https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Arild_BrinchmannArild Brinchmann - Sideversjonshistorikk2026-04-24T07:43:34ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Arild_Brinchmann&diff=82640&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-09T07:11:25Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 07:11</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-82639:rev-82640 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Arild_Brinchmann&diff=82639&oldid=prevnb>InternetArchiveBot: Redder 3 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.52026-02-16T05:09:58Z<p>Redder 3 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks biografi}}<br />
'''Arild Ludvig Brinchmann''' (1922–1986) var en norsk regissør og teatersjef. Hans produksjon som regissør omfattet både film, scene og tv. Han var sjef for [[Fjernsynsteatret]] og [[Nationaltheatret]].<br />
<br />
==Liv og virke==<br />
=== Bakgrunn ===<br />
Arild Brinchmann var sønn av legen og forfatteren [[Alex Brinchmann]] (1888&ndash;1978), og ble født i [[Oslo]] i 1922.<ref name="snl">{{snl}}</ref> Hans søster [[Helen Brinchmann]] var også skuespiller. Diplomaten [[Lauritz Grønvold]] var hans mors tvillingbror. <br />
<br />
Brinchmann skulle ha tatt examen artium i 1940, men kunne ikke på grunn av krigsutbruddet. Under krigen deltok han i motstandsbevegelsen, blant annet som grenselos til [[Sverige]]. Mot slutten av krigen satt han en periode fengslet på [[Grini fangeleir]]. Da freden kom, var han med på å henta falne nordmenn hjem fra [[Tyskland]] og [[Polen]], og han deltok i letingen etter [[Nordahl Grieg]].<br />
<br />
=== Karriere===<br />
Etter dette studerte han jus en tid før han tok til å studere regi, både i Norge, Tyskland og Sverige, der han blant annet ble kjent med [[Ingmar Bergman]]. Han filmdebuterte som regissør med dokumentaren ''Vi banker på'' fra 1951, som handlet om flyktningleirer i Europa. Denne filmen fikk han [[Statens filmpris]] for. I 1954 mottok han [[Statens filmstipend]], og hans første spillefilm, ''[[Ut av mørket]]'' kom i 1958 med manus av [[Alex Brinchmann]]. Samme år utgav han ''[[Høysommer]]'', etter en novelle av [[Cora Sandel]].<ref name="snl" /> <br />
<br />
I 1959 ble han ansatt i [[NRK]] der han fra 1960 til 1967 var [[Fjernsynsteatret]]s første sjef,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eide, Camilla Juell | utgivelsesår = 1997 | tittel = medium søker sin form | isbn = 8212010058 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges forskningsråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080208059 | side = }}</ref> og introduserte moderne [[dramatikk|samtidsdramatikk]] for et større norsk publikum, ved å hente inn stykker av [[Samuel Beckett]] og [[Harold Pinter]]. Han ville at Fjernsynsteatret skulle bli landets fremste teaterscene, og høstet en del kritikk for dette.{{tr}}<br />
<br />
Etter dette var han sjef for [[Nationaltheatret]] fram til 1978.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mürer, Annette | utgivelsesår = 1997 | tittel = Vel møtt i Nationaltheatret | isbn = 8276831559 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Boksenteret | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031603069 | side = 107}}</ref> Han var svært kvalitetsbevisst, noe som kan eksemplifiseres ved da han i 1969, valgte å avbryte forestillingen ''Congo'' etter generalprøven.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rønneberg, Anton | utgivelsesår = 1974 | tittel = Nationaltheatret 1949-1974 | isbn = 8205062536 | isbn = 8205062544 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070703016 | side = 243}}</ref> Brinchmann mente at forestillingen ikke holdt kunstnerisk mål. Dette hadde aldri hendt på Nationaltheatret tidligere. I tillegg ansatte han flere faste teaterinstruktører, som [[Kirsten Sørlie]], [[Edith Roger]], [[Janken Varden]], [[Per Bronken]], [[Magne Bleness]] og [[Jan Bull]], som skulle arbeide i team. Dessuten ansatte han skuespillere som den gang var ukjente, for eksempel [[Lars Andreas Larssen]] og [[Sverre Anker Ousdal]]. <br />
<br />
I samarbeid med [[Janken Varden]] satte Brinchmann opp forestillingene ''Et spill om pugg'' og ''Kongens morgentøfler'' på [[Fagerborg skole]] i 1969 for å nå ut til et nytt publikum. Noen av stykkene ble Brinchmann kritisert av teaterstyret for å hente inn, fordi man mente de var for politiske for teatret. Brinchmann på sin side krevde full frihet innen repertoaret. Han ville ofte hente inn radikale teaterstykker, som stod i opposisjon til de konservative teaterstykker.<ref>{{Kilde www |url=http://www.pluto.no/kulturspeilet/faste/nationalth/jubileum/Nat100_Brinchmann2.html |tittel=Kulturspeilet om Arild Brinchmann, skrevet av Kjell Moe - side 2 |besøksdato=2017-07-17 |arkiv-dato=2005-08-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20050816171114/http://www.pluto.no/kulturspeilet/faste/Nationalth/jubileum/Nat100_Brinchmann2.html |url-status=yes }}</ref> Som teatersjef fikk han meget støtte fra styreformannen [[Jens Christian Hauge]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.pluto.no/kulturspeilet/faste/nationalth/jubileum/Nat100_Brinchmann1.html |tittel=Kulturspeilet om Arild Brinchmann, skrevet av Kjell Moe |besøksdato=2017-07-17 |arkiv-dato=2009-06-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090620091535/http://www.pluto.no/kulturspeilet/faste/Nationalth/jubileum/Nat100_Brinchmann1.html |url-status=yes }}</ref> <br />
<br />
Da Brinchmann gikk av, markerte mange skuespillere sin motstand mot ham ved å ikke møte opp på den offisielle avskjedsfesten, men derimot reise på fest hos [[Toralv Maurstad]] i [[Holmenkollen]]. Likevel ble det en verdig avskjedsmarkering, der den da pensjonerte, men respekterte skuespilleren [[Per Aabel]] holdt takketale for Brinchmann. «''Jeg måtte bli pensjonist, før det kom en teatersjef som lærte meg at teater er mer enn oss store stjerner,''» sa Aabel.<ref>{{Kilde www |url=http://www.pluto.no/kulturspeilet/faste/nationalth/jubileum/Nat100_Brinchmann2.html |tittel=Kulturspeilet om Arild Brinchmann, skrevet av Kjell Moe - side 2 |besøksdato=2017-07-17 |arkiv-dato=2005-08-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20050816171114/http://www.pluto.no/kulturspeilet/faste/Nationalth/jubileum/Nat100_Brinchmann2.html |url-status=yes }}</ref> <br />
<br />
Etter avgangen for Nationaltheatret var han [[frilans]]instruktør.<br />
<br />
Han mottok [[Amandaprisen]] for beste dramatiske fjernsynsproduksjon i 1988 for ''[[Av måneskinn gror det ingenting]]''.<ref>{{Kilde www|tittel=Amanda - 1988|url=https://tv.nrk.no/se?v=FUHA02007788&t=2226s|verk=tv.nrk.no|utgiver=NRK|dato=1988-08-13|språk=no}}</ref> [[NRK]] sin biografi beskriver hans oppsetninger som «preget av stram spenning, dypt innsyn i stoffet, inntrengende karakteristikk av mennesker og miljø og sikker utnyttelse av visuelle virkemidler.»<ref name="snl96">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | isbn = 8257306959 | isbn = 8257310662 | isbn = 8257304948 | isbn = 8257310433 | isbn = 8257310638 | isbn = 8257304921 | isbn = 8257306789 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070520003 | side = 7}}</ref> [[Nils Johan Ringdal]]s bok ''[[Nationaltheatrets historie 1899-1999]]'' tegnet et bilde av Brinchmanns som «herskesyk, egoistisk og hevngjerrig», en framstilling som ble skarpt avvist av flere som kjente ham personlig.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/kultur/198176.html Per Kristian Olsens anmeldelse av ''Nationaltheatrets historie 1899-1999'' på NRK.no]</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/2000/09/15/219263.html Dagbladet.no: Vil ha ny historie om Nationaltheatret]</ref><br />
<br />
== Filmografi ==<br />
=== Som regissør ===<br />
<br />
* ''[[Høysommer]]'' (1958), film<br />
* ''[[Ut av mørket]]'' (1958), film, (også delaktig i manus)<br />
* ''[[Kranes konditori]]'' (1963), for TV<br />
* ''[[Faren|Faderen]]'' (1969), for TV<br />
* ''[[Vildanden]]'' (1970), for TV<br />
* ''[[Et Dukkehjem]]'' (1973), for TV,<br />
* ''[[Hedda Gabler]]'' (1975), for TV<br />
* ''[[Medmenneske (tv-serie)|Medmenneske]]'' (1981), for TV, miniserie<br />
* ''[[Fra regnormenes liv]]'' (1984), for TV<br />
* ''[[Av måneskinn gror det ingenting]]'' (1987), for TV, miniserie<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Filmperson}} <br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Brinchmann, Arild}}<br />
[[Kategori:Norske filmregissører]]<br />
[[Kategori:Norske sceneinstruktører]]<br />
[[Kategori:Norske TV-regissører]]<br />
[[Kategori:Norske filmprodusenter]]<br />
[[Kategori:Norske teatersjefer]]<br />
[[Kategori:Programskapere for NRK]]<br />
[[Kategori:NRK-ledere]]<br />
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]<br />
[[Kategori:Grenseloser]]<br />
[[Kategori:Personer fra Oslo]]</div>nb>InternetArchiveBot