Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-12T03:09:50Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2026 kl. 03:09
(Ingen forskjell)

~2024-28458 på 3. mar. 2025 kl. 14:03

2025-03-03T14:03:25Z

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Arthur Greiser''' (født [[22. januar]] [[1897]] i [[Poznań|Posen]] [Poznań], henrettet [[14. juli]] [[1946]] i [[Poznan]]) var en tysk [[nazist]] og [[Schutzstaffel|SS]]-general. Han organiserte ''[[holocaust]]'' i [[Polen]] på oppdrag fra [[Heinrich Himmler]],<ref name=":0" /> og var ansvarlig for [[ massemord]] på [[jøder]] i [[Łódź]] og Poznań.<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1957 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030101068 | side = }}</ref><ref>Kershaw, I. (1992). Improvised genocide? The emergence of the «final solution» in the «Warthegau». ''Transactions of the Royal Historical Society,'' 2, 51-78.</ref> Han tjenestegjorde i marinens flyavdeling under [[første verdenskrig]].

Greiser ble etter [[andre verdenskrig]] dømt til døden og henrettet for [[krigsforbrytelser]] og [[folkemord]].

== Bakgrunn ==
Greiser ble født i provinsen [[Poznań]] i daværende [[Prøyssen]] i [[Tysklands historie (1871–1918)|keiserriket Tyskland]]. Han ble innrullert i marinen i august 1914 og tjenestegjorde etter hvert i marinens flykorps under [[første verdenskrig]]. Han mottok [[Jernkorset]] i begge klasser.

Etter krigen og tapet av hjemlandet til Polen engasjerte han seg i antipolske organisasjoner og tjenestegjorde i ''[[Frikorps|Freikorps Grenzschutz Ost]]'' («frikorps grensevern øst») fra 1919 til 1921. Han ble medlem av [[NSDAP]] og [[sturmabteilung|SA]] den 1. november 1929. Den 30. juni 1931 ble han opptatt i [[schutzstaffel|SS]] og nådde graden ''[[Obergruppenführer]].

Han var senatspresident i [[fristaden Danzig]] fra 1935 til 1939.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1987 | tittel = annen verdenskrig | isbn = 8240105009 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248056 | side = }}</ref>
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-E12078, Posen, Amtseinführung Arthur Greiser.jpg|thumb|left|Markeringen av Greisers tiltredelse i Poznań, november 1939. Artillerigeneral Walter Petzel til venstre, Greiser til høyre, [[Wilhelm Frick]] med hevet arm. {{byline|''[[Bundesarchiv]]'', Bild 183-E12078 / CC-BY-SA 3.0 }}]]

== Andre verdenskrig ==
Umiddelbart etter den tyske invasjonen i Polen ble Greiser overført fra Danzig og oppnevnt som «sjef for sivilforvaltningen i militærdistriktet Posen». Senere ble han utnevnt til ''Gauleiter'' for det som etter hvert ble kalt [[Reichsgau Wartheland]] («riks-''Gau'et'' Wartheland») – en del av det stortyske riket. Dette var en rik del av Polen – med god [[infrastruktur]].

''Gauleitere'' i det stortyske riket hadde ansvaret for å «[[germanisering|germanisere]]» sine områder, og Greiser gikk spesielt brutalt til verks. Han iverksatte et [[Etnisk rensning|etnisk rensingsprogram]] for å fjerne polakker fra Warthegau og sikre bosetting fra etniske tyskere. Dette var i tråd med retningslinjene fra SS-sjefen [[Heinrich Himmler]], og innebar masseevakuering av polakker fra Warthegau til [[Generalguvernementet]].<ref name=":1" />

Her kom guvernør Greiser i klemme. På den ene siden var det offisielle kravet at Warthegau skulle bli «tysk», helst i løpet av krigen. Samtidig var polakkene en uunnværlig del av arbeidsstyrken. Han trengte dem til å bygge veier og hus, og omlegge elveløp, store prosjekter i tillegg til den voksende tendensen blant tyske fabrikanter til å legge rustningsindustrien i okkuperte områder, siden de allierte var mindre tilbøyelige til å bombe disse regionene.<ref>Jeanne Dingell: ''The question of the Polish forced labourer during and in the aftermath of WWII: the example of the Warthegau forced labourers'' - 1998</ref><ref>[https://remember.org/educate/dingell Jeanne Dingell: ''The Example of the Warthegau Forced Laborers; remember.org]</ref>

Greisers [[dilemma]] vedvarte hele krigen. Attpåtil måtte han og lokale virksomheter konkurrere mot firmaer i ''das Altreich'' («gamle-riket», dvs Tyskland slik grensene hadde vært i 1937). Til det trengte han polske arbeidere. Mer enn 360 000 polakker ble deportert fra Warthegau til andre deler av Nazi-Tyskland som [[tvangsarbeid]]ere; men mange flere ble satt til tvangsarbeid i sitt hjemland. Trolig var det snakk om 1-1½ million polske tvangsarbeidere i Warthegau i løpet av andre verdenskrig. (Førkrigsbefolkningen i området var rundt 4 millioner.)<ref>[https://remember.org/educate/dingell Jeanne Dingell: ''The Example of the Warthegau Forced Laborers; remember.org]</ref>

Polakkene i Warthegau ble behandlet som [[slave]]r, og Greiser sendte ut direktiver som forbød tyskerne vennligsinnet omgang («[[fraternisering]]») med den polske befolkningen. Greiser beskrev sin filosofi slik: «Når andre folk i tidligere tider har nytt godt av sin århundrelange historie, og levd komfortabelt med å la fremmede arbeide for seg uten lønn og uten å yte dem rettferdighet, så ønsker vi også, som tyskere, å lære av denne historien. Vi vil ikke lenger stå i kulissene. Vi må i alle henseende bli en herrerase.''»<ref>Laurence Rees: ''Nazistene'', Schibstedt forlagene, (2006), side 109</ref>

Greisers Warthegau ble ansett som et foregangsdistrikt i arbeidet med å germanisere okkuperte områder, og 3. august 1943 ble det holdt en nasjonal konferanse for ''Gauleitere'' og overordnede nasjonalsosialister – hvor blant annet [[Joseph Goebbels]], [[Martin Bormann]] og [[Heinrich Himmler]] deltok.

På tross av Hitlers ordre om å holde [[Poznań]] for enhver pris, falt byen i sovjetiske hender åtte dager etter at ordren ble gitt. [[Joseph Goebbels]] kalte Greiser «en skam for (det nasjonalsosialistiske) partiet» i sine dagboknotater fra 2. mars 1945.
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1998-0109-502, Arthur Greiser in Posen.jpg|mini|Arthur Greiser i Posen, 2. oktober 1939 {{Byline|Haine/''Deutsches Bundesarchiv}}]]
Greiser overga seg til amerikanske styrker i Krimml nær [[Salzburg]] i Østerrike 16. mai 1945.<ref name=":2" /> Andre kilder oppgir at han ble tatt til fange av sovjetiske styrker i april 1945.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1948 | tittel = Gyldendals nye konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090538002 | side = }}</ref>

== Rettsoppgjøret ==
Etter krigen ble Greiser stilt for retten av de polske myndighetene, tiltalt for krigsforbrytelser. Han forsvarte seg med at han bare fulgte ordre og hevdet at han i sin sjel var imot det han iverksatte.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah | utgivelsesår = 2000 | tittel = Eichmann i Jerusalem | isbn = 8252537367 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Bokklubben dagens bøker | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800040 | side = }}</ref> [[Aktor]]atet viste imidlertid til at hans kollega [[Albert Forster]] – ''Gauleiter'' i den andre tysk-annekterte delen av Polen - hadde ført en annen og mer human germaniseringspolitikk overfor den polske befolkning (selv om Forster stod for samme politikk som Greiser overfor den [[jødisk]]e befolkningen). Greisers [[advokat]]er mente også at Greiser ikke kunne dømmes i Polen for forbrytelser begått i fristaden Danzig.

Ut fra [[Haag-konvensjonene av 1899 og 1907|Haag-konvensjonen av 1907]]s avsnitt om landkrig fremstod ''Reichskriegseinsatz'' («rikskrigsinnsatsen», «rikets krigsinnsats») som et overgrep mot den polske befolkningens rettigheter. Aktoratet tolket Haag-konvensjonen slik at okkupasjonshæren, i dette tilfelle ''Wehrmacht'', hadde rett til kreve at fiendens sivile i okkupert område - mot betaling - sørget for forsyninger til okkupasjonsstyrken; men ikke under noen omstendighet var tyske myndigheter berettiget til å deportere sivile inn i «gamle-riket» og forlange at de skulle arbeide til hjelp for den tyske hjemmefronten - mot sine egne hjemland.<ref>[https://remember.org/educate/dingell Jeanne Dingell: ''The Example of the Warthegau Forced Laborers]</ref>

Greiser ble dømt for [[tortur]] og [[massedrap]] på sivile og [[krigsfange]]r, forfølgelse og [[drap]] på polske jøder, plyndring og systematisk ødeleggelse av polsk kultur, organisert [[tyveri]] av polsk eiendom og flere andre krigsforbrytelser. Han ble [[dømt til døden]] ved [[hengning]], og dommen fullbyrdet 21. juli 1946 i Poznan. En stor menneskemengde var møtt frem for å se [[henrettelse]]n. Liket ble kremert, og asken spredd på ukjent sted.<ref name=":1" /><ref name=":2">Epstein, C. (2010). ''Model Nazi: Arthur Greiser and the Occupation of Western Poland.'' Oxford University Press.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Holocaust}}
{{Portal|Tyskland}}

{{STANDARDSORTERING:Greiser, Arthur}}
[[Kategori:Personer fra Środa Wielkopolska fylke]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:SS-generaler]]
[[Kategori:SA-personell]]
[[Kategori:Tyske flyvere]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Polen under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Keiserrike)]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer dømt for folkemord]]
[[Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Henrettede tyskere]]
[[Kategori:Personer henrettet ved hengning]]

Arthur Greiser - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2024-28458 på 3. mar. 2025 kl. 14:03