Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-02T06:37:36Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2026 kl. 06:37
(Ingen forskjell)

nb>Finn Bjørklid: faktaboks

2022-12-14T01:27:18Z

faktaboks

Ny side

{{Infoboks gud
|navn=Ate
|bilde=Hesiod, Theogony, Venice, Gr. 464.jpg
|bildetekst= Manuskriptside fra Hesiods ''Theogonien''<br/> med [[skolia]]
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn=ἄτη
|foreldre=[[Eris (gudinne)|Eris]] eller [[Zevs]] og [[Hera]]
|søsken=
|make=
|barn=
|aspekt=Ulykke, selvbedrag, og dårskap
|bosted=Jorden
|symboler=
|tekster=[[Homer]]<br />[[Hesiod]]
|andremytologier=
}}
'''Ate''' ([[gresk]]: ἄτη) er i henhold til [[gresk mytologi]] en gudinne for ulykke, selvbedrag, og dårskap.<ref name="Theoi">Atsma, Aaron J.: [http://www.theoi.com/Daimon/Ate.html «Ate»], ''Theoi.com''</ref> Hun var en ånd, ''daimona'', som var forbundet med uvøren og skjødesløse beslutninger og handlinger som førte [[helt]]en og mennesker generelt til deres ødeleggelse eller død, som regel på grunn av [[hybris]]. Hennes makt ble motvirket av Litaiene, «bønner», som fulgte i hennes fotefar. I henhold til [[Homer]] var hennes foreldre [[Zevs]] og [[Hera]],<ref name="Theoi"/> men i henhold til [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]''<ref>Hesiod: ''Theogonien'' 230</ref> var hun en datter av [[Eris (gudinne)|Eris]], en personifisering av tvisten og striden:

:''«Men forhatte Eris (Ufred) fødte smertefullt Ponos (Slit), og Lethe (Glemsomhet), og Limos (Sult), og Algoene (Smerter), fylt med gråt, Hysminai (Slåssing) og Makhai (Kamp), Phonoi (Mord) og Androktasiai (Mannsdrap), Neikea (Krangel), Pseudo-Logoi (Løgner), og Dysnomia (Lovløshet) og Ate (Undergang), som delte et annet vesen, og Horkos (Ed).»'' <ref>Hesiod, ''Theogonien'' 230 ff</ref>

I [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'', nittende sang, er hun kalt for Zevs eldste datter uten at noen mor er nevnt. På [[Hera]]s tilskyndelse benyttet hun sin store innflytelse på sin far slik at han sverget en ed om at en dag skulle en dødelig nedstamme fra ham som ville bli en stor hersker. Hera sørget umiddelbart for å forsinke [[Herakles]]' fødsel og bringe fram [[Eurysthevs]]' fødsel forhastet. I raseri kastet Zevs Ate ned på jorden for alltid, for aldri å kunne vende tilbake til gudenes bolig på [[Olympos]]. Ate vandret deretter rundt, tråkket på menns hoder framfor jorden, og påførte skader på de dødelige. Litaiene fulgte etter henne, men Ate var rask og løp fra dem.

''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' <ref>Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 3.143</ref> hevdet at da hun ble kastet ned fra himmelen av Zevs, landet Ate på en fjelltopp i [[Frygia]] som er oppkalt etter henne. Etter å ha fulgt etter ei [[ku]], grunnla [[Ilos]] en by som siden ble kjent som [[Troja]].

[[Nonnos]]' ''Dionysiaka'' <ref>Nonnos: ''Dionysiaka'' 11.113</ref> fortelles det at på Heras tilskyndelse overtalte Ate gutten Ampelos, som var elsket av [[Dionysos]] elsket, til å ri på en [[okse]]. Ampelos falt deretter av oksen og brakk nakken.

I [[William Shakespeare]]s [[drama]] ''[[Julius Cæsar (skuespill)|Julius Cæsar]]'' introduseres Ate som en påkalling av hevn og trussel. [[Markus Antonius]], som sørget over Cæsars mord, forstilte seg at:

:''«And Caesar's spirit, ranging for revenge,''
:''With Atë' by his side come hot from Hell,''
:''Shall in these confines with a monarch's voice''
:''Cry «Havoc!» and let slip the dogs of war, ...»''

Shakespeare nevner Ate også i skuespillet ''[[Stor ståhei for ingenting]]'' når Benedikt, i referanse til Beatrice:

:''«Come, talk not of her. You shall find her the''
:''infernal Atë in good apparel...»''

I [[Edmund Spenser]]s ''[[The Faerie Queene]]'' er en djevel fra [[Helvete]] forkledd som en vakker kvinne kalt for Ate. Det er en mulig parallell til falne engler.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Calasso, Roberto (1994): ''The Marriage of Cadmus and Harmony'', Vintage
* Dodds, E.R. (2004): ''The Greeks and the Irrational'', University of California Press.
* Grimal, Pierre (1996): [http://books.google.com/books?id=iOx6de8LUNAC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false ''The Dictionary of Classical Mythology''], Wiley-Blackwell, ISBN 978-0-631-20102-1. [http://books.google.com/books?id=iOx6de8LUNAC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q=Ate&f=false "Ate"], s. 65
* Hesiod: ''Theogonien''
* Smith, William (1873): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DA%3Aentry+group%3D51%3Aentry%3Date-bio-1 «Ate»] i: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', London
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Ødeleggergudinner]]

Ate - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Finn Bjørklid: faktaboks