Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-16T18:10:24Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 18:10
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: autoritetsdata mm. using AWB

2021-09-09T19:40:22Z

autoritetsdata mm. using AWB

Ny side

{{refforbedre|dato=2015-11}}
'''Algoritmisk tenkning''' er den norske oversettelsen av det engelske ''computational thinking''. En av mange definisjoner går ut på at algoritmisk tenkning er «tankeprosessen knyttet til å formulere et problem og dets løsning(er) på en slik måte at det kan løses av en informasjonsprosesser (menneske eller maskin).»<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Computational thinking and thinking about computing|publikasjon=2008 IEEE International Symposium on Parallel and Distributed Processing|doi=10.1109/ipdps.2008.4536091|url=http://dx.doi.org/10.1109/ipdps.2008.4536091|dato=april 2008|fornavn=Jeannette|etternavn=Wing|utgiver=IEEE|isbn=9781424416936|besøksdato=2018-09-14}}</ref>

Algoritmisk tenkning er et sett med konsepter og fremgangsmåter knyttet til prosessen fra man blir klar over et problem til man har funnet en løsning på problemet. I dette ligger å bryte ned problemet i løsbare delproblemer, generalisere problemer, modellere løsninger og finne stegene man må igjennom for å komme til en endelig løsning.

Begrepet algoritmisk tankegang er hentet fra det engelske «computational thinking» og ble først brukt av [[Seymour Papert]] i boka ''Mindstorms: Children, computers, and powerful ideas''<ref>Papert, Seymour. Mindstorms: Children, computers, and powerful ideas. Basic Books, Inc., 1980.</ref> fra 1980. Professor Jeanette Wing beskrev i artikkelen Computational Thinking i 2006 algoritmisk tenkning som en ferdighet og tilnærming som er relevant for alle, også utenom datavitenskapen.

Algoritmisk tenkning involverer å bryte komplekse problemer ned til en serie mindre, mer håndterlige problemer (dekomponering). Hvert av disse mindre problemene kan så behandles separat ved å vurdere hvordan liknende problemer har vært løst tidligere (mønstergjenkjenning) og fokusere på de viktige detaljene og ignorere irrelevant informasjon (abstraksjon). Til sist utformes stegvise instruksjoner og regler for å løse hvert av de mindre problemene (algoritmer).<ref>[http://www.bbc.co.uk/education/guides/zp92mp3/revision Introduction to computational thinking (BBCs nettsted)]</ref>

==== Nøkkelbegreper ====
Den britiske organisasjonen Barefoot Computing tar utgangspunkt i seks elementer som inngår i algoritmisk tenkning:<ref>[https://barefootcas.org.uk/barefoot-primary-computing-resources/concepts/computational-thinking/ Barefoot Computing, 2014]</ref>

* Logikk - analysere og forutse (hypoteser)
* Algoritmer - lage steg-for-steg-beskrivelser og regler
* Mønstre - gjenkjenne og utnytte likheter
* Dekomposisjon - bryte ned i mindre deler
* Abstraksjoner - fjerne unødvendige detaljer
* Evaluering - vurdere resultat og produkt (eget og andres)

Det er også et sett ulike tilnærminger eller arbeidsmåter som knyttet til algoritmisk tenkning (Barefoot Computing, 2014 [https://barefootcas.org.uk/barefoot-primary-computing-resources/concepts/computational-thinking/])

* Fikle («tinkering») - utforske og eksperimentere; gjøre endringer og se hva som skjer
* Skape - planlegge, designe og lage løsninger og produkter
* Feilsøke og -rette - oppdage og rette feil
* Utholdenhet - fortsette og prøve på nytt (kognitiv kondis)
* Samarbeid - arbeide sammen for å sikre best mulig resultat

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Algoritmer]]
[[Kategori:Programmering]]
[[Kategori:Problemløsning]]
[[Kategori:Kognitiv psykologi]]

Algoritmisk tenkning - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: autoritetsdata mm. using AWB