https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Antikythera-mekanismenAntikythera-mekanismen - Sideversjonshistorikk2026-05-23T01:56:43ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Antikythera-mekanismen&diff=108295&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-27T03:59:14Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 03:59</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-108294:rev-108295 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Antikythera-mekanismen&diff=108294&oldid=prevnb>Phidus: /* Eksterne lenker */ Død lenke erstattet med youtube video2026-01-12T12:28:39Z<p><span class="autocomment">Eksterne lenker: </span> Død lenke erstattet med youtube video</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:NAMA Machine d'Anticythère 1.jpg|thumb|Antikythera-mekanismen er en kompleks mekanisme, muligens et [[navigasjonsinstrument]] eller et [[astrolabium]] av omkring 32 tannhjul og plater med inskripsjoner. Gjenstanden ble funnet ved [[Antikythera]] i 1900, men er i dag utstilt i Aten.]]<br />
'''Antikythera-mekanismen''' er en [[artefakt]] fra [[oldtidens Hellas]] som antageligvis ble brukt for å forutsi [[Solformørkelse|sol- og måneformørkelser]], og andre hendelser i [[verdensrommet]]. Innretningen er datert til ca. [[87 f.Kr.]] og er kalt verdens første [[analog datamaskin|analoge datamaskin]]. <br />
<br />
Mekanismen ble oppdaget i et skipsvrak utenfor den greske øya [[Antikythera]], mellom [[Kythera]] og [[Kreta]], i 1900 på en dybde på rundt 43 meter. Mange statuer og andre gjenstander ble hentet opp av dykkere. Skipet er datert til å ha sunket en gang mellom 87 f.Kr.-80 f.Kr., men det er mulig at Antikythera-mekanismen er enda eldre.<ref>New Scientist (29. juli 2009): [http://www.newscientist.com/blogs/shortsharpscience/2009/07/jo-marchant-consultant-from-sw.html World's first computer may be even older than thought]</ref><ref>Ingeniøren/elektornik (31. juli 2009): [http://ing.dk/artikel/100255 Romersk erobring gør verdens ældste computer endnu ældre]{{død lenke|dato=desember 2017 |bot=InternetArchiveBot }}: «...Således mener Jones, at Antikythera må være skabt senest i starten af det andet århundrede f.v.t....»</ref> <br />
<br />
Den 17. mai 1902 oppdaget arkeologen Spyridon Stais at en av steinstykkene som ble hentet opp hadde tannhjul innleiret. Den antikke mekanismen er på størrelse med en skoeske, lagd av [[bronse]] (som er sterkt [[Oksidasjon|oksidert]]) og montert i en ramme av tre, og det var i lang tid uvisst hva gjenstanden var. Den inneholder mer enn 30 tannhjul og dreieskiver og den er i dag delt i tre hovedstykker og noen mindre fragmenter. I tillegg er den full av greske inskripsjoner.<br />
<br />
Mekanismen er en av de eldste kjente tannhjulsmekanismene (aller eldste er trolig [[den sørpekende hestevogn]]). Delene er små og kompleksiteten kan sammenlignes med et [[ur]]verk fra 1700-tallet.<ref>Marchant, Jo (30. november 2006): [http://www.nature.com/nature/journal/v444/n7119/full/444534a.html «In search of lost time»], ''Nature'' '''444''', 534-538: «...How can the capacity to build a machine so magnificent have passed through history with no obvious effects?...three-dimensional reconstructions of the fragments have turned up a new aspect of the mechanism that is both stunningly clever and directly linked to work by Hipparchus...»</ref> Siden den ble oppdaget har den forundret vitenskap- og teknologihistorikere. <br />
<br />
[[Fil:Antikythera_mechanism.svg|thumb|[[Artefakt]]ens mekaniske diagram.]]<br />
Den mest anerkjente teorien for mekanismens funksjon er at den viser hvordan mange av [[solsystemet]]s legemer beveger seg i forhold til hverandre og bestemte stjerner (se artikkelen om ''[[Jens Olsens Verdensur]]''). Faktisk kan man blant annet se solens og månens vandring over [[dyrekretsen]], og [[egyptisk kalender|den egyptiske kalenderens]] månedsnavn kan leses av. På dette tidspunktet kjente man foruten solen og månen til minst fem planeter. Mekanismen ble sannsynligvis drevet av et håndtak.<br />
<br />
Originalen står utstilt i det nasjonale arkeologiske museet i [[Athen]] sammen med en kopi. Flere kopier står utstilt andre steder, blant dem en i det amerikanske museet [[American Computer Museum]] i [[Bozeman]] i Montana. Professor Michael Edmunds fra [[Cardiff University]], som ledet en studie av mekanismen i 2006, beskriver gjenstanden som både enestående, nøyaktig og korrekt, og sammenlikner verdien dens med maleriet [[Mona Lisa]].<!--«Denne innretningen er helt unik, den eneste gjenstanden av sitt slag. Designen er vakker og astronomien helt korrekt. Måten mekanismene er designet på, gir deg hakeslepp. Hvem det enn er som har laget dette, har gjort det ytterst godt. Med tanke på historisk verdi og hvor sjelden mekanismen er, anser jeg den som mer verdifull enn Mona Lisa.»--><ref>Johnston, Ian (30. november 2006): [http://news.scotsman.com/international.cfm?id=1774262006 "Device that let Greeks decode solar system"]. The Scotsman.</ref><ref>Sample, Ian (30. november 2006): The Guardian: [http://www.guardian.co.uk/science/2006/nov/30/uknews «Mysteries of computer from 65BC are solved»], ''The Guardian'': «This device is extraordinary, the only thing of its kind, (...) The astronomy is exactly right ... in terms of historic and scarcity value, I have to regard this mechanism as being more valuable than the Mona Lisa.»</ref><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
* Grønli, Kristin Straumsheim (8. august 2008): [https://web.archive.org/web/20110812073119/http://www.forskning.no/artikler/2008/august/190101 «Holdt styr på OL»], Forskning.no<br />
* Rossen, Eirik (10. desember 2010): [http://www.digi.no/858111/oldtidens-datavidunder-i-lego «Oldtidens datavidunder i Lego»] {{Wayback|url=http://www.digi.no/858111/oldtidens-datavidunder-i-lego |date=20101212010023 }}, Digi.no<br />
* Solbu, Erlend Lånke (5. april 2011): [http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.7580886 «Verdens eldste datamaskin» fortsetter å overraske], NRK, Vitenskap og teknologi<br />
* Alexander Jones, [https://www.youtube.com/watch?v=Z4cfaVAOv8Q ''Bronze Gears and Ethereal Spheres: The Antikythera Mechanism and Ancient Greek Cosmology''], YouTube video (2022).<br />
* [https://www.nrk.no/urix/mystisk-maskin-fra-antikken-forbloffer-forskerne_-_-teknologien-er-1500-ar-forut-for-sin-tid-1.15420316 Mystisk maskin fra antikken forbløffer forskerne: – Teknologien er 1500 år forut for sin tid] (17. mars 2021) [[NRK]]<br />
* [http://www.giovannipastore.it/ARCHIMEDE.htm Giovanni Pastore – The discovery of Archimedes' orrery]<br />
<br />
{{Portal|Arkeologi|Astronomi}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Gresk astronomi i oldtiden]]<br />
[[Kategori:Klassisk mekanikk]]<br />
[[Kategori:Kalendere]]<br />
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]<br />
[[Kategori:Mysterier]]<br />
[[Kategori:Vitenskap i 1900]]<br />
[[Kategori:Informatikkens historie]]</div>nb>Phidus