~2026-18341-01: /* Speers forhold til Hitler */

2026-03-25T10:57:51Z

Speers forhold til Hitler

Ny side

{{Infoboks biografi
|signaturstørrelse = 100px
}}
[[Fil:Albert_Speer_Neurenberg.JPG|thumb|Albert Speer, tysk arkitekt og rustningsminister i [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]], fotografert som tiltalt under [[Nürnbergprosessen]] etter andre verdenskrig]]
'''Berthold Konrad Hermann Albert Speer''' (født [[19. mars]] [[1905]] i [[Mannheim]] i [[Det tyske keiserrike]], død [[1. september]] [[1981]] i [[London]] i [[Storbritannia]]) var en [[Tyskland|tysk]] [[arkitekt]] og senere rustningsminister i [[Adolf Hitlers regjering|Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske regjering]] fra 1942 til 1945. Han var den av toppene i [[det tredje rike]] som privat stod Hitler nærmest. Hans datter [[Hilde Schramm]] er en politiker for [[Bündnis 90/Die Grünen]].<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Das Ende der Mythen um Albert Speer|avis=sueddeutsche.de|url=http://www.sueddeutsche.de/politik/ruestungsminister-im-dritten-reich-das-ende-der-mythen-um-albert-speer-1.3530983|besøksdato=2018-03-12|etternavn=Probst|fornavn=Buchkritik von Robert|dato=2017-06-01|språk=de|issn=0174-4917}}</ref>

Han ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for [[krigsforbrytelser]] og [[forbrytelser mot menneskeheten]]. Få av bygninger Speer utformet er bevart på grunn av ødeleggende krigshandlinger.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/culture/article/20251009-how-hitlers-architect-escaped-the-death-penalty|tittel='I was educated not to think': How Hitler's architect escaped the death penalty|besøksdato=2026-01-17|dato=2025-10-13|språk=en-GB|verk=www.bbc.com}}</ref>

== Bakgrunn og utdanning==
Speer var født i en velstående familie i [[Mannheim]],<ref>{{Kilde avis|tittel=Albert Speer - Der Mann, der Nazi sein wollte|url=https://www.morgenpost.de/kultur/article210925681/Albert-Speer-Der-Mann-der-Nazi-sein-wollte.html|besøksdato=2018-03-12|etternavn=Müller|fornavn=Felix|språk=de-DE}}</ref> ifølge ham selv var barndommen ulykkelig.{{tr}} Speer begynte sine arkitekturstudier på [[Det tekniske universitetet i Karlsruhe|Universitetet i Karlsruhe]], senere skiftet han til [[Universität München|Techhnische Universität München]]''.'' I 1925 byttet han igjen - denne gang til [[Technische Universität Berlin]] – hvor han studerte under [[Heinrich Tessenow]], som Speer beundret. Året etter eksamen i 1927 ble Speer Tessenows assistent, noe som var en stor ære for en mann på 23 år. Som Tessenows assistent underviste Speer i noen av hans fag, mens han fortsatte sine egne videregående studier. I [[München]] og senere i [[Berlin]] innledet Speer et nært og langvarig vennskap med [[Rudolf Wolters]] som også studerte hos Tessenow.

Hans datter [[Hilde Schramm]] (født 1936) er en tysk politiker for [[Bündnis 90/Die Grünen]].<ref name=":2"/>

Hans sønn [[Albert Speer (1934–2017)]] var også arkitekt og byplanlegger. Speer jr hadde større innflytelse som byplanlegger enn faren som i liten grad fikk sine store planer realisert. Speer jr planla blant annet Expo 2000 i [[Hannover]], Nigerias hovedstad [[Abuja]], campus for [[Fudan-universitetet]] i Shanghai, og den såkalte Automobile City i utkanten av [[Shanghai]]. Han hadde spesielt stor betydning for hjembyen [[Frankfurt am Main]] der han blant annet planla bygget for [[den europeiske sentralbank]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Albert Speer Jr., Architect and Son of Hitler Confidant, Dies at 83|url=https://www.nytimes.com/2017/09/21/arts/design/albert-speer-jr-architect-and-son-of-hitler-confidant-dies-at-83.html|avis=The New York Times|dato=2017-09-21|besøksdato=2022-11-12|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Jack|etternavn=Ewing|sitat=Albert Speer Jr. was born in Berlin on July 29, 1934, only days before Hitler declared himself Führer, or leader, of Germany. Albert Jr. grew up in Berchtesgaden, Germany, the Alpine village used by Hitler as a retreat. Films from the 1930s show a young Mr. Speer playing on the veranda of Hitler’s villa while the dictator looks on.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/albert-speer-jr-famed-architect-and-son-of-top-nazi-dies-at-83/a-40559998|tittel=Architect Albert Speer Jr., son of top Nazi, dies at 83 – DW – 09/18/2017|besøksdato=2022-11-12|språk=en|verk=dw.com}}</ref>

Albert Speer døde plutselig i [[1981]] under et kort opphold i London, hvor han samme dag var blitt intervjuet av [[BBC]] og der han hadde en elskerinne.<ref name=":4" /> Speers urne ble satt ned på familiegravstedet i [[Heidelberg]] i [[Tyskland]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Albert Speer|url=https://snl.no/Albert_Speer|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2026-01-14|besøksdato=2026-01-17|språk=no|fornavn=Gunnar D.|etternavn=Hatlehol}}</ref>

==Arkitekt for Hitler==
Speer meldte seg inn i det nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet [[NSDAP]] i [[1931]].<ref name=":2" /> Han begynte å arbeide for Hitler fra [[1933]] etter å ha imponert ham med et tegningsutkast til en monumental partimøte-tribune i [[Nürnberg]]. Bruken av sterke luftvernslys for å skape imponerende lyseffekter under [[NSDAP|det nasjonalsosialistiske partiet]]s store utendørs kveldsmøter, var Speers idé. Hitler, som siden ungdommen hadde vært lidenskapelig oppslukt av monumental klassisk arkitektur, må ha tenkt at Speer var den som kunne gjøre hans enorme byggeplaner til virkelighet. I [[1934]] utnevnte Hitler den 29-årige Speer til stillingen «Førerens arkitekt». I denne posisjonen fikk han etter den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] maktovertagelsen nærmest ubegrensede fullmakter og ressurser innenfor sitt område. Han ble utnevnt til professor, og som generalinspektør for byggvesenet i [[Berlin]] fikk han med sin stab ansvaret for å forme [[Nasjonalsosialistisk arkitektur|nasjonalsosialistiske Tysklands nye arkitektur]] i samsvar med Hitlers idealer. I [[1936]] imponerte Speer med «lys[[katedral]]en» ved [[Olympiade]]n. De 150 lyskasterne var rettet opp mot himmelen, der blendende hvite søyler av lys kunne ses som gjenskinn så langt unna som i [[Frankfurt am Main]] – de hadde en effekt på førti tusen [[watt]].<ref>Annette Dumbach: ''Sophie Scholl og Den hvite rose'' (side 50), Spartacus, Oslo (2008) ISBN 978-82-430-0445-0</ref>

Som «Generalbygginspektør for rikshovedstaden Berlin (Germania)» utarbeidet han sammen med Hitler konkrete planer for omdanne det nye [[Welthauptstadt Germania|Germania]] til en verdenshovedstad preget av gigantiske praktbygninger. En enorm kuppelbygning, ''Volkshalle'', skulle stå i sentrum. Dette ville ennå i dag vært verdens største bygning, hadde prosjektet blitt realisert. Planen var at den nye hovedstaden skulle stå ferdig i 1960. På grunn av krigen ble kun få av byggverkene ferdige, slik som [[Tempelhof lufthavn]] og det nye [[rikskanselliet]]. Det såvidt påbegynte prosjektet innebar massivt rivningsarbeide gjennom tett befolkete sentrumsstrøk i Berlin. Senere forskning har avdekket at Speer sto sentralt i tiltakene for å deportere byens jødiske innbyggere med den hensikt å skaffe tyskerne som var blitt hjemløse på grunn av ombyggingen, nytt husly.

== Rustningsminister ==
[[Fil:Arno Breker, Albert Speer (1940).jpg|thumb|Billedhuggeren [[Arno Breker]] modellerer en portrettbyste av Albert Speer i 1940.]]
Etter rustningsminister [[Fritz Todt]]s død i en flyulykke i [[1942]], ble Speer utnevnt til hans etterfølger, både i regjeringen og som leder av [[Organisation Todt]]. De neste årene opplevde Tysklands krigsindustri en dramatisk produksjonsvekst som nådde toppen så sent som [[1944]].

Mens tyske byer ble sønderbombet og erobret av [[den røde hær]], førte Speers utvilsomme organisasjonstalent og iherdige arbeidsinnsats, hensynsløse utnyttelse av [[tvangsarbeid]]ere og tiltak i krigsindustrien til at Tyskland i 1944 produserte syv ganger så mange våpen som i 1942, fem ganger så mange pansrede kjøretøyer og seks ganger så mye [[ammunisjon]]. Fordelingen av [[råstoff]]er og [[arbeidskraft]] måtte fordeles hårfint, og Speer advarte en forsamling av ''Gauleitere'' om at deres bestilling av [[kobber]] overgikk verdens samlede kobberressurser.<ref>[https://books.google.no/books/about/The_Center_of_the_Web.html?id=YHcTAQAAMAAJ&redir_esc=y ''The center of the web,'' 1990 ''Time-Life books'', ISBN 0-8094-6987-1 (s. 120)]</ref>

I krigens sluttfase saboterte Speer Hitlers ordre om å ødelegge det som var igjen av tysk [[infrastruktur]]. I [[Nürnbergprosessen]] hevdet han at han i februar 1945 planla å drepe Hitler ved å føre giftgass inn i [[førerbunkeren]]s [[ventilasjon]]sanlegg; men at Hitler kom ham i forkjøpet ved å få bygget en tre meter høy [[skorstein]].<ref>[https://www.upi.com/Archives/1981/09/02/Albert-Speer-Adolf-Hitlers-right-hand-man-who-ran-the/7056368251200/ John Jones: «Speer, Hitler's right hand»,] [[UPI]] 2. september 1981</ref>

Da [[Gestapo]] ville arrestere tre av Speers medarbeidere for å ha gitt uttrykk for at krigen var tapt, ble de reddet av at departementets [[arkiv]]er beleilig brant til aske i et luftangrep. Speer var enormt lettet, men advarte sine kolleger om at de ikke kunne påregne å være like heldige neste gang.<ref>[https://books.google.no/books/about/The_Center_of_the_Web.html?id=YHcTAQAAMAAJ&redir_esc=y ''The center of the web,'' (s. 121)]</ref>

Speer ble personlig hardt rammet av krigen da hans bror Ernst Speer (1906-1943) omkom i [[slaget om Stalingrad]]. Han er aldri blitt funnet. Siste tiden lå han på et feltsykehus uten vegger og bare delvis dekket av tak, syk av [[gulsott]], med oppsvulmete bein og [[nyre]]smerter. Moren gråt i telefonen til Albert som hadde sendt Ernst til [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] med løfte om forflytning til Frankrike straks felttoget var over. I det siste brevet fra Ernst skrev han at han var dradd tilbake til fronten i sin elendige tilstand, heller enn å se kameratene sine dø rundt seg på feltsykehuset.<ref>[[Antony Beevor]]: ''Stalingrad'' (s. 308), forlaget Spartacus, Oslo 2007, ISBN 978-82-43-00401-6</ref> [[Erhard Milch]] ble sendt til [[Stalingrad]] for å stå for en overvåkning av luftforsyningen fra [[15. januar]] [[1943]]. Speer fulgte ham til [[lufthavn]]en. Milch lovet å prøve å finne Ernst og få ham ut med fly, men både Ernst Speer og restene av enheten hans viste seg å være sporløst borte, «savnet, antagelig døde». Et brev kom ut med fly, «fortvilt over livet, sint på døden, bitter på meg, sin bror».<ref>Antony Beevor: ''Stalingrad'' (s. 329)</ref>

== Speers forhold til Hitler ==
Selv skrev Speer at «''Hvis Adolf Hitler noen gang hadde hatt en venn, hadde jeg vært den vennen''.»<Ref>[https://www.nytimes.com/1981/09/02/obituaries/albert-speer-dies-at-76-close-associate-of-hitler.html Nekrolog over Speer,] ''[[New York Times]]'' 2. september 1981</ref> Men ledere, særlig de [[paranoid]]e som Hitler, har ikke venner, bare [[disippel|disipler]]. Speer mente Hitler ble trukket mot ham som kunstner, og at den anerkjennelsen gikk begge veier.<Ref>[https://www.truthdig.com/articles/a-conversation-with-albert-speer/ Robert Jay Lifton: ''Witness to an Extreme Century, interviews with Albert Speer about his 15 years as a prominent Nazi and «Hitler’s architect»]</ref>

Speer og Hitler omgikkes ofte privat når Hitler oppholdt seg i Obersalzberg nær [[Berchtesgaden]]. Speers hus lå kun noen hundre meter fra [[Berghof]], der Speer med familie ofte var gjester. Også fru Speer og [[Eva Braun]] var venninner. Gjennom Speer dyrket Hitler sine gigantomane arkitektoniske visjoner, helt oppslukt av en modell av [[Welthauptstadt Germania]], «verdenshovedstad Germania», et nytt Berlin som Speer ga ham som bursdagspresang. Byggeplanleggingen med Speer fungerte trolig som en kjærkommen virkelighetsflukt fra de voksende problemene med krigen.

Speer visste muligens noe om det forestående [[20. juli-attentatet]] mot Hitler, men unngikk å bli innblandet og forble lojal helt til slutten. Med stor fare for eget liv fløy han inn i [[slaget om Berlin|det omringede Berlin sentrum]] og møtte Hitler i [[førerbunkeren]] kun få dager før Hitler begikk selvmord. I senere intervjuer tok Speer alltid avstand fra nasjonalsosialismens forbrytelser. I sin [[dagbok]] fra fengselsoppholdet i Spandau, skriver Speer: «Både objektivt og følelsesmessig sto jeg ham [Hitler] nær nok, og samtidig var min bakgrunn og oppdragelse så vidt forskjellig fra hans at jeg – riktignok altfor sent – ble klar over det fremmedartede, uhyggelige og onde i hans vesen.»<ref>{{Kilde bok|tittel=Fengselsdagbok|etternavn=Speer|fornavn=Albert|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag|år=1976|isbn=82-05-08715-6|utgivelsessted=Oslo|side=76|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Etter krigen ==
Under [[Nürnberg-prosessen]] ble Speer dømt til 20 års fengsel for sin bruk av slavearbeidere i krigsindustrien. Under rettssaken uttrykte han anger over å ha tilhørt det tredje rikets ledelse, og tok avstand fra regimets forbrytelser, samtidig som han nektet for å ha visst om dem. Han nektet også for kjennskap til [[holocaust|utryddelsen av jødene]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2007/mar/13/secondworldwar.kateconnolly|tittel=Letter proves Speer knew of Holocaust plan|besøksdato=2018-03-11|dato=2007-03-13|fornavn=Kate|etternavn=Connolly|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Denne opptreden, trolig i kombinasjon med et sjarmerende og tillitvekkende vesen, medvirket til at han ble dømt mildere enn det han ellers ville ha risikert.<ref name=":1">«Lurt av Albert Speer». ''[[Dag og Tid]]'', 1. desember 2017</ref> Den sovjetiske dommeren var imidlertid mindre opptatt av hva Speer sa enn hva han faktisk hadde gjort, og stemte for dødsstraff.

Speer ble overført til [[Spandau-fengselet]] i [[1947]] for avsoning. Tross sitt løfte om å innrømme sin skyld ved ikke å søke om [[benådning]], startet han senere en kampanje for å bli løslatt før tiden. Denne mislyktes, og han ble først løslatt midnatt [[1. oktober]] [[1966]], på dagen 20 år etter dommen.

I 1961 ble den 18 år gamle britiske [[soldat]]en Adrian Greaves kjent med Speer i [[fangenskap]]et. Mens [[Rudolf Hess]] og [[Baldur von Schirach]] ignorerte sine voktere, snakket Speer gjerne med ham - på flytende engelsk. Greaves ble spesielt overrasket over det nære vennskapet mellom Speer og Hitlers livsledsager [[Eva Braun]], som etter Hitlers ønske reiste på [[ferie]] med Speer og hans kone i en årrekke. Speers kone kjente godt til at mannen hennes, som ofte besøkte [[Berghof]] i helgene, holdt den ensomme Braun med selskap. Det hadde virket uforståelig at Speer - to dager etter å ha tatt avskjed med Hitler i april 1945 - vendte tilbake til infernoet i Berlin like før Hitlers [[selvmord]]. Han forklarte Greaves at det var i håp om å overtale Eva Braun til å redde livet og bli med ham ut av den brennende byen. Det avslo hun. Greaves forholdt seg likevel til at Speer i stor grad løy. Fra 1970 var Greaves politimann i [[Kent]]; i 2022 var han den eneste gjenlevende av dem som hadde kjent og snakket med Speer i Spandau.<ref>[https://www.theoldie.co.uk/blog/i-guarded-albert-speer-adrian-greaves Adrian Greaves: ''I guarded Albert Speer'', 14. september 2022]</ref>

I et brev til Hélène Jeanty, enken etter en belgisk motstandsmann, innrømmet Speer at han hadde vært til stede ved Himmlers tale i [[Posen-talen|Posen 4. og 6. oktober 1943]] der det klart fremgikk at regimet var i ferd med å utrydde jødene. Under rettssaken hevdet Speer at han ikke var til stede under Himmlers tale, noe som trolig medvirket til at han unngikk dødsstraff. I [[selvbiografi]]en fra 1969 og [[intervju]]er etter krigen nektet han for kjennskap til jødenes skjebne.<ref name=":0" /> I september 1942 var Speer involvert i utvidelsen av brakkeanleggene i [[Auschwitz]] i forbindelse med ''Ostwanderung'' («østvandring», opprinnelig innflyttingen av tysktalende [[nybygger]]e i de østlige randsonene av [[senmiddelalderen]]s [[tysk-romerske rike]];<ref>[https://www.wiwi.uni-muenster.de/wisoge/sites/wisoge/files/downloads/skripte/neuere_neuste_neu/s10-osteuropa.pdf ''Ergebnis der Ostwanderung im Mittelalter'',] [[universitetet i Münster]]</ref> av naziregimet brukt som omskrivning av deportasjonen av jødene). Speer fraskrev seg også ansvaret for bruk av millioner slavearbeidere i rustningsindustrien, inkludert i [[Mittelbau Dora|Mittelbau-Dora]].<ref name=":2" />

== Etter soningen ==
Etter løslatelsen vurderte Speer å vende tilbake til arkitektbransjen, men han kom frem til at han hadde vært for lenge borte fra arkitektgjerningen; han var ikke faglig oppdatert. Speer forstod dessuten at han ville forbli assosiert med de store byggeprosjektene fra det tredje riket. og derfor vanskelig kunne fremstå som en troverdig moderne arkitekt. I stedet gjorde han karriere av å være et tidsvitne. Speer fremstilte seg selv som urettmessig dømt i Nürnberg fordi han, ifølge seg selv, ikke hadde kjent til Hitler-regimets mørkere sider. Hans offentlige avstandtagen fra nasjonalsosialistismen gjorde at han for mange tyskere fremstod som et slags moralsk alibi. Speer legemliggjorde forestillingen om at de mange som hadde fulgt Hitler, var uten skyld i regimets [[forbrytelse]]r, men heller var ofre for en folkeforfører. Speer ble etterspurt av [[massemedia]], og skrev selv tre bestselgende bøker med temaer fra sin fortid. Under et besøk i Norge i [[1980]] ble han intervjuet av [[NRK]] ([[Olav Gran-Olsson]]). Besøket førte til en heftig debatt da det ble kjent, riktignok etter at han hadde forlatt landet.<ref name=":1" />

[[Gitta Sereny]] hadde lange samtaler med Speer fra 1978 til han døde. Speer ga henne blant annet tilgang til sitt arkiv og satte henne i forbindelse med familiemedlemmer. På bakgrunn av materialet om Speer ga hun i 1995 ut boken ''Albert Speer: His Battle with Truth.'' Sereney likte Speer som person, men mente han kjente til holocaust, og strevde med sin forvrenging av sannheten. Hadde han vært mer ærlig i Nürnberg, ville han blitt hengt, konkluderte hun. Ifølge Serenys bok var Speer den dyktigste, mest ambisiøse, manipulerende og kompliserte figuren i naziregimet.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Review of Albert Speer: His Battle With Truth|publikasjon=German Politics & Society|url=https://www.jstor.org/stable/23736375|dato=1996|fornavn=Donald L.|etternavn=Niewyk|serie=3 (40)|bind=14|sider=121–123|issn=1045-0300|besøksdato=2026-01-17}}</ref>

Etter hans død kom det for dagen at han satt på flere verdifulle, stjålne malerier.<ref>[https://www.timesofisrael.com/selling-nazi-art-the-daughter-of-hitlers-architect-funds-foundation-for-jews/ ''Times of Israel]</ref> Da hans datter, professor Hilde Schramm, arvet tre slike verdifulle malerier i 1992, mistenkte hun at de var stjålet fra jødiske familier i nazitiden, og lette etter eierne. Da dette mislyktes, solgte hun bildene og brukte pengene til å starte [[stiftelse]]n ''Zurückgeben: Stiftung zur Förderung jüdischer Frauen in Kunst & Wissenschaft'' («Gi tilbake: Stiftelse til fremme av jødiske kvinner i kunst og vitenskap»). Som fredsaktivist har Speers datter vært en markant skikkelse i tysk offentlighet. I 2012 utga hun boken ''Meine Lehrerin, Dr. Dora Lux 1882-1959'' («Min lærerinne, dr. Dora Lux 1882-1959»), en biografi om jødinnen Dora Lux som var en av de første tyske kvinner som tok [[artium]], og overlevde jødeutryddelsene ved ikke å registrere seg som jødisk.<Ref>[https://widenthecircle.org/profiles/hilde-schramm «Hilde Schramm», ''widenthecircle.org]</ref><ref>[https://www.uni-giessen.de/de/ueber-uns/pressestelle/pm/pm225-13 ''Meine Lehrerin, Dr. Dora Lux; uni-giessen.de]</ref>

== Beskyldninger om «selv-iscenesettelse» ==
I 1982 begynte Speers image som den uskyldige, velmenende idealist å slå sprekker da den tyske historikeren {{ikkerød|Matthias Schmidt}} ga ut en bok der han dokumenterte at Speers «selv-iscenesettelse» under selve rettssaken og i årene etter hans løslatelse ikke bygget på faktiske forhold, men at Speer derimot var en av de drivende kreftene bak utnyttelsen av «mindreverdige» slavearbeidere i den tyske krigsindustrien. Samtidig viser Schmidts bok at Speer, stikk i strid med sine egne påstander, hadde meget god innsikt i forholdene i og omkring tyske [[konsentrasjonsleir]]er, og at han flere ganger bebreidet [[Schutzstaffel|SS]] for ikke å gå hardt nok frem overfor de innsatte. Speer hadde brukt sitt siste leveår på å prøve å forhindre at denne informasjonen ble offentliggjort. Imidlertid er det stadig uvisst hvorvidt Speer kjente til jødeutryddelsene. Selv om han kanskje ikke kjente detaljene, er det sannsynlig at Speer med sitt intellekt og sin posisjon som en av det nasjonalsosialistiske Tysklands mest sentrale maktpersoner, må ha undret seg over hva som egentlig foregikk.

I sin omfattende biografi fra 2017 forsterker og utdyper den tyske historikeren {{ikkerød|Magnus Brechtken}} påstandene om at Speer i høy grad hadde iscenesatt en revisjonistisk fremstilling av sitt virke under annen verdenskrig.<ref>{{Kilde www
| url=https://www.welt.de/geschichte/zweiter-weltkrieg/article165100739/Der-erfolgreichste-Manipulator-des-Dritten-Reiches.html
| tittel=Albert Speer. Der erfolgreichste Manipulator des Dritten Reiches
| utgiver=[[Die Welt]]
| forfatter=Sven Felix Kellerhoff
| dato= 31. mai 2017
| besøksdato=11. september 2017
| språk=Tysk
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.faz.net/-gpf-8yizm
| tittel=Spätere Hinrichtung nicht ausgeschlossen ...
| utgiver=[[Frankfurter Allgemeine Zeitung]]
| dato= 12. juni 2017
| forfatter=Rolf-Dieter Müller
| besøksdato=11. september 2017
| språk=Tysk
}}</ref> Brechtken avviste påstanden om at Speer i februar 1945 skulle ha vært involvert i planer om et attentat mot Hitler.<ref name=":2" /> En utstilling i [[Nürnberg]] samme år var viet kontrasten mellom Speers reelle holdninger og handlinger under krigen og historieoppfatningen som ble dannet i den senere forbundsrepublikken.<ref>{{Kilde www
| url=http://museen.nuernberg.de/dokuzentrum/kalender-details/albert-speer-in-der-brd-1195/
| tittel=Albert Speer in der Bundesrepublik: Vom Umgang mit deutscher Vergangenheit
| utgiver=Dokumentationszentrum Reichsparteitagsgelände – Museen der Stadt Nürnberg
| besøksdato=11. september 2017
| språk=Tysk
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170924141257/https://museen.nuernberg.de/dokuzentrum/kalender-details/albert-speer-in-der-brd-1195/
| arkivdato=2017-09-24
| url-status=død
}}</ref> Himmler holdt [[Posen-talen|6. oktober 1943 en tale]] i [[Poznań|Posen]] der han beskrev holocaust. Erich Goldhagen, far til [[Daniel Goldhagen]], fremholdt i 1971 at Speer hørte talen, mens Speer hevdet at han forlot møtet før Himmler talte. Gitta Sereny fremholdt at det er irrelevant fordi flere av Speers kollegaer var til stede og Speer ville ha hørt om det uansett.<ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/culture/article/20251009-how-hitlers-architect-escaped-the-death-penalty|tittel='I was educated not to think': How Hitler's architect escaped the death penalty|besøksdato=2026-01-17|dato=2025-10-13|språk=en-GB|verk=www.bbc.com}}</ref>

== Bibliografi ==
* ''Erindringer'', Albert Speer, ty. originaltittel ''Erinnerungen'' [[1969]], no. utg. [[Oslo]], [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]] [[2005]], ISBN 82-05-34701-8
* ''Fengselsdagbøker'', Albert Speer, ty. originaltittel ''Spandauer Tagebücher'' [[1975]], no. utg. [[Oslo]], [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]] [[1976]], ISBN 82-05-08716-4
* ''Slavestaten – mine oppgjør med SS'', Albert Speer, ty. originaltittel ''Der Sklavenstaat – meine Auseinandersetzungen mit der SS'' [[1981]], no. utg. [[Oslo]], [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]] [[1982]], ISBN 82-05-13305-0

== Litteratur ==
* [https://snl.no/Albert_Speer Albert Speer], artikkel i [[Store norske leksikon]]
* ''Albert Speer: Das Ende eines Mythos – Speers wahre Rolle im Dritten Reich'', Matthias Schmidt, [[Bern]] og [[München]], Scherz, [[1982]], (ISBN 3-502-16668-4)
* ''Albert Speer – his battle with truth'', Gitta Sereny, [[London]], Macmillan [[1995]], (ISBN 0-333-64519-7)
* ''Speer. Eine Biographie'', [[Joachim Fest]], [[Berlin]], Alexander Fest-Verlag [[1999]], (ISBN 3-8286-0063-8)
* ''De umulige spørsmålene – notater fra samtaler med Albert Speer fra slutten av 1966 og frem til 1981'', [[Joachim Fest]], [[Oslo]], [[Damm]] [[2005]], (ISBN 82-04-11757-4)
* {{Kilde bok
| tittel=Albert Speer : eine deutsche Karriere
| forfatter=Magnus Brechtken
| år=2017
| forlag=Siedler
| sted=[[München]]
| kommentar=909 sider
| isbn=978-3-8275-0040-3
| språk=Tysk
| url=http://deposit.d-nb.de/cgi-bin/dokserv?id=875bcfe5e81d41c4995247ab87820994&prov=M&dok_var=1&dok_ext=htm
| besøksdato=2017-09-11
| arkiv-dato=2017-09-11
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170911162041/http://deposit.d-nb.de/cgi-bin/dokserv?id=875bcfe5e81d41c4995247ab87820994&prov=M&dok_var=1&dok_ext=htm
| url-status=yes
}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Speer, Albert}}
[[Kategori:Personer fra Mannheim]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:Tyske arkitekter]]
[[Kategori:Byplanleggere]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Ministre i Adolf Hitlers regjering]]
[[Kategori:Adolf Hitler]]
[[Kategori:Nasjonalsosialistisk arkitektur]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot menneskeheten]]

Albert Speer - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-18341-01: /* Speers forhold til Hitler */

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2026 kl. 06:25
(Ingen forskjell)