Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-01T04:44:09Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2026 kl. 04:44
(Ingen forskjell)

nb>Kimsaka på 20. sep. 2018 kl. 15:24

2018-09-20T15:24:18Z

Ny side

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Hamar lærerhøgskole.jpg|thumb|Hamar lærerhøgskole, med tilbygg til høyre av Are Vesterlid (1964).]]
'''Are Vesterlid''' (født [[28. juli]] [[1921]] i [[Strinda]] i [[Sør-Trøndelag]], død [[29. august]] [[2013]]<ref>[http://www.aho.no/no/AHO/Aktuelt/Nyheter/2013/Arkitekt-Are-Vesterlid-er-dod/ aho.no] {{Wayback|url=http://www.aho.no/no/AHO/Aktuelt/Nyheter/2013/Arkitekt-Are-Vesterlid-er-dod/ |date=20140408212606 }}</ref>) var en [[Norge|norsk]] arkitekt og professor ved [[Arkitekthøgskolen i Oslo]] i perioden 1967 til 1988. Han var sønn av arkitekt [[Arne Vesterlid]] og gjorde seg bemerket med en omfattende arkitektpraksis, også med bruk av tradisjonelle norske trematerialer, noe som blant annet gjorde at han ble tildelt [[Treprisen]] i 1962. I senere tid ble Vesterlid ofte benyttet som jurymedlem i [[arkitektkonkurranse]]r.

== Biografi ==
Vesterlid vokste opp i [[Trondheim]], hvor hans far Arne underviste ved [[NTH]]. I 1931 flyttet familien til [[Oslo]] etter at faren ble ansatt ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] (SHKS), og i 1939 tok Vesterlid [[examen artium]] og begynte som student ved SHKS. Han ble uteksaminert ved bygningslinjen i 1944, og høsten året etter ble han tatt opp som student ved «Arkitektkurset for kriserammede arkitekter» (senere [[Statens arkitektkurs]]), som var et påbygningskurs for uteksaminerte studenter fra bygningslinjen ved SHKS. Etter endt eksamen arbeidet Vesterlid rundt ett halvt års tid som assistent hos arkitekt [[Knut Knutsen (arkitekt)|Knut Knutsen]], før han dro til Nord-Norge for å bidra i gjenreisningsarbeidet etter krigen.

I perioden 1947 til 1949 var Vesterlid ansatt hos [[Kirsten Sand]], som var distriksarkitekt i [[Nord-Troms]], med hovedkontor først på [[Skjervøy]] og senere på [[Lyngseidet]]. Etter dette dro Vesterlid tilbake til Oslo, hvor han arbeidet som undervisningsassistent ved SHKS i ett år. I 1950 startet han egen arkitektpraksis i [[Elverum]], sammen med interiørarkitekten [[Hans Østerhaug]], som han kom i kontakt med gjennom gjenreisningsarbeidet i Nord-Norge. Blant virket fra denne perioden er rekkehus i Elverum og [[Brumunddal]], sommerrestauranten ved [[Glomdalsmuseet]] i Elverum samt Enger kommunehus i [[Engerdal]].

I 1952 tok han for øvrig et avbrekk fra praksisen og dro til USA, hvor han studerte ved [[Cranbrook Academy of Art]] i [[Michigan]], på stipend fra [[Eliel Saarinen]]. Her benyttet han også muligheten til å reise rundt i USA og Mexico. Utover 1950-tallet hadde Vesterlid også et tett samarbeid med arkitektene [[Molle Cappelen|Molle]] og [[Per Cappelen]] rundt arkitektkonkurranser, og på slutten av tiåret innledet han et samarbeid med Hamar-arkitektene Finn Bø og Per Torp Ildahl og interiørarkitekten [[Edvin Helseth]], som i 1962 gikk inn i partnerskap under navnet Arkitim.

Hans mest markante arbeid fra denne tiden var atriumrekkehusene i Furubergveien på [[Hamar]], hvor fire av totalt åtte hus var beregnet på arkitektene bak Arkitim. Totalt var 69 hus planlagt, men bare åtte av disse ble fullført. Rekkehusene ble oppført med et identisk modulsystem og konstruksjonsprinsipp, noe som gjorde at trematerialer kunne være ferdig kappet ved levering, samt at vinduer og dører kunne plasseres inn i bygningene etter behov. Denne bebyggelsen var regnet som et pionerprosjekt i sin samtid, og ble sett på som kreativt og nyskapende med fleksible og åpne planløsninger. Inspirasjonen bak disse rekkehusene kan sies å være [[Jørn Utzon]]s tilsvarende prosjekt kalt «Kingohusene» i Danmark, i tillegg til at man kan finne igjen elementer inspirert av Knut Knutsen.

I 1967 ble han ansatt som professor ved [[Arkitekthøgskolen i Oslo]], og han beholdt denne stillingen frem til 1988. Han tok for øvrig opp sin egen arkitektpraksis i 1980, og produserte gjennom årene artikler og deltok i debatter om både arkitektur, bygningsvern og byplanlegging.

== Utvalgt virke ==
* [[Lyngen sparebank]] og Bræks gjestgiveri i Lyngseidet (1948).
* [[Ytre Rendal Sparebank]] (1953). Sammen med Hans Østerhaug.
* Forretningsbygg for [[Nord-Østerdal kraftlag]] på Tynset (1955).
* [[Messenlia skole]] i Ringsaker (1957).
* Restaurantbygg ved [[Glomdalsmuseet]] i Elverum (1958–1960). Tildelt Treprisen for dette arbeidet i 1962.
* Atriumbebyggelsen ved Furubergveien på Hamar (1962). Sammen med Arkitim.
* Idrettsbygg ved [[Høgskolen i Hedmark]] på Hamar (1964).

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=Gunnarsjaa, Arne
| utgivelsesår=2007
| tittel=Arkitekturleksikon
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Abstrakt Forlag AS
| side=835
| isbn=978-82-7935-197-9
}}

== Eksterne lenker ==
* [http://samling.nasjonalmuseet.no/no/term/producer/Vesterlid%20Are Verk av Are Vesterlid på nasjonalmuseet.no]
* [http://nbl.snl.no/Are_Vesterlid Biografi av Are Vesterlid hos Norsk biografisk leksikon] (Av Perann Sylvia Stokke)
* [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Are_Vesterlid Biografi av Are Vesterlid hos Strinda Historielag]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Vesterlid, Are}}
[[Kategori:Norske arkitekter]]
[[Kategori:Norske arkitekturprofessorer]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]

Are Vesterlid - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kimsaka på 20. sep. 2018 kl. 15:24