Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T06:06:20Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 06:06
(Ingen forskjell)

nb>Togabriel: Småplukk

2026-01-21T13:34:43Z

Småplukk

Ny side

{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks publikasjon}}
'''''Arbeidet''''' var Norges første [[sosialisme|sosialistiske]] [[dagsavis]], og utkom i [[Bergen]] mellom 1893 og 1949.<ref name="npresse">{{Kilde bok|forfatter=Terjesen, Einar A. |redaktør=Flo, Idar|tittel=Norske aviser fra A til Å|verk=''[[Norsk presses historie 1660–2010]]''|bind=fire|år=2010|utgiver=Universitetsforlaget|sted=Oslo|isbn=978-82-15-01604-7|side=41|artikkel=Arbeidet}}</ref> Avisen ble opprettet av fagbevegelsen i [[Bergen]]. Den ble overtatt av [[Arbeiderpartiet]] i 1905, og var [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]]s organ fra partisplittelsen i 1923.

==Historie==
===Etableringen===
''Arbeidet'' kom ut første gang 6. desember 1893, og da som dagsavis fra første stund.<ref name="norskeaviser">Universitetsbiblioteket i Oslo (1973). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070208017#&struct=DIV42 Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi]'', s. 42.</ref> Avisens [[typograf]], [[jøde]]n Max Krausz fra provinsen [[Slavonia]] i [[Østerrike-Ungarn]], bosatt i Bergen siden desember [[1879]],<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1427166 «Arbeidet», ''bergenbyarkiv.no]</ref> spilte en viktig rolle. Han fungerte i perioder også som redaktør, og fikk innført et system med varebytte i stedet for lønninger.<ref name="npresse" />

Avisen ble profesjonalisert under Ivar Angell-Olsen, landsmøtedelegat, medlem i kommunestyrer og redaktør i ''[[Ny Tid]]'' 1898–1903 og ett år i den danske avisen ''[[Social-Demokraten]]'' 1903/04<ref>[https://www.ahahist.no/attachment/AARBOK-2018-web.pdf Morten Haave: «En redaktør på sidelinja», ''ahahist.no]</ref> før han ble redaktør i ''Arbeidet'' i årene 1904–1914, da opplagstallene økte betraktelig.<ref name="npresse" /> Etter at Angell-Olsen ble avsatt i 1914, skrev han [[roman]]en ''Den røde skole'' under [[pseudonym]]et «Eyvind Hammersborg»; sitt oppgjør med de radikale i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund, som fra 1921 dannet [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]. ''Den røde skole'' var en [[nøkkelroman]] der hovedpersonen «Nikolaisen» var et portrett av Ap-politikeren [[Eugene Olaussen]].<ref>[https://www.ahahist.no/attachment/AARBOK-2018-web.pdf Morten Haave: «En redaktør på sidelinja» (s. 28-36), ''ahahist.no]</ref> ''Arbeidet'' var overtatt av [[Arbeiderpartiet|Bergens Arbeiderparti]] i 1905.

===NKPs sterke avis===
Ved partisplittelsen i 1923 fulgte partiet i Bergen [[Norges Kommunistiske Parti]], men beholdet sitt gamle navn. ''Arbeidet'' ble dermed organ for NKP i Bergen, og kommunistpartiets viktigste organ på [[Vestlandet]]. Fra 1928 fikk avisen undertittelen ''«Organ for Vestlandske distrikt, Bergens Arbeiderparti, Stavanger og Rogalands kommunistiske parti. Avdelinger av N.K.P., seksjon av Den kommunistiske Internasjonale»''.<ref name="npresse" />

Tidlig på 1920-tallet sto ''Arbeidet'' sterkt i Bergen, som den dominerende arbeideravisen og fagbevegelsens talerør. Da [[Arbeiderpartiet]] etter splittelsen prøvde å opprette en konkurrerende avis i byen strandet forsøket.<ref>Side 165. [[Einhart Lorenz]]: ''Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931'', Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1</ref> Først i 1927 klarte AP å etablere ''[[Bergensavisen|Bergens Arbeiderblad]]'' som en konkurrent til ''Arbeidet''.

Vinteren 1929–1930 ble ''Arbeidet'' i tillegg rammet av en aksjon som stanset avisen. Typografene gikk til streik. Den utløsende faktoren var manglende - eller forsinket - lønnsutbetaling. NKP oppfattet det imidlertid som en politisk aksjon mot avisen, og mobiliserte i fagbevegelsen på Vestlandet til støtte for ''Arbeidet''. Samorganisasjonen støttet avisen, mens typografenes forening fremmet alvorlige anklager om streikebryteri. Resultatet av denne avisstriden ble en dyp og langvarig splittelse i fagbevegelsen i byen.<ref>Side 249-250. [[Just Lippe]]: ''Norges Kommunistiske Partis historie'', Bind 1, Oslo 1963</ref>

På siste del av 1930-tallet var det til slutt NKPs sentrale problemer som fikk ''Arbeidet'' i kne. I Oslo klarte man nå bare å få ut partiets sentralorgan ''[[Arbeideren]]'' som ukeavis, samtidig som partiets Trondheims- og Bergens-avis kom daglig. Sett med [[Komintern]]s og NKP-ledelsens øyne var det en uholdbar situasjonen. Partiet besluttet å prioritere daglig utgivelse av ''Arbeideren'', - på bekostning av de andre avisene. Sommeren 1937 vedtok NKP å selge partiavisenes trykkerier i Bergen og Trondheim. Utgivelsen av ''Arbeidet'' kunne bare fortsette i den grad den lot seg finansiere lokalt.<ref>Side 92. [[Ole Martin Rønning]]: «Norges Kommunistiske Partis presse» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5</ref>

Tross dette fortsatte ''Arbeidet'' som dagsavis til september 1938 før den stanset. Etter et kort tids opphold var den dessuten tilbake, nå med to aviser per uke. Etter et nytt forsøk på å skaffe penger og et par nye uker som dagsavis, stanset den igjen i desember.

Den 31. mars 1939 klarte imidlertid avisen å gjenoppta driften. Nå kom den som ukeavis, trykt på ''[[Hardanger Arbeiderblad]]s'' trykkeri i [[Odda]].

Holdningen under [[vinterkrigen|Finlandskrigen]] skadet kommunistene og aviser som ''Arbeidet''. [[Molotov–Ribbentrop-pakten|Hitler-Stalin-pakten]] fra 1939 var en [[allianse]] mellom [[Nazi-Tyskland]] og [[Sovjetunionen]], så [[14. juni]] [[1940]] skrev ''Arbeidet'' at Norge snarest fikk oppta fredsforhandlinger med Tyskland: «Norge ut av krigen». Takket være alliansen var Norges kommunistiske parti i 1940 det eneste tillatte politiske parti i Norge, utenom [[Nasjonal Samling]]. [[Peder Furubotn]] fikk uhindret holde foredrag om [[marxisme]] 12. august 1940.<ref>[[Tim Greve]]: ''Bergen i krig 1940-42'' (s. 119), J.W. Eides forlag 1978, ISBN 82-514-0132-1</ref><ref>[https://okkupasjonen.no/5265-2/ 12. august 1940 av okkupasjonen, ''okkupasjonen.no]</ref>

Sammen med NKPs andre aviser ble ''Arbeidet'' til slutt forbudt den 15. august 1940.

===Etterkrigsårene===
Ved frigjøringen høstet kommunistene mye sympati for sin innsats i motstandskampen. NKP hadde en opptur, og utgivelsen av ''Arbeidet'' ble tatt opp igjen i en tid preget av fredsrus og optimisme. Den kom som dagsavis og nådde en tid hele 10-12 000 i opplag.<ref>Side 323. [[Guri Hjeltnes]]: ''Avisoppgjøret etter 1945'', Aschehoug 1990</ref> Så sent som ved utgangen av 1947 var opplaget fortsatt om lag 7000 eksemplarer.<ref>Side 149. [[Per Selle]]: ''NKP : Norges kommunistiske parti 1945-1950'', Universitetsforlaget 1983. ISBN 82-00-06544-8</ref>

Kommunistenes tilbakegang på slutten av 1940-tallet fikk imidlertid også følger for ''Arbeidet''. Snart slet avisen for å opprettholde de daglige utgivelsene. En medvirkende årsak til at avisen ble svekket var at redaktøren i 1940, [[Johanna Bugge Olsen]], ble dømt til 6 måneders betinget fengsel for landssvik fordi hun hadde trykket materiale som ble oppfattet som unasjonalt. Lignende ting sto på trykk i andre aviser uten at redaktørene her ble dømt.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= [[Tore Pryser]]
| redaktør=
| utgivelsesår= 1991
| artikkel=
| tittel= Arbeiderbevegelsen og Nasjonal Samling
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= [[Tiden Norsk Forlag]]
| side= 106
| isbn= 82-10-03346-8
| kommentar=
| url=
}}</ref>

Kommunistenes viktigste organ på Vestlandet forsvant ved inngangen til [[den kalde krigen]], i 1949. I oktober måtte ''Arbeidet'' trappe ned til tre utgaver i uka, før den i november stanset helt. Da gikk den inn for godt, med unntak av spredte enkeltnumre utgitt av NKP i Bergen senere.<ref>Side 99. Ole Martin Rønning: «Norges Kommunistiske Partis presse» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5</ref>

==Redaktører==
* [[Henrik Martin Olofsson]] (1896–1902)<ref>Side 782, Arbeidernes leksikon bind V, Arbeidermagasinets forlag (1935)</ref>
* [[Ivar Angell-Olsen]] (1904–1914)
* [[Olav Scheflo]] (1914–1918)
* [[Sverre Krogh]] (1918–1925)
* [[Fritjoff Bergmann]] (1925)
* [[Reinert Torgeirson]] (1925–1929)
* [[Jens Galåen]] (1929–1933)
* [[Kristian Modahl]] (1933–1934)
* [[Jens Galåen]] (1934–1936)
* [[Arvid G. Hansen]] (1936–1938)
* [[Jens Galåen]] (1938)
* [[Johanna Bugge Olsen]] (1938–1940)
* [[Svale Solheim]] (1945)<ref name="bergenbyarkiv.no">[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1427166 ''Arbeidet'' i ''Bergen byleksikon'']</ref>
* [[Kristian Modahl]] (1945–1949)<ref name="bergenbyarkiv.no"/>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Bergenbyarkiv}}
* {{Nbsøk|Arbeidet|aviser utgitt}}
{{NKP-pressen}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nedlagte aviser i Hordaland]]
[[Kategori:Aviser etablert i 1893]]
[[Kategori:Aviser nedlagt i 1949]]
[[Kategori:Partiaviser (Arbeiderpartiet)]]
[[Kategori:Partiaviser (Norges Kommunistiske Parti)]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Kultur i Bergen]]
[[Kategori:1893 i Norge]]

Arbeidet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Togabriel: Småplukk