Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-30T06:53:24Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2026 kl. 06:53
(Ingen forskjell)

nb>1000mm: Fjernet sideversjon 25910497 av ~2026-44825-55 (diskusjon)

2026-08-18T13:24:08Z

Fjernet sideversjon 25910497 av ~2026-44825-55 (diskusjon)

Ny side

{{omdirigering|Prinsesse Astrid|den belgiske prinsessen|Astrid av Belgia}}
{{Infoboks kongelig
| navn = Astrid
| tittel = Prinsesse
| område = Norge
| navn2 = Astrid Maud Ingeborg Ferner
}}
'''Astrid Maud Ingeborg Ferner, prinsesse av Norge''' (født 1932) er kong [[Olav V]]s og kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]]s andre datter, og kong [[Harald V]]s søster.

De første årene av kong Olavs regjeringstid fra 1957 bisto prinsesse Astrid sin far med representasjonsoppgaver og var landets [[førstedame]]. Prinsessen giftet seg 12. januar 1961 med forretningsmannen [[Johan Martin Ferner]], og forble gift med ham frem til hans død. Hun er bosatt i [[Oslo]]. Prinsessen utfører fremdeles offisielle representasjonsoppdrag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/7ldG9v/prinsesse-astrid-fyller-86-aar-og-jobber-ennaa|tittel=Prinsesse Astrid fyller 86 år og jobber ennå|besøksdato=2020-11-28|forfattere=|dato=2018-02-11|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|forlag=|sitat=|url-tilgang=abonnement}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/ja3299|tittel=Krigsseilerne|besøksdato=2021-08-19|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/prinsesse-astrid-fyller-93_-jobber-fortsatt-for-kongehuset-_-med-omplasseringshunden-wilma-1.17258587|tittel=Tjener sin tredje konge - med omplasseringshunden Wilma på laget|besøksdato=2025-02-12|dato=2025-02-12|språk=nb|verk=www.nrk.no}}</ref><ref>https://www.kongehuset.no/arkiv?prod_archive_no%5BrefinementList%5D%5B_type%5D%5B0%5D=programPost&prod_archive_no%5Bpage%5D=5</ref>

== Biografi ==
Prinsesse Astrid ble født den 12. februar 1932 på Solbakken ved [[Skøyen]] i [[Oslo]] som daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märthas andre barn. I et ekstraordinært statsråd kunngjorde hennes farfar, [[Haakon VII]], at hun skulle bære navnene Astrid Maud Ingeborg. Hun var oppkalt etter sin mors søster, [[Astrid av Belgia (1905–1935)|dronning Astrid av Belgia]], samt sine bestemødre [[Maud av Norge|dronning Maud av Norge]] og [[Ingeborg av Danmark|prinsesse Ingeborg av Danmark]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27579&sek=27034|tittel=Prinsesse Astrid, fru Ferner|besøksdato=2025-02-24|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>

Prinsesse Astrid har ifølge [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] ikke arverett til den norske tronen, fordi hun er født før 1971 og forholdet dermed gjennom en spesialbestemmelse reguleres av en tidligere versjon av Grunnloven § 6 hvor kvinner manglet arverett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1905-06&paid=6&wid=a&psid=DIVL739&pgid=a_0053|tittel=Stortinget|besøksdato=2025-02-24|verk=www.stortinget.no}}</ref> Hun har imidlertid arverett til den britiske tronen, ettersom hun er etterkommer av kurfyrstinne [[Sophia av Hannover]]. Hun er per 2023 nr. 106 i arverekkefølgen til den britiske tronen.<ref>{{Kilde www|url=https://britroyals.com/succession.asp|tittel=Line of Succession {{!}} Britroyals|besøksdato=2025-02-24|verk=britroyals.com}}</ref>
[[Fil:Kong Haakons hjemkomst, 7. juni 1945, Hjemme igjen på Oslo slott, Oslo Museum, OB.F12570u - Crop.jpg|venstre|miniatyr|Kongefamilien på slottsbalkongen etter å ha returnert til Norge. prinsesse Astrid nr. to fra ventsre.]]
[[Fil:Prinses Astrid van Noorwegen en Martin Ferner treden morgen in het huwelijk, Bestanddeelnr 911-9623.jpg|venstre|miniatyr|Prinsesse Astrid, fru Ferner sammen med sin ektemann, Johan Martin Ferner.]]
Hun vokste opp på [[Skaugum]] i [[Asker]], og flyktet sammen med familien da [[Nazi-Tyskland|tyskerne]] [[Angrepet på Norge i 1940|invaderte]] 9. april 1940. [[Det norske kongehuset|Kongefamilien]] flyktet sammen med [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjeringen]] og [[Stortinget]] fra Oslo for å unngå å bli tatt i [[forvaring]]. Kronprinsesse Märtha tok med seg sine tre barn, prinsesse [[Ragnhild, fru Lorentzen|Ragnhild]], prinsesse Astrid, og prins [[Harald V|Harald]], i sikkerhet over [[Den norsk-svenske grense|grensen]] til [[Sverige]]. Etter å ha bodd hos Märthas [[Sveriges kongefamilie|svenske slektninger]], reiste hun og barna videre til [[USA]] med et [[slagskip]] sendt av [[Franklin D. Roosevelt|president Roosevelt]]. Mens hennes far og farfar oppholdt seg sammen med regjeringen i [[London]], bodde Astrid og resten av familien i utkanten av [[Washington D.C.]] frem til freden i 1945. Under oppholdet i USA fikk de flittig besøk av president Roosevelt, samt [[norskamerikanere]].<ref name=":1"/>

Etter at familien returnerte fra USA, startet hun på [[Hartvig Nissens skole|Nissens Pikeskole]] og tok [[examen artium]] i 1950.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Hartvig Nissens skole 150 år | forlag = [Skolen] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120820007 }}</ref> Etter dette studerte hun [[Samfunnsøkonomi|sosialøkonomi]] og [[politisk historie]] i to år ved [[University of Oxford|universitetet i Oxford]]. Senere lærte Astrid kjolesøm ved [[Märthaskolen (Norge)|Märthaskolen]], og matlaging ved Lolly Ræstads [[husmorskole|husholdningsskole]].<ref name=":1" /> Fra 1952 var hun elev hos [[keramiker]]en Halvor Sandø (1915-1998)<ref>[https://solabibliotek.no/nb/samling/verk/halvor-sando-og-hans-kongelige_1529481?isbn=%22978-82-91296-11-1%22 «Halvor Sandø og hans kongelige elev», ''solabibliotek.no]</ref> og lærte keramikk i ni år; senere tok hun opp [[porselen]]smaling. Først i [[2004]] debuterte hun med egen keramikkutstilling.<Ref>[https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-11-26/a/hyllet-prinsesse-astrid-som-familiens-fullblods-keramiker/611/2047920/67732528 «Hyllet prinsesse Astrid som familiens keramiker»,] ''[[Aftenposten]]'' 26. november 2025</ref>

Etter at Astrids mor, kronprinsesse Märtha, gikk bort på grunn av leversvikt den 5. april 1954, ble Astrid utnevnt til Norges [[førstedame]] i en alder av 22 år. Hun overtok samtidig vervet som leder for H.K.H. Kronprinsesse Märthas Minnefond, et verv som fremdeles er sentralt i hennes virke. Hun fortsatte som førstedame etter at hennes far arvet tronen i 1957, siden han var enkemann og Astrids eldre søster Ragnhild bodde i [[Brasil]]. Hun representerte Norge ved flere anledninger, både alene eller sammen med sin far og bror. Som førstedame var hun vertinne under [[statsbesøk]], ved både [[Det kongelige slott|Slottet]] og på Skaugum, som da [[Elizabeth II av Storbritannia|dronning Elizabeth II]] besøkte Norge i 1955. Hun bistod sin far under hans signingsferd i 1958, og under [[Kongeferder i Norge|kongeferden i Nord-Norge]] året etter. Etter at kronprins Harald giftet seg med [[Sonja av Norge|Sonja Haraldsen]] i 1968, overtok Sonja vervet som Norges førstedame.<ref name=":1" /> Astrid bistod sin bror, nå Harald V, under hans sykefravær i 2005.

Prinsesse Astrid giftet seg 12. januar 1961<ref name="Aftenposten" /><ref name="biografi" /> med [[disponent]]en [[Johan Martin Ferner]] i [[Asker kirke]]. Dette førte til en polarisert offentlig debatt i årene 1960 og 1961, ettersom Ferner var skilt. Gjengifte var den gang kontroversielt i [[Den norske kirke]]. Kong Olav bestemte at etter ekteskapsinngåelsen skulle Astrid tiltales som «prinsesse Astrid, fru Ferner». Paret fikk fem barn, og var gift frem til Johan Martin Ferner døde 24. januar 2015.

Paret skulle vies av [[Arne Fjellbu|biskop Fjellbu]]. Helst ville de gifte seg i [[Asker kirke]], men presten der ville ikke slippe en fraskilt mann til [[alter]]et, noe kong Olav tok seg nær av. Presten i Asker ville likevel bøye seg, om kirkeministeren ba ham om kirken. Regjeringen besluttet å be [[Helge Sivertsen]] om å fremføre ønsket.<ref>[[Jens Haugland]]: ''Dagbok frå kongens råd'', [[Samlaget]], Oslo 1986, ISBN 82-521-2639-1 (s. 112)</ref> [[Einar Gerhardsen|Statsminister Gerhardsen]] så ingenting til hinder for ekteskapet, men sa til kongen: «Det er ment som et godt råd til Deres Majestet når jeg sier at det er en utbredt oppfatning at de som gifter seg inn i den kongelige familie, ikke bør representere ved offisielle anledninger.»<Ref>[https://www.newsner.no/de-kongelige/prinsesse-astrids-harde-kamp-for-kjaerligheten/ «Prinsesse Astrids harde kamp for kjærligheten» ''newsner.no]</ref> Daværende [[justisminister]] [[Jens Haugland]] var til stede da Gerhardsen i regjeringsmøte 9. mai 1960 kunngjorde at prinsesse Astrid ville [[forlovelse|forlove]] seg med Johan Martin Ferner, fraskilt og med to barn med sin ekskone som hadde giftet seg på nytt. Astrid holdt på prinsessetittelen, slik søsteren hadde gjort, noe regjeringen mislikte, for da måtte kongens svigersønner inviteres med ved store anledninger på slottet, der «gjestene må bukke og skrape for disse karene ved siden av de kongelige».<ref>Jens Haugland: ''Dagbok frå kongens råd'' (s. 102)</ref> Da prinsesse Ragnhild skulle gifte seg, var [[Trygve Lie]] negativ til hennes valg av ektefelle; men han hadde ingenting mot Astrids ekteskap, da det ble sagt at hun var alvorlig syk og burde få gifte seg.<ref>Jens Haugland: ''Dagbok frå kongens råd'' (s. 212)</ref>

I anledning hennes 70-årsdag i 2002 innvilget regjeringen ærespensjon av [[statskassen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-46-2001-2002-/id138014/|tittel=St.prp. nr. 46 (2001-2002)|besøksdato=2025-02-24|dato=2002-03-15|språk=nn|verk=[[regjeringa.no]]|forlag=[[Arbeids- og administrasjonsdepartementet]]|sitat=Prinsessa har over ei lang rekkje år gjort ein stor innsats for Noreg, blant anna som kongeleg førstedame i 14 år, og seinare ved andre representasjonsoppgåver. Departementet meiner derfor at staten bør syne takksemd og gje Prinsessa ein pensjon frå statskassa.}}</ref> Dette ble meddelt henne med følgende hilsen: «Den norske stat har besluttet å vise sin anerkjennelse for den innsats Prinsesse Astrid, fru Ferner, har gjort for Norge. Som landets førstedame i en rekke år, og senere i forbindelse med omfattende representasjonsoppgaver. Hun vil derfor få innvilget ærespensjon av statskassen.»<ref name=":1" />

I 2018 ble hun tildelt [[Holmenkollmedaljen]] for sin innsats for [[Holmenkollen]] og [[skiidrett]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.skiforeningen.no/aktuelt/holmenkollmedaljen-til-prinsesse-astrid/|tittel=Holmenkollmedaljen til prinsesse Astrid|besøksdato=2018-03-11|språk=nb-NO|verk=Skiforeningen|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180312083137/https://www.skiforeningen.no/aktuelt/holmenkollmedaljen-til-prinsesse-astrid/|arkivdato=2018-03-12}}</ref> "På særdeles trofast og imponerende vis har prinsesse Astrid representert kongefamilien i Holmenkollen i en årrekke. Prinsessens engasjement viser med tydelighet at vår nasjonalidrett knytter hele folket sammen, og dette ønsker Skiforeningen å synliggjøre gjennom å tildele prinsessen Holmenkollmedaljen" sa generalsekretæren i [[Skiforeningen]], Erik Eide, i anledning tildelelsen.

Astrid har engasjert seg i flere veldedige saker, og en av hennes hjertesaker er arbeidet for barn med [[Dysleksi|lese- og skrivevansker]], noe som både hun og hennes far har slitt med. Hun er den høye beskytteren av både [[Norges Lotteforbund]] og [[Norske Kvinners Sanitetsforening]],<ref>{{Kilde www|url=https://sanitetskvinnene.no/om-oss#:~:text=Vi%20fremmer%20kvinners%20helse%20og%20livsvilk%C3%A5r,%20bidrar%20til,gjennom%20frivillighet,%20forskning,%20politisk%20p%C3%A5virkning%20og%20ideelle%20virksomheter.|tittel=Om oss {{!}} Norske Kvinners Sanitetsforening|besøksdato=2025-02-24|språk=nb|verk=sanitetskvinnene.no}}</ref> og har jobbet aktivt innad begge organisasjonene i mange år. Astrid har hatt en livslang kjærlighet for hunder, siden hun fikk sin første hund av foreldrene i en alder av to år. Siden det har hun eid hund store deler av livet, og har ved flere anledninger adoptert omplasseringshunder. Ifølge henne selv er dette på grunn av hennes ønske om å gi hunder som ikke har hatt det bra, muligheten til å leve et godt liv.<ref name=":0" />

== Barn ==
* Cathrine Ferner (f. 1962)
* [[Benedikte Ferner]] (f. 1963)
* Alexander Ferner (f. 1965)
* Elisabeth Ferner (f. 1969)
* Carl-Christian Ferner (f. 1972)

== Tittel ==
'''Omtale:''' ''Prinsesse Astrid, fru Ferner''.

'''Tiltale:''' Prinsessen skal tiltales som ''prinsesse''.

Prinsessens folkeregistrerte navn er ''Astrid Maud Ingeborg Ferner.''

'''Tidligere tittel:''' Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Astrid av Norge

(12. februar 1932–12. januar 1961)
[[Fil:President Medvedev and wife Svetlana with Royal Family of Norway big225594.jpg|miniatyr|[[Dmitrij Medvedev]] på statsbesøk i Norge. Prinsesse Astrid helt til venstre.]]

== Dekorasjoner ==
Prinsesse Astrid er innehaver av de følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner:<ref>{{Kilde www|url=https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27433&sek=27431|tittel=Prinsesse Astrids dekorasjoner|besøksdato=2025-02-24|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>

=== Norske dekorasjoner ===

* Storkors med kjede av [[St. Olavs Orden]]
* [[Kongehusets 100-årsmedalje]]
* [[Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955]]
* [[Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje]]
* [[Kong Olav Vs minnemedalje]] [[Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982]]
* [[Kong Olav Vs 100-årsmedalje]]
* [[Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016]]
* [[Kong Haakon VIIs portrettnål]]
* [[Kong Olav Vs portrettnål]]
* [[Kong Harald Vs portrettnål]]

=== Utenlandske dekorasjoner ===

* Storkors av [[Kroneordenen (Belgia)|Kroneordenen]] ([[Belgia]])
* Storkors av [[Finlands hvite roses orden|Den Hvite Roses Orden]] ([[Finland]])
* Storkors av Fortjenstordenen ([[Frankrike]])
* Storkors av [[Falkeordenen]] ([[Island]])
* Storkors av Stjerneordenen ([[Jordan]])
* Storkors av [[Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden]] ([[Luxembourg]])
* Storkors av [[Oranje-husordenen|Oranjeordenen]] ([[Nederland]])
* Storkors av [[Fortjenstordenen (Portugal)|Fortjenstordenen]] ([[Portugal]])
* Storkors av [[Isabella den katolskes orden]] ([[Spania]])
* Storkors av [[Nordstjerneordenen]] ([[Sverige]])
* [[Kong Gustaf Vs 90-årsmedalje]] (Sverige)
* [[Kong Carl XVI Gustafs 50-årsmedalje]]
* Storkors av [[Chula Chom Klao-ordenen]] ([[Thailand]])
* Storkors av [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]] ([[Tyskland]])

== Bibliografi ==
* [[Trond Norén Isaksen]]: ''Kvinne blant konger: En biografi om prinsesse Astrid''. 412 sider. Damm 2007. ISBN 9788204136756

== Referanser ==
<references>
<ref name="Aftenposten">''Aftenposten'', 13. januar 1961, side 1</ref>
<ref name="biografi">{{Kilde www|url=https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27579&sek=27034|tittel=Prinsesse Astrid, fru Ferner|besøksdato=2025-02-24|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.kongehuset.no/c26956/seksjonstekst_person/vis.html?tid=27578 Kongehuset.no om Prinsesse Astrid, fru Ferner]

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Marie Dorin Habert]] og [[Sara Takanashi]]|Pris=[[Holmenkollmedaljen]]<br /><small>Sammen med [[Charlotte Kalla]], [[Hannu Manninen]] og [[Kaisa Mäkäräinen]]</small>|År=[[2018]]|Neste=[[Maren Lundby]], [[Johannes Thingnes Bø]], [[Dario Cologna]] og [[Johannes Rydzek]]}}
{{Sluttboks}}
{{Norges konge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Huset Glücksburg]]
[[Kategori:Norske prinsesser]]
[[Kategori:Kongelige nordmenn]]
[[Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Kroneordenen (Belgia)]]
[[Kategori:Finlands hvite roses orden]]
[[Kategori:Den islandske falkeorden]]
[[Kategori:Den nasjonale fortjenstorden (Frankrike)]]
[[Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen]]
[[Kategori:Alumni fra Hartvig Nissens skole]]
[[Kategori:Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955]]

Astrid, fru Ferner - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>1000mm: Fjernet sideversjon 25910497 av ~2026-44825-55 (diskusjon)