https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Amintore_FanfaniAmintore Fanfani - Sideversjonshistorikk2026-06-01T10:49:56ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Amintore_Fanfani&diff=219193&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-06-01T03:39:28Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 03:39</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-219192:rev-219193 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Amintore_Fanfani&diff=219192&oldid=prevnb>Patandor: mal + litt info2026-03-12T15:25:00Z<p>mal + litt info</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks politiker|navn = Amintore Fanfani}}'''Amintore Fanfani''' ({{IPA2|aˈmintore faɱˈfaːni}}, født [[6. februar]] [[1908]] i Pieve Santo Stefano i [[Toscana]], død [[20. november]] [[1999]] i [[Roma]])<ref name="Hanley" /> var en [[Italia|italiensk]] politiker for [[Democrazia Cristiana|Det kristeligdemokratiske partiet]]. Han var [[Italias statsminister|statsminister]] en rekke ganger, [[Italias president|fungerende president]] fra 15 juni 1978 til 9 juli 1978 og blant de mest kjente politikerne i etterkrigstidas Italia.<br />
<br />
== Bakgrunn ==<br />
<br />
Fanfani tok eksamen i [[økonomi]] i 1930 ved [[Università Cattolica del Sacro Cuore]] i [[Milano]]. Han var [[professor]] i økonomi, først i Milano, seinere i Roma.<ref name="Hanley" /><br />
<br />
== Politisk karriere ==<br />
<br />
Ved valget i juni 1946 blei Fanfani innvalgt i den grunnlovgivende forsamlinga i Italia. Samme dag var det ei folkeavstemning, som beslutta å avvikle [[monarki]]et. Den nye [[Italias grunnlov|grunnloven]] måtte dermed være [[republikk|republikansk]], og Fanfani blei medlem i kommisjonen som skulle lage et tekstutkast. Dette fikk som innledning: «Italia er en demokratisk republikk, basert på arbeid.»<ref>Giuliano Amato: «The Constitution», i Erik Jones og Gianfranco Pasquino (red.): ''The Oxford Handbook of Italian Politics'', Oxford University Press 2015, ISBN 9780199669745, side 71 ff.</ref><br />
<br />
Fanfani hadde videre en imponerende politisk karriere:<ref>[https://www.senato.it/application/xmanager/projects/senato/file/repository/relazioni/archiviostorico/Inventario-Fanfani.pdf Kronologisk oversikt over Fanfanis virke], fra det italienske senatet (Senato della Repubblica); besøkt 1. april 2016.</ref><br />
<br />
* 31. mai 1947 – 14. januar 1950: Arbeids- og velferdsminister<br />
* 26. juli 1951 – 7. juli 1953: Land- og skogbruksminister<br />
* 16. juli – 2. august 1953: Innenriksminister <br />
* 17. august 1953 – 12. januar 1954: Innenriksminister <br />
* 18. januar – 8. februar 1954: Statsminister (''Presidente del Consiglio dei Ministri'')<br />
* 16. juli 1954 – 31. januar 1959: Partisekretær i [[Democrazia Cristiana|Det kristeligdemokratiske partiet]] <br />
* 1. juli 1958 – 15. februar 1959: Statsminister og utenriksminister<br />
* 26. juli 1960 – 21. februar 1962: Statsminister <br />
* 21. februar 1962 – 21. juni 1963: Statsminister <br />
* 5. mars – 30. desember 1965: Utenriksminister<br />
* Fra 21. september 1965: President for [[FNs generalforsamling]]s 20. sesjon (1965–66)<br />
* 23. februar 1966 – 24. juni 1968: Utenriksminister<br />
* 5. juni 1968 – 24. mai 1972: President i [[Italias senat|senatet]]<br />
* 10. mars 1972: Utnevnt til senator på livstid<br />
* 25. mai 1972 – 26. juni 1973: President i senatet<br />
* 17. juni 1973 – 26. juli 1975: Partisekretær <br />
* 14. april – 5. juli 1976: Leder i partiets nasjonalråd (Presidente del Consiglio nazionale)<br />
* 5. juli 1976 – 19. juni 1979: President i senatet<br />
* 20. juni 1979 – 1. desember 1982: President i senatet<br />
* 1. desember 1982 – 4. august 1983: Statsminister<br />
* 19. juli 1985 – 17. april 1987: President i senatet<br />
* 17. april 1987 – 28. juli 1987: Statsminister<br />
* 28. juli 1987 – 13. april 1988: Innenriksminister <br />
* 13. april 1988 – 22. juli 1989: Budsjett- og planleggingsminister<br />
* 17. juni 1992 – 14. april 1994: Leder for utenrikskomiteen i senatet<br />
<br />
I kraft av embetet som senatspresident fungerte Fanfani som republikkens president om lag tre uker sommeren 1978, etter at [[Giovanni Leone]] måtte gå av på grunn av bestikkelser i samband med [[Lockheedskandalen]].<ref>[https://news.google.com/newspapers?nid=1310&dat=19780616&id=pfZVAAAAIBAJ&sjid=4-EDAAAAIBAJ&pg=5103,4624202&hl=no «Urban violence continues in Italy in spite of resignation of president»], artikkel fra Associated Press, gjengitt ''Eugene Register-Guard'' 16. juni 1978, side 3.</ref><br />
<br />
I 1987 var han vert (og dermed leder) for det 13. årlige toppmøtet for [[G8]]-landa.<ref>«Documents of Summit Meetings in the Past», på nettstedet til det japanske utenriksdepartementet; besøkt 1. april 2016.</ref><br />
<br />
== Politikk ==<br />
<br />
I mellomkrigstida blei Fanfani – som mange andre katolske intellektuelle – medlem av [[Partito Nazionale Fascista|det italienske fascistpartiet]], og han fant i [[korporativisme]]n en «tredje veg» mellom kaptalismens liberalistiske doktriner og venstresidas marxistiske materialisme. Han argumenterte for totalitære løsninger dersom de ville føre til ønskverdige resultater for kollektivet og dersom den enkeltes plikter blei satt høyere enn rettighetene. Han roste [[Mussolini]] for dennes sivilisasjonskamp og støtta den italienske imperialismen i [[Etiopia]].<ref>Richard J. Samuels: ''Machiavelli's Children. Leaders and Their Legacies in Italy and Japan, Cornell University Press 2005, ISBN 9780801489822, side 250.''</ref> I 1938 var Fanfani en av 330 underskrivere på et [[antisemittisme|antisemittisk]] opprop, ''Manifesto della razza''. Synspunktene i dette dokumentet blei kort tid etter gjort til lov, noe som gjorde at jøder i stor grad blei fratatt statsborgerlige retter.<ref>Manifestet og underskriverne er gjengitt på [http://www.internetsv.info/Manifesto.html denne nettsida] (på italiensk); besøkt 5. februar 2011. En engelsk oversettelse er tilgjengelig [http://ww2.d155.org/pr/tdirectory/APetersen/Lists/19th%20%2020th%20Century%20World%20History%20Calendar/Attachments/232/The%20Manifesto%20of%20Race.pdf her] {{Wayback|url=http://ww2.d155.org/pr/tdirectory/APetersen/Lists/19th%20%2020th%20Century%20World%20History%20Calendar/Attachments/232/The%20Manifesto%20of%20Race.pdf |date=20160414213149 }}. Manifestets og lovenes betydning omtales blant annet hos Ernest Ialongo: ''Filippo Tommaso Marinetti – The Artist and His Politics'', Rowman & Littlefield 2015, ISBN 9781611477573, side 261 f.</ref><br />
<br />
I løpet av [[andre verdenskrig|krigen]] blei Fanfani mer orientert mot den politiske retninga som i 1943 skulle etablere seg som [[Democrazia Cristiana|Det kristeligdemokratiske partiet]]. Her blei han sentral i en fløy som var sterkt katolsk i verdispørsmål, men reformistisk i økonomisk politikk.<ref>Robert Leonardi og Douglas A. Wertman: ''Italian Christian Democracy – The Politics of Dominance'', Springer 1989, ISBN 9781349088942, side 39 ff.</ref><ref name="Sassoon" /> De siste krigsåra var han i eksil i [[Sveits]], men da han vendte tilbake, fikk han raskt sentrale verv i partiet.<ref name="Sassoon" /><ref>Se også kilden for Fanfanis politiske verv.</ref><br />
<br />
Fanfani mente at det private økonomiske initiativ var gunstig bare om det var underlagt fellesskapets beste. Han holdt fast på sin korporativistiske grunnholdning, og i arbeidet med Italias nye grunnlov ønska han primært et tokammersystem, et kammer valgt ved allmenn stemmerett og et med representanter for profesjoner og yrkesgrupper. Slik blei det ikke – opplegget minte for mye om fascismen. Partiet forstod imidlertid behovet for å sikre seg en viss støtte i arbeiderklassen. Fanfani fikk dermed sin første regjeringsposisjon i 1947 som arbeidsminister.<ref name="Sassoon" /><br />
<br />
Omtrent samtidig krevde [[den kalde krigen]]s politikk at statsminister [[Alcide De Gasperi]] avvikla regjeringssamarbeidet med [[Partito Comunista Italiano|kommunistene]] og [[Partito Socialista Italiano|sosialistene]]. Dette førte samtidig til ei høyredreining i politikken. Mens hans partifelle [[Giuseppe Dossetti]], som sia krigen hadde vært sammen med Fanfani om å utvikle partiet i sosialliberal retning, nå valgte å forlate politikken, var Fanfani mer pragmatisk anlagt, og da De Gaspari døde i 1954, var han den som blei valgt til ny partileder (med tittel partisekretær). Kort tid etter blei han statsminister.<ref name="Sassoon" /><br />
<br />
De neste tiåra var han en av landets mest sentrale politikere. Han reformerte Kristeligdemokratene. Partiet hadde hatt sin velgerbase på landsbygda med lokalavdelinger og soknekirker nært knytta sammen. Fanfani innså imidlertid at det var nødvendig å styrke partiet i byene, og at det måtte bygges som en sjølstendig organisasjon. Også nå var det den korporative grunnholdninga som blei hans basis. Han benytta den offentlige sektoren, som var blitt sterkt utbygd av [[Mussolini]] i 30-åra, og også det statlige oljeselskapet [[ENI]], til å skape sysselsetting i dårlige tider – og også til å skaffe gode jobber både for venner og tidligere motstandere. Dette blei en modell som lenge gav partiet hegemoni i italiensk politikk, men som også førte til stor [[korrupsjon]].<ref name="Sassoon" /><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<br />
<references><br />
<ref name="Sassoon">Donald Sassoon: [http://www.guardian.co.uk/news/1999/nov/22/guardianobituaries1 Nekrolog] i ''The Guardian'' 22. november 1999; besøkt 1. april 2016.</ref><br />
<ref name="Hanley">Anne Hanley: [http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/obituary-amintore-fanfani-1127886.html Nekrolog] i ''Independent'' 22. november 1999; besøkt 1. april 2016.</ref><br />
</references><br />
<br />
<br />
{{Italias statsminister}}<br />
{{Italias presidenter}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Fanfani, Amintore}}<br />
[[Kategori:Italienske statsministre]]<br />
[[Kategori:Italienske livstidssenatorer]]<br />
[[Kategori:Presidenter for FNs generalforsamling]]<br />
[[Kategori:Personer fra provinsen Arezzo]]<br />
[[Kategori:Fødsler i 1908]]<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1999]]</div>nb>Patandor