Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T11:13:36Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 11:13
(Ingen forskjell)

nb>1000mm: Jf. stilmanual

2025-01-29T18:07:52Z

Jf. stilmanual

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Alf Tollef Pettersen''' (1911–1986) var en norsk [[politi]]- og motstandsmann, som sammen med sin kone [[Gerd Pettersen]], [[Rolf A. Syversen]] og [[Reidar Larsen (motstandsmann)|Reidar Larsen]] var ansvarlig for flyktningeoperasjonen [[Carl Fredriksens Transport]], som hjalp omtrent tusen nordmenn å flykte fra tyskerne til Sverige vinteren 1942/43.

== Bakgrunn ==
Alf T. Pettersen var den yngste av tolv søsken, sønn av [[pakkhus]]bestyrer Johannes Pettersen og hustru Berthe Marie (Nilsen).

Pettersen leste etter oppfordring og støtte fra sin far [[teologi]] i et år, men etter et år avsluttet han studiet og søkte seg over i politiet.

== Under andre verdenskrig ==
Alf Pettersen var 30 år gammel i 1942 og politimann da han ble avskjediget, blant annet for å nekte å gjøre [[hitlerhilsen|nazi-hilsen]] til tyske [[offiser]]er, slik det nye politireglementet krevde.<ref>{{Kilde avis|tittel=Øyvinds far reddet 350 jøder – måtte selv bøte med livet|avis=NRK.no|url=https://www.nrk.no/norge/xl/oyvinds-far-reddet-350-joder-_-matte-selv-bote-med-livet-1.13800798|besøksdato=2017-12-02|etternavn=NRK|fornavn=Tormod Strand|dato=2017-12-02|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> Da han ble oppsagt, gikk han først i dekning en kort periode før ble ansatt som inspektør i transportformidlingens avdeling 1 i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]]. Der fikk han Reidar Larsen som sjef. Pettersen og Larsen samarbeidet om å stjele store mengder [[potet]]er fra tyske lagre og fordele dem til folk som manglet mat; matmangel var et problem i Norge høsten 1942. En av lederne for «potetaksjonen» var [[Ole Berg]], bakmann i [[Milorg]] som etter hvert selv måtte hjelpes over til Sverige av Carl Fredriksens transport.<ref>{{Kilde bok|url=http://koro.prod.dekodes.no/content/uploads/2015/01/et-fint-sted_2210_webfile_oppslag.pdf|tittel=Carl Fredriksens transport - krigens største redningsbragd|etternavn=Tangestuen|fornavn=Mats|utgiver=KORO|år=2012|utgivelsessted=Oslo|sider=4|kapittel=|sitat=Utgitt av URO/KORO 27. oktober 2012 i forbindelse med markering av Carl Fredriksens Transport og ferdigstilling av første byggetrinn av parken DETTE ER ET FINT STED - et kunstverk av Victor Lind.|besøksdato=2017-01-26|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170202051651/http://koro.prod.dekodes.no/content/uploads/2015/01/et-fint-sted_2210_webfile_oppslag.pdf|arkivdato=2017-02-02|url-status=død}}</ref>

Ved noen anledninger var Alf Pettersen også matkurér fra gården Duserud i [[Eidsberg]] til [[Eivind Berggrav|biskop Berggrav]], som satt [[internering|internert]] på sin hytte på Holmen i [[Asker]].

=== Carl Fredriksens Transport ===
I slutten av oktober 1942 kom fire [[jødisk]]e brødre til Syversens gartneri ved [[Carl Berners plass (Oslo)|Carl Berners plass]] i Oslo. De fire London-brødrene - Leopold, Benjamin, Charles og Nathan - var på flukt fra tyskerne.<ref>{{Kilde avis|tittel=Minnepark for ukjente helter|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/minnepark-for-ukjente-helter-1.11225593|besøksdato=2017-01-26|etternavn=NRK|fornavn=|dato=25. oktober 2013|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

Syversen kontaktet en bekjent ved navn Arnold Pedersen som var radiohandler i [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien 27]]. Syversen håpet han kunne gi råd om hvordan brødrene London kunne hjelpes. Pedersen opprettet kontakt mellom Syversen og Alf Pettersen, som var godt kjent i grensetraktene etter mange kuréroppdrag mellom Sverige og Norge for motstandsgrupper i Oslo. Turen hvor brødrene London ble brakt i sikkerhet, gikk via [[Lillestrøm]], langs østsiden av [[Øyeren]] og derfra over til Sandstangen i [[Trøgstad]], hvor de ble hentet av drosjeeier Harald Teigen fra [[Askim]] og kjørt til grensen.

På oppfordring fra Milorg-sjefen Ole Berg begynte Alf og Gerd Pettersen, Reidar Larsen, samt Syvertsen å planlegge hvordan de kunne bringe andre utsatte i sikkerhet. Dette ble oppstarten på Carl Fredriksens transport.

Fem kvelder i uken, seks uker på rad, stilte Syversen gartneriet sitt til rådighet som stedet dit flyktninger ble fraktet fra dekkadressene sine. Der kløv de inn i en lastebil og kjørte mot svenskegrensen. Alf Pettersen satte seg med ladd våpen i passasjersetet i den første av de to lastebilene som la i vei (med unntak av lørdag, søndag, [[julaften]] og [[1. juledag]]). Han hadde venner og kjente langs ruten, og de la ut avtalte tegn som advarte ham om det var fare for kontroll, eller myndighetspersoner var sett i traktene. Noen sjåfører brøt sammen alt på første turen mot Sverige, mens andre kjørte mange turer. De etter hvert tusen flyktningene som ble fraktet over, fikk streng beskjed om ikke å røpe hvordan de hadde krysset grensen, og ettersom de holdt ord, var det lenge ukjent hvor effektiv ruten hadde vært.<ref>[[Asbjørn Svarstad]]: «Han reddet tusen nordmenn», ''[[Dagbladet]]'' 11. september 2012</ref>

===Flukt===
I januar 1943 avslørte tyskerne virksomheten. Alf og Gerd Pettersen samt Reidar Larsen klarte å flykte til Sverige.<ref>[http://www.dagsavisen.no/kultur/minnepark-star-halvferdig/ Minnepark står halvferdig, ''Dagsavisen'' 11. juni 2011] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/kultur/minnepark-star-halvferdig/ |date=20131021140258 }}</ref> Syversen ble værende i Norge. Han ble arrestert 10. juli 1943, og satt på [[Møllergata 19]] og på [[Grini fangeleir|Grini]] til han ble skutt på [[Trandumskogen|Trandum]] 30. oktober året etter.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/53871b2572707419ee268a87c4f80f16?index=4#305|tittel=Våre falne : 1939–1945. 4|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=294–295|forfatter=|utgivelsesår=1951|artikkel=|forlag=}}</ref>

==Etter krigen==
Da det jødiske [[Feldmann-saken|ekteparet Feldmann]] ble funnet drept våren 1943, var det Alf Pettersen som ble mistenkt av norsk politi i Sverige. Da saken fortsatt var uløst etter krigen, måtte Pettersen selv oppklare den. Han ble ikke populær da han avslørte de to [[grenselos]]ene som planla og utførte [[drap|rovmordet]] på det jødiske ekteparet og stjal verdisakene deres. Drapsmennene fikk bred støtte fra fremstående folk i motstandsbevegelsen, og i retten ble Alf Pettersen forsøkt latterliggjort av de tiltaltes [[forsvarer]]e - at han liksom skulle ha greid å drive en slik effektiv organisasjon. Datteren An-Magritt Munkeby fortalte at det gikk hardt innpå hennes far og andre rundt ham, at de aldri fikk noen anerkjennelse for sin livsfarlige innsats under krigen. Først mot slutten av Pettersens liv begynte [[historiker]]e å forstå hvor sentral Carl Fredriksens transport hadde vært. I 1978 ble han og konen Gerd invitert til [[Israel]] og hedret for å ha reddet livet til minst 500 jøder.<ref>Asbjørn Svarstad: «Han reddet tusen nordmenn», ''Dagbladet'' 11. september 2012</ref> Og enken Gerd opplevde som 92-åring å bli oppsøkt av historikeren [[Mats Tangestuen]] som intervjuet henne om mannens innsats.<ref>[https://web.archive.org/web/20170202051651/http://koro.prod.dekodes.no/content/uploads/2015/01/et-fint-sted_2210_webfile_oppslag.pdf Mats Tangestuen: ''Carl Fredriksens transport - krigens største redningsbragd'', pdf] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>

== Minnesmerker og æresbevisninger ==
I 2008 tok kunstneren [[Victor Lind]] initiativet til en minnepark, og i 2012–13 ble [[Sukkertoppen minnepark]] anlagt der Syversens gartneri lå, for å hedre dem som utøvde denne flyktningebragden. Kronprins [[Haakon Magnus]] var til stede ved åpningen.<ref>[https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=118635 «Carl Fredriksens Transport», ''kongehuset.no]</ref>

I 2017 ble Alf T. Pettersen og de tre andre lederne av Carl Fredriksens transport [[posthum]]t hedret av staten Israel for sin innsats for å redde norske jøder. Hederen bestod i tildeling ''[[post mortem]]'' av medaljen og hedersbetegnelsen ''[[Righteous Among the Nations]]'', under en seremoni i [[Oslo rådhus]] der [[Erna Solberg|statsminister Erna Solberg]] holdt en tale til ære for de involverte i Carl Fredriksens transport.<ref>[https://www.nrk.no/norge/nordmenn-hedres-for-a-redde-joder-under-krigen-1.13342657 ''Aftenposten'' 26. januar 2017: «Nordmenn hedres for å redde jøder under krigen»]</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministerens-talepa-medaljeseremoni-for-carl-fredriksens-transport/id2536380/|tittel=Statsminister Erna Solbergs tale på medaljeseremoni for Carl Fredriksens transport|besøksdato=2017-01-26|forfattere=|dato=2017-01-26|utgiver=Statsministerens kontor|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref>

I 2018 ble det satt opp minneplate på huset hvor Alt T. Pettersen vokste opp i Smedgata 26 på Mysen, og i 2019 ble en gate ved hans barndomshjem på Mysen omdøpt til «Alf Pettersens gate». Også hans kone Gerd fikk en vei på Mysen oppkalt etter seg. På denne måten ønsket hans Eidsberg kommune å hedre ekteparet Pettersen for deres innsats for Carl Fredriksens transport.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Pettersen, Alf T.}}
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

Alf T. Pettersen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>1000mm: Jf. stilmanual