Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-02T07:26:25Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2026 kl. 07:26
(Ingen forskjell)

nb>Avilena på 13. jan. 2025 kl. 16:27

2025-01-13T16:27:45Z

Ny side

{{Infoboks bygning
| bilde = Akrokorinth Looking North.jpg
| bildetekst = Akrokorint, utsikt nordover mot Korintbukta.
| zoom = 11}}
'''Akrokorint''' ([[gresk]]: Ακροκόρινθος, «Øvrekorint») er [[Korint]]s [[akropolis]] (høyborgen), en monolittisk høyde over den [[antikken|antikke]] byen Korint. Byens [[Arkaisk tidsperiode|arkaiske]] akropolis som allerede var en lett forsvart stilling på grunn av sin [[geomorfologi]] (landform), ble ytterligere tungt befestet under [[Østromerriket|det bysantinske rike]] Senere ble den en [[festning]] for [[frankere|frankerne]] etter [[det fjerde korstog]], [[Republikken Venezia|venetianerne]] og [[det osmanske riket|osmanene]]. Med sin sikre vannforsyning, ble Akrokorints [[festning]] brukt som siste forsvarslinje i det sørlige Hellas for å stå imot fiender som forsøkte å trenge seg inn på halvøya [[Peloponnes]]. Tre ytre murer utgjorde de menneskeskapte festningsverkene til høyden. På den høyeste toppen på stedet stod et [[tempel]] til [[Afrodite]] som ble [[kristendom|kristnet]] som kirke før det senere ble en [[moské]].

I vurderingen til George Forrest var Akrokorint «den mest imponerende av akropolis på det greske fastlandet.»<ref>Forrest, George (1988): ''Greece and the Hellenistic World''. Oxford History of the Classical World. Vol. I. Oxford University Press; s. 31.</ref> Den stiger sør-vest for det gamle Korint til en høyde på rundt 548 meter over over den omliggende sletten og på toppen lå [[Afrodite]]s tempel. Dens forsvarsmurer strekker seg omtrent 2000 meter i lengden. I sin tid var det den mest betydningsfulle festningsverket fra antikken og fram til [[den greske selvstendighetskrigen]] i 1821.<ref name="ancientcorinth">[https://www.ancientcorinth.net/acrocorinth.aspx «Acrocorinth (Akrokorinthos)»], ''Ancient Corinth''</ref>

== Historie ==
[[Fil:Acrocorinth map (EN).jpg|thumb|left|Kart over restene av Akrokorint.]]
Akrokorint var kontinuerlig bosatt fra [[Arkaisk tidsperiode|arkaisk tid]] til begynnelsen av 1800-tallet. Sammen med byene [[Demetrias polis)|Demetrias]] og [[Khalkis]] dannet Akrokorint under [[Hellenisme|hellenistisk tid]] en av de såkalte «Hellas’ bånd», det vil si tre festninger garnisonert av [[Oldtidens Makedonia|makedonerne]] for å sikre deres kontroll over de greske bystatene.<ref>McCulloch, Scott (24. oktober 2011): [https://www.smcculloch.com/fetters-greece «The Fetters of Greece»], ''Smcculloch.com''</ref><ref>Mason, Moya K. (2024): [https://www.moyak.com/papers/hellenistic-civilization.html «Hellenistic World: Alexander the Great and the Spread of Greco-Macedonian Culture»], ''Moyak.com''</ref>

Byens arkaiske akropolis var allerede en lett forsvarlig posisjon på grunn av sin geomorfologi; det ble ytterligere sterkt befestet under [[Østromerriket|det bysantinske riket]] da det ble sete for [[strategos]]en av [[thema]]en (administrative divisjon) av Hellas og senere [[Peloponnes]]. Det ble forsvart mot korsfarere under [[det fjerde korstog]] i tre år av [[Leo Sgouros]], en uavhengig gresk fyrste, både tyrann og patriot, på nordøstlige Peloponnes på begynnelsen av 1200-tallet.<ref>[https://www.proquest.com/docview/2096715747?sourcetype=Scholarly%20Journals «Leo Sgouros – Tyrant and Patriot. The Ruler of the Northeastern Peloponnese in the Early 13th Century»], ''ProQuest'', 2017</ref><ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803100458243 «Leo Sgouros»], ''Oxford Reference''</ref> Etterpå ble det en festning for det frankiske [[fyrstedømmet Akhaia]], deretter [[republikken Venezia]] og til sist [[Det osmanske rike|de osmanske tyrkerne]].

Tre borgmurer dannet det menneskeskapte forsvaret av klippehøyden. Den høyeste toppen på stedet hadde et hovedtempel for gudinnen [[Afrodite]] som ble bygget på 400-tallet f.Kr., som ytterligere to templer i byen. Ifølge myten hadde Akrokorint blitt gitt til Afrodite av [[Poseidon]]. Det var en liten bygning, 10 x 16 meter, men inneholdt en berømt statue av en bevæpnet Afrodite, kledd i rustning og holdt et skjold foran seg som et speil.<ref>[https://vici.org/vici/25738/ «Acrocorinth, Temple of Aphrodite»], Vici.org''</ref><ref name="ancientcorinth"/> Korint var et av de viktigste kultsentrene for kjærlighet- og fruktbarhetsgudinnen Afrodite gjennom historien.<ref>[https://www.greecetravel.com/peloponnesos/corinth/index.html «Ancient Corinth and Acrocorinth»], ''Greecetravel.com''</ref>

Templet ble i [[Kristendom|kristen tid]] omgjort til en kirke, som igjen ble omgjort til en moské under den [[muslim]]ske okkupasjonen. Det amerikanske instituttet i [[Athen]] begynte utgravninger i [[1896]] og har fortsatt med få forstyrrelser fram til idag.<ref>[https://web.archive.org/web/20181003230457/http://www.ascsa.edu.gr/index.php/excavationcorinth/ Corinth Excavations], ''ASCSA''</ref>

== Myter og legender ==
[[Fil:Acrocorinto.jpg|thumb|Hovedporten til det venetianske festningen, sett fra vest.]]
I en korintisk myte knyttet til geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] på 100-tallet e.Kr., meklet Briareos, en av [[hekatonkheirer]], i en tvist mellom guddommene Poseidon og [[Helios]], mellom havet og solen: Hans dom var at Korinteidet tilhørte Poseidon og akropolis i Korint (Akrokorint) til Helios.<ref>Pausanias: ''Description of Greece''. 2.1.6, 2.4.7.</ref>

Vannkilden Peirene (gresk: Πειρήνη) er lokalisert innenfor de omliggende befestningsmurene. Kilden er dekket av et monumentalt fontenehus med underjordiske vannkanaler.<ref name="topostext">[https://topostext.org/place/379229WLPF «Peirene fountain (Corinth) 7 Archaia Korinthos - Πειρήνη»], ''Topos Text''</ref> Her har det vært menneskelig bosetning siden [[neolittisk tid]] og profesjonell vannhåndtering siden slutten av [[De mørke århundrer i Hellas|de mørke århundrer]] (overgangen mellom bronsealderen og jernalderen). Anlegget ble gradvis utsmykket opp fra [[Arkaisk tidsperiode|den arkaiske perioden]] og framover, slik at ved 100-tallet f.Kr. den besto av seks kamre som ga tilgang til tre dype vannkummer. Disse ble forsynt med vann fra fire enorme reservoarer gjennom ledninger gravd ut hundrevis av meter.<ref name="topostext"/>

«Kilden», i henhold til Pausanias, «som er bak templet, sier de var [[Asopos]]’ gave til [[Sisyfos]]. Sistnevnte visste, slik lyder legenden, at [[Zevs]] hadde forført/voldtatt [[Aigine]], datteren til Asopos, men nektet å gi informasjon til søkeren før han fikk en kilde gitt til ham på Akrokorint.»<ref>Pausanias: ''Description of Greece'', 2.5.1.</ref>

== Bilder ==
<gallery mode="packed" heights="120px">
Fil:Carl Anton Joseph Rottmann - Corinth with Akrocorinth - WGA20150.jpg|''Korint med Akrokorint'', maleri av [[Carl Rottmann]], 1847
Fil:Corinth, Acrocorinth.jpg|Utsikt over Akrokorints festningsporter, som gjenoppbygd av venetianerne.
Fil:20190505 007 akrokorinthos.jpg|Indre (andre) vestlige port
Fil:Apollon Tempel im antiken Korinth.jpg|Apollons tempel med Akrokorint i bakgrunnen
Fil:The Fountain of Peirene, Corinth, Greece (16155235930).jpg|Vannkilden Pirene
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.culture.gr/ Det greske kulturdepartementet].

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]

Akrokorint - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena på 13. jan. 2025 kl. 16:27