Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-14T06:02:57Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2026 kl. 06:02
(Ingen forskjell)

nb>CommonsDelinker: Erstatter L'Embarquement_pour_Cythere,_by_Antoine_Watteau,_from_C2RMF_retouched.jpg med L'Embarquement_pour_Cythère,_by_Antoine_Watteau,_from_C2RMF_retouched.jpg,

2023-10-28T15:11:54Z

Erstatter L'Embarquement_pour_Cythere,_by_Antoine_Watteau,_from_C2RMF_retouched.jpg med L'Embarquement_pour_Cythère,_by_Antoine_Watteau,_from_C2RMF_retouched.jpg,

Ny side

{{Infoboks biografi}}<onlyinclude>
'''Jean-Antoine Watteau''' (1684–1721) var en fransk [[malerkunst|maler]], [[Tegnekunst|tegner]] og [[Grafikk|grafiker]] fra [[rokokko]]perioden.

I sin korte karriere pustet han nytt liv i interessen for farge og bevegelse (i [[Correggio]]s og [[Peter Paul Rubens|Rubens]]' tradisjon) og revitaliserte det hendøende [[Barokken|barokke]] idiom, i det som med tiden ble kjent som [[rokokko]]. Han regnes som skaperen av ''[[fête galante|fêtes galantes]]''-genren: bilder fylt av et teatralsk preg med en pastoral og idyllisk sjarm. Noen av hans mest kjente motiver ble hentet fra [[Italia|italiensk]] [[commedia dell'arte]]-tradisjon og [[ballett]].

Watteaus verker viser det lekende og festende aristokratiet på 1700-tallet, der det grove og jordiske ble til drømmer og fantasi; eventyret ble virkeliggjort i form av elegant antrukne kvinner fremstilt som gudinner og menn som [[satyr]]er.</onlyinclude>

== Liv ==
Watteaus vokste opp i [[Valenciennes]] i [[Flandern]], som sønn av en murer. Han viste tidlig interesse for malerkunst og var en kort tid i lære hos den lokale maleren [[Jacques-Albert Gérin]] (ca. 1640-1702).

Watteau ble raskt en meget bedre kunstner enn sin lærer, og i 1702 reiste han, bare 17 år gammel, til [[Paris]]. Der kom han først i lære i et verksted hvor han kopierte flamske og nederlandske sjangermalerier. Fra 1703 og i fem år fremover arbeidet Watteau hos maleren [[Claude Gillot]] (1673–1722). Gillot var den ledende maleren av [italienske teatermotiver fra ''[[Commedia dell'arte]]''-tradisjonen.

I årene 1708-1709 arbeidet Watteau for hoffmaleren ''[[Claude Audran III]]'' (1658–1734), som hadde blitt engasjert til å utføre utsmykninger i de kongelige palasser. Med dette var Watteaus kunstneriske læretid fullbyrdet, og hans ferd inn i Paris' øverste sosiale lag begynte. Hans bekjentskap med [[mesén]]en ''Pierre Crozat'', som han traff i 1716, var av stor betydning. Han ble tilbudt et sete i [[Académie française|Det franske akademi]], og i 1717 ble han fullverdig medlem av Akademiet, under devisen ''de galante festers maler'' (fransk: ''féte-galante''). Han ble skildreren av sin tids sosietetsliv, og en berømt maler som mottok bestillinger fra [[Frankrike]]s rikeste menn.

Han døde, bare 36 år gammel, av tuberkulose.

== Kunst ==
Watteau var påvirket av fortidens kolorister. I sine beskytteres samlinger hadde han gode muligheter til å studere de gamle mesteres verker, og han kopierte dem flittig. Det var [[Peter Paul Rubens|Rubens]] og den venetianske skolen, blant annet [[Tiziano Vecellio|Tizian]], som utøvet den største innflytelse over hans utvikling. I ''[[Harlekin]] og Columbine'' (ca. 1715) er innflytelsen tydelig, men den følsomme tegningen og drømmelignende stemningen er hans egen, og kjennetegner den modne Watteau.

Hans nøyaktighet i skildringene har også gjort ham til en yndet kilde for drakthistorikere.

=== Reisen til Kythera ===
[[File:L'Embarquement pour Cythère, by Antoine Watteau, from C2RMF retouched.jpg|thumb|''Reisen til Kythera'' (1717) er Watteaus mest kjente maleri. De ga senere inspirasjon til svenske [[Ulf Peder Olrog]]s vise «Resan till Chyterae»<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=81WUuyHadY8 RESAN TILL CHYTERAE, Sven-Bertil Taube och Annika Risberg-Malm sjunger Ulf Peder Olrog]; youtube</ref>, som [[Alf Prøysen|Prøysen]] oversatte til «Så seiler vi på Mjøsa».]]
''Reisen til Kythera'' ble malt i 1717 og var Watteaus opptaksmaleri til akademiet. Det er samtidig kanskje hans mest berømte maleri. Her ser man den franske [[rokokko]]en i sitt høyeste uttrykk, i en ''fete champetre''-stil med sosieteten i landlige omgivelser.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jones, Stephen | utgivelsesår = 1993 | tittel = Det 18. århundres kunst | isbn = 8291004137 | utgivelsessted = [Saltrød] | forlag = Forsythia | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090206005 | side =14}}</ref> Maleriet viser svermende par på pilegrimsferd til det legendariske [[Venus]]tempelet på øya ''[[Kythira|Kythera]]'' i [[Middelhavet]]. Kjæresteparene er anordnet i en ledig svingende [[kjeruber|kjerublenke]] som strekker seg fra Venusstatuen ved skogskanten til båten på venstre side. Landskapet bader i det varme kveldslyset og er fylt av en forskjønnet arkadisk stemning. Lengselen etter den fjerne lykken gjør utslag i de ulike parenes avreise.

=== Kunsthandleren Gersaints reklameskilt ===
[[Fil:Gersaint.jpg|thumb|«Kunsthandleren Gersaints reklameskilt» ([[Staatliche Museen zu Berlin|Staatliche Museen]], [[Schloss Charlottenburg]], [[Berlin]]).]]
En av Watteaus siste og største malerier er ''Kunsthandleren Gersaints reklameskilt'' (fransk: ''L'Enseigne de Gersaint''). Maleriet ble malt i 1720, ifølge tradisjonen i løpet av kun åtte dager<ref>{{Kilde www|url=https://histoire-image.org/de/etudes/enseigne-dit-enseigne-gersaint|tittel=L’Enseigne, dit L’Enseigne de Gersaint {{!}} Histoire et analyse d'images et oeuvres|besøksdato=2021-04-20|forfattere=Joël Cornette, professeur, Université Paris VIII|språk=fr|verk=histoire-image.org|arkiv-dato=2021-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210418125030/https://histoire-image.org/de/etudes/enseigne-dit-enseigne-gersaint|url-status=yes}}</ref>, og er et høydepunkt hva observasjon, komposisjon og tegning angår. Utføringen og fargebehandlingen foregriper [[impresjonisme]]n. Etter at den lungesyke kunstneren kom tilbake fra en reise i [[London]], tok kunsthandleren Gersaint imot ham i sitt hjem. Maleriet ble skapt på oppdrag av vennen, og var tenkt som ''supraporte'' over inngangsdøren. Betrakteren skuer inn i forretningen: til venstre er man i gang med å pakke ned et speil og et portrett av [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]], en forgangen epokes insignier, i en eske, mens herskapet til høyre befatter seg med mondén kunst.

=== Les fêtes vénitiennes ===
[[Fil:Jean-Antoine Watteau - Fêtes Venitiennes - Google Art Project.jpg|thumb|«Dansen (Les fêtes vénitiennes)»,[[National Gallery of Scotland]], [[Edinburgh]].]]
[[Fil:WatteauPierrot.jpg|thumb|Watteaus Pierrot fra ''[[commedia dell'arte]]'' omkring 1718-1719, tradisjonelt identifisert som "Gilles" ([[Louvre]])]]
''Les fêtes vénitiennes'' (1718), opprinnelig kalt ''Dansen'', utspiller seg i en ny type parkanlegg som ble anlagt på den tiden. Balansen mellom det kunstige og det naturlige er like tydelig i de positurene Watteaus skikkelser inntar, og til og med i komposisjonen som helhet.

Man kan spørre seg hvorvidt maleriet er en så enkelt og ukomplisert forherligelse av denne verdens glede som den kan synes være. Mannen kledd i orientalsk maskeradekostyme til venstre kan være et portrett av Watteaus venn, kunstneren Nicolas Vleughels, den dansende unge damen med glinsende silkekjole i midten er muligens en av den tids skuespillerinner, og sekkepipeblåseren til høyre er ganske trolig Watteau selv, kledd i bondeklær.

Maleriets tema kan være spennet mellom den realistiske gjengivelsen og den lek og fantasi som utspiller seg i motivet. I Watteaus karakter fantes et dyptgående drag av ironi, og dette gjør hans arbeider spesielt poengterte, og er iblant uforglemmelig uttrykksfulle, en kombinasjon av sorgfullhet og sensualitet. Få kunstnere har mer virkelighetstro skildret romantiske lyster med en så intensiv bevissthet om at lyster ikke er noe annet enn en overfladisk, flyktig effekt av struktur og lys.

Den utsøkte verden han fremhevet i sine ''fêtes galantes'' er stort sett hentet fra fantasien, men den er ikke mindre poetisk «sann». Flerfoldige etterligninger er begått i ettertid, ikke bare i maleriet, men også i [[porselen]], lakkarbeider, tekstiler, emaljer, [[sølv]]arbeider og til og med på snusdåser i [[gull]]. Og hans innflytelse var enda mer omfattende enn hva disse bildene gjør inntrykk av, da trykk utført etter hans malerier og tegninger ble spredt over hele [[Europa]] og inspirerte så forskjellige kunstnere som [[François Boucher|Boucher]], [[Thomas Gainsborough|Gainsborough]] og [[Francisco Goya|Goya]].

== Utvalgte verker ==
* ''Bryllupskontrakten'' (ca. 1712)
* ''Skuespillere fra Comédie française'' (ca. 1712)
* ''Harlekin og Columbine'' (ca. 1715)
* ''Den hellige familie på flukt til Egypt'' (ca. 1715-1717)
* ''Avreisen fra Kythera'' (1717)
* ''Eventyrersken'' (ca. 1717)
* ''Mezzetin'' (1717–1719)
* ''Les fêtes vénitiennes'' (1718)
* ''Gilles'' (ca. 1719)
* ''Kunsthandleren Gersaints reklameskilt'' (1720)
* ''Portrett av en adelsmann'' (ca. 1720)
* ''Paris' dom'' (1720)
== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
Watteaus liv er veldokumentert ettersom både kunsthandleren Edme-François Gersaint (1695–1750) og andre venner skrev biografier om ham.

* Cohen, Sarah R., ''Art, dance, and the body in the French culture of the ancien régime''. Cambridge University Press, 2000. ISBN 0-521-64046-6
* Levey, Michael, ''Rococo to Revolution: major trends in eighteenth-century painting''. Thames & Hudson, 1979. ISBN 0-500-20050-5
* Plax, Julie Anne, ''Watteau and the cultural politics of eighteenth-century France''. Cambridge University Press, 2000. ISBN 0-521-64268-X

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|kunst}}
{{STANDARDSORTERING:Watteau, Antoine}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Franske malere]]
[[Kategori:Franske grafikere]]
[[Kategori:Franske tegnere]]
[[Kategori:Prix de Rome for maleri]]
[[Kategori:Personer fra Valenciennes]]

Antoine Watteau - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>CommonsDelinker: Erstatter L'Embarquement_pour_Cythere,_by_Antoine_Watteau,_from_C2RMF_retouched.jpg med L'Embarquement_pour_Cythère,_by_Antoine_Watteau,_from_C2RMF_retouched.jpg,