Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T11:22:00Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 11:22
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: Per stilmanual

2025-05-16T15:53:08Z

Per stilmanual

Ny side

{{Infoboks forfatter}}
[[Fil:Anarkist og forfatter Arne Dybfests barndomshjem i Nordre gate 1 (4267959771).jpg|thumb|Arne Dybfests barndomshjem i [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate 1]].]]
'''Arne Dybfest''' (1869–1892) var en norsk [[forfatter]]. Han ble under et amerikaopphold overbevist [[anarkisme|anarkist]], og bidro til å gjøre anarkismen kjent i norsk offentlighet, blant annet med artikler i [[Arne Garborg]]s ''[[Fedraheimen]]''.

Han er en av de få norske forfattere som forbindes med [[dekadanse]]n.<ref>[[Edvard Beyer]] m.fl.: «Fra Hamsun til Falkberget», ''Norges litteraturhistorie'' (s. 242), Cappelens forlag, ISBN 82-02-02998-8</ref> Han regnes også som et bindeledd mellom [[naturalismen]] og [[nyromantikken]].

Han pleiet omgang med [[Knut Hamsun]] i [[Chicago]] etter et [[Haymarketopptøyene|protestmøte i Haymarket Square]] i 1886, hvor 6 anarkister ble uskyldig hengt.

== Bakgrunn ==
Dybfest vokste opp i beskjedne kår i [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate 1]] i Trondhjem med en far som var jekte[[skipper]],<ref>[https://www.trondheim.no/historie/arne-dybfest/ «Arne Dybfest»]</ref> senere [[los]]. Som femtenåring ble Arne Dybfest sammen med noen kamerater mistenkt for «[[nasking|rapseri]]» og fengslet. Han ga senere i novellen ''Den første dag'' en intens beskrivelse av følelsen av innesperring. Som andre unge man fryktet kunne komme på skråplanet, ble han sendt til [[USA]].<ref>Edvard Beyer m.fl.: «Fra Hamsun til Falkberget», ''Norges litteraturhistorie'' (s. 244)</ref> for å arbeide på farmen til en slektning, men alt i [[New York City|New York]] fikk han kontakt med anarkister og ble medarbeider i bladet deres, ''Freiheit'' (tysk for «frihet»). Utgiver var en tyskfødt [[bokbinder]]svenn, Johann Joseph Most (1846─1906), som hadde utviklet seg fra sosialdemokrat til anarkist og blitt en lederskikkelse blant tyske [[emigrant]]anarkister. Noen år senere innledet Most et forhold til [[Emma Goldman]] som siden brøt med ham, blant annet var hun uenig i hans forsvar for terrorisme. De samme tankene hadde Dybfest da han sommeren 1887 sendte en artikkel til ''[[Social-Demokraten]]'', der han skrev at «Socialismen er fred og fremskridt. Anarkismen er vold og ødeleggelse».<ref>[http://www.fagerhus.no/a_Norge/fedraheimen.html#_edn1 «Kretsen rundt ''Fedraheimen''»]</ref>

Dybfest endret syn på dette etter et fengselsbesøk i Chicago hos fem anarkister som var uskyldig dømt til døden etter et [[attentat]]forsøk under et massemøte 4. mai 1886.<ref>[https://www.atlasobscura.com/places/haymarket-martyrs-monument-and-radical-row Martyr-monumentet over de fem henrettede på Waldheim-kirkegården] i [[Wisconsin]]. Kirkegårder i Chicago avslo å gravlegge dem.</ref> I den store menneskemengden var det nok av vitner som kunne bekrefte at ingen av de anklagede hadde kastet [[bombe]]n. Tvert om ble en Rudolph Schnaubelt utpekt og etterfølgende arrestert, men han ble løslatt uten tiltale og senere utlagt som en ''[[agent provocateur]]'', betalt av amerikanske myndigheter.<ref>[http://www.fagerhus.no/a_Norge/fedraheimen.html#_edn1 «Kretsen rundt ''Fedraheimen''»]</ref> Møtet med anarkistenes leder, Albert Parsons, som hadde kjempet som [[soldat]] i [[sørstatene|sørstatshæren]], men giftet seg med en tidligere [[slaveri|slavinne]],<ref>[https://www.pbs.org/wgbh/americanexperience/features/chicago-anarchists-and-haymarket-square-incident/ «Albert Parsons»]</ref> gjorde et dypt inntrykk på Dybfest, som kalte ham «livsgledens [[apostel]] i lidelsens øyeblikk». I sin første bok, ''Blandt Anarkister'' fra 1890, kaller Dybfest anarkistene «tidens [[revolusjonær]]e» med ønske om «en høyere [[kultur]], bedre mennesker og en bedre jord».<ref>Edvard Beyer m.fl.: «Fra Hamsun til Falkberget», ''Norges litteraturhistorie'' (s. 244)</ref> Også Hamsun var på den tid sterkt opptatt av Parsons, og beskrev hans [[skjebne]] som eksempel på amerikanernes holdning til nye tanker ─ «de hænger dem».<ref>[http://www.fagerhus.no/a_Norge/hamsun.html «Den unge Hamsun»]</ref> Dybfest var [[redaktør]] og [[journalist]] for norske aviser som ''Daglig Tidende'' i Minneapolis og ''[[Fargo (Nord-Dakota)|Fargo-Posten]]'' i [[Nord-Dakota]] og Hamsun roste hans bokprosjekt. Da boken forelå, ble Hamsun bedt om en uttalelse for å hjelpe på salget. Hamsun skrev da en anbefaling som forleggeren videreformidlet til pressen.<ref>[http://www.fagerhus.no/a_Norge/fedraheimen.html#_edn1 «Kretsen rundt ''Fedraheimen''»]</ref>

Men Dybfests anarkisme var heller et utbrudd av [[individualisme]] enn noe uttrykk for samfølelse med andre. Teori brydde han seg lite om, men brevvekslet en stund med [[Pjotr Kropotkin|fyrst Krapotkin]]. Sommeren 1888 prøvde Dybfest å få sin venn [[Peter Egge]] med på et radikalt litterært ukeblad i Trondhjem, ''Den nye Tid''. Mer enn et julenummer ble det ikke, men [[Herman Bang]] og Arne Garborg var bidragsytere. Dybfest skrev deretter i ''Fedraheimen'' som kalte seg ''Radikalt Arbeiarbla'', senere ''Anarkistisk-kommunistisk Organ''.<ref>Edvard Beyer m.fl.: «Fra Hamsun til Falkberget», ''Norges litteraturhistorie'' (s. 224-26)</ref> Da ''Fedraheimen'' i oktober 1888 for første gang trykket en Krapotkin-artikkel, var den oversatt av Dybfest fra det danske tidsskriftet ''[[Ny Jord (tidsskrift)|Ny Jord]]''. Norsk tittel var «Ned med Storkarane». Gradvis var det anarkismen som ble hovedsaken for bladet, mens [[målsaken]] kom i andre rekke. Dybfest oversatte i 1889 og 1890 en rekke Krapotkin-artikler fra engelsk for bladet; men Dybfest mestret ikke [[landsmål]]. Snart var det [[Nietzsche]]s tanker som opptok ham i stedet for anarkismen.<ref>[http://www.fagerhus.no/a_Norge/fedraheimen.html#_edn1 «Kretsen rundt ''Fedraheimen''»]</ref>

== Vilhelm Solheims selvmord og Dybfests død på havet ==
I mars 1892 giftet Dybfest seg med en ung enke, Mathea Ella Krogh.<ref>Andersen, Per Thomas: «Arne Dybfest» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 11. mai 2022 fra [https://nbl.snl.no/Arne_Dybfest]</ref> Om sommeren samme år kom han i Kristiania-avisenes søkelys etter den yngre vennen [[Vilhelm Solheim]]s [[selvmord]] på [[Hovedøya]]. Dybfest hadde fulgt Solheim til bryggene før han ble rodd over til Hovedøya, og ble derfor beskyldt for å ha hjulpet Solheim i planleggingen av selvmordet. Saken ble også undersøkt av politiet, som forberedte en tiltale mot Dybfest. På dette tidspunktet reiste Dybfest til [[Bergen]] for å bo hos noen venner.

Samme sommer omkom Dybfest under en båttur utenfor Bergen. Peter Egge har skildret episoden i sin erindringsbok ''Minner fra barndom og ungdom'', og skriver at han fikk detaljene fra et øyenvitne. Ifølge Egge var det fire eller fem menn om bord i båten, som seilte i [[frisk bris]] utenfor Brattholmen fyr og [[Glesvær]] da Dybfest kom i krangel med rormannen. Dybfest ga mannen en [[ørefik]], hvorpå rormannen svarte at han ville melde Dybfest til politiet. Dybfest sprang da over bord, og ble liggende i vannet med hodet over vannet. Båten snudde for å redde ham, men kom så nær at [[baug]]en støtte mot hodet hans. Dermed dukket Dybfest under og forsvant.<ref>Egge (1948), s. 242–248.</ref>

I 1890 hadde han skrevet i diktet «Aldrig»:
:Jeg gå her og brenner i sukk og nød
:og lengter meg inn i den trofaste død -
:og aldri, aldri den kommer.

Det ble sagt at Dybfest ville fri seg fra anklagen om at han ikke hadde hindret sin venn Solheim i å ta sitt liv. Dybfests ettermæle var blandet, med [[Carl Nærup]] som stod fast på at han «''var'' dekadent, var det av blod og gemytt», mens [[Aksel Sandemose]] mislikte det «forløyede sjeleriet» og «den sutrende breking», og ''[[Dagbladet]]''s anmelder skrev at Dybfest hadde lykkes i å «vekke motbydelighet og vemmelse». Men [[Sigbjørn Obstfelder]] og [[Nils Collett Vogt]] som hadde kjent ham, mintes hans følsomhet, «redd for mørket, higende mot lyset», skrev Obstfelder.<ref>Edvard Beyer m.fl.: «Fra Hamsun til Falkberget», ''Norges litteraturhistorie'' (s. 246)</ref>

Dybfests kone Mathea (1862–1935) var blitt enke for andre gang, men giftet seg med [[Carl Nærup]] i november 1893.<ref>Aarnes, Sigurd Aa.; ''Norsk biografisk leksikon; Store norske leksikon'' (2005-07): «Carl Nærup» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 16. mai 2025 fra [https://snl.no/Carl_N%C3%A6rup]
</ref>

== Bibliografi ==
* ''Blandt anarkister'' (1890)
* ''Ira'' (1891)
* ''To noveller'' (1892)

=== Sekundærlitteratur ===
* [[Peter Egge]]: ''Minner fra barndom og ungdom''. Oslo: Gyldendal, 1948.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Wikikilden forfatter}}
* {{Nbsøk|Dybfest, Arne|bøker av}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dybfest, Arne}}
[[Kategori:Norske novellister]]
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Anarkister]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]

Arne Dybfest - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Per stilmanual