nb>Znuddel: Fjernet sideversjon 25647741 av ~2026-11103-88 (diskusjon)Artikkelen omhandler ikke Weleda

2026-02-19T10:57:04Z

Fjernet sideversjon 25647741 av ~2026-11103-88 (diskusjon)Artikkelen omhandler ikke Weleda

Ny side

[[Fil:Dornach goetheanum westseite.jpg|thumb|250px|Hovedbygningen i [[Goetheanum]]. Bygningen brukes som teatersal og til andre sceniske fremførelser. Bygningen er et tidlig eksempel på den «[[goethe]]anistiske arkitekturen».]]

'''Antroposofi''' (fra {{språk|grc|ἄνθρωπος|lenke}}, ''ánthropos'', «menneske» og {{språk|grc|σοφία}}, ''sophίa'', «visdom») kan dels forstås som en [[esoterisk]] [[filosofi]] grunnlagt av [[Rudolf Steiner]] (1861–1925), og dels som den bevegelse, gjerne kalt ''den antroposofiske bevegelse'', som bygger på impulsen fra Steiner. Den antroposofiske bevegelsen har kommet til uttrykk på mange praktiske livsområder, slik som [[kunst]] og [[arkitektur]], [[Steinerskoler]], [[biodynamisk jordbruk|bio(logisk)-dynamisk jordbruk]] (en av de første formene for [[økologisk landbruk]]), [[antroposofisk medisin]], [[etisk bankvirksomhet]], [[Camphill]]andsbyer for utviklingshemmede og flere andre områder. Flere av de sosiale aktivitetene er inspirert av Steiners sosiale teori, kalt [[tregrening]]. De fleste praktiske aktivitetene forholder seg nokså løst til antroposofien som filosofi, og utgjør en løst sammensatt og uensartet bevegelse.

Som filosofi bygget Steiner antroposofien på elementer fra [[tysk idealisme]], [[Goethe]]s verdensanskuelse, [[Humanisme#Den tyske nyhumanismen|nyhumanismen]], [[gnostisisme]], østlig [[mystikk]] og naturvitenskapelige erkjennelser i samtiden. I arbeidet med antroposofiens praktiske anvendelser fikk antroposofien tidlig en sterk vekt på det [[estetikk|estetiske]] med et særegent uttrykk på flere områder. Steiner beskrev antroposofien som «en forsøksmetode for det allmennmenneskelige og for allmenne verdensfenomener». Dermed uttalte han også hvilken holdning han forventet at antroposofien ble møtt med: den er ikke et ferdig og lukket «system», men en arbeidsmåte som bare kan eksistere ved at den er i kontinuerlig utvikling i og mellom mennesker.

==Organisering==
Antroposofien utgjør en desentralisert bevegelse bestående av et betydelig antall uavhengige organisasjoner og aktiviteter over hele verden. [[Antroposophische Gesellschaft]] – Det allmenne antroposofiske selskap – er hovedorganisasjonen og grunnlagt av Rudolf Steiner. Organisasjonen har hovedkvarter i [[Goetheanum]], med navn etter [[Goethe]], i [[Dornach]] i den [[sveits]]iske kantonen [[Solothurn (kanton)|Solothurn]]. Det allmenne antroposofiske selskap er organisert gjennom landsselskap i over 50 land i hele verden, deriblant Norge. Det er nesten 50 000 medlemmer i hele verden. I de enkelte landene slutter medlemmene seg sammen lokale og regionale arbeidsgrupper av ulik karakter. [[Antroposofisk Selskap]] i Norge er det norske landsselskapet som ble grunnlagt i 1923. Forløperen ble etablert allerede i [[1911]] gjennom opprettelsen av Vidarlosjen (Vidargruppen) i [[Kristiania]]. Landsselskapene har ingen direkte forbindelse til de praktiske virksomhetene som [[Steinerskole|skole]], [[Cultura Sparebank|bankvirksomhet]], [[Camphill|camphill-landsbyer]] og [[Biodynamisk landbruk|landbruk]] m.fl. Disse går gjerne under fellesbetegnelsen den antroposofiske bevegelse, og har sin oppgave i å virke ut mot samfunnet.

== Historie ==
Det allmenne antroposofiske selskap ble opprettet i [[1913]] etter et brudd med [[Teosofisk samfunn]], der Steiner hadde vært generalsekretær for den tyske seksjonen siden [[1902]]. Rudolf Steiners ledende rolle i selskapet var ubestridt fram til hans død i 1925. Og alle skriftene etter hans virke, har satt sitt preg på bevegelsen siden.

Steiner skrev et tredvetalls bøker og holdt over fem tusen foredrag. De aller fleste av disse er utgitt i bokform, på tysk og også i norsk, svensk eller dansk oversettelse. En rekke av tekstene hans er lagt ut på nettet, både bøker, foredrag og artikler, blant annet på den engelskspråklige siden The Rudolf Steiner Archive www.rsarchive.org.

Antroposofien ble i det 20. århundre en avantgarde-bevegelse som hovedsakelig hadde sin oppslutning blant akademikere og kunstnere. I vår tid er antroposofien blitt mer allment kjent.

== Grunntrekk ==
Antroposofien inneholder elementer fra klassiske [[humanisme|humanistiske]] og esoteriske tradisjoner som [[platonisme]] og [[gnostisisme]]. Antroposofiens verdensbilde forutsetter at mennesket og verden eksisterer på ulike plan, sju i alt, hvorav den fysiske virkelighet bare er (deler av) det laveste nivå. Den åndelige virkelighet er det primære; de høyere, overfysiske nivåene, er altså styrende for den fysiske virkelighet.<ref name="Steiner">Rudolf Steiner: ''Teosofi''. Norsk antroposofisk forlag. Oslo 1972</ref>

Steiner beholdt hovedtrekkene i madame Blavatskys teosofi, men mente hun etter hvert hadde kommet under innflytelse fra indiske og andre østlige åndsretninger<ref>Rudolf Steiner: ''Spiritualism, Madame Blavatsky and Theosophy''. Anthroposophic Press, Barrington MA, 2001</ref>
Han mente østens åndelige disipliner er uegnet for vestens mennesker. Han hentet derfor i stedet fram vestlige esoteriske tradisjoner som [[Rosenkorsordenen|rosenkreutzerne]].<ref>Paul M. Allen ''A Christian Rosenkreutz Anthology''. Rudolf Steiner publications, Blauvelt NY 1968</ref> og la også større vekt på vestlig filosofisk tradisjon og ikke minst en åndsvitenskapelig beskrivelse av kristendommen gjennom en rekke foredrag (Johannesevangeliet, Jesus og Kristus, Det femte evangelium m.fl).

Steiner karakteristerte sin lære som en «åndsvitenskap», en moderne vei til utforskning av oversanselige virkelighetsområder. Tilhengerne av antroposofien mener Rudolf Steiners tanker har utvidet det de kaller naturvitenskapens reduksjonistiske og endimensjonale menneske- og verdensbilde. Antroposofien hevdes ikke å være et læresystem, men «en erkjennelsesvei som vil føre det åndelige i mennesket til det åndelige i verdensaltet».

Steiner la vekt på de åndelige ulikhetene mellom ulike raser og folkegrupper. Samtidig vektla han viktigheten av å ikke bedømme et menneske ut fra folke- eller rasekjennetegn. I 1909 uttalte han at «det er nødvendig at den antroposofiske bevegelse i sin grunnkarakter kvitter seg med det rasemessige, at den søker å forene mennesker av alle raser, av alle nasjoner, og dermed slå bro over avgrunnen som finnes mellom ulike menneskegrupper». Han sa videre at i vår tid (1908) må rasebegrepet forsvinne. Vi kan, hevder han, ennå tale om raser, men bare i en betydning som innebærer at det egentlige rasebegrepet mister sin mening.<ref>Overvinnelse av rasisme gjennom antroposofi. Hans-Jürgen Bader, Lorenzo Ravagli</ref>

Antroposofien står i stor gjeld til [[Goethe]] og hans fenomenologisk orienterte naturbetraktning. Steiner utvidet det han kalte [[goetheanisme]] til å innbefatte tilværelsens åndelige side. Han tok i sin [[kosmologi]] klart avstand fra den [[Descartes|kartesianske]] [[dualisme]]n til fordel for en [[monisme|monistisk]] filosofi. Han begrunner dette med at "virkeligheten ikke er annet enn innholdet av våre erfaringer, og monismen vet at tenkningen har kraft til å innestå for denne virkelighet".<ref>Rudolf Steiner: ''Frihetens filosofi'' Forlaget Antropos. Oslo 1978</ref>

Som hovedregel regnet Steiner med tre bestanddeler i mennesket; [[sjel]], [[ånd]] og [[legeme]]. Menneskets åndelige kjerne overlever den fysiske død, og inkarneres etter varierende tid i nye legemer.<ref name="Steiner" /> Steiner betraktet jorden som et livsvesen som hadde utviklet seg gjennom det han karakteriserer som planetariske tilstander. Fra en ren varmesubstans skal jorden gradvis ha fortettet seg til den nåværende mineralske jord. Mennesket skal ha gjennomgått en lignende utvikling, som henger sammen med jordens planetariske tilstander.<ref>Rudolf Steiner: ''Vitenskapen om det skjulte'' Antroposofisk forlag København 1983</ref>

Alt som inntreffer i fortid, nåtid og framtid lagres ifølge Steiner i en universell hukommelse, ''akashakrønikene''. Gjennom spesielle øvelser kan mennesket erverve et ''høyere klarsyn'' og dermed bli istand til å lese disse krønikene. Steiner hevdet selv å være i besittelse av et slikt klarsyn, og kunne berette detaljert om universets og jordklodens utvikling og blant annet om menneskehetens tidligere eksistens på kontinenter som [[Lemuria]] og [[Atlantis]].

Den svenske idéhistorikeren Håkan Lejon mener antroposofien består av to idétradisjoner, som han kaller «bildningshumanism» og «antroposofisk esoterism», der den førstnevnte har sin idéhistoriske bakgrunn i [[humanisme|nyhumanisme]]n, mens esoterismen skal ses som en livsanskuelse med teosofiske røtter. Han mener den doble idétradisjonen har ført til langvarige motsetninger.<ref>Håkan Lejon, ''Historien om den antroposofiska humanismen. Den antroposofiska bildningsidén i idéhistoriskt perspektiv 1880 – 1980'', doktorgradsavhandling i idéhistorie, Stockholms universitet, 1997, utgitt av Almqvist & Wiksell, ISBN 9122017593</ref>

== Praktisk virksomhet ==
Rudolf Steiners livsverk er et av de mest omfattende, særegne og omstridte i nyere tid. Ved siden av det som muligens kan være verdens største litterære etterlatenskap (350 bind skrifter og foredrag, eller nærmere 90 000 boksider) omfatter det også en mengde originale kunstneriske, sosiale og faglige fornyelsesimpulser. Steiner vektla alltid selv det aktive, prosessuelle aspektet ved antroposofien mer enn det innholdsmessige: «Antroposofi er bevissthet om det menneskelige i meg», var en av karakteristikkene han ga. Gjennom sin praktiske og sosiale orientering skiller antroposofien seg fra de fleste andre spirituelle retninger i samtiden. I mer enn 100 år har den foregrepet flere gryende innsikter på en rekke områder, for eksempel [[økologisk landbruk]], miljø- og naturforståelse, [[pedagogikk]], [[terapi]] og samfunnstenkning, og Steiners arbeid har resultert i en rekke bevegelser.

Antroposofien er kjent for en rekke virksomheter, og blant disse finnes blant annet:
* [[Steinerskole]]bevegelsen (''Die Waldorfschule''), som ble grunnlagt i [[1919]] og har avleggere mange steder i hele verden
* En bevegelse for [[biodynamisk landbruk]] (Demeter)
* [[Camphill]]-bevegelsen – ''landsbystiftelser'' for utviklingshemmede, f.eks. [[Vidaråsen]]
* Banker, i Norge blant annet [[Cultura Sparebank]]
* En kristen kirke basert på antroposofiske idéer (i Norge [[Kristensamfundet]])
* Bevegelsekunsten [[eurytmi]]
* En annen type [[farmasi]] og legekunst, i dag kjent gjennom varemerker som [[Wala]] og [[Weleda]], og gjennom [[Vidarklinikken]] i Sverige.<ref>[http://www.vof.se/folkvett/20022antroposofisk-medicin---en-granskning Antroposofisk medicin – en granskning] Folkvett nr 2/2002</ref>
* Steiner ga også impulser til ny [[arkitektur]]. Mange antroposofiske virksomheter har bidratt til å videreføre denne arkitekturen.
* Forlagsvirksomhet som utgir og selger Rudolf Steiners verk og bøker innenfor den antroposofiske tematikken [[Antropos forlag og bokhandel]].

==Antroposofi i Norge==
Norge skiller seg ut i internasjonal sammenheng ved at antroposofien har stått usedvanlig sterkt i landets åndselite siden begynnelsen av 1900-tallet.<ref name="Morgenbladet2008">[http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081219/OKULTUR/843163343 «Hundre års tosomhet»] {{Wayback|url=http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F20081219%2FOKULTUR%2F843163343 |date=20090106020420 }}, Morgenbladet</ref> Dette har resultert i at Norge har en rekke godt etablerte antroposofisk orienterte virksomheter, både steinerskoler, biologisk-dynamisk landbruk, bærekraftig bankvesen, arkitektur, kunst og kultur og annet. Impulsene fra bevegelsen har nådd langt ut over bevegelsen selv; dette gjelder ikke minst steinerskolene, men også andre deler av bevegelsens praktiske arbeid. Antroposofene introduserte biologisk-dynamisk landbruk i Norge allerede på 1930-tallet. Denne retningen sto lenge i motsetning til andre [[økologi]]ske [[jordbruk]]smetoder, liksom antroposofien lenge var fiendtlig overfor de nye åndelige strømningene, som slo igjennom på 1970-tallet og seinere (''[[new age]]'').

Litteraturviteren [[Tore Rem]] mener Norge kan beskrives som «''antroposofiens [[fyrtårn]] i Europa''» sett i forhold til folketallet.<ref name="Morgenbladet2008" /> «''Antroposofien representerer den viktigste alternative kulturen i Norge på 1900-tallet. Den har fremført en viktig, motkulturell modernitetskritikk''», mener idéhistorikeren [[Jan-Erik Ebbestad Hansen]]<ref name="Morgenbladet2008" />.
[[Fil:Cato Schiøtz.jpg|thumb|[[Cato Schiøtz]] er en aktiv og engasjert formidler av antroposofi i mange sammenhenger]]
I tiårene etter andre verdenskrig var antroposofer svært synlige i norsk kulturoffentlighet, og markerte seg som motstandere av både samnorsk-politikken, enhetsskolen, landssvikoppgjøret, den sosialdemokratiske velferdsstaten, positivismen og teknokratiet<ref name="Morgenbladet2008-2">[http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090130/OAKTUELT/877471106 «Sin egen far, så å si»] {{Wayback|url=http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F20090130%2FOAKTUELT%2F877471106 |date=20091021222314 }}, Morgenbladet</ref>, og som tilhengere av tysk åndsliv og klassisk diktning på rim.<ref name="KKsep09">På Bjørneboes skuldre. Klassekampen 10.09.2009 s. 25</ref> På denne tiden var tidsskriftene ''[[Spektrum (tidsskrift)|Spektrum]]'', ''[[Horisont (tidsskrift)|Horisont]]'' og Janus sentrale fora for norsk antroposofi, det samme var avisen ''[[Morgenbladet]]'', hvor antroposofen [[Øistein Parmann]] var kulturredaktør, og tildels også ''[[Aftenposten]]''. Antroposofene ble stort sett regnet til den politiske høyresiden på 1950-tallet og av mange kulturradikalere oppfattet som direkte reaksjonære, men den gamle kulturradikaleren [[Hans Fredrik Dahl]] åpnet i 2009 for at antroposofene snarere var [[avantgarde|avantgardister]]<ref name="KKsep09" />. Dahl peker i ''Norsk idéhistorie''<ref>Hans Fredrik Dahl: ''Norsk Idéhistorie Bind 5 – De store ideologienes tid''. Aschehoug 2001</ref> også på at den antroposofiske bevegelsen i Norge i stor grad har vært overlappende med [[riksmål]]sbevegelsen, og at antroposofer var spesielt aktive i riksmålsbevegelsens aktivistiske fase på 1950-tallet og kampen mot [[samnorsk]]. Ifølge Dahl var antroposofene «''ideologer for riksmålsbevegelsen. En bevegelse som var veldig sammensatt og derfor trengte en felles ideologi. Den kunne antroposofene gi dem med sin kobling mellom [[myte|mytos]] og språk – det sentrale var [[skriftspråk]]et som var overlevert fra tidligere generasjoner i diktning og [[eventyr]]. En kan si at Steiners lære passet godt med riksmålsbevegelsens metafysiske filosofi''.»<ref name="KKsep09" /> Tore Rem mener at «''det er vanskelig å tenke seg 1950-tallets riksmålskamp uten antroposofene''», men nevner at antroposofene hadde sine særegne begrunnelser for sitt engasjement<ref name="Morgenbladet2008-2" /> (bl.a. beskrevet i [[Ernst Sørensen]]s bok ''Sprogstriden og dens åndelige bakgrunn'').

De to fetrene [[Jens Bjørneboe]] og [[André Bjerke]] var svært synlige norske antroposofer i [[etterkrigstiden]]. Bjørneboes roman ''[[Jonas (roman)|Jonas]]'' regnes som en av 1950-tallets mest sentrale norske tendensromaner, og er en sterk kritikk av offentlig skolevesen og et forsvar for steinerskolene. Romanen setter antroposofien i sammenheng med klassiske dannelsesidealer, en kosmopolitisk holdning og et humanistisk menneskesyn.

Av tidlige antroposofer kan nevnes forfatteren [[Ingeborg Møller]], som tok initiativ til å invitere Steiner til Norge. Andre kjente kulturpersonligheter som sluttet seg til antroposofien tidlig på 1900-tallet var dikteren [[Olav Aukrust]], sangeren [[Bokken Lasson]], anarkisten og teologen [[Ivar Mortensson-Egnund]] og forfatteren [[Alf Larsen]]. Til de norske pionérene hører også [[Christian Smit]], den første presten i Kristensamfunnet. Andre sentrale personer var [[Ernst Sørensen]], [[Leif Wærenskjold]], [[Sophus Clausen]], [[Øistein Parmann]], [[Sam. Ledsaak]] og [[Niels Magnus Bugge]]. De siste årene har [[Cato Schiøtz]], [[Kaj Skagen]] og [[Peter Normann Waage]] gjort seg til talsmenn for antroposofiske idéer i offentligheten.

=== Grimberg-debatten ===
Da [[Carl Grimberg|Grimbergs verdenshistorie]] ble utgitt på [[J. W. Cappelens forlag]], utløste antroposofene «Grimberg-debatten» 1955-57. De mislikte at Cappelens 1950-talls revisjon av Grimsbergs verk fra 1930-tallet var blitt oppdatert med de nyeste funn innenfor utviklingslæren, ettersom disse var i strid med Steiners oppfatning, og antroposofene mislikte at Grimberg nå fremstod som en fortaler for [[darwinisme]]n,<ref>Marius Lien: «Hundre års tosomhet», ''[[Morgenbladet]]'' 19. desember 2008</ref> enda denne er basis for [[evolusjonslære]]n som i dag har allmenn vitenskapelig tilslutning.<ref>[https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/e/evolusjon.html «Evolusjon», Institutt for biovitenskap,] [[UiO]]</ref> Cappelen hadde fått arvingenes tillatelse til å omarbeide innledningskapitlet ut fra nyere forskning. Likevel rettet Bjørneboe skarp kritikk («''vitenskapens [[sjakaler]]''») mot professor [[Anatol Heintz]] (1898–1975) for å ha omskrevet verket, så det etter Bjørneboes mening kom i strid med forfatterens oppfatning (som var basert på kunnskapen i Grimbergs samtid), dvs. «brudd på [[åndsverkloven]]». Men snart kom striden til å handle om [[Charles Darwin|Darwins]] lære i stedet. Bjørneboe siterte den opprinnelige svenske teksten, der Grimberg fremstod skeptisk til det som da var nye teorier. Dette var fjernet fra norsk utgave, hvor professor Heintz la inn andre sitater av Grimberg der han virket mer positiv til evolusjonstanken. Folk som Bjørneboe, Parmann, [[Karl Brodersen]] og André Bjerke avviste i debatten menneskets avstamning fra andre skapninger, og hevdet en forpliktelse til å redde menneskets verdighet ved å vise til dets åndelighet. Parmann hevdet i ''Morgenbladet'' 4. oktober 1955: «''Grimberg fordrevet fra sitt eget verk''» - mens Grimbergs representant i Sverige, direktør Svanström i Norstedts forlag, samme måned skrev at han følte seg sikker på at hadde Grimberg og professor Heintz møttes, ville Grimberg i det store og hele akseptert det Heintz var kommet frem til, basert på nye funn innenfor [[paleontologi]]en.<ref>[https://libra.antropos.no/artikler/debatten-om-utviklingslaeren-i-1950-arene-ii/ Oddvar Granly: «Grimberg-debatten», ''Libra]</ref>

==Nasjonalsosialismen og antroposofien==

I 1921 beskrev [[Adolf Hitler]] «gnostikeren og antroposofen» Steiners ideer som «alle disse jødiske metoder» som «bidrar til å ødelegge folkenes normale åndsforfatning».<ref name="Schiøtz">Cato Schiøtz (2000), [http://libra.antropos.no/CS_Antroposofien_i_Norge.html Antroposofien i Norge: Noen bemerkninger om forholdet til nazisme, rasisme og øko-fascisme] {{Wayback|url=http://libra.antropos.no/CS_Antroposofien_i_Norge.html |date=20110908044850 }}</ref> [[Nasjonalsosialisme|Nasjonalsosialistene]] hevdet feilaktig også at Steiner var jøde, og beskrev antroposofene som del av en internasjonal [[konspirasjon]].<ref name="werner">Uwe Werner, Anthroposophen in der Zeit des Nationalsozialismus, München (1999), s. 7.</ref> Nasjonalsosialistene satte antroposofene i forbindelse med sine konspirasjonsteorier om jøder og frimurere, med henvisning til at Steiner også var frimurer og at en del sentrale antroposofer hadde jødisk bakgrunn.<ref name="werner" /> I 1933 ble antroposofien forbudt i Tyskland.<ref>Joseph Howard Tyson (2008), ''Hitler's Mentor: Dietrich Eckart, His Life, Times, and Milieu'', s. 234</ref>

Det var også en viss overlapping mellom antroposofi og nazisme. [[Rudolf Hess]] var bl.a. en ivrig tilhenger av biodynamisk jordbruk. Etter hans flukt til Storbritannia i 1941, ble Waldorfskolene stengt og antroposofisk litteratur beslaglagt. Etterhvert ble mange antroposofer sendt til konsentrasjonsleire.<ref>Geoffrey Ahern: Sun at Midnight. The Rudolf Steiner Movement and the Western Esoteric Tradition . Wellingborough 1984, The Aquarian Press. ISBN 0850303389</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.antroposofi.no Antroposofisk Selskap i Norge]
* [http://www.antroposofi.no/index.php?id=68 AntroPost nyhetsbrev]
* Bli med på en spasertur i [https://web.archive.org/web/20160308050219/http://antroposofi.no/fileadmin/ain/antroposofisk_kvartal.pdf Det antroposofiske kvartal bak Slottet]
* [http://www.antropos.no Antropos forlag og bokhandel]
* Forum Berle er en brobygger mellom det antroposofiske miljøet og det allmenne kulturliv [http://www.forumberle.no Forum Berle]
* Oversikt over Rudolf Steiners foredrag i Norge [https://web.archive.org/web/20160308174734/http://www.antroposofi.no/fileadmin/ain/CS_Rudolf_Steiners_foredrag_i_Norge.pdf Steiners foredrag]
* [https://web.archive.org/web/20111011222325/http://www.nifab.no/behandlingsformer/flere/antroposofisk_medisin Om antroposofisk medisin fra Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB)]
* The Fifth Gospel, by Rudolf Steiner. Fem foredrag holdt i Norge i oktober 1913 [http://www.rsarchive.org/Lectures/GA/index.php?ga=GA0148 Rudolf Steiner Archive]
* Det allmenne antroposofiske selskaps arbeidssentrum i Dornach ved Basel, Sveits [http://www.goetheanum.ch Goetheanum]
* Steinerkritikk på norsk: [http://www.steinerkritikk.no steinerkritikk.no]
* Steinerkritikk på dansk: [http://www.steinerkritik.dk steinerkritik.dk] {{Wayback|url=http://www.steinerkritik.dk/ |date=20190514065223 }}
* Waldorfcritics http://www.waldorfcritics.org
* Skepsis.no: [http://skepsis.no/?p=678 Uten sans for sannhet? Rudolf Steiner og sansefri forskning] Av Bjørn Are Davidsen
* National Institute for Public Health and the Environment (Nederland): [http://www.rivm.nl/en/Images/000652%20Bezw%20tegen%20vacc%20EN_tcm13-67802.pdf Objections against vaccination] F. Woonink

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antroposofi| ]]

Antroposofi - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Fjernet sideversjon 25647741 av ~2026-11103-88 (diskusjon)Artikkelen omhandler ikke Weleda

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2026 kl. 05:27
(Ingen forskjell)