Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T02:45:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 02:45
(Ingen forskjell)

nb>Nit-hak2: Presisert kategori

2025-06-26T21:52:59Z

Presisert kategori

Ny side

{{Infoboks akademiker
| navn = Asbjørn Herteig
| bilde = Asbjørn Herteig (1919 - 2006) (7801381396).jpg
| bildetekst = Asbjørn Herteig rundt 1968
| byline = Eirik Sundvor
| fsted = [[Hadsel]]
| dsted = [[Bergen]]
| nasjonalitet = Norsk
| foreldre = Paul Andreas Herteig (1886–1967) og Petra Franseska Hansen (1894–1966)
| ektefelle = Elisabeth Falchei Larsen (30.9.1921–2002)
| barn =
| signatur =
| signaturtekst =
| fagområde = Arkeologi
| utdannelse =
| arbeidssted = Bergen museum
| stilling = Førstekonservator
| utmerkelser =
| alma mater =
| studenter =
| kjent for = Borgundkaupangen og Bryggen i Bergen
| verk =
}}
[[Fil:Asbjørn Herteig (1919 - 2006) (7801383156).jpg|thumb|Asbjørn Herteig rundt 1968. {{Byline|Eirik Sundvor}}]]
'''Asbjørn Edmund Herteig''' (født [[15. desember]] [[1919]] i [[Hadsel]],<ref name="Nekrolog">Siri Myrvoll, Ingvild Øye, Tryggve Fett, Ann Christenson, Kim Lingjærde, Kjell Moberg, Johan Frederik Kroepelin: Nekrologer. Asbjørn Herteig, ''[[Aftenposten]]'', 10. oktober 2006, s. 15</ref> død [[2. oktober]] [[2006]] i [[Bergen]]) var en norsk [[arkeolog]]. Han var førstekonservator ved [[Bryggens museum]] og tilknyttet [[universitetet i Bergen]].

Herteig avla i 1941 [[examen artium]] som [[privatist]] ved Eids kommunale gymnas.<ref name="merkevare">«Han skapte Bergens merkevare», ''[[Bergens Tidende]]'', 9. oktober 2006, s. 5.</ref> Han ble deretter student og deltok allerede i sitt første studieår som assistent ved utgravninger på [[Steigen]] i [[Nordland]].<ref name="merkevare" /> Herteig avla i 1952 [[magistergrad]]en i arkeologi ved [[Universitetet i Oslo]] med avhandlingen ''Bidrag til jernalderens busetningshistorie på Toten''. Som arkeolog arbeidet Herteig med utgravninger av [[kaupang]]ene på [[Veøya]] og [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]] i [[Møre og Romsdal]].<ref name=" Nekrolog" />

Herteigs største innsats ble til gjennom de arkeologiske utgravningene på [[Bryggen i Bergen]] etter [[bybranner i Bergen|brannen i 1955]]. Han var leder for de arkeologiske utgravningene og undersøkelsene. Gjennom dette arbeidet ble Herteig en pioner innen i norsk middelalderarkeologi.
<ref name="livsverk">«Et stort livsverk er endt», ''Bergens Tidende'', 3. oktober 2006, s. 4.</ref> Han ledet an i den internasjonale etableringen av havnefrontarkeologi som forskningsfelt.<ref name="merkevare" />

Herteig var grunnlegger av [[Bryggens Museum]],<ref name=" Nekrolog" /> der funn fra utgravningene ble utstilt. Han introduserte noe nytt innenfor norsk middelalderarkeologi, der man tidligere var opptatt av å studere byggeskikken. Herteig var mer opptatt av å datere bygningsrester og gjenstander ved å klarlegge de utgravde lagenes rekkefølge. Avgjørende betydning hadde brannlagene som kunne henføres til kjente bybranner. På dette grunnlag klarte han å datere utgravningene fase for fase, til den nåværende bebyggelsen reist etter bybrannen i 1702. Dette ga helt ny kunnskap om Bergens utseende i middelalderen.<ref>Hans Emil Lidén: «Et stort livsverk er endt», ''Bergens Tidende'' 3. oktober 2006</ref>

Det ble tidlig klart at funnmengdene på Bryggen var av en slik størrelsesorden at det trengtes et helt museum. I samarbeid med [[Bergens Privatbank]], universitetet i Bergen og en klekkelig donasjon fra [[skipsreder]] [[Erling Dekke Næss]], ble [[Bryggens museum]] virkelighet og åpnet i 1976.

I 1962 engasjerte Herteig seg for å sikre bevaringen av de gjenstående bygningene på Bryggen. Fra å være rivningstruet, ble Bryggen innskrevet på [[verdensarvlisten]] som nr 59.<ref>[https://bergensmagasinet.no/aktuelt/40-ar-pa-verdensarvlisten/ Magne Fonn Hafskor: «Det er ikke tilfeldig at Bryggen står på verdensarvlisten», ''Bergensmagasinet'' 24. oktober 2019]</ref> Han var sentral i etableringen av ''Bryggens Venner'' og ''Stiftelsen Bryggen'' som først sørget for [[brannsikring]] av bygningene. Etter hvert ble over halvpartene av byggene oppkjøpt av stiftelsen og gradvis restaurert og tilpasset moderne bruk. Metoden ble kalt «vern gjennom bruk» og stod for en helt ny [[antikvar]]isk metode.<ref name=" Nekrolog" /> Begge organisasjonene ble opprettet 27. november 1962. Fram til 1999 var Herteig leder for Stiftelsen Bryggen.

Fra 1960 og til sin død bodde han på [[lyststed]]et [[Christinegård]] i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]].<ref name="livsverk" /> Også dette stedet reddet han, etter at eierne på 1950-tallet ønsket å rive bygget og stykke ut eiendommen til boligtomter. I 1960 da Asbjørn og Inger Herteig flyttet inn i byggets eneste beboelige rom, var eiendommen i årevis blitt [[hærverk|vandalisert]] av inntrengere. Bare én vindusrute av 170 var fortsatt hel; resten var knust, og tapetet flerret av veggene og brukt til å gjøre opp bål. Hjulpet av fordelaktige lån fra lokale krefter, leie for pakterbolig og fjøs, og statlig støtte via [[riksantikvar]] og [[fylkeskonservator]] klarte ekteparet kjempeoppgaven med å restaurere [[empire]]bygningen.<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/d4KVA/da-christinegaard-ble-reddet Sissel Hamre Dagsland: «Da Christinegård ble reddet», ''Bergens Tidende'' 18. juli 2002]</ref>

== Utmerkelser ==
Herteig mottok flere utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1970 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] «for allsidig innsats i forbindelse med utgravningene på Bryggen i Bergen».<ref>''Norges statskalender'', årgang 121, 1993, Oslo: Grøndahl Dreyer, s. 637</ref> [[Harald V|Kong Harald]] forfremmet i 2006 Herteig til kommandør «for hans innsats for bevaringen av Bryggen i Bergen».<ref>[http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Herteig&type=&aarstall= Tildelinger av ordener og medaljer], Kongehuset. Lest 22. januar 2017</ref>

Herteig mottok [[Det Nyttige Selskab]]s sølvmedalje, og i 1968 den [[Tyskland|tyske]] [[Henrik Steffens-prisen]].<ref name="livsverk" /> Han var æresmedlem av ''[[Society of Antiquaries]]'' i [[England]].<ref name=" Nekrolog" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Herteig, Asbjørn E.: ''The buildings at Bryggen: Their topographical and chronological development'', Oslo: Universitetsforlaget, 1990–1991
* Herteig, Asbjørn E.: ''Kongers havn og handels sete. Fra de arkeologiske undersøkelser på Bryggen i Bergen 1955–68'', Oslo: Aschehoug , 1969.
* Herteig, Asbjørn E.; ''Bryggen i Bergen'', Bergen: Greig, 1961.

== Eksterne lenker ==
* Truls Synnestvedt: [http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bryggen-mesteren-forteller-95324b.html «Bryggen-mesteren forteller»], ''Bergens Tidende'', 21. september 2005.
* [http://www.snl.no/Asbj%C3%B8rn_Herteig Asbjørn Herteig hos Store norske leksikon]
* [http://nbl.snl.no/Asbj%C3%B8rn_Herteig Asbjørn Herteig hos Store norske leksikon/utdypning]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Herteig, Asbjørn}}
[[Kategori:Norske arkeologer]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Hadsel kommune]]

Asbjørn Herteig - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nit-hak2: Presisert kategori