Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-14T18:24:41Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2026 kl. 18:24
(Ingen forskjell)

nb>Msbmt: /* Referanser */

2024-07-07T19:48:25Z

Referanser

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Augustin Thoresen Paus''' (født 22. juli 1881 i Christiania, død 20. september 1945) var en norsk ingeniør og industrileder, som var en sentral person i [[vannkraft]]utbyggingen på [[Østlandet]] gjennom første del av 1900-tallet. Han ble utdannet offiser ved [[Krigsskolen]] og [[diplomingeniør]] i [[Technische Universität Dresden|Dresden]], og startet ingeniørkarrieren i [[Norsk Hydro]] som medarbeider for [[Sam Eyde]] under utbyggingen av [[Rjukan]]anleggene. I 1918 ble han leder for utbyggingen av [[Rånåsfoss kraftstasjon|Rånåsfoss kraftverk]] og da kraftverket stod ferdig ble han i 1922 den første [[administrerende direktør]]en for Akershus elektrisitetsverk (nå [[Akershus Energi]]), en stilling han hadde til sin død.<ref name=ae/> Han ble beskrevet som «enevoldshersker»<ref name=Bjørnsen>Bjørnsen s. 44</ref> i industrisamfunnet som vokste frem på [[Rånåsfoss]]. Han hadde også en rekke andre verv i norsk kraftindustri og var «en av de mest framstående menn på elektrisitetsforsyningens område» i Norge frem til sin død.<ref>''[[Verdens Gang]]'' 21. september 1945 s. 5</ref> Han var styreleder i [[Glommens og Laagens Brukseierforening]], [[Foreningen Samkjøringen]] (forløperen til den nordiske el-børsen [[Nord Pool]]), [[Norsk Folkemuseum]] og en rekke elektrisitetsverk.

== Bakgrunn og utdannelse ==
[[File:Karoline Louise Paus, Henriette Wegner Paus, Augustin Paus, Nikolai Nissen Paus, George Wegner Paus.jpg|thumb|left|Augustin (tredje fra venstre) med søskenene Louise, Henriette, [[Nikolai Nissen Paus|Nikolai]] og [[George Wegner Paus|George]]{{byline|[[Gustav Borgen]]}}]]

Han tilhørte «Drammensgrenen» av slekten [[Paus]] og var sønn av de kjente skolefolkene [[Bernhard Cathrinus Pauss]] og [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]]. Foreldrene eide og ledet [[Nissens Pikeskole]], og han vokste opp i toppetasjen i skolebygningen ([[Gamle Nissens Pikeskole]]) i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Hans morfar var industrimagnaten [[Benjamin Wegner]]. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen, en datter av trelasthandler i Christiania [[Hans Thoresen]]; navnet var også oppkalling etter kirkelæreren [[Augustin av Hippo|Augustin]]. Han var bror til kirurg og president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]] og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening [[George Wegner Paus]].<ref name="hvemerhvem">[https://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0329.html Augustin Thoresen Paus] i ''[[Hvem er Hvem?]]'', 1930</ref>

Han tok [[middelskole]]eksamen ved [[Aars og Voss' skole]] i 1897. Kort tid etter, knapt seksten år gammel og «lei av skolen og eventyrlysten» som han senere skrev,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1925 | tittel = Studentene fra 1900 | utgivelsessted = | forlag = Grøndahl & Søn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101206017?page=301 | side =269–271 }}</ref> stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem i 1898 og tok [[artium]] i 1900.<ref>«Paus, Augustin», ''Studentene fra 1900 : biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1950'', Oslo, 1950, s. 130–131</ref> Han studerte ved [[Krigsskolen]] og ble utdannet [[offiser]] i 1901 ([[sekondløytnant]] fra 1901, [[premierløytnant]] fra 1914),<ref>Petersen, Alf, ''Den norske hærs vernepliktige officerer : 1864–1933'', Oslo, Hanche, 1936, s. 446</ref> før han så mulighetene i [[vannkraft]]utbygging. Høsten 1901 dro han til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved datidens ledende tekniske universitet, [[Technische Universität Dresden|Den tekniske høyskole]]. Han tok eksamen i Dresden i 1906 og bodde deretter til slutten av 1907 i [[London]].<ref name="hvemerhvem" /><ref>«Paus, Augustin», ''Ingeniørmatrikkelen : norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg'', Oslo, Teknisk ukeblad, 1961, s. 398</ref>

Han ble gift i 1908 med Helga Jacobsen (f. 1882), datter av skipsreder i Flekkefjord og stortingsrepresentant [[Hans Sivert Jacobsen]]. Han hadde fire sønner, herunder [[kaptein (grad)|kaptein]] og administrerende direktør i [[Nora Industrier|Nora Fabrikker]] [[Bernhard Paus (1909–1970)|Bernhard Paus]] (f. 1909).

== Ingeniør og industrileder ==
[[Fil:Raanaasfoss kraftstasjon1.jpg|thumb|left|[[Rånåsfoss kraftverk]] ved [[Glomma]] var et av de største og mest moderne for sin tid, og er blant kulturminnene i norsk kraftproduksjon.]]
Han jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien. I 1907 ble han avdelingsingeniør ved [[Rjukan]]anleggene (A/S Rjukanfos/[[Norsk Hydro]]) og jobbet under [[Sam Eyde]]. I 1912 ble han overingeniør for regulering av [[Arendalsvassdraget]], i 1915 overingeniør ved Norske A/S Elektrokemiske Industri og i 1916 overingeniør for utbygging ved [[Bjølvo kraftverk]] ved [[Ålvik]] i [[Kvam]] kommune i [[Hardanger]]. Han ledet utbyggingen av kraftstasjonen ved Bjølvefossen, der rørgaten var 860 meter lang og en 6000 trinn lang trapp førte oppover fjellsiden, et byggverk «som satte selv Egyptens pyramider i skyggen» ifølge avisene den gangen.<ref>Bjørnsen s. 51</ref>

[[File:Augustin Paus familiegravminne Vestre gravlund i Oslo.jpeg|thumb|Gravminne for Augustin og Helga Paus på [[Vestre gravlund]] i Oslo]]
I 1918 ble Paus ansatt som overingeniør og utbyggingsleder for [[Rånåsfoss kraftstasjon|Rånåsfoss kraftverk]].<ref>http://www.ranasfoss.no/historie/et-kraftverk-skaper-et-samfunn</ref> Han var deretter den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå [[Akershus Energi]]) fra 1922 til sin død i 1945.<ref name=ae>{{Kilde www |url =https://akershusenergi.no/2022/02/11/direktoren-augustin-paus-og-to-harde-tiar/ |tittel =Direktøren; Augustin Paus og to harde tiår |besøksdato = 2023-12-11 |utgiver =[[Akershus Energi]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20231211135846/https://akershusenergi.no/2022/02/11/direktoren-augustin-paus-og-to-harde-tiar/|arkivdato=2023-12-11 }}</ref> Under utbyggingstiden jobbet det på det meste 1 200 mann samtidig på anlegget. I tillegg til kraftverket ble det bygget opp et samfunn med boliger, post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Han var «enevoldshersker»<ref name=Bjørnsen>Bjørnsen s. 44</ref> i industrisamfunnet på [[Rånåsfoss]], der det ble bygget en direktørvilla for ham formet som et nyklassisk herskapshus med park i engelsk stil og gåsedam (før boligen stod ferdig leide byggekomiteen stiftamtmann [[Ole Furu]]s «Villa Furulund» i Oslo for ham). Han fikk en lønn på det tidobbelte av en godt betalt håndverker, og hadde i tillegg fri bolig, automobil med privatsjåfør (Arnt Syvertsen i hele hans tjenestetid), brensel, forsikringer mm.<ref>http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7144698.ece</ref> I 1918 var han en av få nordmenn med egen automobil, en svartlakkert syvseters [[Buick]].<ref>«Slipper nye krefter til», ''[[Romerikes Blad]]'', 14. mai 2011 s. 8</ref> Han flyttet etterhvert tilbake til Oslo, der Akershus elektrisitetsverk hadde kontorer i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 14, og direktørvillaen på Rånåsfoss ble mest brukt til representative formål.

Han var valgt av Stortinget som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for [[Norsk Folkemuseum]]. Han var også styreleder for Glommens Brukseierforening og [[Glommens og Laagens Brukseierforening]], styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representantskapet og direktør (styremedlem) i [[Fellesbanken]], styremedlem i Bjølvefossen kraftverk, medstifter og styreleder i [[Foreningen Samkjøringen]] (en forløper til den nordiske el-børsen [[Nord Pool]]) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk.

Pausvegen på Rånåsfoss, der hovedkontoret for [[Akershus Energi]] holder til i Pausvegen 6, er oppkalt etter ham.

== Utgivelser ==
* Aug[ustin] Paus, ''Akershus elektricitetsverk og utbygningen av Raanaasfoss kraftverk'', Oslo, Grøndahl, 1925, 170 s.
* Flere artikler

== Litteratur ==
* Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997
* [http://snl.no/R%C3%A5n%C3%A5sfoss_kraftverk Rånåsfoss kraftverk] i ''Store norske leksikon''

== Referanser ==
<references />

{{Paus}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Paus, Augustin}}
[[Kategori:Norske ingeniører]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norske industrigründere]]
[[Kategori:Norske konsernsjefer]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]

Augustin Paus - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Msbmt: /* Referanser */