Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-09T08:17:55Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 08:17
(Ingen forskjell)

nb>12u: Jf. stilmanual

2025-04-22T10:50:26Z

Jf. stilmanual

Ny side

{{Infoboks forfatter}}
'''Arne Skouen''' (1913–2003) var [[Norge|norsk]] [[filmregissør]], [[journalist]] og [[forfatter]]. Han ble født i [[Oslo|Kristiania]] og var sønn av kontorist Peder N. Skouen. Fra 1949 var Arne Skouen bosatt på [[Eiksmarka]]. Han bodde også i perioder i [[USA]], [[Storbritannia]] og [[Sverige]].

Skouen var [[sjømann]] i perioden 1933–34, tilknyttet ''[[Dagbladet]]'' fra 1935, opprinnelig som sportsredaktør. Han ble journalist i 1946 og var sports- og kulturmedarbeider i ''[[Verdens Gang]]'' 1947–57, og kommentator og kulturmedarbeider i ''[[Dagbladet]]'' 1971–95. Arbeidet 1943–45 som presse- og mediemann i [[Stockholm]], [[London]] (for [[NRK]]) og [[New York]]. Han var 1967–1972 styreleder for [[Norske Dramatikeres Forbund]].

== Journalistkarriere ==
Etter bare kort tid som løsmedarbeider i ''Dagbladet'', ble Skouen fast ansatt som sportsredaktør for avisen. Den [[andre verdenskrig]] og den tyske [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen av Norge]] førte til at han måtte forlate stillingen og flykte fra Norge. Da arbeidet han blant annet for norsk radio (NRK) i [[London]], og studerte journalistikk i [[New York]].

Da han kom tilbake til Norge i 1946, foreslo han for ''Dagbladet''s redaktør [[Einar Skavlan]] at avisen burde gå over i [[tabloidformat]], etter modell fra ''[[New York Post]]''. Da Skavlan forkastet idéen, følte ikke Skouen seg hjemme i avisen lenger. Han valgte derfor å gå over [[Akersgata]] for å begynne i den nystartede avisen ''[[Verdens Gang]]''. Her skulle han ha sitt faste virke i over ti år. Han jobbet både som sports- og kulturjournalist, samt som skribent og idémaker. Skouen er blant annet kjent for å ha hatt idéen til terningskast for å vurdere filmer, i norsk presse. Selv etter at Skouen gikk ut av sitt faste virke i avisen i 1957, var han tidvis en sentral skikkelse i ''VG''. Blant annet assisterte han [[Einar Munthe-Kaas]] og [[Arne Bonde]] med utformingen av sidene da avisen gikk over i tabloidformat i 1963.

Mot slutten av 1960-tallet ble Arne Skouen igjen å finne i ''Dagbladet'', etter flere år der film og bøker opptok det meste av hans tid. Skouen hadde en datter som ble diagnostisert med [[autisme]]. I spalten «Ytring», som etter hvert ble en institusjon i norsk presse, brukte han mye krefter på utviklingshemmedes rettigheter i samfunnet. Blant annet gikk han kraftig i rette med spesialskolene, som Skouen mente var ødeleggende for barna som gikk der. Da Skouen igjen ble fast ansatt i ''Dagbladet'' i 1971, arbeidet han i hovedsak med kulturstoff og som skribent i kommentaravdelingen.

I 1974 presenterte Arne Skouen og [[Gerd Benneche]] den såkalte «Gro-saken» i ''Dagbladet''. Journalistene beskrev bruken av tvangstiltak mot den [[Autisme|autistiske]] jenta «Gro» som tortur. Saken førte til en omfattende debatt om behandlingen av psykisk utviklingshemmede.<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter=S.A. Kallevik
|utgivelsesår=2011
|tittel=Klar tale fra populær formidler
|publikasjon=Tidsskrift for Norsk Psykologforening
|bind=48
|nummer=10
|side=1034–1036
|url=http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=156859&a=3
}}</ref>

Selv om det var kommentarene og kulturstoffet som sto Skouen hjertet nærmest som pressemann, forlot han aldri helt sportsjournalistikken. Han dekket flere olympiske leker og verdensmesterskap for både ''Dagbladet'' og ''VG''. I 1936 var han yngste registrerte medarbeider ved [[Vinter-OL 1936|Vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen]] og [[Sommer-OL_1936|Sommer-OL i Berlin]], mens han i 1994 var eldste akkrediterte journalist under [[Vinter-OL 1994|Vinter-OL på Lillehammer]].

== Forfatter og filmskaper ==
Parallelt med den journalistiske karrieren, skrev Skouen skjønnlitteratur om det å være ung og sjømann. I 1939 debuterte han som dramatiker med skuespillet ''Ansikt mot ansikt'', og i 1941 skrev han skuespillet ''Barn av solen'', som ble en stor suksess. Under krigen flyktet Skouen til Sverige og bosatte seg i Stockholm i 1943, hvor han kom i kontakt med en rekke interessante mennesker, som [[Ingmar Bergman]] og [[Tutte Lemkow]]. I [[Stockholm]] fikk Skouen sin første erfaring innen film, hvor han skrev [[synopsis]] til kort- og langfilmer.

Etter 2. verdenskrig skrev han de to romanene ''Fest i Port des Galets'' og ''Gategutter'', og filmdebuterte med ''[[Gategutter]]'' i 1949 etter at kinodirektør i Oslo og daværende formann i styret for [[Norsk Film ⅍]], Kristoffer Aamot, tok kontakt og ba ham filmatisere romanen.

Skouens ''Gategutter'' sammenlignes ofte med [[Vittorio de Sica]]s ''[[Sykkeltyvene]]'' fra 1948 og har blitt betegnet som norsk [[neorealisme]].

Etter sin debut bidro Skouen med en rekke forskjellige filmer som har beriket norsk film, alt fra krigsfilmer (''[[Ni liv (film)|Ni liv]]'', 1957) til klassiske komedier (''[[Bussen (film)|Bussen]]'', 1961).

== Filmer ==
Skouen regisserte og produserte i alt 17 filmer:
* ''[[Gategutter]]'' (1949). Debutfilmen handler om en guttebandes kamp mot streikebrytere i 1924.
* ''[[Nødlanding (film)|Nødlanding]]'' (1952)
* ''[[Cirkus Fandango]]'' (1954)
* ''[[Det brenner i natt!]]'' (1955). En film om [[pyromani]].
* ''[[Barn av solen]]'' (1956)
* ''[[Ni liv (film)|Ni liv]]'' (1957). [[Oscar]]-nominert. I 2005 ble filmen kåret til Norges beste film gjennom tidene. [[Jack Fjeldstad]] som [[Jan Baalsrud]].
* ''[[Pastor Jarman kommer hjem]]'' (1958)
* ''[[Herren og hans tjenere]]'' (1959). Et religiøst drama med [[Claes Gill]] i hovedrollen.
* ''[[Omringet]]'' (1960)
* ''[[Bussen (1961)|Bussen]]'' (1961). Komedie skrevet for [[Leif Juster]] som hovedrolleinnehaver.
* ''[[Kalde spor]]'' (1962). Samtidsdrama med røtter tilbake i krigsårene. Arne Skouens fjerde og siste film om okkupasjonstiden. Med [[Toralv Maurstad]], [[Alf Malland]] og [[Henny Moan]].
* ''[[Pappa tar gull]]'' (1964)
* ''[[Musikanter]]'' (1967). oppfølgeren til [[Bussen (film)|Bussen]].
* en [[trilogi]] om barn med adferdsproblemer:
** ''[[Om Tilla]]'' (1963),
** ''[[Vaktpostene]]'' (1965) og
** ''[[Reisen til havet]]'' (1966),
* ''[[An-Magritt (film)|An-Magritt]]'' (1969). Etter [[Johan Falkberget]] med [[Liv Ullmann]] i hovedrollen.

== Fjernsyn ==
Arne Skouen arbeidet for [[NRK]] på en rekke produksjoner, både som manusforfatter og regissør. Han oversatte også verdensdramatikk for [[Fjernsynsteatret]]. I januar 1961 sendte NRK Fjernsynsteatret ''Hughie'' av [[Eugene O'Neill]], i Arne Skouens oversettelse.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=Eugene O'Neill: Hughie|publikasjon=NRK TV|url=https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/FTEA61002161/05-01-1961|dato=1961-01-05|språk=no|besøksdato=2017-03-13|sitat=}}</ref> Senere samme år ble Skouens oversettelse av [[Harold Pinter]]s ''Går ut i kveld'' sendt i Fjernsynsteatret.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=Harold Pinter: "Går ut i kveld"|publikasjon=NRK TV|url=https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/FTEA61001361/13-04-1961|dato=1961-04-13|språk=no|besøksdato=2017-03-13|sitat=Oversatt av Arne Skouen}}</ref>

I 1970 sendte NRK komiserien ''[[Pim og Laffen]]'' – som ble presentert som en «hverdagskomedie» i fire episoder, «fritt etter familien i pappa-bøkene av Arne Skouen». Hovedrollene som ekteparet Pim og Laffen ble spilt av [[Inger Marie Andersen]] og [[Henki Kolstad]], og seriens kjenningsmelodi var av [[Egil Monn-Iversen]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=Pim og Laffen: Episode 1|publikasjon=NRK TV|url=https://tv.nrk.no/serie/pim-og-laffen/FUHA01004770/07-11-1970|dato=1970-11-07|språk=no|besøksdato=2017-03-13|sitat=}}</ref>

== Forfatterskap ==
* ''Gymnasiast'' (1932)
* ''Jeg er sjømann og sytten år'' (1935)
* ''Nå skulde Ruth sett mig'' (1937)
* ''Norske gutter krysser ekvator'' (1940)
* ''Barn av solen'' (1941, filmatisert 1955)
* ''Førstemann til Lindesnes'' (1942)
* ''Gullstolen'' (1942)
* ''66 skinnbrev fra Oslo'' (1943). Skildringer fra hverdagen i det okkuperte Norge utgitt i Sverige (Under pseudonymet [[Bjørn Stallare]])
* ''Tre små enaktere'' (1943)
* ''Jon Vannskrekk'' (1947) (Under pseudonymet Terje Rakke)
* ''Fest i Port des Galets'' (1947)
* ''Gategutter'' (1948, filmatisert)
* ''Leirplassen'' (1950)
* ''Cirkus Fandango'' (1953)
* ''Bare om barn'' (1959)
* ''Pappa tar gull'' (1962, filmatisert)
* ''Pappas dans'' (1964)
* ''Pappa blir voksen'' (1966)
* ''Rettferd for de handicappede'' (1966)
* ''De veldedige politikerne'' (1969)
* ''Tusen kyss fra Bagdad'' (1970)
* ''Alle elsket enken'' (1970) (kriminalroman under pseudonymet Axel Barre)
* ''Farlig weekend'' (1971) (kriminalroman under pseudonymet Axel Barre)
* ''Sir Williams bohemer'' (1972)
* ''Ytringer'' (1973)
* ''Nye ytringer'' (1976)
* ''Ballerina'' (1976)
* ''Flere ytringer'' (1980)
* ''Sigrid Undset skriver hjem'' (1981)
* ''Bess'' (1982)
* ''Tre filmer og to skuespill'' (1993)
* ''En journalists erindringer'' (1996)
* ''Jøssingene på Sehesteds plass'' (2002)

Flere av Skouens bøker er oversatt til andre språk.{{tr}}

* I 1980 utga Petter Larsen Arne Skouens biografi
* I 1983 redigerte Simen Skjønsberg en antologi om Skouen: ''Hverdag og visjon''

== Priser (utvalg) ==

* [[Aamot-statuetten]] [[filmåret 1957|1957]]
* [[Hirschfeldt-prisen]]
* [[Narvesen-prisen]] 1980
* [[Oslo bys kulturpris]] 1983
* [[Ibsenprisen]] 1986
* Amandakomiteens ærespris under [[Amandaprisen 1986]]<ref>{{kilde avis|år=1986|tittel=Ross, ros og ris|avis=Stavanger Aftenblad|side=46|dato=1986-08-18|besøksdato=2023-02-26}}</ref>
* Jonas-prisen fra Institutt for spesialpedagogikk 1988
* [[Norsk kulturråds ærespris]] 1988
* [[Fritt Ord-prisen]] 1996 for årvåkenhet og uredd journalistisk virke i 60 år.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010603015|tittel=De skapte Norge|forfatter=Andersen, Rune|forlag=Ex Libris|isbn=8247400014|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1996}}</ref>
* Han ble i 2005 kåret til «beste norske filmskaper gjennom hundre år». «Kjent som en aktiv og varm forsvarer for de svakeste i samfunnet, både som filmskaper og som journalist i Dagbladet».

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Linn Ullmann]] ''Yrke: Regissør. Om Arne Skouen og hans filmer.'' Norsk filminstitutts skriftserie nr 8, 1998 ISBN 82-90463-84-7
* [[Petter Larsen (forfatter)|Petter Larsen]] ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042305006 Arne Skouen]'' Gyldendals små biografier (1980) – lenke til digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsider
* [[Gunnar Iversen]] ''Visjon og virkelighet : Arne Skouen og filmen'', 2013 ISBN 9788232103294

== Eksterne lenker ==

* {{Filmperson}}
{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Nils Johan Rud]]|Pris=[[Norsk kulturråds ærespris]]|År=[[1988]]|Neste=[[Espen Skjønberg]]}}
{{Prisvinner|Forrige=Første prisvinner|Pris=[[Ibsenprisen|Vinner av Ibsenprisen]]|År=[[1986]]|Neste=[[Peder Cappelen]]}}
{{Sluttboks}}
{{Fritt Ord}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Skouen, Arne}}
[[Kategori:Norske filmregissører]]
[[Kategori:Norske dramatikere]]
[[Kategori:Amandakomiteens Ærespris]]
[[Kategori:Ibsenprisen]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Journalister i Dagbladet]]
[[Kategori:Journalister i VG]]
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Amandaprisen 1986]]
[[Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Sjømenn]]

Arne Skouen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Jf. stilmanual