Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T10:34:05Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 10:34
(Ingen forskjell)

nb>Annelingua: Gjenbrukte ref.

2026-03-23T12:30:20Z

Gjenbrukte ref.

Ny side

:''For kunsthistorikeren Fredrik Ludvig Andreas Vibe Aubert, se: [[Andreas Aubert]]''
{{Infoboks militær person
| trosskap = {{Flagg|Norge}} Norge
| tjenestetid = [[1940]]–[[1945]]
| rang = Fenrik
| utmerkelser = {{Flagg|Norge}} [[Krigskorset]]<br />{{Flagg|Norge}} [[St. Olavsmedaljen med ekegren]]
| kommandoer = [[Oslogjengen]]
}}
'''Andreas Aubert''' (født [[3. august]] [[1910]] i [[Oslo]], død [[11. mai]] [[1956]]) var en norsk [[motstandsmann]] i [[Kompani Linge]] under [[andre verdenskrig]].

== Bakgrunn og utdannelse ==
Andreas Auberts sivile utdannelse omfattet teknisk aftenskole og handelsskole. Han drev sportsbutikken Røa Sport på [[Røa]] i Oslo sammen med sin bror, [[Kristian Aubert]], i tiden før utbruddet av [[andre verdenskrig]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.akersposten.no/5-142-56791|tittel=Han ble torturert til døde|besøksdato=2026-03-23|dato=2020-09-13|fornavn=Reidar|etternavn=Martinsen|språk=no|verk=Akersposten|sitat=Kristian Aubert ble bare 33 år gammel, men rakk likevel mye. Han var brannmann, drev Røa Sport, var formann i Vestre Akers Skiklub og motstandsmann under krigen. Det siste ble hans bane. [---] Motstandsmannen Kristian Aubert ble torturert til døde under krigen. Mindre kjent er at hans bror Andreas også var meget aktiv under krigen. Han overlevde krigen – men døde likevel ganske ung. [---] I et hvert fall ble begge brødrene gode i idrett, og særlig Andreas som ble en svært robust og uredd kar.}}</ref>

Aubert var en ekstremt konkurranselysten, stor og sterk idrettsmann<ref name=":0" /> som trivdes svært godt på lange fjellturer.

== Andre verdenskrig ==
Aubert var innrullert i [[Sørkedalen kompani]] ved starten av andre verdenskrig. Fra 27. mars 1942 gjorde han tjeneste i [[Kompani Linge]]. Han var en av de første [[Odd Starheim]] valgte ut til å være med på en planlagt kapring av skip i tysk fraktfart langs Norges kyst i 1942. Broren, [[Kristian Aubert]], ble torturert til døde av [[Gestapo]].

Aubert ble gjerne tatt ut til å utføre spesielt krevende oppdrag på grunn av sin fysikk og ikke minst fordi han hadde svært gode lederegenskaper.

Andreas Aubert var blant annet med på sprengningen av SKFs bygning i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 11 i Oslo. [[Birger Rasmussen]] var leder for gruppen som gjennomførte sabotasjen. Rasmussen hadde med seg Aubert, [[Henrik Hop]], [[William Houlder]], [[Erik Hansen Bakke]] og tre andre fra [[Milorg]]. Aubert jobbet sammen med Henriksen og Rasmussen i lagerrommene til SKF. Aubert satte i gang med å ringe falske brannalarmer, mens Houlder tente luntene til bombene. Aksjonen var forøvrig meget godt gjennomført.

Aubert deltok også på den meget frekke kapringen tirsdag 8. august klokken 08:00 av ca. 1,5 tonn rasjoneringskort på hjørnet av Nordbygaten og Lakkegaten i Oslo. Denne gangen som sjåfør på en lysegrå Ford med gassgenerator. Det ble forøvrig utlyst en dusør på kr 200 000 til den som kunne gi opplysninger som førte til at kaprerne ble grepet.

Sammen med Henrik Hop likviderte Aubert den 8. februar 1945 [[Karl Marthinsen]], sjef for [[Statspolitiet]]. De tyske okkupasjonsstyrkene henrettet rundt 30 nordmenn som represalie for likvideringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/wen3gP/kan-vi-endelig-faa-en-aapen-debatt-om-hjemmefrontens-likvidasjoner|tittel=Som stalinist spør jeg, kan vi endelig få en åpen debatt om Hjemmefrontens likvidasjoner?|besøksdato=5. mars 2021|forfattere=Aslak Nore|dato=4. mars 2021|forlag=Aftenposten|sitat=Den mest kjente er angrepet i Blindernveien vinteren 1945. Oslogjengens Andreas Aubert og Henrik Hop likviderte da statspolitisjefen Karl A. Marthinsen med automatvåpen. Rundt 30 nordmenn ble henrettet av tyskerne som represalier.}}</ref>

Den 2. mai 1945 var Aubert med på å sikre arkivene, og dermed også bevisene for nazistenes skrekkvelde gjennom krigsårene, i [[Jonas Lie (1899)|Jonas Lie]]s departement og Justisdepartementet. Aksjonsstyrken besto av lederne [[Martin Olsen (Oslogjengen)|Martin Olsen]] og [[Gunnar Sønsteby]], og i tillegg Andreas Aubert, [[Henrik Hop]], [[William Houlder]], [[Arthur Pevik]], [[Erik Hansen]] og fire andre fra [[Aks.13.000]].

Andreas Aubert tok opp igjen sitt engasjement i sportsbutikkbransjen etter krigen. I Stortingsgaten var han ikke helt fornøyd med planløsningen og fjernet selv en betongvegg med dynamitt, dog med vekslende hell. Han levde et rastløst liv etter krigens slutt, og døde 45 år gammel i 1956.

== Utmerkelser ==
{{Krigsutmerkelser
|{{Stripe| Krigskorset med sverd|lenke=Krigskorset }}
|{{Stripe| St. Olavsmedaljen med ekegren }}
|{{Stripe|Deltakermedaljen med rosett|lenke=Deltakermedaljen |bilde=Deltagermedaljen med rosett stripe.svg }}
|{{Stripe|Haakon VIIs 70-årsmedalje }}
|{{Stripe|H.M. Kongens erindringsmedalje (1940–1945)|lenke=H.M. Kongens erindringsmedalje|bilde=Kongens erindringsmedalje 1940-1945 stripe.svg }}
|{{Stripe|Military Medal|bilde=UK Military Medal ribbon.svg }}
}}
Aubert mottok Norges høyeste utmerkelse, [[Krigskorset]] med sverd i statsråd 7. mars 1947. I innstillingen heter det om Aubert: «På anmodning fra Hjemmestyrkenes sentralledelse om hjelp, ble Andreas Aubert uttatt som medlem av ekspedisjonen BUZZARD … Ved hjemkomsten ble Aubert etter Sentralledelsens ønske, utnevnt til sjef. Ekspedisjonen BUZZARD har deltatt i åtte av Sentralledelsens Aksjonsgruppes største operasjoner, hvor han har utvist enestående mot og koldblodighet, og fortjener den høyeste utmerkelse.»<ref>[[Erik Gjems-Onstad]] (red.):[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV172 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 170.</ref>

Aubert ble også tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]]<ref name="EGO196">Gjems-Onstad, Erik (red.): ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren'', Oslo: Dreyer 1995, s. 196.</ref> og for innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene ble Aubert, sammen med atten andre livvakter, i 1946 tildelt [[H.M. Kongens erindringsmedalje]] med spenne «1940–1945».<ref>{{Kilde avis|tittel = Kongens og kronprinsfamiliens livvakt dekorert|avis = Aftenposten|url = |dato = 20. august 1946|side = 1}}</ref> Videre ble Aubert tildelt [[Deltakermedaljen|Deltakermedaljen med rosett]] og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]], samt britiske [[Military Medal]].<ref>Njølstad, Olav: ''Professor Tronstads krig. 9. april 1940-11. mars 1945'', Oslo: Aschehoug, 2012, s. 313.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Operasjon Buzzard]]
* [[Operasjon Carhampton]]

== Litteratur ==
* Erling Jensen, Per Ratvik, [[Ragnar Ulstein]] (1948): ''Kompani Linge'' – Gyldendal
* Jan Christensen: ''Oslogjengen'' Orion Forlag, 2005
* Gunnar Sønsteby: ''Bak rapportene'' Orion Forlag, 2008

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Aubert, Andreas}}
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Kompani Linge]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje]]
[[Kategori:H.M. Kongens erindringsmedalje]]
[[Kategori:Military Medal]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]

Andreas Aubert (Oslogjengen) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Annelingua: Gjenbrukte ref.