Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-13T19:12:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2026 kl. 19:12
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2026-02-06T17:24:48Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{andre betydninger|Alme}}
'''Alme & Brodahl''' var en lokal sportsbutikk og norsk produsent av [[langrennsski]], som ble etablert i [[Grønligården]] i [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate 13]] i [[Hønefoss]]. Bedriften ble grunnlagt og etablert på midten av [[1930-tallet]], av [[Ivar Alme]] (1904–1982) og [[Sverre Brodahl]] (1909–1998).

Av den gamle Rikstelefonkatalogen for 1938 og 1942, for ''Drammensdistriktet, Vestfold, Telemark og Sørlandet'', går det fram, at Alme & Brodahl A/S ''skifabrikk, sport og radioforretning'' (telefonnummer 348) var samme én og samme bedrift.<ref name="Rikstelefonkatalogen (1938)"/><ref name="Rikstelefonkatalogen (1942)"/> Av Rikstelefonkatalogen del 3 for 1947 for Sør-Aust Noreg, side 174 Hønefoss, går det imidlertid fram, at butikken (telefonnummer 348) het Alme & Brodahl, med benevnelsen ''sport, radio og våpenforretning'' etter, mens fabrikken (som da hadde telefonnummer 589) ble Alme & Brodahl A/S, med benevnelsen ''skifabrikk'' etter.<ref name="Rikstelefonkatalogen (1947)"/>

== Bakgrunn ==
Brødrene [[Trygve Brodahl|Trygve]] (1905–1996) og Sverre Brodahl var meritterte [[langrennsløper]]e, og begge hadde i en tid før etableringen av Alme & Brodahl jobbet hos [[Peter Østbye (skiprodusent)|Peter Østbye]]s skifabrikk i [[Brugata (Oslo)|Brugata 3c]] i Oslo. Deres bror Odd (1918–2013) jobbet også der en tid. mens Sverre Brodahl jobbet for Østbye utviklet han den såkalte «Brodahl-skia», som var av heltre. Denne fabrikken ble siden kjent som [[Splitkeinfabrikken]]. Ivar Alme var også en habil langrennsløper, men ikke like merittert. Han gikk blant annet ''Eventyrløpet over Holleia'' (skiløpet ble arrangert 14 ganger mellom 1948 og 1965) ni ganger og ble i 1957 tildelt gullmerket, sammen med tre andre.<ref name="Lien (2007)"/> Både han og Sverre Brodahl gikk på ski for [[Fossekallen Idrettslag]] (stiftet i 1908).

På 1930-tallet ble det innen flere områder, og i flere land, arbeidet med produkter av [[limtre|limt tre]], kalt ''split cane'' på engelsk. Dette ble uttalt «splitkein» på norsk, og Peter Østbye var den første som startet regulær produksjonen av slike ski i Norge, men [[Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk]] var den som først tok [[patent]] på teknologien. Han var imidlertid ikke alene. Det viste seg nemlig at en amerikaner ved Raymond C. Anderson hadde søkt om patent på det samme en uke før Ullevoldsæter, men siden verken Ullevoldsæter eller Anderson kjente til hverandre, endte patentkontoret opp med å innvilge patent til dem begge.<ref name="Fangel (2011)"/> Peter Østbye fikk siden kjøpt Ullevoldsæters patentrettigheter og kunne starte opp produksjonen av splitkeinski.

== Skifabrikken ==
Alme & Brodahl begynte produksjon av splitkeinski i [[1937]]. Det var Alfred Berger som ledet dette arbeidet. Han hadde tidligere jobbet på ''Bergers skifabrikk'' i [[Sandvika]] og for Østbye på Splitkein-fabrikken. Skifabrikken flyttet inn i nye lokaler i [[Hønengata]] i 1943.<ref name="Frydenlund (2003)"/>

Etter [[andre verdenskrig]] måtte Peter Østbye sone to år i fengsel, dømt som [[landssvikeroppgjøret|landssviker]] for sine handlinger og sympatier under krigen. Som følge av dette var han ikke lenger i stand til å håndtere Splitkeinfabrikken økonomisk, siden noen av patentene har var gått ut. Fabrikken ble derfor solgt til [[Laila Schou Nilsen]] i 1947, som en del av oppgjøret han måtte igjennom etter dommen. Alme & Brodahl skifabrikk fusjonerte med Splitkeinfabrikken, som flyttet produksjonen sin til lokalene i Hønengata i Hønefoss i 1950.<ref name="Frydenlund (2003)"/><ref name="Ramsrud (2011)"/> Der ble produksjonen av ski innstilt i 1987.<ref name="Ramsrud (2011)"/>

De største triumfene gjort med splitkeinski fra Alme & Brodahl var [[Hallgeir Brenden]]s to OL-gull, i [[Oslo]] [[1952]] (18 km) og [[Cortina d'Ampezzo]] [[1956]] (15 km).<ref name="Frydenlund (2003)"/>

I forbindelse med realiseringen av interessene etter Alme & Brodahl A/S skifabrikk havnet Ivar Alme i ei økonomisk feide med Laila Schou Nilsen. Hun hadde overtatt Splitkeinfabrikken i 1947, og hadde derfor felles interesser med Alme, siden Alme & Brodahl hadde fusjonert med Splitkeinfabrikken.<ref name="Frydenlund (2003)"/> Saken endte opp med dom i [[Høyesterett]] den 2. desember i 1972. Alme ble først dømt til å betale i to instanser, men anket begge gangene og ble til slutt frifunnet i Høyesterett, fordi Schou Nilsen ikke hadde overholdt sin [[opplysningsplikt]] i forbindelse med salget. Hun måtte også bære Almes utgifter i forbindelse med saken.<ref name="Høyesterett (1972)"/>

Lokalene etter skifabrikken i Hønengata ble revet i slutten av 2011.<ref name="Ramsrud (2011)"/>

== Sportsbutikken ==
Alme & Brodahl sport, radio og våpenforretning ble drevet videre i regi av Sverre Brodahl, i de gamle lokalene i Stabells gate 13, til den ble nedlagt. I en tid solgte de også biler, [[DKW]]-motorsykler der. Butikklokalet hadde fasade mot Stabells gate og var ganske lite. Eieren av gården drev selv renseri og fargeri i et kjelleren, men gården hadde også andre leietakere, blant annet et trykkeri. Sportsbutikken ble med årene utvidet og tok etter hvert i bruk deler av de gamle fabrikklokalene. Etter sportsbutikken var det diskotek der, men bygningsmassen gikk tapt i en brann den [[23. juli]] [[2001]].<ref name="Regniniussen (2001)"/> Lokalene ble gjennoppbygd som en moderne bygård.

I tillegg til Sverre Brodahl selv, var [[alpinist]]en [[Johan Kvernberg]] en av de kjente [[idrettsutøver]]ne fra distriktet som jobbet i butikken hos Alme & Brodahl. Han var deltaker på det norske alpinlandslaget i årene 1936, 1937 og 1938. Kvernberg, som var bror av [[journalist]]en Aslaug Kvernberg (1914–2004), var tilsluttet [[Idrettsforeningen Liv]] (IF Liv). Da alpinarenaen på [[Norefjell]] (nå synonym med [[Norefjell skisenter]]) ble bygget på tampen av 1930-tallet i regi av [[Norges Skiforbund]] og i nært samarbeide med [[Skiforeningen]] og det lokale idrettslaget [[Krødsherad Idrettslag]], var Kvernberg sentral i forberedelsene til det første landsrennet der, etter VM i [[Zakopane]] i 1939.<ref name="Krødsherad Idrettslag (1995)"/> [[Utfor]]løypa (den såkalte ''utfor'n'') ble kjørt (testrenn) første gang [[15. januar]] 1939,<ref name="Norefjellmagasinet (2013)"/> men da ble ikke hele traséen tatt i bruk. Johan Kvernberg deltok selv i det første offisielle rennet der [[12. mars]] 1939, og han ble suveren vinner med tiden 3:06,0 (andreplassen hadde tiden 3:30,3).<ref name="Norefjellmagasinet (2013)"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Fangel (2011)">Greg Fangel (2011) [http://woodenskis.com/SplitkeinHistory.htm History of Laminated Skis]. ''Wood N Skis''. Besøkt 2018-07-25</ref>

<ref name="Frydenlund (2003)">Otto Frydenlund (2003) [https://www.heftet-ringerike.com/images/PDF_hefter/fulle_hefter/ringerike_2003.pdf Skifabrikkens første år i Hønefoss] {{Wayback|url=https://www.heftet-ringerike.com/images/PDF_hefter/fulle_hefter/ringerike_2003.pdf |date=20180130013630 }}. ''[[Heftet Ringerike]]'', 2003, '''75''':41–42 ISBN 82-996833-0-0</ref>

<ref name="Høyesterett (1972)">Høyesterett (1972) [http://folk.uio.no/olavt/Dommer/hr/Rt-1972-1255.htm Dom i saken mellom Ivar Alme og Laila Schou Nilsen (L.nr. 179/1972)]. ''[[Høyesterett]]'', 1972-12-02, publisert Rt-1972-1255. Besøkt 2018-07-23</ref>

<ref name="Krødsherad Idrettslag (1995)">Britt Randi Nordbye, Kåre Waaler, Reidar Finnevolden, Oddvar Øen (red.) [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030400066 Idretten i Krødsherad gjennom 100 år: 1895–1995], Alpin skiidrett, s. 80–82. Krødsherad Idrettslag, 1995. ISBN 82-993809-0-1</ref>

<ref name="Lien (2007)">Ragnvald Lien (2007) [https://www.heftet-ringerike.com/images/PDF_hefter/fulle_hefter/ringerike_2007.pdf Eventyrløpet over Holleia] {{Wayback|url=https://www.heftet-ringerike.com/images/PDF_hefter/fulle_hefter/ringerike_2007.pdf |date=20210121090141 }}. ''[[Heftet Ringerike]]'', 2007, '''79''':1–74. ISBN 978-82-996833-6-4</ref>

<ref name="Norefjellmagasinet (2013)">Norefjellmagasinet 2013/2014 [https://issuu.com/norefjellskisenter/docs/norefjellmagasinet_lowres Da Norefjell fikk sin utforløype] {{Wayback|url=https://issuu.com/norefjellskisenter/docs/norefjellmagasinet_lowres |date=20230225183109 }}, side 34–35. ''Norefjellmagasinet.com'', Norefjell Skisenter, Nov 20, 2013. Besøkt 2018-07-29</ref>

<ref name="Ramsrud (2011)">Knut Andreas Ramsrud (2011) [https://www.ringblad.no/nyheter/skihistorie-forsvinner/s/1-97-5814055 Skihistorie forsvinner]. ''[[Ringerikes Blad]]'', 19. november 2011. Besøkt 2018-07-24</ref>

<ref name="Regniniussen (2001)">Terje Regniniussen (2001) [http://brannmannen.no/brann/storbrann-gammel-trebebyggelse-honefoss/ Storbrann i gammel trebebyggelse i Hønefoss] {{Wayback|url=http://brannmannen.no/brann/storbrann-gammel-trebebyggelse-honefoss/ |date=20180724183541 }}. ''Brannmannen'' '''4'''-01, 7. mai 2001.</ref>

<ref name="Rikstelefonkatalogen (1938)">Rikstelefonkatalogen (1938) [https://www.slektogdata.no/_vf/dk/vestfold/rikstelefon_3_1938/134-135/#zoom=z Drammensdistriktet, Vestfold, Telemark og Sørlandet], Hønefoss, side 133. ''Slekt og Data Vestfold''. Besøkt 2018-07-27</ref>

<ref name="Rikstelefonkatalogen (1942)">Rikstelefonkatalogen (1942) [https://www.slektogdata.no/_vf/dk/vestfold/rikstelefon_3_1942/144-145/#zoom=z Drammensdistriktet, Vestfold, Telemark og Sørlandet], Hønefoss, side 142. ''Slekt og Data Vestfold''. Besøkt 2018-07-27</ref>

<ref name="Rikstelefonkatalogen (1947)">Rikstelefonkatalogen (1947) [https://www.slektogdata.no/_vf/dk/vestfold/rikstelefon_3_1947/176/#zoom=z Del 3 1947 Sør-Aust Noreg], Hønefoss, Alm–Bla, side 174. ''Slekt og Data Vestfold''. Besøkt 2018-07-27</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere norske selskaper]]
[[Kategori:Hønefoss]]

Alme & Brodahl - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5