Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-24T09:23:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 24. mai 2026 kl. 09:23
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: /* Liv og virke */

2026-02-17T09:21:38Z

Liv og virke

Ny side

{{Infoboks filosof}}
[[Fil:Schopenhauer by Jules Lunteschütz.jpg|thumb|Arthur Schopenhauer, portrett fra 1855]]
[[fil:Arthur Schopenhauer Portrait by Ludwig Sigismund Ruhl 1815.jpeg|thumb|Arthur Schopenhauer som ung mann, portrettert av [[Ludwig Sigismund Ruhl]] i 1815.]]
'''Arthur Schopenhauer''' (1788–1860) var en [[Tyskland|tysk]] [[filosof]], og sønn av forfatteren [[Johanna Schopenhauer]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Arthur Schopenhauer, som var født i [[Gdańsk|Danzig]], vokste opp i [[Hamburg]] og ble tidlig sendt til handelsskoleutdannelse av faren, som var en formuende [[grossist]].

Sommeren 1800 bega hele familien seg ut på en lang reise gjennom Sentral-Europa; faren ville at den unge Arthur skulle lese i «verdens bok» og ikke bare i skolebøkene. Deretter foretok den unge Schopenhauer nok en lang europareise, som varte fra 1803 til 1804. Denne gangen besøkte han [[Nederland|Holland]], [[England]], [[Frankrike]], [[Sveits]], [[Østerrike]], [[Schlesien]] og [[Preussen]].

Fra september til desember 1804 var han i lære ved et handelshus i [[Danzig]], etter ønske fra faren. Moren var i Danzig sammen med ham under dette oppholdet. I begynnelsen av 1805 dro de begge tilbake til Hamburg, og Arthur Schopenhauer fortsatte læretiden i handelsfaget i en handelsbedrift i Hamburg. Allerede i april samme år begikk imidlertid faren selvmord. Arthurs mor Johanna, som var innflytelsesrik forfatterinne, flyttet så til [[Weimar]], som den gang var senteret for tysk litteratur. Arthur Schopenhauer ble værende i Hamburg, men var nå fri til selv å bestemme om han skulle bli forretningsmann slik faren hadde villet, eller slå inn på en intellektuell karriere.

Han flyttet etter til sin mor til Weimar etter bare ett år. Han kom aldri riktig godt ut av det med sin mor; da dikteren [[Goethe]], som var en venn av [[Johanna Schopenhauer]], fortalte henne at han mente hennes sønn var forutbestemt til å utrette store ting, protesterte Johanna: Hun hadde aldri hørt om at det noensinne ville kunne være to genier i én enkelt familie.

Arthur Schopenhauer kastet seg over bøkene og fikk i løpet av få år lest seg i gjennom store deler av den klassiske litteratur, og lærte å beherske det latinske språk perfekt. Goethe hadde ikke oppgitt ham etter morens kommentar, og innlot seg på en samtale med ham da de møttes i morens [[salong (selskap)|salong]] den 6. november 1813, da han blant annet innviet ham i sin [[Goethes fargeteori|fargeteori]]. Allerede neste dag kom Schopenhauer på besøk hos Goethe, og de arbeidet på fargeteoretiske tanker sammen. Om de enn endte i uenighet, idet Schopenhauer hovedsakelig betraktet fargene og verden i det hele tatt som vår menneskelige forestilling, anså derimot Goethe fargene for å ha en mer objektiv natur, var dette møtet for Arthur enda et skritt mot filosofien som livsbeskjeftigelse.

Schopenhauer ble elev på [[universitetet i Göttingen]] i 1809. Der studerte han [[metafysikk]] og [[psykologi]] hos [[Gottlob Ernst Schulze]], en av de første kritikere av [[Immanuel Kant]]s [[transcendentalfilosofi]]. Han rådet ham til å konsentrere seg om [[Platon]] og [[Immanuel Kant|Kant]]. Dette valg av filosofer ble helt avgjørende for Schopenhauers videre filosofi.

=== Filosofi===
Da Schopenhauer skrev sitt hovedverk var han ennå ikke fylt 30 år, og så selvsikker var han at han la sine forelesninger på samme tid som den store og berømte filosofen [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]]. Det gikk dårlig, både med forelesningene og med mottakelsen av det filosofiske verket. Først som gammel mann ble Schopenhauer berømt, særlig med de to aforismebindene ''Parerga und Paralipomena'', og fra hans død og fremover feide det en veritabel Schopenhauer-feber over Europa.
Schopenhauers filosofi tar utgangspunkt i [[Immanuel Kant]]s filosofi og viderefører den så i retning [[buddhisme]] og andre østlige tankeganger. I likhet med Kant mener han at sansene våre bedrar oss, at det vi oppfatter av verden aldri kan gi visshet om den, at det Kant kalte ''[[Das Ding an sich]]'' («tingen i seg selv») er skjult bakenfor våre [[sanseinntrykk]]. Men når Kant stopper der, går Schopenhauer videre og sier at vi faktisk kan vite noe om denne tingen.

Argumentet er forenklet slik: Alt i verden er i et subjekt-objekt-forhold. [[Subjekt]]et, det såkalt [[transcendental]]e subjektet, kan aldri se seg selv. Det vi som subjekter oppfatter av objektene vil dermed være indirekte, formidlet av subjektets tolkninger eller oppfattelser av [[objekt]]et. Alt vi oppfatter av verden er innenfor [[tid]], [[Rom (fysikk)|rom]] og styrt av [[kausalitet]], det vil si de kategoriene Kant mente tilkom tingen i seg selv bare gjennom vår objektgjøring av den. Men, sier Schopenhauer, det er en måte vi kan komme bakenfor dette, bakenfor tid og rom og kausalitet. Siden tingen i seg selv er alt (utenfor tid og rom er ingenting forskjellig fra noe annet), er vi også tingen i seg selv, på et nivå. Og den måten vi merker dette nivået, er i vår ''vilje''.

Dette viljesbegrepet hos Schopenhauer er den ikke-kantianske delen av filosofien hans. (Den kantianske er ''forestilling'' (på tysk ''Vorstellung''), det er derfor hovedverket hans heter ''Verden som vilje og forestilling''.) Det er et begrep som [[Friedrich Nietzsche]] senere videreutviklet (vilje til makt) og som på visse måter foregriper det vitenskapelige begrepet [[energi]].

At Schopenhauer har hatt mye å si for vitenskapen eller fagfilosofien er derimot en overdrivelse. Tre store filosofer har mottatt avgjørende impulser av ham: [[Friedrich Nietzsche]], [[Henri Bergson]] og [[Ludwig Wittgenstein]], ellers har fagfilosofer stort sett ignorert ham. Men forfattere og kunstnere (og en psykolog) har hele tiden funnet veien til hans verker. [[Samuel Beckett]], [[Jorge Luis Borges]], [[August Strindberg]], [[Richard Wagner]], [[Thomas Mann]], [[Italo Svevo]], [[Leo Tolstoj]], [[Marcel Proust]], [[Sigmund Freud]]: alle disse og mange andre kunstnere har lest Schopenhauer og blitt fengslet av hans [[pessimisme]], hans opphøyning av kunst (og særlig [[musikk]]) i sitt filosofiske system, hans [[misogyni]], hans prosa som mange har betegnet som noe av den tyske kulturhistoriens fineste.

For ''Über die Freiheit des menschlichen Willens'' fikk han gullmedalje fra [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].

== Bibliografi (utvalg) ==
* ''Über die vierfache Wurzel des Satzes vom zureichenden Grunde'', 1813
* ''Über das Sehn und die Farben'', 1816
* ''[[Die Welt als Wille und Vorstellung]]'', 1818/1819, vol 2 1844
* ''Über den Willen in der Natur'', 1836
* ''Über die Freiheit des menschlichen Willens'', 1839
* ''Über die Grundlage der Moral'', 1840 ''
* ''Parerga und Paralipomena'', 1851

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.gutenberg.org/ebooks/10731 The Art of Controversy] | [http://coolhaus.de/art-of-controversy/ ''Die Kunst, Recht zu behalten - The Art Of Controversy''] {{Wayback|url=http://coolhaus.de/art-of-controversy/ |date=20021215085620 }} (tospråklig)

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Tyskland}}

{{STANDARDSORTERING:Schopenhauer, Arthur}}
[[Kategori:Tyske filosofer]]
[[Kategori:Personer fra Hamburg]]
[[Kategori:Personer fra Gdańsk]]

Arthur Schopenhauer - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: /* Liv og virke */