Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T17:56:07Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 17:56
(Ingen forskjell)

nb>12u: Korrektur

2023-07-27T09:37:39Z

Korrektur

Ny side

{{Infoboks forsker}}
'''August Wilhelm von Hofmann''' (født 8. april [[1818]] i [[Giessen]] i [[storhertugdømmet Hessen]], død 5. mai [[1892]] i [[Berlin]]<ref>{{NDB|9|446|450|Hofmann, August Wilhelm von (preußischer Adel 1888)|Grete Ronge|118552627}}</ref>) var en [[Det tyske keiserdømmet|tysk]] [[kjemi|kjemiker]]. Hofmann oppdaget [[Hofmanneliminasjon]], som er en vanlig kjemisk reaksjon innen den [[Organisk kjemi|organisk kjemien]].

Hofmann arbeidet en tid som assistent hos [[Justus von Liebig]], ble i 1845 [[førsteamanuensis]] i [[Bonn]], men ble ansatt samme år som lærer ved den nyopprettede [[College of Chemistry]] i [[London]]. I årene 1856-1865 var han ''wardein'' ved det britiske myntverket og ble i 1861 valgt til president for ''[[Chemical Society]]''. I årene 1864-65 var han professor i Bonn og siden 1865 i [[Berlin]], der han også var professor i kjemi ved [[Friedrich-Wilhelms-institutet]]. I Berlin førte han til at det ble en ny vekkelse innen den kjemiske forskningen, spesielt ved at han i 1868 stiftet ''[[Deutsche Chemische Gesellschaft]]''.<ref name=EB2014>{{Britannica|268762}}</ref>

Hofmanns vitenskapelige arbeider behandler først og fremst den organiske kjemien. Hans arbeider med [[anilin]], med [[ammoniakk]] og dets derivater bidrog i vesentlig grad til typeteoriens utvikling, og i den retningen fortsatte kjemien siden i årevis. Også den metoden, som han anvendte ved framstillingen av de organiske basene, fikk allmenn betydning. Særlig viktig var hans undersøkelser av blant annet fosforbaser, polyaminer, og cyanforbindelser. Han oppdaget i 1858 [[Anilinfargestoff|anilinfarge]]ne, som ble betydningsfulle for industrien. Hofmann ble tildelt [[Royal Medal]] i 1854 og [[Copleymedaljen]] i 1875.<ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=Q5wEAAAAYAAJ&pg=PA13&lpg=PA13&dq=%22August+Wilhelm+Hofmann%22+copley+medal&source=web&ots=9DZlVcbutv&sig=mS6twqbqJEb88x9cip6DWf5H5iY&hl=en&sa=X&oi=book_result&resnum=2&ct=result#PPA14,M1|title=Chemical News and Journal of Industrial Science|publisher=Journal of Industrial Science|accessdate=2009-02-05}}</ref>

Blant hans øvrige arbeider legger en merke til hans ekstremt verdifulle rapport om fargestoffene fra [[steinkull]]skjære på [[Verdensutstillingen i Paris (1867)|Verdensutstillingen i Paris i 1867]] og rapporten ''Entwickelung der chemischen Industrie des letzten Jahrzehnts'' som han sammen med mengde andre forskere hadde utarbeidet i anledning av Wien-eksposisjonen i 1873. Som lærebokforfatter rangerte han høyt med sin ''Introduction to Modern Chemistry'' (1865). Hofmann fikk i 1888 personlig<ref name=Encyclopedia2008>{{cite book|chapter=Hofmann, August Wilhelm Von|url=http://www.encyclopedia.com/topic/August_Wilhelm_von_Hofmann.aspx|first=W. H.|last= Brock|website=Encyclopedia.com|title=Complete Dictionary of Scientific Biography|date=2008|accessdate=20. november 2014}}</ref> og i 1890 arvelig adelskap og var medlem av fleste vitenskapelige samfunn på sin tid (medlem av svenske [[Kungliga Vetenskapsakademien]] fra 1872).

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
* {{runeberg.org|nfbk|0486.html Hofmann, August Wilhelm von}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Copleymedaljen 1851-1900}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Hofmann, August Wilhelm von}}

[[Kategori:Tyske kjemikere]]
[[Kategori:Tyske professorer]]
[[Kategori:Professorer ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität]]
[[Kategori:Professorer ved Humboldt-Universität zu Berlin]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]
[[Kategori:Mottakere av Royal Medal]]
[[Kategori:Mottakere av Copleymedaljen]]
[[Kategori:Personer fra Giessen]]

August Wilhelm von Hofmann - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Korrektur