Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-30T10:14:55Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2026 kl. 10:14
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: +infoboks

2026-07-30T16:19:40Z

+infoboks

Ny side

{{infoboks flyselskap}}
[[Fil:Vickers_Viscount_724_F-BNAX_Inter_Orly_07.05.73_edited-3.jpg|høyre|miniatyr|Air Inter [[Vickers Viscount]] på Paris Orly i 1973.]]
'''Air Inter''' ('''Lignes Aériennes Intérieures''') var et halv-offentlig, [[Frankrike|fransk]], innenlands flyselskap. Før fusjonen med [[Air France]] hadde flyselskapet hovedkontor i Paray-Vieille-Poste, [[Essonne]].<ref name="FI1997">''World Airline Directory''.</ref><ref>"World Airline Directory."</ref> Tidligere lå hovedkvarteret i det [[1. arrondissement (Paris)|1. arrondissement]] i [[Paris]].<ref>[http://www.stac.aviation-civile.gouv.fr/amenag/textes/instruction1975.pdf Direction des Bases Aeriennes.] {{Wayback|url=http://www.stac.aviation-civile.gouv.fr/amenag/textes/instruction1975.pdf |date=20110720231641 }}</ref>

Air Inter ble stiftet 12. november 1954. Den første flyvningen ble foretatt 16. mars 1958 mellom [[Paris]] og [[Strasbourg]], men det var først i 1960 at flyselskapet startet regulære kommersielle flyvninger.<ref name="airlines_france">[http://www.crwflags.com/fotw/flags/fr$hfair.html Flags of the World: Air France (Airline, France)] Besøkt 1. desember 2018</ref>

Air Inter ble grunnlagt som et halv-offentlige selskap for å gi effektive innenlandsflyvninger til lavest mulig pris.
[[Fil:Fokker_70.jpg|miniatyr|[[Fokker 70]] i 1996 med [[Air France]]- og Air Inter-logo.]]
[[Air France]] og de franske statsbanene ([[SNCF]]) var Air Inters to største offentlige aksjonærer, hver med 25 % i selskapet. [[Union des Transports Aériens]] (UTA) var den største private investor. UTA holdt i utgangspunktet en 15 % minoritets eierandel i Air Inter. UTA økte senere sin eierandel til 36 % og ble den største enkeltaksjonæren.<ref name="UT_IT">[http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1987/1987%20-%202209.html ''AF and UTA battle for Air Inter'', Air Transport, Flight International, 31 October 1987, p. 7]</ref><ref name="second_favourite">[http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1990/1990%20-%200144.html ''UTA take-over makes Air France Europe's second-favourite airline'', Operations: Air Transport, Flight International, 24-30 January 1990, p. 10]</ref><ref name="AF_monopoly">[http://www.nytimes.com/1990/01/13/business/air-france-buying-into-2-carriers.html The New York Times, 13 January 1990, Business - Air France Buying Into 2 Carriers]</ref>

Den 12. januar 1990 ble Air Inter, sammen med UTA og Air France, en del av en forstørret Air France-gruppe, som i sin tur ble et datterselskap av [[Air France|Groupe Air France]]. Air Inter endret navn til '''Air France-Europe''' etter en fusjon med Air France og UTA. Den 1. april 1997 ble Air Inter absorbert inn i Air France. På denne dagen opphørte firmaet å eksistere som en juridisk enhet i Groupe Air France.

== Historie ==
[[Fil:Dassault_Mercure_Passenger.jpg|høyre|miniatyr|Interiør av en Air Inter [[Dassault Mercure]].]]
Den 23. februar 1960 besluttet [[Frankrike]]s regjering å overføre Air Frances innenlandske [[monopol]] til Air Inter. Dette ga drivkraft for Air Inter til å starte ruteflyvninger innen [[Frankrike]], så vel som mellom fastlandet og [[Korsika]]. Air Inter ble pålagt å drive ulønnsomme regionale innenlandsruter for å rettferdiggjøre sitt nasjonale monopol på lønnsomme ruter fra Paris.

Air Inter fløy primært ruter med høy avgangsfrekvens fra Paris' [[Orly lufthavn]] til byer i Frankrike, hovedsakelig [[Lyon]], [[Marseille]], [[Nice]], [[Toulouse]], [[Bordeaux]], [[Strasbourg]] og [[Mulhouse]]. Etter åpningen av [[Charles de Gaulle internasjonale lufthavn]] i Roissy-en-France ble hoveddelen av Air Frances internasjonale flyvninger flyttet fra Orly til Charles de Gaulle. Air Inter knyttet også Orly til flere andre provinsielle franske byer så vel som med alle de tre kommersielle flyplassene på Korsika: [[Ajaccio]], [[Bastia]] og [[Calvi (Haute-Corse)|Calvi]]. Flyselskapet drev også regionale innenlandsruter mellom de største byene i Frankrike. Mange av Air Inters ruter til mindre byer ble fløyet av [[TAT European Airlines]].

Før de-reguleringen av det indre luftmarkedet i [[Den europeiske union|EU]] på begynnelsen av 1990-tallet, var Air Inter en sentral aktør i den franske transportindustrien sammen med Air France, UTA og TAT.

I løpet av denne perioden hadde Air Inter nærmest monopol det innenlandske markedet. Unntakene var Air Inters flyvninger mellom Orly og Nice som konkurrerte med Air Frances rute til Nice fra Charles de Gaulle internasjonale lufthavn, samt ruten til Basel/Mulhouse som konkurrerte med [[Swissair]] på ruten fra Charles de Gaulle til Basle/Mulhouse. I tillegg hadde UTA begrensede rettigheter til å frakte passasjerer, gods og post på interne deler av sine langruter mellom Charles de Gaulle og Lyon, Marseille, Nice, så vel som Bordeaux. Imidlertid utgjorde de sjelden noen trussel mot Air Inter.

SNCF, en av Air Inters to største offentlige aksjonærer, var også selskapets største konkurrent på innenlandsruter i Frankrike. Konkurransen ble merkbar etter at utbyggingen av høyhastighets jernbanelinjer kom i gang. Åpningen av [[TGV]]-linjen mellom Paris og Lyon i 1981 fremtvang en reduksjon i passasjerkapasiteten på Air Inters Paris–Lyon-rute – både med færre avganger og reduksjon av fly-størrelsen.

Den eneste andre innenlandsruten hvor Air Inter konkurrerte med Air France før liberaliseringen, var ruter som forbandt fastlandet med Korsika.

I 1977 kjøpte Air Inter en 20 % eierandel fra Air Frances charterselskap, '''Air Charter International''', i retur for å slutte å være en rival på chartermarkedet i det franske [[pakketur]]markedet.<ref>[http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1978/1978%20-%200633.html?search=Air%20India ''World Airline Directory'', Flight International, 22 April 1978, p. 1129]</ref>

Årlig passasjerantall på Air Inters innenlandsruter vokste jevnt og trutt til 21 millioner og slo faktisk Air France et år. Dette etablerte selskapet som det største innenriksflyselskapet i [[Europa]].<ref>[http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1990/1990%20-%200145.html ''UTA take-over makes Air France Europe's second-favourite airline'', Operations: Air Transport, Flight International, 24-30. january 1990, p. 11]</ref>

Air Inter var også et av de få [[Europa|europeiske]] med ultrakorte strekninger som var lønnsomme mesteparten av tiden, og var en forløper til dagens billigselskaper i Europa. Prisene var lavere enn for innenlandsflyvninger andre steder i Europa og konkurrerte med jernbanens billettpriser. De hadde korte opphold under mellomlanding (35 minutter for full 314-seters [[Airbus A300|A300]] var vanlig), ingen setetildeling, ingen servering av drikkevarer om bord og et minimum av kabinpersonale.

Den 1. januar 1995 mistet Air Inter sitt monopol på innenlandsflyvninger fra Orly lufthavn. Fra da av var enhver EU-basert konkurrent fri til å konkurrere på disse rutene, uten begrensninger i kapasitet, avgangsfrekvens eller billettpriser.<ref name="Dirigisme">{{Kilde www |url=http://homepages.nyu.edu/~mrg217/MA.pdf |tittel=M.R. Golder, The Changing Nature of French Dirigisme - A Case Study of Air France. |besøksdato=2017-01-25 |arkiv-dato=2012-07-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120729124610/https://files.nyu.edu/mrg217/public/MA.pdf |url-status=yes }}</ref>

Salg av kontrollerende eierandeler i Air Inter og UTA til Air France, samt integrering av begge i Air Franca, var en del av den franske regjerings planer om å opprette en enhetlig, nasjonal operatør med [[Skalafordeler|stordriftsfordeler]] og globalt nettverk for å møte trusler fra en liberalisering av EUS indre transportmarked.<ref>[http://www.ft.com/cms/s/e6c07ce8-6de8-11dc-b8ab-0000779fd2ac,Authorised=false.html?_i_location=http%3A%2F%2Fwww.ft.com%2Fcms%2Fs%2Fe6c07ce8-6de8-11dc-b8ab-0000779fd2ac.html&_i_referer=http%3A%2F%2Fwww.google.co.uk%2Fsearch%3Fhl%3Den FT.com/Business Life, The Monday Interview, 30 September 2007 - Pilot who found the right trajectory]</ref>

== Flåten ==
Air Inter pioner [[Instrument landing system|Kategori 3]] i all slags vær landinger og startet som opererer Kategori 3 minima med [[Sud Aviation Caravelle|Caravelles]] — oppgradering med forbedret head-up vises på Mercure – og [[Airbus A320|A320s]].
[[Fil:Caravelle_12.jpg|miniatyr|Air Inter [[Sud Aviation Caravelle|Caravelle]]]]
[[Fil:F-BUAJ-Airbus-A300B2-1981.jpg|miniatyr|A300B2 i 1981]]
[[Fil:Air_Inter_A300B2-C1.jpg|høyre|miniatyr|En A300B2 i en senere lakk på [[Orly lufthavn|Paris-Orly lufthavn]] i 1994.]]
Listet nedenfor er de viktigste flytypene som var en del av Air Inters flåte på ett eller annet tidspunkt i løpet av sine 37 år med kontinuerlig drift:<ref>Klee, Ulrich & Bucher, Frank et al. ''jp airline-fleets international''.</ref>
* [[Sud Aviation Caravelle|Aérospatiale Caravelle]] III-serien/12-serien ("Super-12")
* [[Airbus A300]] B2/B4-serien
* [[Airbus A320|Airbus A320 -]] 100/200-serien
* [[Airbus A321]]
* [[Airbus A330|Airbus A330-300]]
* Mercure Dassault
* [[Douglas DC-3]]/C-47
* [[Fokker F-27|Fokker F-27 Vennskap]] 500-serien
* [[Fokker 100|Fokker F100]]
* [[Nord 262]]
* [[Vickers Viscount]] 700-serien.
Air Inter var en tidlig operatør av Airbus A300, det europeiske konsortiets første kommersielle jetfly og flyselskapets første [[Bredbuksfly|widebodied]] fly. Flåten nådde 22 fly på sitt høydepunkt med fly som ble anskaffet «second hand» frem til 1992.

Sammen med Air France og britiske Caledonian var Air Inter lanseringskunde av Airbus A320 (bygget etter hvert en flåte på 33 av 320-varianten alene). Flyselskapets fly var alle utstyrt med head-up-skjermer. [[Airbus A320|A320]] gikk inn i tjeneste med Air Inter i 1988.

Air Inter var også en lanseringskunde for Dassault Mercure fra 4. juni 1974. [[Dassault Aviation]]s manglende evne til å finne andre kunder resulterte i at den franske regjeringen bevilget Air Inter et [[Subsidie|tilskudd]] på 10.775.000 [[Britisk pund|pund]]. Dette hjalp flyselskapet med å bære den økonomiske byrden av å operere en «foreldreløs flåte» på bare ti fly.<ref>[http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1974/1974%20-%200732.html ''Mercure operating subsidy'', Air Transport, Flight International, 16 May 1974, p. 614]</ref> I tillegg til disse flyene fikk flyselskapet også [[prototyp|prototypen]] konvertert til flystandard. Den ble tatt ut av drift i 1995, etter 20 års uavbrutt tjeneste.

[[Airbus A330|A330]] var den siste flytypen til å delta i Air Inter flåten i 1994.

== Hendelser og ulykker ==
Det var 12 registrerte hendelser/ulykker med Air Inters fly i løpet av 37 år i uavbrutt kommersiell drift, tre av dem med dødelig utfall. En av de ni andre rapporterte hendelsene inkluderte en [[flykapring]] som resulterte i tap av ett liv.<ref>[http://aviation-safety.net/database/dblist.php?sorteer=datekey_desc&kind=%&cat=%&page=1&field=Operatorkey&var=6668 Air Inter at the Aviation Safety Network Database]</ref>

Flyselskapets tre dødsulykker var:

*Den 12. august 1963 havarerte en Vickers Viscount 708 under en ruteflyging fra [[Lille]] til Lyon Tramoyes. 16 passasjerer og fire besetningsmedlemmer omkom, og en person på bakken ble drept. En storm tvang besetningen til å be om tillatelse til å ned til FL25 (2 500 meter). Besetningen fikk klarering for innflyvning til [[Lyon|Lyon Bron lufthavn]]. [[Vitne|Øyenvitner]] meldte at flyet fløy lavt i en østlig retning i hjertet av stormen. Flyet traff trær, taket på en gård og en telefonstolpe før det havnet på et jorde. Havarikommisjonen bemerket at det hadde vært usedvanlig dårlig vær der flyet ble bedt om å holde, samt en mulighet for at lyn hadde forårsaket midlertidig blindhet for begge [[Flyger|pilotene]].<ref>[http://aviation-safety.net/database/record.php?id=19630812-0 Accident Investigation Report, Air Inter Vickers Viscount 708 (F-BGNV)]</ref>
*Den 27. oktober 1972 fløy en Vickers Viscount under en natt-flyvning fra Lyon til [[Clermont-Ferrand]] inn i fjellet Pic du Picon 44 [[km]] øst i Clermont-Ferrand på flyplassen i 300 m høyde. 60 av de 68 om bord inkludert alle fem besetningsmedlemmene omkom. Ulykken var forårsaket av pilotenes manglende evne til å merke seg at flyets radiokompass hadde flyttet seg 180 [[Grad (vinkel)|grader]], mest sannsynlig som et resultat av at elektriske utladninger hadde blokkert signalene som ble sendt ut fra Clermont-Ferrand [[NDB|non-directional beacon]] (NDB), mens de ble bedt om å fly en venterunde, før klarering til å stige til 1 200 m. Dette resulterte i at besetningen startet sin kursendring for tidlig og satte flyet på kollisjonskurs med fjellet.<ref>[http://aviation-safety.net/database/record.php?id=19721027-0 Accident Investigation Report, Air Inter Vickers Viscount 727(F-BMCH)]</ref>

* Den 20. januar 1992, havarerte en [[Airbus A320|Airbus A320-111]] i en åskam i nærheten av Mount Sainte Odile i [[Vogesene|Vosges]]-fjellene under innflyvning til Strasbourg etter en ruteflyging fra Lyon. Dette resulterte i at 87 om bord (fem besetningsmedlemmer og 82 passasjerer) omkom. Den verste ulykken i selskapets historie. Det var ni overlevende (ett besetningsmedlem og åtte passasjerer). Ulykken var forårsaket av flyets feilaktig programmert Flight Control Unit (FCU), som en følge av besetningens feil.<ref>[http://aviation-safety.net/database/record.php?id=19920120-0 Accident Investigation Report, Air Inter Airbus A320-111 (F-GGED)]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/19970228031922/http://www.airfrance.fr/ Air France/Air Inter-Europa] (Arkiv)
* [http://www.ft.com/cms/s/e6c07ce8-6de8-11dc-b8ab-0000779fd2ac,Authorised=false.html?_i_location=http%3A%2F%2Fwww.ft.com%2Fcms%2Fs%2Fe6c07ce8-6de8-11dc-b8ab-0000779fd2ac.html&_i_referer=http%3A%2F%2Fwww.google.co.uk%2Fsearch%3Fhl%3Den FT.com/Business Livet, mandag Intervju, 30 September 2007 - Pilot som fant den rette banen]
* [http://homepages.nyu.edu/~mrg217/MA.pdf M. R. Golder, Den Skiftende Naturen i fransk Dirigisme - En Case-Studie av Air France, St. Edmunds Hall, Oxford. Avhandlingen er innlevert til Trinity College, 1997] {{Wayback|url=http://homepages.nyu.edu/~mrg217/MA.pdf |date=20120729124610 }}
* [https://web.archive.org/web/20110629173337/http://www.fotw.net/flags/fr%24hfair.html Air France (Airline, Frankrike)]
* [http://aviation-safety.net/database/dblist.php?sorteer=datekey_desc&kind=%&cat=%&page=1&field=Operatorkey&var=6668 Air Inter på Aviation Safety Network Database]
* [https://web.archive.org/web/20071111184630/http://www.centercomp.com/cgi-bin/dc3/gallery?911 Air Inter DC-3-Museet Bilder]
* [http://www.airliners.net/open.file?id=1228258&size=L&width=1024&height=695&sok=JURER%20%20%28nveyvar%20%3D%20%27Nve%20Vagre%27%29%20%20BEQRE%20OL%20cubgb_vq%20QRFP&photo_nr=15 Air Inter F-27-500 på besøk til Berlin Tegel April 9, 1978]
* [http://www.airliners.net/open.file?id=1249388&size=L&width=1024&height=680&sok=JURER%20%20%28nveyvar%20%3D%20%27Nve%20Vagre%27%29%20%20BEQRE%20OL%20cubgb_vq%20QRFP&photo_nr=6 Air Inter Dassault Mercure 100 Havregryn/Mulhouse Flyplass Euro i løpet av August 1985]
* [http://www.airliners.net/open.file?id=1258341&size=L&width=1280&height=926&sok=JURER%20%20%28nveyvar%20%3D%20%27Nve%20Vagre%27%29%20%20BEQRE%20OL%20cubgb_vq%20QRFP&photo_nr=3 Air Inter Aerospatiale SE-210 Caravelle 12 på Paris Charles de Gaulle Flyplass på oktober 16, 1990]
* [http://www.airliners.net/open.file?id=1235227&size=L&width=1000&height=697&sok=JURER%20%20%28nveyvar%20%3D%20%27Nve%20Vagre%27%29%20%20BEQRE%20OL%20cubgb_vq%20QRFP&photo_nr=8 Air Inter A300 B2-1C avgang Palma de Mallorca Son San Juan Airport på August 5, 1993]
* [http://www.airliners.net/open.file?id=0065913&size=L&width=930&height=456&sok=JURER%20%20%28ert%20%3D%20%27S-JJXQ%27%29%20%20BEQRE%20OL%20cubgb_vq%20QRFP&photo_nr=6 Air Inter A330-301 på Paris Orly Flyplass på September 14, 1993]
* [http://www.airliners.net/open.file?id=1235113&size=L&width=1024&height=708&sok=JURER%20%20%28nveyvar%20%3D%20%27Nve%20Vagre%27%29%20%20BEQRE%20OL%20cubgb_vq%20QRFP&photo_nr=9 Air Inter F100 i Madrid Barajas Flyplass på September 10, 1995]
* [http://www.timetableimages.com/ttimages/it.htm Air Inter timeplan bilder]
* [http://www.uniformfreak.com/1airinter.html Air Inter uniform bilder, 1990]
* {{cite journal|title=Flight International|year=1967|url=https://archive.org/details/sim_chiltons-iami_1967_6_index|publisher=Reed Business Information|place=Sutton, UK|issn=0015-3710}} (ulike backdated spørsmål knyttet til Air Inter, 1960-1997)
* {{cite journal|title=OAG Flight Guide Worldwide|publisher=OAG Worldwide|place=Dunstable, UK|issn=1466-8718}} (ulike backdated spørsmål knyttet til Air Inter ruteflyging informasjon, 1960-1997)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Flyselskaper etablert i 1954]]
[[Kategori:Tidligere franske flyselskaper]]

Air Inter - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: +infoboks