Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-21T09:12:46Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 09:12
(Ingen forskjell)

nb>TorbjørnS: replaced: i følge → ifølge using AWB

2024-09-19T22:15:46Z

replaced: i følge → ifølge using AWB

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Allen Welsh Dulles''' (født [[23. april]] [[1893]] i [[Watertown (New York)|Watertown]] i [[New York]] i [[USA]], død [[29. januar]] [[1969]] i [[Washington D.C.]]) var en amerikansk jurist og etterretningssjef. Mellom 1953 og 1961 var han sjef for [[CIA]]. I 1963 var han med i [[Warrenkommisjonen]] som hadde til oppdrag å utrede mordet på [[John F. Kennedy]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Allen Walsh Dulles kom fra en diplomatfamilie. Han var et av fem barn til den [[presbyteriansk]]e pastor Allen Macy Dulles og hans hustru Edith (''neé'' Foster) Dulles. Han var fem år yngre enn sin bror [[John Foster Dulles]], som ble president [[Dwight D. Eisenhower]]s statssekretær (utenriksminister) og forman og seniorpartner hos [[Sullivan & Cromwell]], og to år eldre enn sin søster, diplomaten [[Eleanor Lansing Dulles]]. Hans morfar, [[John W. Foster]], var statssekretær under [[Benjamin Harrison]], mens hans onkel ved ekteskap, [[Robert Lansing]] var statssekretær under [[Woodrow Wilson]].<ref name=CNN>{{cite news |publisher=CNN |title=Allen Welsh Dulles – CIA director |url=http://www.cnn.com/SPECIALS/cold.war/kbank/profiles/allen.dulles/ |access-date=16. september 2011 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20080107101249/http://www.cnn.com/SPECIALS/cold.war/kbank/profiles/allen.dulles/ |archive-date=7. januar 2008}}</ref>

=== Diplomat===
Etter sine studier virket han allerede fra 1916 for USA i den amerikanske ambassade i [[Wien]] og senere i [[Bern]].

Etter [[første verdenskrig]] (1914-1918) arbeidet han først sammen med sin bror John Foster Dulles som rådgiver for deres onkel Robert Lansing som i egenskap av amerikansk utenrikspolitiker deltok i forhandlingene som munnet ut i [[Versaillestraktaten]]. I diplomatkretser der sirkulerte [[Sions vises protokoller]], nettopp introdusert for de diplomatiske miljøer. Dulles klarte i 1921 i sin tid ved ambassaden i [[Konstantinopel]] sammen med journalisten [[Philip Graves]], å avsløre dokumentet som en forfalskning.

I 1926 avslo han å bli utnevnt til amerikansk ambassadør i [[Beijing]] og gikk ut av den diplomatiske tjeneste.

===Jurist===
Dulles engasjerte seg sammen med broren John Foster Dulles som advokat i selskapet [[Sullivan & Cromwell]], som spesialiserte seg på utenlandsforretninger, og som ikke bare assisterte sine klienter med juridisk arbeid, men også bedrev [[Korridorpolitikk|lobby]]-arbeid og til tider [[Public Relations]]-iscenesettelser. For å øke interessen for å investere såkalte i ''[[Heidelberg-bonds]]'' og dermed gjenoppbyggingen i Tyskland, inspirerte man til en mer tyskvennlig stemning med å gå oppsatt tyske [[operette]]r i USA.{{tr}} Sullivan & Cromwell representerte både amerikanske så vel som tyske og andre europeiske selskaper. Blant dem var Rockefeller-familiens [[Chase Manhattan Bank|Chase Bank]], [[Ford]], [[International Telephone and Telegraph|ITT]], [[Svenska Kullagerfabriken|SKF]], [[I.G. Farben]], [[Belgische Nationalbank]], byggerne av [[Panamakanalen]], og [[United Fruit Company]] som kontrollerte mellomamerikansk landbruk.

Sullivan & Cromwell var også i det skjulte selv eier av i mange selskaper, og bedrev politisk lobbyvirksomhet. John Foster Dulles ble etterhvert direktør for Sullivan & Cromwell, og fungerte som amerikansk generalrepresentant i datidens største kjemikonsern i hele verden, I.G. Farben.

Allen Dulles, som mellom verdenskrigene gjorde forretninger med den tyske riksbanksjefen [[Hjalmar Schacht]], representerte i 1936 også [[Prescott Bush]] i hans forretninger med [[Det tredje rike|Det tyske rike]]. Dulles hadde etter et besøk i Tyskland i 1933 vendt tilbake med manglende begeistring for [[Adolf Hitler]]. Men som forretningsadvokat engasjerte han seg for tyske interesser. Brødrene Dulles gikk i offentligheten inn for at USA ikke skulle gå inn i krigen, frem til [[angrepet på Pearl Harbor]] gjorde at et slikt standpunkt ikke lenger kunne være aktuelt.

===OSS (Office of Strategic Services)===
Fra 1942 til 1945 vendte Dulles under andre verdenskrig tilbake til hæren, og ble hentet inn av sjefen for OSS, general [[William Joseph Donovan]], som direktør for [[Office of Strategic Services]] (OSS) i Europa, med base i [[Bern]] (agentkode 110). Han dekke var rollen som assistent for den amerikanske ambassadør i Sveits.

Dulles' virke overfor tyskerne var å uteske deres planer og kapasiteter. Her ble han hjulpet av informasjon gitt til ham av [[Fritz Kolbe]], en tysk diplomat som var motstander av nazistene. Kolbe gjorde tilgengelig hemmelige dokumenter angående tysk spionaktivitet og tegninger for jetjageren [[Messerschmitt Me 262]].

Den mest oppsiktsvekkende spioninformasjonen var det som ifølge [[Bergierkommisjonen|Bergierdossieret]] Dulles klarte å overbringe Washington av uttømmende beskrivelser av det tyske V1- og V2-rakettprogrammet. Dette muliggjorde de alliertes treffsikre bombing som delvis ødela forskningssenteret ved [[Peenemünde]], og var et tilbakeslag for nazistenes leting etter masseødeleggelsesvåpen.

I januar 1945 møtte Dulles [[Edda Ciano]] i Sveits og fikk, etter avtaler med henne, mikrofilmet ektemannen [[Galeazzo Ciano]]s hemmelige dagbøker.
<ref>[http://ricerca.repubblica.it/repubblica/archivio/repubblica/2011/02/13/ciano-caccia-ai-diari.html?refresh_ce ''Caccia ai diari di Ciano'']. Repubblica. Arkiv. 13. februar 2011.</ref>

Allen Dulles var en av hovedaktørene i forhandlingene initiert av [[Max Waibel]] (Operasjon Sunrise) (Alba) med [[Eugen Dollmann]],<ref>[http://archiviostorico.corriere.it/2001/aprile/29/Dossier_Cia_spunta_nome_Dollmann_co_0_0104292253.shtml ''Dossier Cia: spunta il nome di Dollmann, il nazista dai cento volti'']. Archivio storico ''Corriere della Sera'', 29. april 2001, Ennio Caretto, s. 27.</ref> og de tyske styrkers kapitulasjon i Nord-Italia.<ref>''Roma occupata 1943-1944. Itinerari, storia, immagini''. Anthony Majanlahti, Amedeo Osti Guerrazzi. Il Saggiatore. 2010. p. 86.</ref> Avtalen ble undertegnet med SS-general [[Karl Wolff]]. De skatter fra [[Uffizi]] i [[Firenze]] som var tatt av nazistene, ble umiddelbart gjenfunnet; [[Ferruccio Parri]] og andre av [[Gestapo]]s fanger ble overlevert til den amerikanske hærs folk i Sveits, i god behold, i mars 1945. Tyskernes definitive Italia-kapitulasjon ble undertegnet den 29. april 1945, i Caserta. For forhandlingene om separatovergivelsen av de tyske styrker i Italia ble Dulles dekorert av president Truman den 18. juli 1946.

'''Etter krigsslutt:''' I november 1945 startet [[Operation Paperclip]], som gikk ut på søk og rekruttering av eks-nazistiske spesialister, omtrent 2000 tyske forskere og teknikere og deres familier, mellom 1945 og begynnelsen av femtitallet. Målet samtidig var å vanskeliggjøre og hindre at [[Sovjetunionen]] skaffet seg viktige informasjoner om de vitenskapelige fremskritt som var blitt gjort av Nazi-Tyskland. President Harry Truman godkjente operasjonen så lenge forskerne ikke var «alt for» nazistiske. Når det gjaldt nazistiske krigsforbrytere,<ref>{[https://www.jstor.org/stable/4383422?seq=1 ''Why No One Could Find Mengele: Allen Dulles and the German SS'']. Peter Dale Scott.</ref><ref>[https://anyflip.com/kflt/zhzz/basic ''Spooks in Blue'']. {{pdf}}. Doug Henwood. The Threepenny Review. Berkeley, Cal. 23. Fall 1985.</ref> som [[Klaus Barbie]] og [[Robert Jan Verbelen]],<ref>{{en}} [http://www.foia.cia.gov/sites/default/files/document_conversions/1705143/CIA%20AND%20NAZI%20WAR%20CRIM.%20AND%20COL.%20CHAP.%2011-21,%20DRAFT%20WORKING%20PAPER_0009.pdf ''CIA and nazist war criminal and collaborator''] {{Wayback|url=http://www.foia.cia.gov/sites/default/files/document_conversions/1705143/CIA%20AND%20NAZI%20WAR%20CRIM.%20AND%20COL.%20CHAP.%2011-21,%20DRAFT%20WORKING%20PAPER_0009.pdf |date=20131215124914 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20131215124914/http://www.foia.cia.gov/sites/default/files/document_conversions/1705143/CIA%20AND%20NAZI%20WAR%20CRIM.%20AND%20COL.%20CHAP.%2011-21,%20DRAFT%20WORKING%20PAPER_0009.pdf |date=15 dicembre 2013 }}. {{pdf}} FOIA. CIA 2007 declassified. Draft working paper. Chapter 11-21. pg.2-11.</ref> ble deres CV-er «retusjert» av [[Counter Intelligence Corps]]' hemmelige tjeneste, som festet en binders på aktene på en måte som gjorde dem gjenkjennelige (derav navnet på operasjonen). Dulles hjalp [[Reinhard Gehlen]], sjef for den tyske militære hemmelige tjeneste rettet mot Sovjetunionen, med å rømme til USA med 52 esker fulle av dossierer og dokumenter som han hadde samlet i løpet av de mange årene han organiserte nazistenes spionasje mot Sovjetunionen, og mot italienske kommunister og franskmenn i Russland.

===CIA-sjef===
Dulles var sjef for [[Central Intelligence Agency]] (CIA) tidlig under [[den kalde krigen]]. Blant de operasjoner som fant sted under hans styre var [[Kuppet i Iran i 1953|Operation Ajax]]. [[statskuppet i Guatemala i 1954]], [[Lockheed U-2]]-luftfotograferingsprogrammet over Sovjetunionen, og [[Invasjonen av Bahía de Cochinos|invasjonen i Grisebukta]] på Cuba.

Etter [[drapet på John F. Kennedy]] var Dulles ett av medlemmene av [[Warrenkommisjonen]] som undersøkte dets omstendigheter og mulige forgreninger.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dulles, Allen}}
[[Kategori:Jurister fra USA]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn fra USA]]
[[Kategori:Personer fra Watertown]]

Allen Welsh Dulles - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TorbjørnS: replaced: i følge → ifølge using AWB