Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-10T13:24:42Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 13:24
(Ingen forskjell)

nb>Telaneo: Tilbakestilte endring av 82.134.72.110 (bidrag) til siste versjon av Trurl

2024-02-08T09:03:41Z

Tilbakestilte endring av 82.134.72.110 (bidrag) til siste versjon av Trurl

Ny side

{{Andrebetydninger3|artikkel}}

'''Artikkel''' er en [[ordklasse]] som består av ord som normalt brukes sammen med [[substantiv]]er for å skille mellom [[Bestemthet|bestemt og ubestemt form]] av substantivet. Artikkelen kan også fortelle hvilket [[Kjønn (grammatikk)|kjønn]], [[Grammatisk tall|tall]] og [[kasus]] substantivet har.

[[Urindoeuropeisk]] hadde ikke artikler, og ordklassen fantes ikke i eldre språk som [[latin]] eller [[urnordisk]]. Alle de nålevende [[Germanske språk|germanske]] og [[romanske språk]]ene har utviklet artikler. De ubestemte artiklene er utviklet fra [[tallord]] og de bestemte artiklene fra [[Determinativ|påpekende pronomener]]. På de vesteuropeiske språkene, [[ungarsk]] og [[nygresk]] står både ubestemte og bestemte artikler foran substantivet, men i de [[nordiske språk]]ene og [[rumensk]] henges den bestemte artikkelen på substantivet som en endelse. Noen danske dialekter har likevel foranstilt bestemt artikkel. [[Albansk]], [[makedonsk]] og [[bulgarsk]] har som en del av [[språkbunt]]en på Balkan, etterhengt bestemt artikkel. [[Islandsk]] og de nevnte balkanspråkene mangler ubestemt artikkel.

I ''[[Norsk referansegrammatikk]]'' fra 1997 er ikke artikkel lenger egen ordklasse, og de tidligere artiklene er tatt opp i den nydefinerte ordklassen [[determinativ]].<ref>[http://sprakradet.no/nb-no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1997/Spraaknytt_1997_3/Ny_grammatikk/ Ny grammatikk. Språknytt 1997 nr. 3] {{Wayback|url=http://sprakradet.no/nb-no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1997/Spraaknytt_1997_3/Ny_grammatikk/ |date=20120208120522 }}</ref> Dette er også anbefalt for skoleverket.<ref>{{Kilde www |url=http://sprakradet.no/nb-no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Spraknytt-22007/Nye-grammatiske-termer-i-skoleverket/ |tittel=Nye grammatiske termer i skoleverket. Språknytt 2007 nr. 2 |besøksdato=2009-05-04 |arkiv-dato=2020-12-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201204042634/https://www.sprakradet.no/nb-no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Spraknytt-22007/Nye-grammatiske-termer-i-skoleverket/ |url-status=død }}</ref>
[[Fil:EuropeArticleLanguages.png|miniatyr|Artikler i europeiske språk:
{{legend|darkblue|foranstilte ubestemte og bestemte artikler}}
{{legend|blue|bare foranstilte bestemte artikler}}
{{legend|darkmagenta|foranstilte ubestemte og etterhengte bestemte artikler}}
{{legend|magenta|bare etterhengte bestemte artikler}}
{{legend|lightgray|ingen artikler}}]]

==Ubestemt form==
===På norsk===
Ordene '''en''', '''ei''' og '''et''', for eksempel ''en bil, ei jente, et fly''. Her viser artikkelen henholdsvis hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Foran substantiver av hunkjønn kan man ifølge offisiell rettskrivning valgfritt benytte '''en''' eller '''ei''' på bokmål.

I norsk språk er den ubestemte artikkelen i entall alltid et eget ord.

Ubestemt artikkel i flertallsform finnes egentlig ikke på norsk, den oppgaven er ivaretatt av endelser. Gutt''er'', jent''er'', hus (uten endelse)

==Bestemt form==
===På norsk (bokmål)===
Bestemt artikkelen kan på norsk og andre skandinaviske språk forstås som et [[suffiks]] til substantivet; alternativt kan man si at den bestemte form normalt ikke trenger artikkel og i stedet markeres med et bøyningssuffiks. Artikkelen er avhengig av hvilket kjønn substantivet har.

*Intetkjønn får endelsen ''et''. Eks.: Hus'''et'''.
*Hankjønn får endelsen ''en''. Eks.: Bil'''en'''.
*Hunkjønn får endelsen ''a'' eller ''en''. Eks.: Mus'''a''', seng'''en'''/seng'''a'''.

Flertallsformen til bestemt artikkel er også ivaretatt av endelser: I flertall gutt''ene''.

Ordene ''den'', ''det'' og ''de'' brukes som foranstilt bestemt artikkel. Dersom artikkelen står foran substantivet, må det komme et adjektiv mellom: «Den store mannen kom imot meg». Da kalles artikkelen ''[[Adjektiv]]ets bestemte artikkel''. Det varierer om man da velger også bruker etterstilt artikkel:

*'''Den store mannen''' (med etterstilt artikkel)
*'''Den amerikanske borgerkrig''' eller '''den amerikanske borgerkrigen''' (valgfri etterstilt artikkel)
*'''Det tiende Storting''' (uten etterstilt artikkel)
*'''De gamle husene''' (med etterstilt artikkel)

===På engelsk===
På [[engelsk]] blir den bestemte artikkel plassert foran substantivet. Artikkelen forteller ingenting om mengde og kjønn (engelske substantiv deles ikke inn i kjønn).

*'''The''' car (bilen).
*'''The''' girl (jenta).

===På fransk===
På [[fransk]] forteller den bestemte artikkelen om kjønn i entall, men ikke i flertall. I flertall forteller ikke artikkelen noe om kjønn.

*'''La''' voiture (bilen, hunkjønn).
*'''Le''' garçon (gutten, hankjønn).
*'''Les''' murs ([[vegg]]ene, flertall)
*'''La''' fille (jenta, hunkjønn)

===På tysk===
På [[tysk]] er det mange bestemte artikler; formen bestemmes av substantivets kjønn, tall og [[kasus]].

* '''Der''' Pullover (genseren, hankjønn nominativ)
* '''Den''' Pullover (genseren, hankjønn akkussativ)
* '''Dem''' Pullover (genseren, hankjønn dativ)
* '''Des''' Pullovers (genserens, hankjønn genitiv)
* '''Die''' Frau (fruen, hunkjønn nominativ og akkussativ)
* '''Der''' Frau (fruen, hunkjønn dativ)
* '''Der''' Frau (fruens, hunkjønn genitiv)
* '''Das''' Auto (bilen, intetkjønn nominativ og akkussativ)
* '''Dem''' Auto (bilen, intetkjønn dativ)
* '''Des''' Autos (bilens, intetkjønn genitiv)
* '''Die''' Schüler (elevene, flertall nominativ og akkussativ)
* '''Den''' Schülern (elevene, flertall dativ)
* '''Der''' Schüler (elevenes, flertall genitiv)

==Om å sløyfe artikkelen==
Hvis antallet er helt uvesentlig for begrepet som brukes så bør artikkelen fjernes. «Naturen er utsatt for ''et'' press fra mange kanter.» Her kan artikkelen med fordel fjernes.

En vanlig feil er å fjerne en artikkel og derved få et begrep som er noe annet enn det tiltenkte. «Finn den største og minste verdien.» Her burde en skrive «Finn den største og den minste verdien» om det er to verdier en snakker om og ikke en kombinert verdi.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ordklasser]]

Artikkel (ordklasse) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Telaneo: Tilbakestilte endring av 82.134.72.110 (bidrag) til siste versjon av Trurl