Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-07T15:59:30Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2026 kl. 15:59
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: Tilbakestilte endring av ~2025-54453 (bidrag) til siste versjon av Erik den yngre

2025-05-09T12:07:30Z

Tilbakestilte endring av ~2025-54453 (bidrag) til siste versjon av Erik den yngre

Ny side

'''Arveord''' er et språks eldste ord til forskjell fra [[lånord]] og [[fremmedord]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=arveord|url=http://snl.no/arveord|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-05-25|besøksdato=2019-02-25|språk=no}}</ref> Dette er ord som har eksistert i språket så langt tilbake det er mulig å rekonstruere tidligere språkstadier. Arveordene har blant annet arvet lydkombinasjoner og trykk i uttalen.<ref name="Bjorvand">{{ Kilde bok | forfatter = Bjorvand, Harald | utgivelsesår = 2000 | tittel = Våre arveord: etymologisk ordbok | isbn = 8270993190 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Instituttet for sammenlignende kulturforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050600046 | side = }}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Sandøy, Helge | utgivelsesår = 2000 | tittel = Lånte fjører eller bunad?: om importord i norsk | isbn = 8202196841 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen akademisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102200102 | side = }}</ref> For [[norsk]] vil det i praksis si ord som kan spores til [[indoeuropeisk]] eller [[urgermansk]]. Norsk har ikke så gamle skriftlige kilder og vurdering av om et ord er arveord bygger på sammenligning. «Tekke» og «tak» er norske arveord, mens «dekke» er lånt fra tysk eller nederlandsk. «Tale» er et arveord, mens «snakke» er lånt fra tysk.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/historie-sprak/hva-er-det-opprinnelige-norske-spraket/1286808|tittel=Hva er det opprinnelige norske språket?|besøksdato=2019-02-25|forfattere=|dato=2019-01-29|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=forskning.no|forlag=|sitat=For å være et ekte norsk arveord, mener Sandøy at ordet helst bør kunne spores helt tilbake til indoeuropeisk, som er forløperen til de fleste europeiske språkene. Men i praksis tror han at de fleste vanlige ordbøker gir seg ved urgermansk. Det eksisterte noen hundreår før vår tidsregning.}}</ref> «Herad» er et arveord, mens «kommune» er lånord fra fransk.<ref name=":0" />{{rp|160}} «Sau» er et arveord, mens synonymet «får» er lånt fra dansk i sammenstillinger som i «[[fårepølse]]». Ordet «daud» (eller «dau» fordi «d» normalt er stum) er et arveord, mens «død» er lånt fra dansk, selv om de to variantene antas å ha samme opphav i urnordisk. Det er ikke opplagt hva som er arveord og hva som er låneord: «Rik» er lånt fra lavtysk og er ikke et arveord, mens det [[norrønt|norrøne]] ordet «ríkr» betød «mektig» og er i den formen gått ut av bruk. Norrønt «auðigr» tilsvarer «rik» i moderne norsk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Torp, Arne | utgivelsesår = 1998 | tittel = Nordiske språk i nordisk og germansk perspektiv | isbn = 9788270992980 | isbn = 8270992984 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900057 | side = }}</ref> Noen ord har forsvunnet ut av norsk og kommet tilbake som lånord.<ref name="Bjorvand" />

Grunnleggende familierelasjoner (mor, far, bror, søster), grunnleggende deler i en bolig (gulv, vegg, dør, seng) og viktige dyr (bjørn, ulv, ku) er preget av arveord.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gundersen, Dag | utgivelsesår = 1974 | tittel = Ordlære | isbn = 8205073341 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102407074 | side = }}</ref> Lånord og arveord kan samlet kalles hjemlige ord, mens lånord og fremmedord samlet kan kalles importord. Omlagt 70 % av ordforrådet i norsk er arveord.<ref name=":0" />{{rp|26}} [[Gustav Indrebø]] kom i 1932 til at 40 % av oppslagsorda i ''Norsk riksmålsordbok'' var importord, hovedsakelig fra [[lavtysk]] og nederlandsk, mens D.A. Seip kom til at 40 % av ordene i norsk dagligtale er importert fra lavtysk.<ref name=":0" />{{rp|28}} Arveordene er grunnstammen i språket og det hyppigst brukte i språket. Særlig vanlig er arveordene som betegnelser og enkle, tidløse forhold. Av de ordene som er kjente fra danske kilder før 1350 er omkring 90 % fortsatt i bruk. Nielsens og Nesheims ordbok over [[nordsamisk]] inneholder 30.000 ord og av disse er noen tusen ord lånt fra finsk, tusen fra skandinavisk og resten er samiske arveord.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Språkene i Norden | isbn = 82-02-09926-9 | isbn = 87-00-13941-6 | isbn = 91-24-32016-1 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060404089 | side = }}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lingvistikk]]
[[Kategori:Norsk språkhistorie]]

Arveord - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Tilbakestilte endring av ~2025-54453 (bidrag) til siste versjon av Erik den yngre