Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T05:06:44Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 05:06
(Ingen forskjell)

~2025-33404: /* Flukten fra Berlin */

2025-04-22T12:28:19Z

Flukten fra Berlin

Ny side

{{Infoboks biografi
|bildetekst =Axmann forhøres under [[Nürnbergprosessen]] etter andre verdenskrig. Foto fra oktober 1947.}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-J16093, Arthur Axmann u. Karl Dönitz an Bord der "Horst Wessel".jpg|thumb|Arthur Axmann (til venstre), [[riksungdomsfører]] og leder for [[Hitler-ungdommen]] i det nazistiske Tyskland 1940-1945, sammen med storadmiral [[Karl Dönitz]] og gutter fra Marine-HJ ombord på [[skoleskip]]et «[[Horst Wessel]]» i november [[1943]] {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
'''Artur Axmann''' (født [[18. februar]] [[1913]] i [[Hagen]] i [[Tyskland]], død [[24. oktober]] [[1996]] i [[Berlin]]) var en ledende [[nazistisk]] [[embetsmann]] som ble leder for ''[[Hitler-Jugend]].

{{referanseløs}}
== Liv og virke ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H28245, Berlin, Kundgebung des HJ-Landdienstes.jpg|thumb|Fra venstre: Kvinnelederen [[Gertrud Scholtz-Klink]], SS-lederen [[Heinrich Himmler]], Hitlers stedfortreder [[Rudolf Hess]], riksungdomsfører [[Baldur von Schirach]] og hans etterfølger Artur Axmann gjør [[nazihilsen]] under et ''[[Hitler-Jugend]]''-arrangement i Berlin februar [[1939]]. {{Byline|''[[Deutsches Bundesarchiv]]}}]]
[[Fil:Artilleriskolen i Jueterbog.jpg|thumb|«Riksungdomsføreren besiktiger artilleriskolen i [[Jüterbog]], hvor eksempler på artilleriets tjenester og innsats ble vist ham. Bildet viser grovt skyts. 23. juli [[1943]].» {{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
=== Bakgrunn ===
Artur Axmann, yngstemann av fem søsken, vokste fra tre års alder opp i bydelen [[Wedding]] i Berlin. Der arbeidet faren som forsikringsansatt frem til sin død i 1918.

Sønnen begynte på skolen i 1919, og ble i 1921 overført til en eliteklasse på grunn av sine fremragende evner. I 1922 fikk han et [[stipend]] som gjorde det mulig for ham å gå på ''Oberrealschule.'' I november [[1928]] trådte han inn i ''Hitler-Jugend'' (HJ), og ble kort etter HJ-fører for bydelen Wedding.

I 1931 tok han [[artium]] (''[[Abitur]]''),<ref>[https://www.dhm.de/lemo/biografie/artur-axmann «Artur Axmann», ''dhm.de]</ref> og ble med i ledelsen av ''Hitler-Jugend'' i [[1932]].

Ved [[universitetet i Berlin]] studerte han økonomi, stats- og [[rettsvitenskap]]. Etter at moren ble arbeidsløs i 1931, avbrøt han studiet for å forsørge familien. I september 1931 ble han medlem av [[NSDAP]] (med medlemsnummeret 629507) og ble i 1932 utnevnt til et verv i riksledelsen av HJ, der han overtok organisasjonen av bedrifts- og yrkesskolecellene.

=== Karriere i det nazistiske Tyskland ===
Fra mai 1933 var Axmann områdefører og leder av Riksungdomsledelsens sosiale [[embete]]. I november 1934 overtok han ledelsen av HJ i Berlin, og i juli 1936 ble han leder for ''Reichsberufswettkampf.

Han tjenestegjorde som soldat på [[vestfronten]] under [[andre verdenskrig]] i [[1939]]/[[1940|40]], og mistet da sin høyre arm.

Den [[1. mai]] [[1940]] ble han stedfortreder for ''Hitler-Jugends [[Reichsjugendführer]]'' («riksungdomsfører») [[Baldur von Schirach]], og den [[8. august]] [[1940]] ble han von Schirachs etterfølger. Han forserte militariseringen av ''Hitler-Jugend'' og omdannet HJs ''Streifendienst'' (patruljetjeneste) til en rekrutteringsorganisasjon for [[Waffen-SS]]. I [[1944]] ble han dekorert for sin innsats for [[Det tyske rike]].

Da Artur Axmann besøkte [[Oslo]] i 1941, deltok han i et [[fakkeltog]] og stort møte i [[Colosseum kino]] 1. februar. Mens Himmler dro nordover, åpnet Axmann ''Hitler-Jugend''-utstillingen «Tysklands ungdom» i [[Håndverkeren (Oslo)|Håndverkeren]].<ref>[https://okkupasjonen.no/6980-2/ Foto fra Axmanns besøk i Oslo, ''okkupasjonen.no]</ref>
[[Fil:Wilhemstrasse_64.jpg|thumb|Axmann hadde i krigens siste tid kontor i Wilhelmstrasse 64 overfor Hitlers rikskanselli.]]
=== Flukten fra Berlin ===
I de siste krigsukene kommanderte Axmann sammenraskede elementer fra HJ som del av «[[Folkestormen]]» (''Volkssturm'') i forsvarskampene mot [[den røde hær]] som rykket frem mot og inn i Berlin.

30. april [[1945]], siste dagen i [[Adolf Hitler|Hitlers]] liv, tok Axmann og hans [[adjutant]] Gerd Weltzin seg fra kontoret i Wilhelmstrasse 64 til ruinene av utenriksdepartementet, og derfra ned i kjellergangene som førte inn i [[førerbunkeren]]. De håpet å ta avskjed med «føreren», og holdt tørklær for øynene som vern mot den sviende [[fosfor]]røyken i de utbombede gatene. Men Hitlers adjutant [[Otto Günsche]] måtte fortelle dem at Hitler allerede hadde trukket seg tilbake med streng ordre om ikke å bli forstyrret.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 116), Aschehoug, 1976, ISBN 8203084923</ref> Kort etter tok han og [[Eva Braun]] livet av seg.

Axmann ble stående i konferanserommet sammen med [[Josef Goebbels]] og generalene [[Hans Krebs]] og [[Wilhelm Burgdorf]]. Hitlers [[kammertjener]] [[Heinz Linge]] hadde fått beskjed om å åpne døren til Hitlers rom ti minutter etter full stillhet, og Linge åpnet stille. Lukt av bitre mandler - [[blåsyre]] - trengte ut. Linge låste da døren uten å gå inn, og hentet Bormann. Günsche sa til de ventende i konferanserommet: «Føreren er død». De fulgte Bormann og Linge inn i dødsrommet og hevet høyrearmen til siste [[hitlerhilsen]], mens [[Ludwig Stumpfegger|dr. Stumpfegger]] undersøkte de døde og skrev ut [[dødsattest]]. Goebbels hvisket til Axmann: «''Jeg går over til [[Wilhelmplatz]] og løper rundt til jeg blir truffet''» - men gjorde ikke det.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 117)</ref>

Så sent som 29. april hevdet siste nummer av ''Panzerbär-Kampfblatt für die Verteidiger Gross-Berlins''<ref>[https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/item/QZA7R22OEGZP4K7LNYTMZXS5OGDROMDU ''Der Panzerbär; deutsche digitale Bibliothek.de]</ref> («[[Stridsvogn|Panser]]bjørnen; kampblad for forsvarerne av [[Stor-Berlin]]») at hæren ville avlaste Berlins forsvarere. Nå, ett døgn senere, fikk offiserene beskjed om at alt håp var ute. I ruinene rundt rikskanselliet ble det i det minste stille.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 145)</ref>

Axmann brøt ut med følget sitt noen timer senere, om kvelden 30. april 1945, og satte kursen nordover fra Wilhelmstrasse 64. Først da de krysset [[Unter den Linden]] fire tverrgater lenger nord, fikk de øye på russere som var opptatt med å steke en okse på spidd, like under [[Brandenburger Tor]]. Axmann og følget snek seg mellom [[Hotel Adlon|hotell Adlon]] og den sovjetiske ambassaden; men da de dreide opp i [[Friedrichstrasse]], var fem stridsvogner fra [[11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»|divisjon «Nordland»]] i ferd med å bryte en pansersperring ved [[Weidendammer Brücke|Weidendamm-broen]]. Den ene [[Panzer VI|Tiger-stridsvognen]] gikk plutselig i luften og kastet Axmann bortover, men han ble knapt skadet og søkte ly i et granathull. Der satt allerede seks andre, deriblant Martin Bormann (som Axmann inderlig mislikte), Hitlers sjefspilot [[Hans Baur]] og dr. Stumpfegger. De kom seg over broen, der noen russere hadde slått leir og tok vennlig imot dem.<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 170)</ref>

Bormann og dr. Stumpfegger flyktet imidlertid videre, mens Axmann og adjutanten Weltzin nøyde seg med å rusle av sted vestover langs Invalidenstrasse. Her pågikk kamper, så de gikk østover i stedet. Da de gikk [[gangbro]]en over toglinjen (ved [[Nordbahnhof stasjon]]), så de Bormann og dr. Stumpfegger ligge der livløse, tilsynelatende uskadet. Axmann mente de måtte ha tatt gift. Han og Weltzin skyndte seg nordover i nattemørket; ved daggry var de i Wedding,<ref>Bahnsen, Uwe: ''Førerbunkeren'' (s. 171)</ref> der Axmann vokste opp.

Han ble offisielt erklært for død, men levde uoppdaget under [[dekknavn]]et «Erich Siewert» i [[Mecklenburg]] til han ble avslørt og arrestert i [[Lübeck]] i desember [[1945]].

I april [[1949]] ble Artur Axmann dømt til tre års [[fengsel]], og i august [[1958]] ble han også dømt til en bot på {{formatnum:35000}} [[tyske mark]] for å ha «hisset opp ungdommen».

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://digital.library.duq.edu/digital/collection/mussinter/id/91/ Intervju med Axmann, 10. oktober 1947]
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Tyskland}}

{{STANDARDSORTERING:Axmann, Arthur}}
[[Kategori:Fødsler i 1913]]
[[Kategori:Dødsfall i 1996]]
[[Kategori:Personer fra Hagen]]
[[Kategori:Personer fra Berlin]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:Ledere i Hitler-jugend]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nürnberg-dømte tyskere løslatt i 1950-årene]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av Riksdagen (1933-1945)]]

Artur Axmann - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-33404: /* Flukten fra Berlin */