https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Anne_BitschAnne Bitsch - Sideversjonshistorikk2026-04-09T13:27:55ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Anne_Bitsch&diff=121128&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-09T05:11:03Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 05:11</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-121127:rev-121128 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Anne_Bitsch&diff=121127&oldid=prevnb>Ørkendahl på 26. sep. 2025 kl. 22:362025-09-26T22:36:28Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks biografi}}<br />
'''Anne Agnes Kirstine Bitsch''' (født 1978) er en [[Danmark|danskfødt]]<ref>https://www.aftenposten.no/verden/i/XwvqBW/ny-rapport-danmark-faar-kraftig-kritikk-for-oppfoelging-av-voldtektsofr</ref> [[forfatter]] og [[Feminisme|feminist]]<ref>{{Kilde www|url=https://spartacus.no/forfattere/anne-bitsch|tittel=Anne Bitsch - Spartacus Forlag|besøksdato=2021-04-17|verk=spartacus.no}}</ref> som har bodd og arbeidet i Norge siden hun var 18 år.<ref>https://arkiv.klassekampen.no/article/20170812/PLUSS/170819849</ref><br />
<br />
Hun tok i 2019 doktorgrad i samfunnsgeografi på [[Universitetet i Oslo]].<ref>Anne Bitsch ''Voldtektens geografi En studie av den rettslige forvaltningen av seksuelt medborgerskap i Norge'' PhD-avhandling Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo 2018</ref> Hun har særlig skrevet om menneskerettigheter, kjønn og seksuell vold, og høyreekstremisme. I 2017 mottok hun [[Kritikerprisen]] for boka ''Går du nå, er du ikke lenger min datter'' som bl.a. drøfter omsorgssvikt. I 2021 utgav hun boken ''Brorskapet'' om det rasistisk motiverte [[Holmlia-drapet]] og påfølgende rettssak. Boken ble nominert til [[Brageprisen]] og Kritikerprisen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/lERgAM|tittel=Bokanmeldelse: En varslet katastrofe|besøksdato=2021-04-17|forfattere=Oda Faremo Lindholm|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/oppsiktsvekkende-om-drapet/73632222|tittel=Oppsiktsvekkende om drapet|besøksdato=2021-04-17|dato=2021-04-12|fornavn=Jan-Erik|etternavn=Smilden|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/2d78By/bokanmeldelse-tung-paa-en-lett-maate|tittel=Bokanmeldelse: Imponerende innsiktsfull om drapet på Benjamin Hermansen|besøksdato=2021-04-17|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/kultur/anmeldelse/2021/04/16/20-ar-etter-drapet-pa-benjamin-hermansen-er-oppgjoret-med-holdningene-bak-ikke-tatt/|tittel=20 år etter drapet på Benjamin Hermansen er oppgjøret med holdningene bak ikke tatt|besøksdato=2021-04-17|fornavn=Av Astrid|etternavn=Fosvold|språk=no|verk=Vårt Land}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://brageprisen.no/brageprisen/brageprisen-2021/|tittel=Brageprisen 2021|besøksdato=2022-10-21|språk=nb-NO|verk=Brageprisen|arkiv-dato=2022-10-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221021085804/https://brageprisen.no/brageprisen/brageprisen-2021/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://bok365.no/artikkel/nominerte-til-kritikerprisen/|tittel=Her er de nominerte til Kritikerprisen|besøksdato=2022-10-21|dato=2022-02-03|fornavn=Maren|etternavn=Simonsen|fornavn2=Maren|etternavn2=Simonsen|språk=nb-NO|verk=BOK365.no}}</ref> I 2022 kom boken ''Den norske skyld. En beretning fra rettssaken mot Philip Manshaus'' om høyreekstremismens utvikling etter 2001 og terroristens radikaliseringsprosess. <ref>{{Kilde avis|tittel=Var det vår skyld?|url=https://www.dagbladet.no/bok/var-det-var-skyld/77303044|avis=dagbladet.no|besøksdato=2022-10-21|språk=no}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/zE7kVr/bokanmeldelse-nazisten-iblant-oss|tittel=Hvor skyldig er storsamfunnet når det utføres rasistisk motivert vold?|besøksdato=2022-10-21|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/boker/anmeldelser/2022/09/30/bok-om-manshaus-nar-anne-bitsch-sier-sa-mye-kunne-hun-kanskje-sagt-mer/|tittel=Bok om Manshaus: Når Anne Bitsch sier så mye, kunne hun kanskje sagt mer?|besøksdato=2022-10-21|fornavn=Av Espen|etternavn=Søbye|fornavn2=Kritiker og|etternavn2=forfatter|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref> Hun var en av feministene bak et [[Inkluderende feminisme-initiativet|opprop for en inkluderende feminisme]].<ref name=opprop2>{{Kilde avis |url =https://www.blikk.no/trans/2611-feminister-mot-transfobi/229090|tittel =2611 feminister mot transfobi |dato = 25. januar 2023 |verk =Blikk }}</ref><br />
<br />
== Bibliografi == <br />
* {{LÅ|2012}} ''Bak lukkede dører. En bok om voldtekt (sammen med Anja Emilie Kruse)''<br />
* {{LÅ|2017}} ''Går du nå, er du ikke lenger min datter'' <br />
* {{LÅ|2021}} ''Brorskapet - en historie om drapet på Benjamin Hermansen'' Gyldendal ISBN 9788205531147<br />
* [[2022]] ''Den norske skyld. En beretning fra rettssaken mot Philip Manshaus'' Res Publica<br />
<br />
== Referanser == <br />
<references /><br />
<br />
{{Startboks}}<br />
{{Prisvinner|Forrige=[[Marit Paasche]]|Pris=[[Kritikerprisen|Vinner av Kritikerprisen for beste sakprosa]]|År={{LÅ|2017}}|Neste=[[Jan Grue]]}}<br />
{{Sluttboks}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Bitsch, Anne}}<br />
[[Kategori:Danske forfattere]]<br />
[[Kategori:Norske forfattere]]<br />
[[Kategori:Geografer]]</div>nb>Ørkendahl