Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-12T02:50:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2026 kl. 02:50
(Ingen forskjell)

nb>Sondre.sundronning.no: Jeg la inn at Norges gullbeholdning også ble evakuert ettersom Blücher ble senket i Drøbaksundet.

2026-07-07T11:02:04Z

Jeg la inn at Norges gullbeholdning også ble evakuert ettersom Blücher ble senket i Drøbaksundet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 11:02
Linje 22:		Linje 22:
	<onlyinclude>'''Angrepet på Norge i 1940''' (på [[tysk]] omtalt med kodenavnet ''Weserübung-Nord'') var det tyske militære angrepet på [[Norge]] tirsdag [[9. april]] [[1940]] under [[andre verdenskrig]]. Angrepet var historiens første integrerte luft, sjø- og landangrep under én kommando, general [[Nikolaus von Falkenhorst]].<noinclude><ref name="SlagetOmNorge51-57">''Slaget om Norge 1940'', side 51-57</ref></noinclude></onlyinclude>		<onlyinclude>'''Angrepet på Norge i 1940''' (på [[tysk]] omtalt med kodenavnet ''Weserübung-Nord'') var det tyske militære angrepet på [[Norge]] tirsdag [[9. april]] [[1940]] under [[andre verdenskrig]]. Angrepet var historiens første integrerte luft, sjø- og landangrep under én kommando, general [[Nikolaus von Falkenhorst]].<noinclude><ref name="SlagetOmNorge51-57">''Slaget om Norge 1940'', side 51-57</ref></noinclude></onlyinclude>

	Det var et overraskelsesangrep uten forutgående [[krigserklæring]] fra natten mellom 8. og 9. april mot [[Moss]], [[Oslo]], [[Horten]], [[Arendal]], [[Kristiansand]], [[Egersund]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Narvik]] samt mot alle kystbefestninger og flyplassene [[Oslo lufthavn, Fornebu\|Fornebu]] og [[Stavanger lufthavn, Sola\|Sola]].<ref name="U1945s6">[[#refU1945\|Undersøkelseskommisjonen av 1945, side 6, 83 og 111]]</ref> Etter at det tyske angrepet hadde startet, møtte den tyske [[sendemann]] [[Curt Bräuer]] opp hos utenriksminister [[Halvdan Koht]] og forlangte betingelsesløs kapitulasjon, noe som ble avvist fra norsk side. Norske styrker på [[Oscarsborg festning]] [[Senkingen av «Blücher»\|senket den tyske krysseren «Blücher»]] i [[Drøbaksundet]]. Dette forsinket ilandstigningen i Oslo og gav [[Haakon VII\|kongen]], [[Johan Nygaardsvolds regjering\|regjeringen]] og [[Stortinget]] tid til å unnslippe.		Det var et overraskelsesangrep uten forutgående [[krigserklæring]] fra natten mellom 8. og 9. april mot [[Moss]], [[Oslo]], [[Horten]], [[Arendal]], [[Kristiansand]], [[Egersund]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Narvik]] samt mot alle kystbefestninger og flyplassene [[Oslo lufthavn, Fornebu\|Fornebu]] og [[Stavanger lufthavn, Sola\|Sola]].<ref name="U1945s6">[[#refU1945\|Undersøkelseskommisjonen av 1945, side 6, 83 og 111]]</ref> Etter at det tyske angrepet hadde startet, møtte den tyske [[sendemann]] [[Curt Bräuer]] opp hos utenriksminister [[Halvdan Koht]] og forlangte betingelsesløs kapitulasjon, noe som ble avvist fra norsk side. Norske styrker på [[Oscarsborg festning]] [[Senkingen av «Blücher»\|senket den tyske krysseren «Blücher»]] i [[Drøbaksundet]]. Dette forsinket ilandstigningen i Oslo og gav [[Haakon VII\|kongen]], [[Johan Nygaardsvolds regjering\|regjeringen]], [[Stortinget]] og Norges gullbeholdning tid til å unnslippe.

	Narvik ble besatt av de tyske angriperne 9. april, men den norske [[6. divisjon (Norge)\|6. divisjon]] under ledelse av generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] greide sammen med britiske, franske og polske styrker å gjenerobre byen i [[slaget om Narvik]] den 28. mai.<ref name="StormOfWar43">''Storm of War'', side 43</ref> Dette var Tysklands første nederlag under krigen, og ble en viktig moralsk seier for [[De allierte (andre verdenskrig)\|de allierte]]. Gleden ble imidlertid kortvarig, siden [[Slaget om Frankrike\|Tysklands angrep på Frankrike]] 10. mai gjorde at de allierte styrkene måtte trekkes ut i starten av juni.<ref name="StormOfWar43" /> Uten fremmed støtte måtte Norge oppgi kamphandlingene på norsk jord.<ref name="StormOfWar43" /> Kongen og regjeringen dro i [[eksil]] i Storbritannia, slik at de med base i [[London]] kunne fortsette motstandskampen mot den tyske okkupasjonen.<ref name="StormOfWar43" />		Narvik ble besatt av de tyske angriperne 9. april, men den norske [[6. divisjon (Norge)\|6. divisjon]] under ledelse av generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] greide sammen med britiske, franske og polske styrker å gjenerobre byen i [[slaget om Narvik]] den 28. mai.<ref name="StormOfWar43">''Storm of War'', side 43</ref> Dette var Tysklands første nederlag under krigen, og ble en viktig moralsk seier for [[De allierte (andre verdenskrig)\|de allierte]]. Gleden ble imidlertid kortvarig, siden [[Slaget om Frankrike\|Tysklands angrep på Frankrike]] 10. mai gjorde at de allierte styrkene måtte trekkes ut i starten av juni.<ref name="StormOfWar43" /> Uten fremmed støtte måtte Norge oppgi kamphandlingene på norsk jord.<ref name="StormOfWar43" /> Kongen og regjeringen dro i [[eksil]] i Storbritannia, slik at de med base i [[London]] kunne fortsette motstandskampen mot den tyske okkupasjonen.<ref name="StormOfWar43" />

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Angrepet var mulig fordi det norske nøytralitetsvernet var svakt,<ref>{{Kilde www\|url=https://nordnorskdebatt.no/article/skylddeling-arbeiderpartiet\|tittel=«Skylddeling»: Arbeiderpartiet og Forsvaret i 1940\|besøksdato=26. juli 2019\|forfattere=Tom Kristiansen\|dato=5. september 2016\|forlag=Nordnorsk debatt\|sitat=\|arkiv-dato=2019-07-26\|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190726150337/https://nordnorskdebatt.no/article/skylddeling-arbeiderpartiet\|url-status=død}}</ref> og at de tyske styrkene på forhånd hadde all vesentlig kjennskap om oppbygging og plassering av norske styrker. Angrepets styrke var de fleste steder opptil et par tusen mann, og det var først etter at de første tyske styrkene hadde satt seg fast i de nødvendige brohodene at styrkene ble forsterket. Det norske forsvaret var i svært liten grad forberedt og trent på å møte en angriper av denne styrke og type,<ref>{{Kilde www\|url=https://www.oslomilsamfund.no/foredrag-krigsplaner-og-politikk-i-mellomkrigstiden/\|tittel=Krigsplaner og politikk i mellomkrigstiden\|besøksdato=26. juli 2019\|forfattere=Tom Kristiansen\|dato=15. november 2004\|forlag=Oslo Militære Samfund\|sitat=}}</ref> men der det var mulig forsøkte man å bekjempe de tyske angriperne, slik at resten av hæren kunne mobiliseres.		Angrepet var mulig fordi det norske nøytralitetsvernet var svakt,<ref>{{Kilde www\|url=https://nordnorskdebatt.no/article/skylddeling-arbeiderpartiet\|tittel=«Skylddeling»: Arbeiderpartiet og Forsvaret i 1940\|besøksdato=26. juli 2019\|forfattere=Tom Kristiansen\|dato=5. september 2016\|forlag=Nordnorsk debatt\|sitat=\|arkiv-dato=2019-07-26\|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190726150337/https://nordnorskdebatt.no/article/skylddeling-arbeiderpartiet\|url-status=død}}</ref>, at de tyske styrkene på forhånd hadde all vesentlig kjennskap om oppbygging og plassering av norske styrker, og ikke minst at [[Johan Nygaardsvolds regjering\|Nygaardsvolds regjering]] besluttet stille mobilisering per brev, med fremmøte 11. april. Angrepets styrke var de fleste steder opptil et par tusen mann, og det var først etter at de første tyske styrkene hadde satt seg fast i de nødvendige brohodene at styrkene ble forsterket. Det norske forsvaret var i svært liten grad forberedt og trent på å møte en angriper av denne styrke og type,<ref>{{Kilde www\|url=https://www.oslomilsamfund.no/foredrag-krigsplaner-og-politikk-i-mellomkrigstiden/\|tittel=Krigsplaner og politikk i mellomkrigstiden\|besøksdato=26. juli 2019\|forfattere=Tom Kristiansen\|dato=15. november 2004\|forlag=Oslo Militære Samfund\|sitat=}}</ref> men der det var mulig forsøkte man å bekjempe de tyske angriperne, slik at resten av hæren kunne mobiliseres.

	{{sitat\|Storbritannia har ingen interesse av å utvide sin forsvarslinje til å omfatte land som ikke sørger for å ta vare på sitt eget forsvar.<ref>Kersaudy 1991, s. 14</ref>\|Svar fra britiske myndigheter, til norske representanter, som i 1936 spurte om britisk holdning i tilfelle krig}}		{{sitat\|Storbritannia har ingen interesse av å utvide sin forsvarslinje til å omfatte land som ikke sørger for å ta vare på sitt eget forsvar.<ref>Kersaudy 1991, s. 14</ref>\|Svar fra britiske myndigheter, til norske representanter, som i 1936 spurte om britisk holdning i tilfelle krig}}
Linje 330:		Linje 330:

	=== Marinen ===		=== Marinen ===
	Marinen hadde sitt første tap alt om kvelden 8. april, da sjefen på bevoktningsbåten [[HVB «Pol III»\|«Pol III»]], [[Leif Welding-Olsen\|Welding Olsen]], mistet livet i kamp med den tyske torpedobåten [[«Albatros» (1926)\|«Albatros»]] mellom [[Færder]] og [[Torbjørnskjær]]. Under katastrofen på [[Narvik]] havn om morgenen 9. april omkom 175 mann ved senkningen av [[«Eidsvold»\|P/S «Eidsvold»]] og 101 ved senkningen av [[«Norge» (panserskip)\|P/S «Norge»]]. Samme dag var det kamper på [[Horten]] havn, der [[«Olav Tryggvason»]] hadde to lettere sårede og [[«Rauma»]] to falne og seks sårede, og ved [[Stavanger]], der jageren «Æger» mistet åtte mann (falne) da fartøyet ble bombet i senk. Med unntak av jageren «Sleipner», som gjorde aktiv motstand i [[Romsdalsfjorden]], lot Marinens fartøyer seg for øvrig sjelden involvere i avgjørende strid under felttoget, noe de avdankede båtene heller ikke var rustet til.		Marinen hadde sitt første tap alt om kvelden 8. april, da sjefen på bevoktningsbåten [[HVB «Pol III»\|«Pol III»]], [[Leif Welding-Olsen\|Welding Olsen]], mistet livet i kamp med den tyske torpedobåten [[«Albatros» (1926)\|«Albatros»]] mellom [[Færder]] og [[Torbjørnskjær]]. Under katastrofen på [[Narvik]] havn om morgenen 9. april omkom 175 mann ved senkningen av [[«Eidsvold»\|P/S «Eidsvold»]] og 101 ved senkningen av [[«Norge» (panserskip)\|P/S «Norge»]]. Samme dag var det kamper på [[Horten]] havn, der [[«Olav Tryggvason»]] hadde to lettere sårede og [[«Rauma»]] to falne og seks sårede, og ved [[Stavanger]], der jageren [[«Æger» (1936)\|«Æger»]] mistet åtte mann (falne) da fartøyet ble bombet i senk. Med unntak av jageren «Sleipner», som gjorde aktiv motstand i [[Romsdalsfjorden]], lot Marinens fartøyer seg for øvrig sjelden involvere i avgjørende strid under felttoget, noe de avdankede båtene heller ikke var rustet til.

	=== Kystartilleriet ===		=== Kystartilleriet ===

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-18T17:51:17Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 17:51
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Gudbrandsdalen-Romsdalen */

2025-11-07T16:16:17Z

Gudbrandsdalen-Romsdalen

Vis endringer

Angrepet på Norge i 1940 - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Sondre.sundronning.no: Jeg la inn at Norges gullbeholdning også ble evakuert ettersom Blücher ble senket i Drøbaksundet.

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Gudbrandsdalen-Romsdalen */