Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-15T05:13:54Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 05:13
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: fornorsker using AWB

2020-05-10T21:08:27Z

fornorsker using AWB

Ny side

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Agostino_Chigi.JPG|thumb]]
'''Agostino Andrea Chigi''' (født [[29. november]] [[1466]] i [[Siena]]<ref>The archival record is presented in Ingrid. D. Rowland, "The Birth Date of Agostino Chigi: Documentary Proof" ''Journal of the Warburg and Courtauld Institutes'' '''47''' (1984:192-193).</ref>, død [[11. april]] [[1520]] i [[Roma]]) var en [[Italia|italiensk]] bankier og fremmer og velgjører for [[renessansen]]s kunstnere.

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Agostino Chigi var sønn av den fremstående sienesiske bankieren Mariano Chigi, av gammel og fremstående slekt - [[Chigi-Albani]]-slekten.

===Virksomhet i Roma===
Agostino Chigi flyttet til [[Roma]] rundt 1487, og samarbeidet med sin far. som arving av en meget stor kapital, og ytterligere beriket ved sine enorme pengelån til [[pave Alexander VI]] (og til andre herskere), utvidet han sitt virke fra generelt merkantilt virke ved å erverve lukrative monopoler som sjøsaltmonopolene for [[Kirkestaten]] og for [[kongedømmet Napoli]], så vel som monopolet for [[alun]] utvunnet i [[Tolfa]],<ref>Chigi leaset de pavelige alunminer ved Tolfa i 1501. (Rowland 1986:678).</ref> [[Agnato]] og [[Ischia di Castro]]. Alun var et essensielt fargestoff i tekstilindustrien.

Etter at Borgiapaven (Aleksander VI) døde, og deretter hans sienesiske ettefølger [[pave Pius III|Pius III Piccolomini]], hjalp han [[pave Julius II]] med utgiftene knyttet til hans valg. Pave Julius II belønnet ham og han fikk kontakt med [[della Rovere]]-slekten, og gjorde ham til skattmester og notar for [[det apostoliske kammer]]. Den personlige kontakt mellom paven og hans bankier forble tett: Agostino ledsaget pave Julius i felten under begge hans store felttog i 1506 og 1510. I 1511 ble Agostino Chigi sendt til [[Repubikken Venezia]] for å kjøpe venetiernes støtte til de pavelige styrker [[Cambrai-ligaens krig]].<ref>Felix Gilbert: ''The Pope, His Banker, and Venice'' (Harvard University Press) 1980.</ref>

Agostino Chigi opprettet økonomiske bånd med hele Vest-Europa, og hadde ved et tidspunkt oppimot 20 000 ansatte. I Siena kalte de ham ''Il Magnifico''.<ref>Giuseppe Cugnoni: ''Agostino Chigi il Magnifico'', Rome 1878, basert på hans annoterte edisjon av manuskriptet ''Chisiae Familiae Commentarij'', skrevet av hans grandnevø Fabio (den senere [[pave Alexander VII|Alexander VII]]) i 1618 revidert opp gjennom tiden; det oppbevaret i [[Vatikanbiblioteket]] (MS Chigi a.1.1); se også Wilde Tosi, red.: ''Il Magnigico Agostino Chigi'' (Roma 1970).</ref>
[[Fil:Loggia of Psyche (Villa Farnesina, Rome).jpg|thumb|Fra dekorasjonene av ''Loggia di Psiche'' i Villa Farnesina, Agostino Chigis villa i Roma.]]

Agostino Chigi, «Romas uomstridt rikeste mann»,<ref>Ingrid D. Rowland: «Render Unto Caesar the Things Which are Caesar's: Humanism and the Arts in the Patronage of Agostino», ''Renaissance Quarterly'' '''39'''.4 (Winter 1986: 673-730). Da Chigi døde ble innholdet av hans sikkerhetshvelv i villaen verdisatt til 900.000 [[dukat]]er (s. 679 note 19).</ref> ble også en veldig velgjører for kunst og litteratur, beskytter av [[Pietro Aretino]] og flere andre, selv om det var store huller i hans egen utdannelse, som for eksempel hans manglende mestring av [[latin|det latinske språk]].<ref>Rowland 1986:677 og note 12.</ref> Hans venesianske elskerinne Francesca Ordeaschi var et av romernes store samtaleemner. (Han giftet seg med henne i 1519 og paven legitimerte ved dekret deres fire barn.<ref>Deketet publisert av Montenovisi: ''Agostino Chigi'', s. 124, sokument III.</ref> Hans kunstnerprotesjeer omfattet nesten samtlige av det tidlige 1600-talles kunstpersonligheter: [[Pietro Perugino]], [[Sebastiano del Piombo]], [[Giovanni da Udine]], [[Giulio Romano]], [[Il Sodoma]] og [[Raphael Sanzio|Rafael]].

I Roma er tre av Chigis kunstneriske bestillingsoppdrag som involverte Rafael de mest fremstående minner som han huskes ved: Et kapell i kirken [[Santa Maria della Pace]]; hans gravkapell - [[Chigi-kapellet]] i kirken [[Santa Maria del Popolo]]; og forstadsvillaen som siden 1579 har båret navnet ''Villa Farnesina''.<ref>Rowland 1986:673.</ref> Dette var hans egen villa ved bredden av [[Tiberen]], i [[Trastevere]], skjønt den er nå oppkalt etter sine senere eiere: [[Villa Farnesina]]. Agostino Chigi lot den sienesiske maleren [[Baldassare Peruzzi]] (da uten arkitekterfaring) tegne villaen. Sebastiano del Piombo, Giovanni da Udine, Giulio Romano, Sodoma og Rafael dekorerte den. Her skapte Rafael fresken ''[[Galatea (Rafael)|Galateas triumf]]''. I denne villaen arrangerte Agostino Chigi overdådige sekskapeligheter. For å vise sin forakt for penger skal han etter sigende latt alt sølvtøy slenge i Tiberen etter selskapene - skjønt tjenerskapet passet på berge det ved hemmelige nett drapert nedenfor vinduene. Villaen kalt ''Viridario'' på Chigis tid var både bankbygg og residens. Dette var annerledes enn hvordan Romas øvrige bankierer innrettet seg; de residerte normalt i en annenetasje - en ''[[piano nobile]]'' - direkte over men uten forbindelse til deres ''[[Bottega|botteghe]]'' på gateplan.

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* Giuseppe Cugnoni: ''Agostino Chigi il Magnifico'', in «Archivio della Reale Società romana di storia patria», II (1879), pp. 37–83, 209-226, 475-490
* Giuseppe Cugnoni: ''Agostino Chigi il Magnifico'', in «Archivio della Reale Società romana di storia patria», III (1880), pp. 213–232, 291-305, 422-448
* Giuseppe Cugnoni: ''Agostino Chigi il Magnifico'', in «Archivio della Reale Società romana di storia patria», IV (1881), pp. 56–75, 195-216
* Giuseppe Cugnoni: ''Agostino Chigi il Magnifico'', in «Archivio della Reale Società romana di storia patria», VI (1883), pp. 139–172, 497-539
* Benvenuto Cellini: ''[[Vita (Cellini)|Vita]]'', a cura di E. Camesasca, Milano, Rizzoli, 2007 ISBN 978-88-17-16532-7

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Chigi, Agostino}}
[[Kategori:Personer fra Siena]]
[[Kategori:Bankfolk]]

Agostino Chigi - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: fornorsker using AWB