009 fikk hun en dom på 18 måneders husarrest for denne hendelsen. Dommen forhindret Aung San Suu Kyi i å delta i valget 7. november 2010. Den 13. november 2010 erklærte militærjuntaen at Aung San Suu Kyi var fri fra husarresten. Den 6. april 2016 ble hun de facto statsminister gjennom posisjonen som ''State Counsellor''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Aung San Suu Kyi tells court: Myanmar genocide claims ‘factually misleading’|url=https://www.theguardian.com/world/2019/dec/11/aung-san-suu-kyi-tells-icj-myanmar-genocide-claims-factually-misleading|avis=The Guardian|dato=2019-12-11|besøksdato=2019-12-11|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Owen|etternavn=Bowcott|side=|sitat=Once internationally feted as a human rights champion, Aung San Suu Kyi is leading Myanmar’s delegation to the court in The Hague. The state counsellor, in effect the country’s prime minister, opened her defence with a 25-minute speech which placed primary responsibility for the violence on a terrorist uprising.}}</ref>

Fra 2016 har hun møtt økende kritikk fra utlandet, særlig på grunn av hennes rolle i behandlingen av [[Rohingya|rohingya-folket]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.scmp.com/week-asia/politics/article/2045262/one-year-myanmar-suu-kyis-halo-slipping|tittel=One year on in Myanmar, is Suu Kyi’s halo slipping?|besøksdato=2021-01-27|dato=2016-11-12|språk=en|verk=South China Morning Post}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Myanmar wants ethnic cleansing of Rohingya - UN official|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/world-asia-38091816|besøksdato=2017-09-07|dato=2016-11-24|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2016/11/17/asia/myanmar-rohingya-aung-san-suu-kyi/index.html|tittel=Is The Lady listening? Aung San Suu Kyi accused of ignoring Myanmar's Muslims|besøksdato=2021-01-27|fornavn=James Griffiths|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> Denne etniske minoriteten har vært utsatt for forfølgelse i flere tiår, men overgrepene mot dem økte betydelig etter at hun tok over som landets de facto leder.<ref>{{Kilde avis |tittel=Fredens lady risikerer borgerkrig i Myanmar |avis=Dagbladet |url=https://www.dagbladet.no/kultur/fredens-lady-risikerer-borgerkrig-i-myanmar/67366417 |forfatter=Inger Bentzrud |besøksdato=2017-09-07 |dato=2017-03-06}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2016/12/05/opinions/rakhine-state-rohingya-genocide-opinion/index.html|tittel=Is genocide unfolding in Myanmar?|besøksdato=2021-01-27|forfattere=|dato=2016-12-06|fornavn=Matthew|etternavn=Smith|verk=CNN|forlag=|sitat=}}</ref>

I november 2018 trakk [[Amnesty International]] tilbake «Ambassadøren for samvittighet»-prisen (''Ambassador of Conscience Award'') de gav henne i 2009.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/xR03O8/fredsprisvinner-fratas-amnesty-pris-skammelig-forraederi |tittel=Fredsprisvinner fratas Amnesty-pris: - Skammelig forræderi |avis=VG |forfattere=Amund Bakke Foss, Stian Eisenträger |dato=2018-11-12 |besøksdato=2018-11-12 |sitat=[…] det ligger også en forventning om at prismottageren fortsatt vil være en forkjemper for menneskerettighetene […]}}</ref> Årsaken skal, ifølge samfunnssjef Tale Hungnes i Amnesty Norge, være hennes «''skammelige forræderi fra verdiene hun en gang sto for.''»

Om forfølgelsen av rohingyaer har hun forklart at «Det kan ikke utelukkes at uproporsjonal makt ble brukt av medlemmer av forsvarsstyrker i noen tilfeller, i strid med internasjonal humanitær lov, eller at de ikke skilte klart nok mellom kjempende og sivilister». Hun sa at Myanmar ville undersøke saken selv, og la til at «Under omstendighetene kan ikke intensjon om folkemord være den eneste hypotesen».<ref>{{Kilde avis |url=https://www.france24.com/en/20191211-myanmar-s-suu-kyi-says-no-proof-of-genocidal-intent-in-rohingya-case |tittel=Myanmar's Suu Kyi says no proof of 'genocidal intent' in Rohingya case |avis=France24 |dato=2019-11-12 |besøksdato=2021-01-25 |sitat=[…] genocidal intent cannot be the only hypothesis […]}}</ref>

== Fengslet etter militærkupp i 2021 ==
Aung San Suu Kyi har, siden hun ble avsatt i [[Militærkuppet i Myanmar 2021|militærkuppet i februar 2021]], sittet i fengsel i regimehovedstaden [[Naypyidaw]], der hun soner en fengselsstraff på 27 år under tøffe forhold. Hun har store helseproblemer og nektes samtidig helsehjelp.<ref>{{kilde www|url=https://www.voanews.com/a/concerns-mount-about-aung-san-suu-kyi-s-deteriorating-health-in-myanmar-prison-/7260279.html|tittel=Concerns Mount About Aung San Suu Kyi's Deteriorating Health in Myanmar Prison|utgiver=Voice of America|språk=engelsk|dato=2023-09-08|besøksdato=2025-04-12}}</ref>

FNs høykommisær for menneskerettigheter, [[Michelle Bachelet]], uttalte i desember 2021 at dommen mot statsministeren, som var etter en falsk rettssak med hemmelige rettsprosesser, ikke er annet enn politisk motivert. Hun uttalte at det ikke bare dreide seg om vilkårlig frihetsberøvelse, men at det også lukker enda en dør til politisk dialog.<ref>{{kilde www|url=https://news.un.org/en/story/2021/12/1107202|tittel=Myanmar: UN deplores conviction and sentencing of Aung San Suu Kyi|dato=2021-12-06|besøksdato=2025-04-12|språk=engelsk|utgiver=De forente nasjoner}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Verk ==
* Sammen med [[Michael Aris]]: ''Tibetan Studies in Honour of [[Hugh E. Richardson|Hugh Richardson]]'', Vikas Publishing House, New Delhi, 1979.
*{{ Kilde bok | forfatter = Aung San Suu Kyi, redigert av Michael Aris | utgivelsesår = 1991 | tittel = Frihet fra frykt | isbn = 8202133378 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110701004 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
{{Nobeltildeling|fred|1991|kyi}}
* {{språkikon|no}} [http://www.burma.no/ Den norske Burma-komité] {{Wayback|url=http://www.burma.no/ |date=20070928215416 }}
* {{språkikon|no}} [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Suu-Kyis-nobelforedrag-6851794.html#.T94Ok-0lZv4 Suu Kyis nobelforedrag] – ''Aftenposten'' 16. juni 2012

{{Nobels fredsprisvinnere 1976-2000}}
{{Mottakere av Raftosprisen}}
{{Mottakere av Olof Palme-prisen}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Aung San Suu Kyi}}
[[Kategori:Burmesiske politikere]]
[[Kategori:Burmesiske demokratiaktivister]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]
[[Kategori:Presidentens Frihetsmedalje]]
[[Kategori:Mottakere av Raftoprisen]]
[[Kategori:Mottakere av Olof Palme-prisen]]
[[Kategori:Mottakere av Sakharovprisen]]
[[Kategori:Personer fra Yangon]]
[[Kategori:Mottakere av den internasjonale Simón Bolívar-prisen]]
[[Kategori:Mottakere av prisen for frihet fra frykt (Four Freedoms Award)]]

Aung San Suu Kyi - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Koavf: Aung San Suu Kyi (Burmese).svg