Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:20:32Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:20
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Språk- og lenkepuss

2025-09-07T12:38:06Z

Språk- og lenkepuss

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Bubo virginianus1.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=amerikahubro
| vitenskapsnavn=''Bubo virginianus''
| autor=[[Johann Friedrich Gmelin|Gmelin]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1788|1788]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Ugler]]
| familia = [[Uglefamilien]]
| genus = [[Hubroer]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=blandingsskog, [[tropisk regnskog]], [[pampas]], [[prærie]], [[fjell]]områder, klippekyst og [[mangrovesump]]er, byområder
| utbredelse = [[Amerika]]
| kart=Bubo_virginianus_dis.png
}}
'''Amerikahubro''' (''Bubo virginianus'') er en [[monotypisk]] [[rovfugl]] i slekten ''[[Bubo]]'' og inngår i gruppen [[ørneugler]] (Bubonini) i [[uglefamilien]] (Strigidae). Arten er utbredt i store deler av [[Amerika]], men har aldri blitt observert i [[den palearktiske sone]]. Den kan lett forveksles med [[chilehubro]] (''B. magellanicus''), som tidligere ble regnet som et takson til amerikahubro. I øyeblikket anerkjennes hele 15 underarter (se [[#Inndeling|inndeling]]).<ref name="Artuso et al. (2022)"/>

Amerikahubro er provinsfugl for den [[canadisk]]e provinsen [[Alberta]].

== Beskrivelse ==
[[Fil:GreatHornedOwl-Wiki.jpg|thumb|220px|left|Amerikahubro har store øyne]]
Amerikahubro måler 46–63 cm og veier omkring {{formatnum:910–2500 g}}.<ref name="Artuso et al. (2022)"/> [[Vingespenn]]et utgjør 101–152 cm. [[Tars]]en måler i snitt 113 mm hos hannen og 117,5 mm hos hunnen.<ref name="Artuso et al. (2022)"/> [[Stjert|Halen]] varierer i lengde, hos hanner fra 175 mm (rasen ''elachistus'') til 245 mm (rasen ''algistus''), og hos hunner fra 200 mm (nominatformen) til 252 mm (rasen ''lagophonus'').<ref name="Artuso et al. (2022)"/> [[Nebb]]et, målt fra [[vokshud]]en, måler 21–30 mm (snitt 25,5 mm) hos hanner og 26–33 mm hos hunner (snitt 27,5 mm).<ref name="Artuso et al. (2022)"/>

Hunnen blir større enn hannen, og de største individene finnes i de nordligste regionene. Mot ekvator blir fuglene mindre. Hannen veier som et snitt av alle underartene cirka {{formatnum:1304 g}}, mens hunnen typisk veier {{formatnum:1706 g}}.<ref name="Artuso et al. (2022)"/> Én hunn av [[nominatform]]en (rasen ''virginianus'') ble veid inn til {{formatnum:2503 g}}, mens den minste voksne hannen (av rasen ''pacificus'') veide inn til 680 g.<ref name="Artuso et al. (2022)"/>

Voksne fugler har store øredusker, rødlig, brunt eller grått ansikt og en hvit flekk på halsen. [[Regnbuehinne|Iris]] er gul, unntatt for rasen ''nacurutu'', som har en [[rav|amber]] farge på irisen. Øreduskene sitter ikke på ørene, men er bevegelige [[fjær]]dusker som vokser opp på hodet. Tasen og føttene er dekket av fjær. Undersiden av fuglen er lys med brune kanter. Det er både individuelle og regionale variasjoner i fargene; fugler fra nord har en lysebrun farge mens fugler fra Sentral-Amerika kan være mørk sjokoladebrune.

Ugler har [[stereofoni]]sk hørsel som er usedvanlig god, og hørselen er den viktigste sansen når ugla jakter. Uglas [[øre]]r er asynkront ansatt, i det det høyre øret sitter litt høyere enn det venstre, noe som fører til at ugla med stor nøyaktighet kan bestemme hvilken retningen lyden kommer fra. Ansiktsdisken hos uglene er dessuten utformet slik at den forsterker lydinntrykkene og hjelper ugla med å bestemme retningen. Ugla oppfatter også «dybden» i lyden bedre enn vi mennesker, og den kan derfor lettere bestemme høydeforskjeller.

Ugler har godt syn i lite lys, men de er ikke like avhengig av synet når de jakter i mørket. Hørselen er viktigere. Ugler kan ikke bevege på øynene slik vi mennesker kan, så den må bevege på hodet for å skifte synsretning. Halsen er imidlertid slit utformet at uglene kan snu hodet 270 grader uten å måtte endre kroppsposisjonen. Uglas øyne er nesten like store som hos mennesker, men formen på øyeeplet er avlang, sli at de blir liggende fast i øyehulen.

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[Birds of the World]].<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Norske navn på artene følger [[Artsdatabanken]].<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2020)"/>
{{Tre}}
* [[ugler|Strigiformes]], ugler
** [[uglefamilien|Strigidae]], uglefamilien
*** [[Striginae]], (egentlige ugler)
**** [[Bubonini]], (ørneugler)
***** ''[[hubroer|Bubo]]'', hubroer
****** ''B. scandiacus'', [[snøugle]]
****** ''B. virginianus'', [[amerikahubro]]
******* ''B. v. algistus'', utbredt langs kysten av det vestlige [[Alaska]] (fra [[Kotzebue Sound]] sør til [[Bristol Bay]]).
******* ''B. v. lagophonus'', utbredt fra [[Alaska|Sentral-Alaska]] til nordøstlige [[Oregon]] og [[Montana]]; om vinteren til [[Texas]].
******* ''B. v. saturatus'', utbredt fra kysten fra sørøstlige Alaska til [[California|Nord-California]].
******* ''B. v. pacificus'', utbredt fra kysten av California (unntatt i nord) sørover til det ekstreme nordvestlige [[Mexico]] (nordvestlige [[Baja California]]).
******* ''B. v. elachistus'', utbredt sør i Baja California
******* ''B. v. subarcticus'', utbredt fra [[Canada|Sentral-Canada]] (østlige [[Yukon]], [[Nordvestterritoriene]] og det nordvestlige [[British Columbia]] østover til sørlige [[Hudson Bay]]), og sørover i USA minst til [[Wyoming]] og [[Nord-Dakota]].
******* ''B. v. pallescens'', utbredt i Sentral-California ([[San Joaquin]]-dalen) og ørkenområdene i sørøstlige California østover til sørlige [[Utah]] og det vestlige [[Kansas]], sørover til [[Arizona]], [[New Mexico]] og sørvestlige Texas ([[Guadalupe]]-fjellene) og videre gjennom Mexico til [[Guerrero]] og det vestlige [[Veracruz]].
******* ''B. v. pinorum'', utbredt i [[Great Basin]] og [[Rocky Mountains]] i det vestlige USA, og fra nordøstlige California og sørlige [[Idaho]] sørover til nordøstlige Arizona, nordlige New Mexico og vestlige Texas (Guadalupe-fjellene).
******* ''B. v. heterocnemis'', utbredt i det østlige Canada ([[Quebec]] og [[Newfoundland]] sørover til [[Great Lakes]]-regionen).
******* ''B. v. virginianus'', [[nominatform]]en er utbredt fra det ekstremt sørøstlige [[Canada]] ([[Nova Scotia]] og [[Prince Edward Island]]) og østlige [[USA]] (øst for [[Minnesota]], sørover gjennom det østlige [[Kansas]] og det østlige [[Texas]] til [[Florida]]).
******* ''B. v. mayensis'', utbredt på [[Yucatán]]halvøya.
******* ''B. v. mesembrinus'', utbredt fra [[Mexico|Sør-Mexico]] (fra [[Tehuantepeceidet]]) til vestlige [[Panama]].
******* ''B. v. nigrescens'', utbredt i [[Andes]]fjellene fra [[Colombia]] til nordvestlige [[Peru]] ([[Piura]]).
******* ''B. v. nacurutu'', utbredt fra det østlige Colombia til [[Guyana]], [[Surinam]] og [[Fransk Guyana]], nordøstlige [[Brasil]], [[Bolivia]] og [[Argentina]].
******* ''B. v. deserti'', utbredt i det nord-sentrale [[Bahia]] (nordøstlige Brasil).
****** ''B. magellanicus'', [[chilehubro]]
****** ''B. bengalensis'', [[bengalhubro]]
****** ''B. cinerascens'', [[sahelhubro]]
****** ''B. africanus'', [[flekkhubro]]
****** ''B. milesi'', [[wadihubro]]
****** ''B. capensis'', [[kopjehubro]]
****** ''B. ascalaphus'', [[ørkenhubro]]
****** ''B. bubo'', [[hubro]]
***** ''[[Scotopelia]]'', (flodugler)
***** ''[[Ketupa]]'', (fiskeugler)

== Habitat ==
Amerikahubro finnes i et bredt utvalg av [[habitat]]er, som lauvskog, blandingsskog eller barskog, men den foretrekker åpne og sekundærvokste tempererte skogsområder, sumper, frukthager og jordbruksområder.<ref name="Artuso et al. (2022)"/> Hjemmeområdet inkluderer vanligvis noe åpent habitat med jorder, våtmarker, beitemarker eller dyrkede områder, mens den er like vanlige i de mest ekstreme områdene ([[tundra]], sentrale ørkenområder og tykke [[regnskog]]er).<ref name="Artuso et al. (2022)"/> Den finnes imidlertid også i [[tropisk regnskog]], [[pampas]], [[prærie]], fjellområder, kystklipper og [[mangrovesump]]er, og til og med i byområder.<ref name="Artuso et al. (2022)"/>

== Atferd ==
[[Fil:Bubo virginianusDO1908P01CA.JPG|thumb|left|Amerikahubro med hare<br />Malt av [[Louis Agassiz Fuertes]] (artist, 1874-1927)]]
Fuglene jakter om natten ved å vente på et utsiktspunkt og kaste seg ned på byttet, som kan variere mye, men for det meste er små til middels store [[pattedyr]] som [[rotte]]r, [[ekorn]], [[Musefamilien|mus]], [[vånd]], [[murmeldyr]], [[skunk]]er, [[spissmus]], [[flaggermus]], [[vaskebjørn]]er, [[katt]]er og til og med [[trepinnsvin]]. [[Hare]]r og [[bomullshalekaniner]] kan også etes, så vel som fugler av ulike slag fra [[fuglekonge]] til [[hegre]]. Dette inkluderer [[sothøne]]r og [[ender]], men også rovfugler som snøugler og fiskeørn kan være på menyen sammen med krypdyr, amfibier, fisk, krepsdyr og insekter. I nord, hvor større bytte ikke spises opp med det samme kan den la maten fryse og siden tine den opp igjen med sin egen kroppsvarme.

Det blir ofte sagt at amerikahubro er den farligste uglen, og det er rapportert at den har drept mennesker. Det bør i den forbindelse nevnes at slike angrep ikke er for mat og at det eneste kjente dødelige angrepet ble forårsaket av offeret selv, da han prøvde å stjele egg eller kyllinger fra reiret til hubroen.

=== Reir og unger ===
[[Fil:Great horned owl chick 3w.jpg|thumb|260px|Unger av amerikahubro i reiret]]
Amerikahubro er en av de fugler som tidligst får unger i Nord-Amerika. Man hører fuglene kalle fra oktober, og i desember har de valgt make. Da kan man høre dem i duett. Kallingen er en dyp, men høylytt ''«ho-ho-hoo hoo hoo»''. Noen ganger er det bare fire stavelser i stedet for fem. Hunnens ligger høyere enn hannens og stiger i tone mot slutten. Ungfuglenes hissing og skrikende lyder blir ofte tatt for å komme fra [[tårnugle]]r.

Så legges eggene i januar eller tidlig i februar. For fugler i mer tropisk klima er sesongen mer ubestemmelig.

Amerikahubro tar ofte over reir etter andre større fugler, noen ganger legger de fjær til i reiret, men til vanlig ikke mye mer. De kan velge seg gamle reir etter [[kråke]], [[ravn]], [[hauk]] eller store [[ekorn]]reir. Men de er ikke avhengige av gamle reir og kan bruke huler i trær, stein, fraflyttede bygninger eller kunstige plattformer.

Vanligvis er det to [[fugleegg|egg]] i hvert kull, men det er variasjoner mellom ett og fem. Gjennomsnittsegget er 46,5 mm bredt og 55,2 mm langt. Vekta ligger omkring 50 gram. Rugeperioden strekker seg fra 30 til 37 dager, i snitt 33 dager. Så følger en periode på to uker med kontinuerlig foring, siden reduseres matingen. Etter seks uker flytter unge ugler ut på greiner i nærheten, en uke seinere begynner de å fly. Men man har sett at de tigger foreldrene om mat sent i oktober, fem måneder etter at de forlot reiret. De forlater ikke foreldrene før like før disse starter med å forberede et nytt kull. Ungene kan bruke et par år på å etablere seg i egne territorier, som så blir deres permanente tilholdssted.

Egg, unger og ungfugl er byttedyr for [[rødrev]]er, [[coyote]]r, vaskebjørner, ville katter og huskatter. Det er nesten ingen som angriper voksne amerikahubroer, men de kan bli drept i konfrontasjoner med ørner, snøugler og andre amerikahubroer. Slike kamper kan ende med at seierherren spiser taperen.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Artuso et al. (2022)">Artuso, C., C. S. Houston, D. G. Smith, and C. Rohner (2022). Great Horned Owl (''Bubo virginianus''), version 1.1. In Birds of the World (N. D. Sly, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.grhowl.01.1</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2020)">Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/</ref>

<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Hubroer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ugler]]
[[Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Sør-Amerikas fugler]]
[[Kategori:Nord-Amerikas fugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1788]]
[[Kategori:Takson navngitt av Johann Friedrich Gmelin]]

Amerikahubro - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Språk- og lenkepuss