Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-11T17:09:00Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 17:09
(Ingen forskjell)

~2025-33209-98: /* Se også */

2025-11-12T20:38:00Z

Se også

Ny side

{{koord|40|20|17|N|47|36|53|E|type:country_region:AZ|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = '''Azərbaycan Respublikası'''
| norsknavn = Republikken Aserbajdsjan
| flagg = Flag of Azerbaijan.svg
| våpen = Emblem of Azerbaijan.svg
| våpenstørrelse = 53px
| antallspråk = 1
| språk = [[Aserbajdsjansk]]
| hovedstad = [[Baku]]
| innbyggernavn = Aserbajdsjaner, aserbajdsjansk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Aserbajdsjans presidenter|President]]
| leder1p = [[İlham Əliyev]]
| leder2t = [[Liste over Aserbajdsjans regjeringssjefer|Statsminister]]
| leder2p = [[Ali Asadov]]
| arealrang = 111
| areal = 
| vann = 0
| befolkningsrang = 90
| befolkningsår = 
| befolkning = 
| uavhengighetfra = [[Sovjetunionen]]
| uavhengighettid = [[30. august]] [[1991]]
| valuta = [[Aserbajdsjansk manat]]
| valutakode = AZN
| tidssone = +4
| nasjonaldag = [[28. mai]]
| nasjonalsang = [[Azərbaycan Marşı|«Azərbaycan Marşı»]]
| ISO 3166 = AZ
| toppnivådomene = [[.az]]
| plassering = Azerbaijan
| kart = Azerbaijan (orthographic projection).png
}}
'''Aserbajdsjan''',{{efn|[[aserbajdsjansk]]: ''Azərbaycan''}} offisielt '''Republikken Aserbajdsjan''',{{efn|[[aserbajdsjansk]]: ''Azərbaycan Respublikası''}} er en [[republikk]] i [[Kaukasus]]. Landet ligger helt i [[Asia]]s vestlige grense mot [[Europa]] og grenser til [[Georgia]], [[Russland]], [[Iran]], [[Tyrkia]] og [[Armenia]]. Landet har også en kystlinje til [[Kaspihavet]].

Aserbajdsjan har vært medlem av [[Europarådet]] siden [[2001]]. Landet er en [[sekularisme|sekulær]] stat. En majoritet av befolkningen er [[sjiamuslimer|sjia]][[muslimer]] og av vestlig [[tyrkere|tyrkisk]] nedstamning, kjent som [[aserbajdsjanere]]. Kurdere, armenere, georgere og talyshere er etniske minoriteter i landet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Azerbaijan|url=https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/azerbaijan/#people-and-society|utgiver=Central Intelligence Agency|oppslagsverk=The World Factbook|dato=2022-11-04|besøksdato=2022-11-12|språk=en}}</ref> Landet nærmer seg formelt et [[demokrati]], men med sterkt [[autoritær]]t styre.{{tr}}

==Etymologi==
Der er flere [[hypotese]]r rundt opphavet til navnet «Aserbajdsjan». Den vanligste teorien er at det kommer av «atropatan». [[Atropat]] var [[satrap]]en på tiden til det [[det persiske riket|persiske]] [[akamenide-dynastiet]] og som fikk uavhengighet etter at [[Aleksander den store]] beseiret akamenidene. Regionen var kjent som ''[[Media (land)|Media]] Atropatia'' eller ''[[Atropatene]]'' på den tiden.

Der er også alternative meninger om at begrepet er en tyrkifisering av ''Azarbaijan'' som igjen er en arabisert versjon av det opprinnelige persiske navnet ''Âzarâbâdagân'' som består av ''âzar+âbadag+ân'' (''âzar'' betyr «ild», ''âbâdag'' betyr «kultivert område» ''ân'' er en flertallsending). Sammensatt blir da meningen ifølge tradisjonen «evige flammers land» eller «ildens rike», som antagelig henspiller på de [[zoroastrisme|zoroastriske]] ildtemplene i dette landet. Noen aseriske historikere hevder at navnet er sammensatt av fire aserbajdsjanske komponenter, ''az+er+bay+can'' som betyr «landet til det modige az-folket» eller «et opphøyet sted for de rike og edle».{{tr}}

Historisk er en stor del av territoriet av dagens aserbajdsjanske republikk blitt kalt Arran, oppkalt etter Arran, en legendarisk grunnlegger av [[Albania (Kaukasus)|Albania i Kaukasus]]. Men det nøyaktige område som ble identifisert ved dette navnet, har endret seg over tid og henviser for tiden til de lavereliggende Karabakh-slettene som ligger mellom elvene [[Kura]] og [[Araks]].

== Naturgeografi ==
{{Utdypende artikkel|Aserbajdsjans geografi}}
Tre geografiske trekk dominerer Aserbajdsjan: [[Kaspihavet]], der kystlinjen danner den naturlige grensen mot øst, [[Store Kaukasus]] i nord og et utstrakt lavland i sentrale områder.

Aserbajdsjan har et totalt landareal på omtrent 86 000 kvadratkilometer, mindre enn 1 % av arealet til det tidligere [[Sovjetunionen]], som landet var en del av. Av de tre transkaukasiske statene har Aserbajdsjan det største landarealet. Aserbajdsjan har to [[Autonomi (politikk)|autonome]] republikker, [[eksklave]]n [[Nakhitsjevan]] som ligger sørvest for [[Armenia]] og [[Nagorno-Karabakh]], som ligger innenfor Aserbajdsjan. En liten del av Nakitsjevan har også grense til [[Tyrkia]] i nordvest. Hovedstaden i Aserbajdsjan er den eldgamle byen [[Baku]], som har den største og beste havnen i Kaspihavet, og som lenge har vært senteret for republikkens oljeindustri.

=== Klima ===
[[Klima]]et er tørt steppeklima. Tørkeperioder forekommer.

==Historie==
De tidligste innbyggerne i dagens Aserbajdsjan var [[Albania (Kaukasus)|kaukasus-albanere]], en [[språk i Kaukasus|kaukaskisk]]-talende folkegruppe som ser ut til å ha vært i regionen før de utallige folkeslagene som etter hvert skulle invadere Kaukasus.

Den første staten som dukket opp i området var [[Mannai|Mannae]] i [[9. århundre f.Kr.]] og varte til 616 f.Kr. da det ble kastet av [[Media (land)|Media]]. Satrapiene [[Atropatene]] og [[Albania (Kaukasus)|Albania i Kaukasus]] ble etablert i det [[4. århundre f.Kr.]] og inkluderte omtrent territoriet til dagens Aserbajdsjan og de sørlige delene av [[Dagestan]].

[[Islam]] spredte seg raskt i Aserbajdsjan etter den arabiske erobringen i de [[7. århundre|7.]] og [[8. århundre]]ne. Etter at makten til det [[Det arabiske rike|arabiske kalifatet]] avtok, ble det dannet flere semi-uavhengige stater der Shirvanshah-kongedømmet var et av dem. I det [[11. århundre]] ble de erobrende [[seldsjukkene]] den dominerende styrken i Aserbajdsjan og la det etniske grunnlaget for dagens [[aserbajdsjanere]] eller aseri-tyrkere. I de [[13. århundre|13.]] og [[14. århundre]]ne opplevde landet [[mongolene|mongolsk]]–[[tatarene|tatarsk]] invasjoner.

Aserbajdsjan var del av [[safavidene|safavide-staten]] de [[15. århundre|15.]]–[[18. århundre]]ne. Derfor er Aserbajdsjan et av landene i verden med flest sjia-muslimer i befolkningen. Det gjennomgikk også en kort periode med føydal fragmentering i midten av 18.århundre til tidlige 19. århundre og bestod av uavhengige khanater. Etter to kriger mellom [[Qajar-dynastiet]] av [[det persiske riket|Persia]] og [[Russland]], ble Aserbajdsjan innlemmet i Russland gjennom [[Gulistan-traktaten]] i [[1813]] og [[Turkmanchay-traktaten]] i [[1828]].

Da det russiske imperiet brøt sammen under [[første verdenskrig]], forsøkte landet først deltakelsen i [[Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk]], men da denne brøt sammen, erklærte Aserbajdsjan seg uavhengig som [[den demokratiske republikken Aserbajdsjan]] i [[1918]]. I den nye republikken var islam den dominerende trosretningen. I mars 1918 ble 12 000 aserbajdsjan-tyrkere massakrert i Baku og området rundt, i det som også er kjent som Mars-folkemordet eller [[Mars-massakrene]]. Gjerningsmennene var armenere og russere.<ref name="York Times Current History 1920 p. 492">{{cite journal |last1= |first1= |last2= |first2= |year=1920 |month=mars |title=New Republics in the Caucasus |journal=The New York Times Current History |publisher= |volume=11 |issue=2 |page=492 |url= |doi= }}</ref> Aserbajdsjan ble erobret av [[Den røde armé]] i 1920 og ble sovjetrepublikk. Den første muslimske republikken i verden varte dermed bare i to år.

Landet ble selvstendig i [[1991]] etter [[Sovjetunionens fall]]. Den tidligere partisjefen [[Heydər Əliyev|Heydər Əlirza oğlu Əliyev]] ble da president, og etter hans død i [[2003]] tok hans sønn [[İlham Əliyev|İlham Heydər oğlu Əliyev]] over presidentstillingen.

Landet er i konflikt med [[Armenia]] om området [[Nagorno-Karabakh]]. Fra dette området finnes det om lag 800 000 krigsflyktninger i Aserbajdsjan. Området var i sovjettiden en del av Aserbajdsjan, men hadde hovedsakelig [[armenere|armensk]] befolkning. I [[1991]] erklærte Nagorno-Karabakh seg som en selvstendig republikk. Det brøt ut en krig som varte frem til [[1994]]. Siden har området i realiteten vært selvstendig, med nære forbindelser til Armenia. Ingen land har anerkjent Nagorno-Karabakhs selvstendighet, heller ikke Armenia. Styrker fra utbryterrepublikken kontrollerte området mellom Nagorno-Karabakh og Armenia til 2020, flere FN-resolusjoner fra [[1993]] krevde at utbryterrepublikkens styrker trakk seg tilbake fra okkupert aserbajdsjansk territorium, og oppfordret partene til å finne en forhandlingsløsning på konflikten.<ref>[https://web.archive.org/web/20021001234959/http://www.state.gov/p/eur/rls/or/13508.htm Sikkerhetsrådets resolusjoner 822 (30. april 1993), 853 (29. juli 1993), 874 (14. oktober 1993) og 884 (12. november 1993)]</ref>

Under konflikten med Armenia ble mer enn 600 sivile aserbajdsjan-tyrkere drept av armenere i byen Khojaly i 1992, i det som også er kjent som [[Khojalymassakren]].<ref>{{Kilde www|url=http://assembly.coe.int/documents/workingdocs/doc01/edoc9066.htm |tittel=Recognition of the genocide perpetrated against the Azeri population by the Armenians |besøksdato=25. oktober 2007 |format= |verk= |arkiv_url=https://archive.today/20120526230715/http://assembly.coe.int/documents/workingdocs/doc01/edoc9066.htm |arkivdato=2012-05-26 |url-status=død }}</ref>

== Næringsliv ==
Aserbajdsjan har samme problem med overgangen fra [[planøkonomi]] til [[markedsøkonomi]] som de andre tidligere sovjetrepublikkene, og konflikten med Armenia om Nagorno-Karabakh har vært ytterligere en hindring i utviklingen. Armenia har siden begynnelsen av 90- tallet okkupert store deler av Nagorno-Karabakh. Under denne konflikten var man blant annet vitne til omfattende massakre på sivile aserbajdsjanere fra armensk side.

Oljeproduksjonen fra Bakuområdet og etter hvert andre deler av Kaukasus ble svært viktig for oppbyggingen av sovjetsamveldet, og det viktigste målet for tyskernes kampanje i 1942, som endte med tyskernes første store nederlag ved [[Stalingrad]] (idag Volgograd).

Etter Sovjetunionens fall i [[1991]] trodde man at oljereservene var brukt opp, men ved leteboring i Kaspihavet fant man reserver på opptil 14 milliarder fat under havbunnen. For å utnytte disse reservene tegnet man i [[1994]] «århundrets kontrakt» mellom aserbajdsjanske myndigheter og 33 utenlandske selskaper, deriblant [[Statoil]]. Kontrakten ble verdsatt til 60 milliarder amerikanske dollar og fordelte lete- og utvinningsrettigheter til de forskjellige blokkene. For Shah Deniz-feltet fikk BP og Statoil samlet 51 prosent av petroleumsreservene. I 1999 kom Statoil i gang med ordinær oljeproduksjon og la samtidig frem planer om å bygge en olje[[rørledning]] Baku-Tbilisi-Ceyhan (BTC) til Middelhavet via Tyrkia.

Senere viste det seg at oljereservene var vanskelig tilgjengelige, mange av prosjektene har blitt kansellert, og i [[2002]] var det bare en av blokkene som hadde produsert oljemengder av betydning. Ettersom olje har fått økt strategisk betydning har myndighetene i [[USA]] og det britiske oljeselskapet [[BP]] gått sammen om å øke produksjonen og bygge opp rørledninger.

Aserbajdsjans oljeproduksjon har falt fra om lag 1,0 million [[Fat (mål)|fat]] om dagen i 2009 til litt over {{formatnum:600000}} fat per døgn i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ceicdata.com/en/indicator/azerbaijan/crude-oil-production|tittel=Azerbaijan Crude Oil: Production, 1960 – 2022 {{!}} CEIC Data|besøksdato=2022-03-21|verk=www.ceicdata.com}}</ref>

Aserbajdsjan er et av de fattigste og minst utviklede landene i Europa.<ref>https://infosive.com/most-deteriorated-countries/{{Død lenke}}</ref>

== Korrupsjon ==
Korrupsjon er meget utbredt og forhåpninger om velstand gjennom utvikling av landets store [[petroleum|oljeforekomster]] har ikke blitt innfridd. Mer enn halvparten av landets innbyggere lever under [[fattigdomsgrense]]n.

== Økonomiske nøkkeltall ==
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| 94.318 mrd US$
|
| 2011, ''International Monetary Fund''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
| 26,2 %
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Industriproduksjon
|
|
|
|-
| Konsumpriser
| 6,7 %
|
| 2004, ''UNDP Database''
|-
| Renter 3 mnd
|
|
|
|-
| Arbeidsløshet
|
|
|
|-
| Handelsbalanse 2005
| −2,59 mrd $
|
| 2005, ''WTO Trade Profiles''
|-
| Handelsbalanse 2006
| −0,84 mrd $
|
| 2006, ''WTO Trade Profiles''
|-
| Betalingsbalanse 2005
|
|
|
|-
| Betalingsbalanse 2006
| 3,71 mrd $
|
| 2006, ''WTO Trade Profiles''
|-
| Utviklingshjelp
| 0,19 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innbygger
| 11.000 US$
|
| 2010, ''CIA THE WORLD FACTBOOK''
|}

== Oppføring på UNESCO sine lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

* [[Gamlebyen i Baku]]
* [[Gobustan kulturlandskap]]
* Historisk sentrum av [[Şəki]] med [[Khanene av Şəkis palass]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2003/2008 – Den tradisjonelle aserbajdsjanske [[Mugam]]-musikken (sang- og instrumentalmusikk med mye improvisasjon)
* 2009 – [[Asjik|Asjikenes]] kunst.
* 2009 – [[Norouz]]
* 2010 – Aserbajdsjanske tepper
* 2012 – [[Tar (strengeinstrument)]], bygging og spill
* 2014 – Fremstilling og bruk av [[Kelaghayi]], kvinnelig hodeplagg av silke
* 2015 – Kobbersmedkunst fra Lahij
* 2016 – [[Flatbrød]]-baking
* 2017 – Kunsten å bygge og spille på [[Kamandjeh]]
* 2017 – Matretten [[dolma]], fylte vinblader.
* 2018 – [[Dede Qorqud]]/Korkyt Ata/Dede Korkut, episk kultur, [[Eventyr|folkeeventyr]] og musikk
* 2020 – Miniatyrkunst
* 2020 – [[Nar Bayrami]], tradisjonell [[Granateple|granateplefest]]

== Se også ==
* [[Det østlige partnerskap]]
* [[Liste over politiske partier i Aserbajdsjan]]
* [[Liste over Aserbajdsjans utenriksministre]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
{{globalis|Aserbajdsjan}}
* [https://web.archive.org/web/20140916013623/http://www.landsider.no/land/aserbajdsjan/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Aserbajdsjan]
* [http://www.un-az.org/ FNs kontor i Aserbajdsjan]

{{Navbokser
|liste1 ={{Navbokser
|tittel = Geografisk posisjon
|liste1 ={{asia}}{{europa}}
}}{{Navbokser
|tittel = Internasjonale relasjoner
|liste1 = {{Europarådet}}{{BSEC}}{{GUAM}}{{OIC}}{{Samveldet av uavhengige stater}}{{TÜRKSOY}}
}}}}
{{Asia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Aserbajdsjan| ]]
[[Kategori:Kaukasia]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Samveldet av uavhengige stater]]
[[Kategori:TÜRKSOYs medlemsland]]

Aserbajdsjan - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-33209-98: /* Se også */