Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-20T04:04:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 20. aug. 2026 kl. 04:04
(Ingen forskjell)

nb>Anne-Sophie Ofrim på 31. okt. 2025 kl. 10:48

2025-10-31T10:48:31Z

Ny side

{{Infoboks biografi
| navn = Anton Giæver
| bilde = Anton Giæver.jpg
| gravlagt = Eidebakken, Lyngseidet
| medlem = NBK / NNBK
| utdannet ved = SHKS, Oslo, 1947–1948. Statens kunstakademi, Oslo, 1949–1952. Tromsø lærerskole, 1954–1956.
| utdannelse = Billedkunstner og lærer
| nasjonalitet = Norge
}}
'''Anton Giæver''' (1923–2011) var en norsk billedkunstner, tegner og lærer.<ref name=":0">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Nordnorsk billedkunst & kunsthåndverk | isbn = 8299245001 | utgivelsessted = Svolvær | forlag = Nordnorsk kunstnersentrum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110104053 | side = 76–77}}</ref>

Han var en kunstner som utforsket tegning og flere maleriske teknikker som akvarell, tempera og olje på lerret. Giævers billedverden er preget av hans oppvekst og liv på [[Lyngseidet]] og [[Nord-Norge]]. Hans kunstneriske fokus var rettet mot omgivelsene rundt, hvor han skildret både naturen og det lokale livet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Maler i periferien av norsk billedkunst|avis=Fremtid i nord|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_framtidinord_null_null_20020716_15_81_1|dato=2002-07-16}}</ref> Motivene i hans verker beskriver ofte fjell i [[Lyngsalpan|Lyngsalpene]] som i maleriene ''Goalsevarre'' og ''Otertinden'', kystlandskapet og havet som i maleriene ''Sildefiskere'' og ''Seirør i midnattsol''. Han skildret også hendelser som var sentrale i lokalsamfunnet som i maleriet ''Anders Valkeapää reiser hjem'', hvor motivet viser en reindriftsfamilies oppbrudd fra sommerbeitet. Giævers kunst bærer i seg visuelle, symbolske fortellinger om natur og landskap og kulturene fra sitt hjemområde.

== Utdanning og kunstnerisk bakgrunn ==
Giævers kunstneriske reise startet ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i [[Oslo]], hvor han studerte i årene [[1947]]–[[1948]]. Deretter fortsatte han sin utdanning ved [[Statens kunstakademi|Statens Kunstakademi]] i Oslo fra [[1949]] til [[1952]]. Ved Akademiet fikk han veiledning fra flere av datidens lærere som [[Guy Krohg]], [[Aage Storstein]] og [[Jean Heiberg]], som bidro til å forme hans kunstneriske fundament. Etter kunstutdanningen utvidet Giæver sin kompetanse ved å utdanne seg til lærer i [[Tromsø]] fra [[1954]] til [[1956]].<ref name=":1">Haaland, torill Østby, Våre seniorer : 1.10.-14.11.2010, Nordnorsk kunstnersenter, Svolvær</ref>

== Inspirasjon og kunstnerisk uttrykk ==
Giævers kunstnerskap var tydelig preget av de europeiske modernistene. Han hentet inspirasjon fra sentrale skikkelser innen tysk [[ekspresjonisme]] og [[Neue Sachlichkeit]], som [[Emil Nolde]] og [[Otto Dix]]. Fra [[Emil Nolde|Nolde]] tilegnet han seg en dristig fargebruk og en forkjærlighet for det primitive og rå, mens [[Otto Dix|Dix]]' samfunnskritiske blikk og skarpe observasjonsevne kan ha påvirket Giævers evne til å skape fortellende og ofte allegoriske verk.<ref>Haaland, torill Østby, Våre seniorer : 1.10.-14.11.2010, Nordnorsk kunstnersenter, Svolvær</ref>

== Nordnorsk natur og symbolisme ==
Til tross for de internasjonale referansene og den modernistiske påvirkningen, forble Giæver dypt forankret i sitt nordnorske hjemsted [[Lyngen|Lyngen,]] og den nordnorske naturen var sentrale motiver i hans kunst, men han presenterte den sjelden som en ren landskapsskildring. I stedet ble fjellene, fjordene og det unike lyset i nord ofte brukt som et bakteppe for hans visjoner og med bevissthet om områdets ulike kulturer som [[Samisk historie i etterkrigstiden|samisk]], [[kvensk]] og [[norsk]]. Gjennom Giævers øyne ble landskapet ladet med mening og fungerte som en arena for universelle temaer. Hans arbeider er en blanding av regional identitet og et globalt kunstnerisk uttrykk, hvor ekspresjonisme og symbolisme smeltet sammen for å skape et unikt kunstnerskap fra [[Lyngseidet]].<ref>Sagat, lørdag 23. mars 1991</ref><ref name=":1" />

== Utstillingshistorikk og oppdrag ==
Separatutstillinger:

* 1953 Ateneum [[Tromsø]]<ref name=":0" />
* 1955 Kranes konditori i [[Tromsø]]<ref name=":0" />
* 1980 Banksalen på [[Lyngseidet]]<ref name=":0" />
* 1989 [[Tromsø kunstforening]] i [[Tromsø]]<ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_framtidinord_null_null_20071213_20_145_1</ref>
* 1991 [[Stabbursnes naturreservat|Stabbursnes naturhus]] og museum i [[Porsanger]]<ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19910323_79_70_1</ref>
* 1991 Galleri Saltstraumen i [[Bodø]]<ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19911102_129_254_1</ref>
* 2007 Biblioteket [[Lyngseidet]]<ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_framtidinord_null_null_20071213_20_145_1</ref>

Gruppeutstillinger:

* 1989 Arctic gallery i [[Tromsø]]<ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19890721_88_165_1</ref>
* 2010 Våre seniorer i [[Svolvær]] på nordnorsk kunstnersenter<ref name=":1" />

Utsmykkingsoppdrag:

* 1955 Altertavle til [[Sjursnes]] kirke i [[Ullsfjord]]<ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19620813_61_184_1</ref>
* 1990 Altertavle til [[Selnes kapell]] i [[Lyngen]]<ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19901106_89_257_1</ref>

Anton Giæver var et aktivt medlem av [[Norske Billedkunstnere|Norske Billedkunstnere (NBK)]] og Nordnorske Bildende Kunstnere (NNBK), noe som understreker hans posisjon i det norske kunstmiljøet. For sitt bidrag til kunsten mottok han blant annet Byen Tromsøs stipend i 1952.<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Giæver, Anton}}

[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Norske billedkunstnere]]
[[Kategori:Norske tegnere]]
[[Kategori:Norske pedagoger]]
[[Kategori:Personer fra Herøy kommune i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Artikler opprettet med artikkelveiviseren]]

Anton Giæver - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Anne-Sophie Ofrim på 31. okt. 2025 kl. 10:48