nb>Ctande: /* Eksterne lenker */

2024-09-10T07:35:07Z

Eksterne lenker

Ny side

{{Infoboks gud
|navn= Atargatis
|bilde= Derketo.jpg
|bildetekst= Atargatis avbildet på mynt preget av syriske [[Demetrios III Eukairos]]; hun har fiskekropp, med slør, holder et egg,<ref>Hyginus: ''Fabula'' 197: «Ned i Eufrat falt et egg av vidunderlig størrelse... som fiskene rullet mot bredden. Duer satte seg på det, og da det var varmt, klekket det ut Venus...»</ref> flankert av stilker med [[Bygg (korn)|bygg]].
|trossystem=[[Kanaaneisk mytologi|Kanaaneisk, syrisk mytologi]]
|religionssenter=[[Oldtiden]]s [[Syria]]
|originaltnavn= ‘Atar‘atheh eller Tar‘atheh
|foreldre=
|søsken=
|make= [[Hadad]]
|barn=
|aspekt= Hav-, vann- og fruktbarhetsgudinne
|bosted=
|symboler= Fisk, duer
|tekster= [[Lukian]], [[Lucius Apuleius Platonicus|Apuleius]]
|andremytologier=
}}
'''Atargatis''' ([[gresk]]: ᾈταργάτις, avledet fra Δερκετώ;<ref name="jewishencyclopedia">Hirsch, Emil G.; König, Eduard (1906): [http://www.jewishencyclopedia.com/articles/5099-derceto «Derceto»] i: ''Jewish Encyclopedia''</ref> [[arameisk]]: ‘Atar‘atheh eller Tar‘atheh) er en [[Vestsemittiske språk|vestsemittisk]] gudinne og den øverste gudinnen i nordlige [[Syria]] i [[antikken]].<ref name="Rostovtseff">Rostovtseff, M. (januar 1933): «Hadad and Atargatis at Palmyra» i: ''American Journal of Archeology'' '''37''', s. 58-63</ref> Den greske historikeren [[Ktesias fra Knidos]] benyttet også navnet Derketo om henne,<ref>[[Strabon]], 16.785</ref><ref>Plinius den eldre: ''[[Naturalis Historia]]'' 5.81.</ref> og romerne omtalte henne som Dea Syriæ («syriske gudinne»). Hovedsakelig var hun en [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhetsgudinne]], men som [[baal]]at («herskerinne») av hennes by og folk, var hun også ansvarlig for deres beskyttelse og velvære. Hennes fremste helligdom var ved [[Hierapolis Bambyke|Hierapolis]] (gresk: Ἱεράπολις, bokstavelig «Hellig by»),<ref>Ikke til å forveksles med en by i Anatolia av [[Hierapolis|samme navn]]</ref> dagens by [[Manbij]] i nordlige Syria, nordøst for [[Aleppo]].

Den russiske oldtidshistorikeren [[Michael Rostovtzeff]] karakteriserte henne som «den store herskerinne av de nordsyriske landene.»<ref name="Rostovtseff"/> Hennes gemal er vanligvis [[Hadad]], en storm- og værgud. Duer og fisk var dyr som var hellige for henne: duer var symbol for kjærlighetsgudinnen, og fisk var symbol på fruktbarhet og livet i vannet.<ref name="jewishencyclopedia"/><ref name="Obscure">[http://www.thaliatook.com/OGOD/atargatis.php «Atargatis»], ''Obscure Goddess Online Dictionary''</ref> I henhold til en [[gammelsyrisk]] kilde fra [[200-tallet]] e.Kr., «I Syria og i [[Edessa (Mesopotamia)|Urhâi (Edessa)]] pleide menn å kastrere seg til ære av Tarata. Men da kong Abgar ble en troende, beordret han at alle som kastrerte seg selv skulle få en hånd hogd av. Og fra den dag og til dagens har ingen lenger i Urhâi kastrert seg.»<ref>Bauer, Walter; Kraft, Robert A.; Krodel, Gerhard (1996): [https://books.google.com/books?id=uUkqAAAAYAAJ&q=taratha ''Orthodoxy and heresy in earliest Christianity''], Sigler Press, ISBN 978-0-9623642-7-3, s. 5.</ref>

== Navn og opprinnelse ==
[[Fil:Nike with Zodiac (copy) Archaeological Museum Amman Citadel Jordan0820.jpg|thumb|Stående statue av den bevingede seiersgudinnen [[Nike (mytologi)|Nike]] som holder oppe en byste av Atargatis, kronet som Tykhe («Skjebne») og omsirklet av tegnene til dyrekretsen.]]
Navnet Atargatis er avledet fra den [[arameisk]]e formen ‘Atar‘atheh som kommer i flere varianter. Avbildninger på mynter ved [[Hierapolis Bambyke]] (Manbij) fra rundt 300-tallet f.Kr. opptrer teksten tr‘th for 'Atar'ate, og tr‘th mnbgyb i en [[Nabateere|nabatisk]] inskripsjon; ved Kafr Yassif nær [[Akko]] i nordlige Israel hadde et alter inskripsjonen «til Adado og Atargatis, guddommene som hører på bønnene»;<ref name="jewishencyclopedia"/><ref>Disse tilfellene er notert i Toorn, Karel van der; Becking, Bob; Horst, Pieter Willem van der (1995): «Hadad» i: ''Dictionary of Deities and Demons in the Bible''; navnet opptrer også i [[Talmud]] («Ab. Zarah» 11b, linje 28) som ''tr‘th'' eller ''Tar'atah''.</ref> og det fulle navnet ''‘tr‘th'' opptrer på en tospråklig inskripsjon funnet i [[Palmyra]] for året [[140]].<ref name="jewishencyclopedia"/>

‘Atar‘atheh er forstått som en fortsettelse av gudinnedyrking fra bronsealderen. Ved [[Ugarit]] er det leirtavler med kileskrift som bevitner tre store [[Kanaaneisk mytologi|kanaanittiske]] gudinner: 'Aṭirat ([[Asjera]]), beskrevet som en fruktbar «fru gudinne av havet» (''rabbatu at̪iratu yammi''); ‘Anat ([[Anat]]); og ‘Ațtart ([[Astarte]]), som delte mange felles trekk og som kan ha blitt dyrket i sideordnet eller adskilt i løpet av en kulturhistorie på 1500 år.<ref>Day, John (1. desember 2002): [https://books.google.com/books?id=y-gfwlltlRwC&pg=PA143 ''Yahweh and the Gods and Goddesses of Canaan''], Continuum, ISBN 978-0-8264-6830-7, s. 143–</ref><ref>Oden, Jr, Robert A. (mars 1976): «The Persistence of Canaanite Religion» i: ''The Biblical Archaeologist'' '''39'''(1), s. 31-36; s. 34; sitat: «the name of the Hellenistic and Roman goddess Atargatis was a compound of Astarte and Anat»</ref>

Navnet ‘Atar‘atheh er generelt akseptert til å være avledet fra en sammensetning av den arameiske formen ''‘Attar'', som er beslektet med ''‘Ațtart'' minus dets hunkjønnsendelse ''-t'', og ''‘Attah'' eller ''‘Atā'', beslektet med [[Anat]].<ref>Albright, William Foxwell (1968): [https://books.google.com/books?id=qa2AMXzHUAwC&pg=PA133 ''Yahweh and the Gods of Canaan: A Historical Analysis of Two Contrasting Faiths'']. Eisenbrauns, ISBN 978-0-931464-01-0, s. 133–.</ref><ref>Filon (av Byblos); Attridge, Harold W.; Oden, Robert A. (1981): [https://books.google.com/books?id=FI4RAQAAIAAJ&q=ata+aramaic ''The Phoenician history''], Catholic Biblical Association of America, ISBN 978-0-915170-08-1, s. 94.</ref> (Slektskap med [[ugarittisk]]e ‘Ațtart, inkludert [[fønikisk]]e ‘Aštart, framstilt på [[gresk]] som Astarte, [[hebraisk]] ‘Aštoreth i ''[[Den hebraiske Bibelen]]'', og [[himjar]]ittiske ‘Athtar. Sammenlign med den beslektede [[akkadisk]]e formen Ištar). Alternativt kan den andre halvparten være fra et [[Palmyra|palmyrisk]] guddommelig navn ‘Athe (det vil ''tempus opportunum''), som opptrer som en del av mange ordsammensetninger.<ref>Chisholm, Hugh, red. (1910): [https://books.google.com/books?id=vPktAAAAIAAJ&pg=PA823 «Atargatis»], ''Encyclopædia Britannica'', s. 823.</ref> Det har også vært foreslått at elementet -gatis kan være beslektet med det greske gados, «fisk».<ref>Liddell, Henry George; Scott, Robert: [http://www.perseus.org/ «Atargatis»], ''A Greek-English Lexicon'', Perseus.org</ref> Det greske navnet for et «sjøuhyre» eller «hval» er den beslektet formen ketos (som har via latin gitt navn til stjernebildet ''Cetus'', [[Hvalfisken]]). ''Atar-Gatis'' kan ganske enkelt betyr «fiskgudinnen Atar».

== Kultsentre og kultbilder ==
[[Fil:Balıklıgöl Urfa2.jpg|thumb|Fiskedammen med Atargatis’ hellige fisk har overlevd vedrørende [[Şanlıurfa]], det tidligere stedet [[Edessa]], men dens mytologi er blitt overført til muslimske [[Ibrahim]] ved overta en eldre tradisjon om jødiske [[Abraham (patriark)|Abraham]].]]
[[Fil:Atargatis Archaeological Museum Amman Citadel Jordan0818.jpg|thumb|Kultbilde av Atargatis ved [[Nabateere|nabatiske]] tempelet ved Khirbet Tannur.]]
Som en konsekvens av den første halvdelen av navnet har Atargatis jevnlig, men feilaktig, blitt identifisert som ‘Ashtart ([[Astarte]]).<ref>Dirven, Lucinda (1999): [https://books.google.no/books?id=_LfXg2r6FT0C&pg=PA107&lpg=PA107&dq=Dirven's+hypothesis+that+at+Palmyra+Atargatis&source=bl&ots=xOPraZHWjf&sig=VxSlvvUbuxGL9SQyUgt6iC_AQos&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjG9oi--5_TAhVpJ5oKHThYCpQQ6AEILTAB#v=onepage&q=Dirven's%20hypothesis%20that%20at%20Palmyra%20Atargatis&f=false ''The Palmyrenes of Dura-Europos: A Study of Religious Interaction in Roman Syria''], BRILL, s. 107. Dirvens hypotese er at Palmyra Atargatis var identisk med Astarte, som fungerte som Gad av Palmyra. Hypotesen har blitt kristert, blant annet av Ted Kaizer, som mener at om vi «holder oss til de guddommelige navnene som faktisk er gitt av de som dyrket henne» og følger inskripsjonene i Palmyra, er det et skille mellom dem, jf. Kaizer, Ted (2002): ''The Religious Life of Palmyra'', s. 153f</ref> De to guddommene har antagelig en felles opprinnelse og kan ha mange trekk til felles, men deres religiøse kulter er historisk adskilte. Det er en referanse i ''[[Andre Makkabeerbok]]'' 12:26<ref>[http://st-takla.org/pub_Deuterocanon/Deuterocanon-Apocrypha_El-Asfar_El-Kanoneya_El-Tanya__9-Second-of-Maccabees.html#Chapter%2012 Chapter 12, The Second Book of the Maccabees]</ref> og ''[[Første Makkabeerbok]]'' 5:43<ref>Som ganske enkelt refererer til «tempelet som var i Karnaim», jf. [http://st-takla.org/pub_Deuterocanon/Deuterocanon-Apocrypha_El-Asfar_El-Kanoneya_El-Tanya__8-First-of-Maccabees.html#Chapter%202 «Chapter 5», ''The First Book of the Maccabees''], sitat: «the temple that was in Carnaim»</ref> til Atargateion eller Atergateion, det vil si et tempel for Atargatis, ved Karnion i [[Gilead]], men hjemmet for gudinnen var uten tvil ikke i [[Oldtidens Israels og Judeas historie|oldtidens Israel]] eller i [[Kanaan]], men i Syria; ved [[Hierapolis Bambyke]] (Manbij) hadde hun et tempel i sitt navn. Ved [[Palmyra]] opptrer hun på mynter med avbildning av en løve og en halvmåne; en inskripsjon nevner henne.<ref name="jewishencyclopedia"/>

I templene til Atargatis ved Palmyra og [[Dura Europos]] (øst i Syria)<ref>Hun er ved Dura Europos i skikkelsen av Tykhe (gresk: Τύχη) av Palmyra, fulgt av løven, påvist i et relieff fra helligdommen, [http://artgallery.yale.edu/collections/objects/25182 «Relief of Goddess of Palmyra»], Yale Art Gallery.</ref> og opptrer jevnlig sammen med sin gemal, [[Hadad]], og i den rike [[synkretisme]] i den religiøse kulturen i Dura Europos, ble hun æret som Artemis Azzanathkona.<ref>Rostovtseff, M. (1933): «Hadad and Atargatis at Palmyra» i: AJA, s. 58-63</ref> To relativt godt bevarte templer i [[Niha Bekaa]] i [[Libanon]] er dedikert til henne og til Hadad. På 1930-tallet ble tallrike [[Nabateere|nabatiske]] relieffbyster av Atargatis identifisert av Nelson Glueck ved Khirbet et-Tannûr i [[Jordan]] ved tempelruiner fra tidlig på 100-tallet e.Kr.<ref>Glueck, Nelson (juli 1937): «A Newly Discovered Nabataean Temple of Atargatis and Hadad at Khirbet Et-Tannur, Transjordania» i: ''American Journal of Archaeology'' '''41''' (3), s. 361-376.</ref><ref>Glueck, Nelson (februar 1938): [https://www.jstor.org/stable/3218819?seq=1#page_scan_tab_contents «The Early History of a Nabataean Temple (Khirbet et-Tannûr)»] i: ''Bulletin of the American Schools of Oriental Research'' '''69''', s. 7-18</ref> Der en gudinne med tynt slør hvor hennes lepper og øyne en gang hadde vært malt røde, og et par fisker stående mot hverandre over hennes hode. Hennes bølgete hår, som Glueck i en litt for velvillig tolkning mente antydet vann, var delt på midten. Ved [[Petra (Jordan)|Petra]] ble gudinnen fra nord synkretistisk sammensmeltet med en nordarabisk gudinne fra sør, [[Al-Uzza|Al-‘Uzzá]], også dyrket i et tempel, og hvor et steinrelieff framstilte henne med to motstående fisker på hodet som en krone (se bilde). Ved Dura Europus var en spindel og et septer eller fiskespyd blant attributtene til Atargatis.<ref>Pindaros: ''Sjette olympiske sang'', den greske havgudinne [[Amfitrite]] er omtalt som «gudinnen med gullspindelen»; se også Baur, Paul Victor Christopher; Rostovtzeff, Michael Ivanovitch (1929-52): ''The excavations at Dura-Europos preliminary report of 1st-9th season of work'', New Haven, Yale University Press; London, H. Milford, Oxford University Press.</ref> Ved hennes templer i Ashkelon, Hierapolis Bambyke og [[Edessa (Mesopotamia)|Edessa]] var det fiskedammer med fisk som kun hennes prester kunne berøre.<ref>[[Lukian]]: [[Peri tes Syries theou|De Dea Syria]]; [[Diodorus Siculus]], II.4.2.</ref>

Fra Syria strakte dyrkelsen av henne til [[Antikkens Hellas|Hellas]] og lengre vestover. [[Lukian]]<ref>Lukian: ''De Dea Syria''.</ref> og [[Lucius Apuleius Platonicus|Apuleius]] har beskrevet tiggerprester som reiste rundt i de store byene med et bilde av gudinnen på et esel og samlet inn penger. Den brede utvidelsen av kulten er tilskrevet i stor grad til syriske handelsmenn, og av den grunn finnes det spor av kulten i de store havnebyene; på [[Dilos]] er det særlig mange inskripsjoner som vitner om hennes betydning. Kulten har også etterlatt seg spor på [[Sicilia]], innført antagelig av slaver og leiesoldater, som igjen brakte henne med seg til Romerrikets nordlige grenser. Lederen av de som gjorde opprør under den [[første slavekrig]]en på Sicilia i tidsrommet 135-132 f.Kr. var en syrer ved navn [[Eunus]], oppfattet som en profet og en magier. Eunus hevdet å ha mottatt visjoner og budskap fra gudinnen Atargatis, som ble likestilt med den greske [[Demeter]].<ref>Dash, Mike (16. juli 2016): [https://mikedashhistory.com/2016/07/16/king-magician-general-slave-eunus-and-the-first-servile-war-against-rome/ «King, magician, general ... slave: Eunus and the First Servile War against Rome»], ''A Blast From The Past''</ref><ref>[http://www.livius.org/articles/person/eunus/? «Eunus»], ''Livius.org''</ref>

== Synkretisme ==

I mange tilfeller ble Atargatis, [[Astarte|‘Ashtart]], og andre gudinner som en gang hadde uavhengige kulter og mytologier smeltet sammen i en slik grad at de ikke ble til å skille ifra hverandre. Denne sammensmeltningen er eksemplifisert ved tempelet i Karnion, som antagelig er identisk med det berømte tempelet til ‘Ashtart ved Ashtaroth-Karnaim i landet [[Basan]], øst for [[Jordanelven]]. Atargatis opptrer generelt som hustru av Hadad. De er de beskyttende guddommene av samfunnet. Atargatis, som bærer [[murkrone]], er stammor til den kongelige familie, grunnleggeren av det sosiale og religiøse livet, generasjonenes gudinne og av fruktbarheten (derav tilstedeværelsen av [[Fallos|falliske]] emblemer),<ref>Ferguson, Everett (2003): [https://books.google.no/books?id=3tuKkxU4-ncC&pg=PA280&lpg=PA280&dq=Atargatis+%2B+phallic&source=bl&ots=HXL7_P0ENn&sig=jnUnRJF9iEnu1mUpd5OGia4qr2I&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiqmN7byaDTAhWFbZoKHY1fC-wQ6AEIKzAB#v=onepage&q=Atargatis%20%2B%20phallic&f=false ''Backgrounds of Early Christianity''], Wm. B. Eerdmans Publishing, s. 280</ref> og oppfinneren av alle nyttige innretninger.

Ikke uvanlig er hun identifisert med den greske kjærlighetsgudinnen [[Afrodite]], som ble født av havets skum. Ved tilknytningen av alle disse mange funksjonene, til tross for å ha opphav som en havgudinne analog til [[Amfitrite]], ble hun til sist en stor [[modergudinne]], analog til [[Kybele]] og [[Rhea (mytologi)|Rhea]]: i et aspekt typegjør hun beskyttelsen av vann i å produsere liv; i et annet, den universelle andre-jord;<ref>[[Ambrosius Theodosius Macrobius|Macrobius]]: ''Saturnalia'', 1.23.</ref> i et tredje (påvirket utvilsomt av [[babylonsk astronomi]] og [[astrologi]]), skjebnens makt.<ref>[http://www.theodora.com/encyclopedia/a2/atargatis.html «Atargatis»], Theodora</ref><ref>Holland, Glenn Stanfield (2009): [https://books.google.no/books?id=FI6PzjEm_UUC&pg=PA283&lpg=PA283&dq=Atargatis+%2B+Chaldean+astrology&source=bl&ots=ZKR5KpTJG5&sig=i2r2okrrhb-JMTjyASsYGTqRmmw&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjytdH2yKDTAhUDQZoKHWLvDQQQ6AEIRzAF#v=onepage&q=Atargatis%20%2B%20Chaldean%20astrology&f=false ''Gods in the Desert: Religions of the Ancient Near East''], Rowman & Littlefield, s. 283</ref>

I en nyere analyse av kulten til Atargatis har den danske forskeren Per Bilde plassert henne i kontekst med andre store gudinner i øst som er preget av [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] innflytelsen.<ref>Bilde, Per (1990): Religion and Religious Practice in the Seleucid Kingdom, i serien "Studies in Hellenistic Civilization", Aarhus University Press; se også [http://www.seleukidtraces.info/miscellanea/exc_bilde_hellenistic_religions «The Hellenistic civilization and Hellenistic religions»] {{Wayback|url=http://www.seleukidtraces.info/miscellanea/exc_bilde_hellenistic_religions |date=20170414081206 }}, Seleukidtraces.info</ref>

== Mytologi ==
[[Fil:Kircher oedipus aegyptiacus 28 derceto.png|thumb|Derketo, fra [[Athanasius Kircher]]'s ''Oedipus Aegyptiacus'', 1652.]]
Legendene er tallrike og av astrologiske i sitt vesen. En begrunnelse for en syrisk duedyrkelse og avholdenhet fra fisk er sett i fortellingen hos [[Athenaios]] 8,37 hvor Atargatis er naivt forklart til å betyr «uten Gatis», som navnet på en dronning som la ned forbud mot å spise fisk. Således forteller Diodorus Siculus (2.4.2) ved å sitere [[Ktesias fra Knidos|Ktesias]], hvordan Derketo ble forelsket i en ungdom og med ham født hun et barn og hvordan hun i skam kastet seg i en innsjø i nærheten av [[Ashkelon]]. Kroppen hennes ble endret til en fisk bortsett fra hodet som forble menneskelig. Derketos barn vokste opp og ble [[Semiramis]], en assyrisk dronning. Hun er tidvis beskrevet som [[havfrue]]gudinne grunnet identifiseringen av henne med gudinne med fiskekropp ved havnebyen [[Ashkelon]]. Bortsett fra litterære framstillinger, har de fleste eldre ikonografiske framstillinger ikke visualisert som henne som en fisk eller en delvis fisk, men [[Antropomorfisme|antropomorfisk]] (i menneskeform).<ref>Drijvers ''Dea Syria LIMC''. Det moderne repertoar av litterære hentydninger til henne er Berg, Paul Louis van (1973): ''Corpus Cultus Deae Syriae (C.C.D.S.): les sources littéraires, Part I: Répertoire des sources grecques et latines; Part II: Études critiques des sources mythologiques grecques et latines'', Leiden: Brill</ref>

I en annen fortelling, fortalt av [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]], falt et egg fra himmelen og havnet elven [[Eufrat]]. Fisker rullet egget på land, duer satte seg på det og ruget det, og egget ble klekket, og [[Venus (gudinne)|Venus]], kjent som den syriske gudinne, kom fram.

Forfatteren av ''[[Catasterismi]]'' (''Katasterismoi'', «Plassering blant stjernene») forklarte stjernebildet ''Piscis Austrinus'' ([[Den sørlige fisken]]) som foreldrene til de to fiskene som utgjorde stjernebildet ''Pisces'' ([[Fiskene]]); i henhold til denne fortellingen, ble den plassert i himmelhvelvingen som minne om Derketos fall i innsjøen ved [[Hierapolis Bambyke]] i nærheten av Eufrat, fra hvor hun ble reddet av en stor fisk — som igjen forklarer den syriske avholdenhet fra å spise fisk.<ref>Deker, Elly (2013): ''Illustrating the Phaenomena: Celestial Cartography in Antiquity and the Middle Ages'', Oxford University Press, s. 2–3.</ref> I egyptisk mytologi reddet denne fisken livet til den egyptiske gudinnen [[Isis]] og hun plasserte deretter denne fisken og dens etterkommere i himmelhvelvingen som stjernebilder.<ref>Eratosthenes; Hyginus, C. Julius (1997): ''Star myths of the Greeks and Romans: a sourcebook containing the Constellations of Pseudo-Eratosthenes and the Poetic astronomy of Hyginus''. Oversatt av Condos, Theony. Red Wheel/Weiser, ISBN 1-890482-93-5, s. 163–164</ref>

[[Ovid]] forteller i sin bok ''[[Metamorfoser]]'' (5.331) at Venus tok formen av en fisk for å skjule seg fra sjøuhyret [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]]. I hans bok ''Fasti'' (2.459-.474) fortalte derimot Ovid hvordan Dione, som Ovid her mener er Venus/Afrodite, flykter fra Tyfon med sitt barn [[Eros|Cupid/Eros]] og kom til elven Eufrat i Syria. Da hun hørte vinden stige, fryktet hun at det var Tyfon, og tryglet elvens [[Nymfe (mytologi)|nymfer]] og hoppet i elven med sin sønn. To fisker bar dem opp og de ble belønnet med å bli forvandlet til stjernebildet ''Pisces'' ([[Fiskene]]) — og av den årsak vil syrerne ikke spise fisk.

== Presteskap ==
[[Fil:Galles, Archigalles et prêtres de la Mère des dieux.JPG|thumb|Byste av prest hengiven for Atargatis, 200-tallet e.Kr., [[Kapitolmuseene]].<ref>[http://museicapitolini.net/object.xql?urn=urn:collectio:0001:scu:02971 Busto di sacerdote di Atargatis»]</ref>]]
I løpet av den romerske tiden ble Atargatis dyrket av [[evnukk]]prester. Det var tilsvarende som galliprestene til gudinnen [[Kybele]] som praktiserte eviratio ([[Kastrasjon|kastrering]]), en praksis som var forbudt for romerske borgere, og prestene var således enten slaver eller fra Asia. Ved helligdommen i Hieropolis grunnlagt av Semiramis, tjente evnukkprester bildet av en kvinne med fiskehale. Ritualene for gudinnen ble fulgt av fløytespill og risting av skrangleinstrumenter. I en rite kastrerte unge menn seg selv for å bli prester kledd i [[Crossdressing|tvekjønnete klær]] ved tempelet og deretter utførte oppgaver vanligvis utført av kvinner. Den obligatoriske innsjøen eller dammen lå nært ved, fylt med hellige fisk som ingen fikk lov til å spise; heller ikke kunne noen spise Atargatis’ hellige duer.<ref>Filon (av Byblos); Harold W. Attridge; Robert A. Oden (1981): ''The Phoenician history'', Catholic Biblical Association of America, ISBN 978-0-915170-08-1, s. 23, 37, 39, 55</ref> Prestene ble beskrevet av [[Lucius Apuleius Platonicus|Apuleius]] som tiggerprester som reiste rundt med et esel som fraktet et bilde av gudinnen kledd i en silkekappe. Når de ankom et landsbytorg ville de utføre et ekstatisk ritual, formet for å tiltrekke seg en menneskemengde og motta deres donasjoner. Prestene ble beskrevet som feminine, sminket og med turbaner på hodet, og kledd i safranfargete silkekapper; en del med hvite tunikaer med purpurstriper. De ropte og danset mens de spilte musikk på fløyte, virvlet rundt med nakkene bøyd slik at deres lang hår fløy ut; og i et ekstatisk vanvidd kunne de bite seg selv og skjære seg opp med kniver til de blødde.<ref>Apuleius: ''Det gyldne esel'', 8.26–28; norsk utgivelse 1958 og 2012</ref>

I henhold til en fortelling gjenfortalt av [[Lukian]], hadde den assyriske dronningen Stratonike en visjon hvor hun måtte bygge et tempel for gudinnen ved Hieropolis og kongen sendte henne dit sammen med en ung mann ved navn Combabus for å utføre oppgaven. Kjent med dronningens omdømme lot Combabus seg kastrere og etterlot sine genitaler i en boks. Da dronningen ble tiltrukket av den unge mannen og forsøkte å forføre ham, avslørte han seg lemlestelse, men det fikk henne ikke til å ønske å ha hans selskap. Da Stratonike og Combabus kom tilbake til kongen, anklaget hun ham for å ha forsøkt å forføre henne. Combabus ble arrestert, dømt og dømt til døden. Combabus viste fram sin forseglete boks for å bevise sin uskyld hvorpå kongen angret seg og belønnet Combabus for hans lojalitet. Tempelet ble fullført og en statue av Combabus ble reist i det. Dette ble sagt å være opprinnelsen til tempelprestenes praksis med kastrasjon.

Lukian omtaler en annen variant av denne samme fortelling med Combabus. Den nevner en bestemt utenlandsk kvinne som hadde deltatt i et hemmelig møte, hvor hun fikk se særdeles vakker mann, og hun begjærte ham voldsomt, men da hun oppdaget at han var en evnukk begikk hun selvmord. Combabus skal følgelig i fortvilelse av at han ikke kunne svare på fysisk kjærlighet, lot seg siden kle i kvinneklær slik at ingen kvinne siden ville bli lurt på samme vis.<ref>Lukian: ''De Dea Syria'', 19–29</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Atargatis}}
* Lukian av Samosata: [https://web.archive.org/web/20091026224536/http://www.geocities.com/SoHo/Lofts/2938/deasyria-intro.html ''Concerning the Syrian Goddess''] (engelsk oversettelse og kommentarer)
* Stuckey, Johanna (2009): [http://www.matrifocus.com/BEL09/spotlight.htm «Atargatis, 'the Syrian Goddess'»] {{Wayback|url=http://www.matrifocus.com/BEL09/spotlight.htm |date=20210331011804 }}, ''MatriFocus Cross-Quarterly'', 8–3
* [https://web.archive.org/web/20150227195849/http://encyclopedia.jrank.org/ARN_AUD/ATARGATIS.html «Atargatis»], ''Encyclopædia Britannica'', 11. utg., 1911

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gudinner]]
[[Kategori:Fruktbarhetsgudinner]]
[[Kategori:Sjø- og veifarendegudinner]]
[[Kategori:Første makkabeerbok]]

Atargatis - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande: /* Eksterne lenker */

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. apr. 2026 kl. 04:04
(Ingen forskjell)