Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-14T19:13:43Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2026 kl. 19:13
(Ingen forskjell)

nb>Migrant: /* Eksterne lenker */ + {{Stortingsrep 1977–1981}} {{Stortingsrep 1981–1985}} {{Stortingsrep 1985–1989}}

2021-10-20T00:00:36Z

Eksterne lenker: + {{Stortingsrep 1977–1981}} {{Stortingsrep 1981–1985}} {{Stortingsrep 1985–1989}}

Ny side

{{Infoboks person med verv
| verv = [[Liste over Norges forbruker- og administrasjonsministre|Norges forbruker- og administrasjonsminister]]
| periode = 14. oktober 1981–18. april 1986
| regjering = [[Kåre Willochs regjering|Willoch]]
| forgjenger = [[Sissel Rønbeck]]
| etterfølger = [[Astrid Nøklebye Heiberg]]
| verv2 = [[Høyre|Høyres 2. viseformann]]
| periode2 = 16. april 1978–19. mars 1982
| forgjenger2 = [[Jo Benkow]]
| etterfølger2 = [[Kaci Kullmann Five]]
| verv3 = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets3 = [[Aust-Agder]]
| periode3 = 1. oktober 1973–30. september 1989
}}
'''Astrid Gjertsen''' (født '''Spaabæk''', [[14. september]] [[1928]] i [[Horsens]] i [[Danmark]], død [[17. juni]] [[2020]]<ref>{{kilde www| url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/MROz3m/tidligere-statsraad-astrid-gjertsen-er-doed| tittel=Tidligere statsråd Astrid Gjertsen er død| utgiver=[[Aftenposten]]| dato=2020-06-17| forfatter=[[NTB]]| besøksdato=2020-06-17}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=ASGJ|tittel=Gjertsen, Astrid|utgiver=Stortinget.no|besøksdato=2020-06-19}}</ref>) var en [[Norge|norsk]] politiker ([[Høyre|H]]). Hun flyttet til Norge som 18-åring. Hun var [[stortingsrepresentant]] for [[Aust-Agder]] 1973–1989, 2. viseformann i Høyre 1978–1982 og [[Liste over Norges forbruker- og administrasjonsministre|forbruker- og administrasjonsminister]] i [[Kåre Willochs regjering]] 1981–1986. Som statsråd arbeidet hun for å forenkle regelverk og effektivisere forvaltningen, liberalisere boligmarkedet og utvide åpningstider.

== Familiebakgrunn ==
Hun ble født i Horsens i Danmark som datter av gårdbruker Senius Spaabæk og husmor Helga Mogensen og vokste opp på familiens gård på [[Jylland]]. Etter [[realskole]]n gikk hun [[gymnas]]et i Horsens 1944–1946.<ref name="Stortinget">{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=ASGJ|tittel=Gjertsen, Astrid (1928-)|utgiver=Stortinget|besøksdato=9. januar 2015}}</ref>

Våren 1945 arbeidet hun som 16-åring som frivillig for [[Ungdommens Røde Kors]] i en [[Folke Bernadotte]]-leir utenfor Horsens. Her gjorde en av [[de hvite bussene]] en stopp, og hun møtte den 35-år gamle disponenten og krigsfangen John Herbert Gjertsen fra [[Nordstrand]] i [[Oslo]]. Gjertsen hadde vært nær ved å bli henrettet flere ganger i løpet av sitt tre år lange fangenskap og kom til å bli preget av disse hendelsene for resten av livet.<ref name="DB">{{Kilde artikkel|url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990057985|forfatter=Ringheim, Gunnar|tittel=Kvinnene som forandre Norge. Astrid Gjertsen. Åpnet landet|publikasjon=Dagbladet|dato=27. oktober 1999|side=16}}</ref> Paret giftet seg i september 1946.<ref name="Langslet">{{Kilde bok|forfatter=Langslet, Lars Roar|år=2001|artikkel=Astrid Gjertsen|tittel=Norsk biografisk leksikon|utgave=2|bind=3|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforlaget|url=http://nbl.snl.no/Astrid_Gjertsen}}</ref>

Paret flyttet fra Oslo til [[Borøy]] ved [[Tvedestrand]] i 1953. Eiendommen de kjøpte, Rosenlund, var gjengrodd og forfallen, men i løpet av 50 år omskapte Gjertsen den til et anerkjent hageanlegg. Etter å ha avsluttet sin politiske løpebane ble Gjertsen ofte brukt som foredragsholder om hagestell. Gjertsen solgte Rosenlund i 2004 og oppførte en ny bolig i nærheten.<ref>{{Kilde artikkel|url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001040054918|forfatter=Kristiansen, Jens Ove|tittel=Solgte livsverket|publikasjon=Dagbladet|dato=12. mai 2004|side=12}}</ref>

== Politisk arbeid ==
Astrid Gjertsen var medlem av Tvedestrand kommunestyre og formannskap 1968–1975 og påtok seg en rekke verv i sykehussektoren. Hun var den drivende kraften bak byggingen av sykehjemmet i Tvedestrand i 1974. Hun var også formann i Tvedestrand Høyre 1972–1975 og tillitsvalgt i [[Norges husmorforbund]], [[FN-sambandet]] og [[4H Norge]].<ref name="Stortinget" />

Gjertsen var 1. vararepresentant til Stortinget fra Aust-Agder 1969–1973 og møtte fast for representanten [[Alfred Thommesen]] fra januar 1970.<ref name="DB" /> Ved [[stortingsvalget 1973|stortingsvalget i 1973]] var Høyres mandat i fylket utsatt, men Gjertsen lyktes i å bli valgt som representant. Hun engasjerte seg spesielt i forbruker-, [[sosialpolitikk|sosial]]- og [[likestilling]]spolitiske spørsmål og [[pressestøtte]]n. I spørsmålet om [[selvbestemt abort]] i 1979/1980 stod Gjertsen for en restriktiv linje,<ref name="Langslet" /> men viste en mer utpreget [[feminisme]] på familiepolitiske områder.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005||forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=68 og 137}}</ref> Hun var medlem av [[Stortingets administrasjonskomité]] 1973–1977, sekretær i [[Stortingets samferdselskomité]] 1977–1981 og 2. viseformann i Høyre 1978–1982.<ref name="Stortinget" />

I 1981 ble Gjertsen utnevnt til forbruker- og administrasjonsminister i [[Kåre Willoch]]s regjering med [[Erling Lae]] som [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]].<ref name="Langslet" /> I sin tid som statsråd i forbruker - og administrasjonsdepartementet ledet hun regjeringens innsats for å modernisere ulike samfunnssektorer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005||forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=19–21}}</ref> Under slagordet ''Et åpnere samfunn'' kjempet hun gjennom reformer som de fleste i dag ser på som selvsagte.<ref>Erna Solberg: ''Astrid Gjertsen'' - Minneord i Aftenposten 25. juni 2020</ref> Boligmarkedet ble gradvis avregulert og prisreguleringer på en rekke varer ble avskaffet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005||forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=107–110}}</ref> Prisdirektoratet ble omdannet til Konkurransetilsynet med en modernisert konkurranselovgivning. Oppmykningen av åpningstider i handelen som hun særlig huskes for, var en viktig del av denne innsatsen.<ref>Håkon Stenstadvold og Erling Lae: ''Astrid Gjertsen'' - Minneord i Aftenposten 25. juni 220</ref> I nært samarbeid med rasjonaliseringsdirektør og tidligere statsråd [[Inger Louise Valle]] ble mange av endringene i offentlig administrasjon satt i verk med «Aksjon publikum» i 1982.<ref name="Langslet" />

Som statsråd søkte hun også å fremme likestilling gjennom å påskynde utbyggingen av [[barnehage]]r.<ref name="Langslet" />

I april 1986 ble det kjent at hun hadde forfalsket drosjeregninger, og hun gikk av som statsråd 18. april 1986. Kombinert med ektemannens sviktende helse havnet hun i en dyp personlig krise, men konsentrerte kreftene sine på Rosenlund etter at det rettslige etterspillet var sluttført.<ref name="Langslet" /> Hun ble dømt til 45 dagers [[betinget fengsel]] for grovt bedrageri (forfalsking av 250 drosjeregninger verdt 32 061 kroner)<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-RRQJE8.html|tittel=Keshvaris straff er klar|besøksdato=2019-10-25|fornavn=Carl Alfred Dahl|etternavn=Journalist|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> og betalte tilbake beløpet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Dyp personlig tragedie bak Astrid Gjertsens forfalskninger, sier Kåre Willoch|utgiver=NRK Dagsnytt|dato=20. mai 1986|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-03269P}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Astrid Gjertsen dømt til 45 dagers betinget fengsel for grovt bedrageri|utgiver=NRK Dagsnytt|dato=9. november 1986|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-03263P}}</ref><ref name=":0" /> Hun satt som medlem av [[Stortingets sosialkomité]] 1986–1989.<ref name="Stortinget" /><ref name="Langslet" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Apenes, Georg m.fl.|tittel=Åpne dører. Venneskrift til Astrid Gjertsen på 70-årsdagen 14. september 1998|utgivelsessted=Fredrikstad|år=1998|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081500060}}

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{NBL|Astrid_Gjertsen}}
{{Wikiquote|Astrid Gjertsen}}

{{Norges forbruker- og administrasjonsministre}}
{{Kåre Willochs regjering}}
{{Stortingsrep 1977–1981}}
{{Stortingsrep 1981–1985}}
{{Stortingsrep 1985–1989}}
{{Portal|Konservatisme}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gjertsen, Astrid}}
[[Kategori:Norske familie- og forbrukerministre]]
[[Kategori:Høyre-statsråder]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Willoch]]
[[Kategori:Norske statsråder etter 1945]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Aust-Agder]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1985–1989]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1981–1985]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1977–1981]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Tvedestrand]]
[[Kategori:Høyre-politikere i Aust-Agder]]
[[Kategori:Nordmenn født i Danmark]]
[[Kategori:Personer fra Tvedestrand kommune]]
[[Kategori:Personer fra Horsens]]

Astrid Gjertsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Migrant: /* Eksterne lenker */ + {{Stortingsrep 1977–1981}} {{Stortingsrep 1981–1985}} {{Stortingsrep 1985–1989}}