Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-17T18:33:34Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2026 kl. 18:33
(Ingen forskjell)

nb>Avilena på 12. des. 2025 kl. 06:26

2025-12-12T06:26:12Z

Ny side

{{infoboks forsker}}
'''Aksel Hatland''' (født 1941) er forsker emeritus og tidligere forskningsleder. Han har spilt en nøkkelrolle i oppbyggingen av et norsk miljø for velferdsforskning og levert betydelige forskningsarbeider om [[trygd]] og velferdspolitikk.

== Utdanning og karriere ==
Aksel Hatland er født på [[Osterøy]]. Han tok examen artium på [[Bergen katedralskole]] i 1960. I 1968 avla han juridisk embetseksamen ved [[Universitetet i Oslo]], og han tok doktorgraden ved samme universitet i 1992 på en avhandling om behovsprøving i norsk politikk sosialpolitikk.
Hatland arbeidet i 1968–1981 som saksbehandler og underdirektør i [[Sosialdepartementet (1913–1993 og 2002–2004)|Sosialdepartementet]], og han har også i senere perioder hatt oppdrag for departementet. I periodene 1981–1996 og 1999–2010 var han forsker og forskningsleder på Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning (INAS), som fra 1996 ble en del av [[Velferdsforskningsinstituttet NOVA]]. Fra 1996 til 1998 var han forskningssjef ved Senter for samfunnsforskning (SEFOS), nå en del av [[Rokkansenteret]] ved [[Universitetet i Bergen]]. Her tok han initiativ til å starte ''[[Tidsskrift for velferdsforskning]]''. I perioden 1999–2004 var han faglig leder for Program for velferdsforskning under [[Norges forskningsråd]]. Fra 2010 har Hatland vært forsker emeritus ved [[Institutt for samfunnsforskning]].

== Oppdrag og verv ==
Hatland var sekretær for utvalget som utarbeidet [[NOU 1972: 2 Erstatning ved yrkesskader]] og han hadde hovedansvaret for [[NOU 1975: 18 Stønad til enslige forsørgere m.v.]]. Han har vært medlem av utvalgene som utarbeidet [[NOU 1985: 18 Lov om sosiale tjenester mv.]] og [[NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet]]. Han har vært leder for den norske avdelingen og visepresident for Europa i The European Institute of Social Security (EISS). Fra oppstarten av [[Store norske leksikon]] i 1978 var han hovedansvarlig for artiklene om sosialpolitikk. I perioden 1993–1997 var han medlem av styret for [[Rikstrygdeverket]]. Hatland har også arbeidet med [[forskningsetikk]], og han har vært medlem av [[Rådet for taushetsplikt og forskning]] og [[Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora]] (NESH).

== Forskning ==
Forskningen til Hatland har vært konsentrert om velferdsstaten og særlig om utvikling og oppbygging av de norske trygdene. Han har lagt vekt på å formidle forskningen på disse områdene gjennom bidrag i lærebøker for høyskoler og universitet.

== Utvalgte arbeider ==
=== Bøker ===
*Hatland, Aksel og Pedersen, Axel West (2023). Velferdspolitikk. Helse, omsorg, trygd. Gyldendal.
*Ellingsæter, Anne Lise; Hatland, Aksel; Haave, Per og Stjernø, Steinar (2020). Den nye velferdsstatens historie. Ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal.
*Bay, Ann-Helén; Hatland, Aksel; Hellevik, Tale og Terum, Lars Inge (red.) (2019, 3. utgave). Trygd i aktiveringens tid. Gyldendal.
*Hatland, Aksel; Kuhnle, Stein og Romøren, Tor Inge (2018, fjerde utgave). Den norske velferdsstaten. Gyldendal.
*Hatland, Aksel (red.) (2011). Veivalg I velferdspolitikken. Fagbokforlaget.
*Bradshaw, Jonathan and Hatland, Aksel (ed.) (2006). Social Policy, Employment and Family Change in Comparative Perspective. Edward Elgar Publishing.
*Hatland, Aksel (1992). Til dem som trenger det mest? Økonomiske behovsprøving i norsk sosialpolitikk. Universitetsforlaget
*Hatland, Aksel (1987). Oslotrygden- fra nasjonal modell til lokal fortidslevning. INAS-rapport 87:10. INAS
*Hatland, Aksel (1984). Folketrygdens framtid. Universitetsforlaget.

=== Artikler ===
*De store veivalgene gjennom 100 års trygdepolitikk. I Forbord, Hege (red.) (2013). Arbeidsdepartementet 100 år. Arbeidsdepartementet.
*Valgfrihetens frammarsj i velferdspolitikken. I Syse, Aslak m.fl. (red.) (2013). Velferd og rettferd. Festskrift til Asbjørn Kjønstad. Gyldendal.
*Trygdeeksport – en trussel mot velferdsstaten? Nytt Norsk Tidsskrift 2/2015.
*Legenes hverdagsmakt. I Bernt, Jan Fridthjof; Holst, Cathrine og Stjernø, Steinar (2015). Rett og politikk. Nye perspektiver på demokratiets forutsetninger, utforming og grenser. Pax forlag.
*Velferdsstaten fra krise til konsolidering. Tidsskrift for samfunnsforskning. 2023, vol. 64 (2).

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hatland, Aksel}}
[[Kategori:Norske forskere]]

Aksel Hatland - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena på 12. des. 2025 kl. 06:26