Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-13T04:30:07Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 04:30
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-02-08T16:26:43Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

[[Image:Turnstile and MagLock Gate.jpg|thumb|250px|Et område sikret med kjøreport og rotasjonsport.]]

'''Adgangskontroll''' er fellesbetegnelse for alle [[elektroniske sikkerhetssystemer|automatiserte systemer]] som har som formål å kontrollere [[individ]]ers adgang til avgrensede områder.

Dette fungerer vanligvis ved at personen som skal ha adgang til et område autentiserer seg, normalt ved å benytte et [[adgangskort]] mot en [[kortleser]] og taster en personlig kode ([[PIN-kode|PIN]]). Gyldig autentisering gir tilgang, normalt ved å låse opp, åpne døren, porten eller bommen, og personen slipper inn i området.

Vanlige bruksområder for adgangskontroll er [[flyplass]]er, [[sykehus]], [[Militærvesen|militære]] installasjoner, [[havn]]eterminaler, kontorbygg og [[hotell]]er.

Adgangskontroll benyttes ikke kun til vanlige dører, men også til [[rotasjonsport]]er, [[Bom (samferdsel)|bommer]], [[port]]er, [[heis]]er og [[sluse]]r.

== Systemtyper ==

Det skilles i hovedsak mellom adresserbare og ikke-adresserbare systemer. I ikke-adresserbare systemer opererer hver dør som en selvstendig enhet og slipper gjennom kort som er programmert med matchende parametre. Denne formen for adgangskontroll er mye utbredt på [[hotell]]er og overnattingssteder. Fordelen med denne systemoppbyggingen er først og fremst at den er [[økonomi]]sk besparende, og man slipper omfattende [[infrastruktur]]. Ulempen er at man ikke kan operere hele systemet fra et sentralt punkt, og sikkerhetsnivået blir da lavere fordi man potensielt har større terskel for å kunne sperre bruk av adgangskort. I tillegg vil sentral overvåking og rapportering i sanntid være umulig.
{{utdypende|Hotellås}}
Adresserbare systemer er bygget opp rundt en sentral server som administrerer adgang og kommuniserer med dørkontrollere. En operatør av et adresserbart system vil kunne se status på adgangskontrollerte dører i sanntid, samt kunne gjøre endringer mht. hvilke kort som skal slippe gjennom hver dør. I et adresserbart system er også sentral rapportering av hendelser en hovedårsak til at virksomheter som ønsker høyt sikkerhetsnivå velger en slik løsning. Det finnes en rekke forskjellige måter for sentral server å kommunisere med dørkontrollere på. Tradisjonelt sett har produsentene av hardware valgt kjente industristandarder som [[LON]] og [[RS-232]], mens nyere systemer utvikles med kommunikasjon over [[TCP/IP]]. Fordelen ved bruk av [[TCP/IP]] og standard [[ethernet]] er at man som regel kan benytte eksisterende infrastruktur som benyttes for data og telefoni.

== Identifisering ==

Det finnes en rekke forskjellige leverandører og produsenter av systemer og kortlesere. Blant de få standarder som finnes er [[Wiegand]] den mest brukte metode for kommunikasjon mellom kortleser og kontrollenhet. Innenfor denne standarden brukes en rekke forskjellige teknologier. Tradisjonelt har det stort sett vært brukt magnetstripe-lesere, men etter tusenårskiftet har berøringsfri teknologi tatt over mer og mer. Berøringsfri teknologi er stort sett mer kostbar i innkjøp enn magnetstripe-teknologi, men har langt høyere levetid på både kortlesere og adgangstegn. I tillegg er det vanskeligere å kopiere et trådløst adgangstegn enn et magnetstripekort.
[[File:Adgangskontroll Skoltegrunnskaien.jpg|thumb|Adgangskontroll basert på berøringsfri teknologi ved innkjøring til Skoltegrunnskaien på Bergen havn]]
De mest brukte trådløse standardene her er [[Proximity]] og [[MiFare]]. Begge disse er basert på passive databrikker som ikke trenger innebygget strømforsyning for å fungere. Teoretisk er det da ingen begrensning i levetiden for disse brikkene. Måten disse fungerer på er at kortleser sender ut en elektromagnetisk puls som adgangsbrikken fanger opp. Energien fra denne pulsen er tilstrekkelig til at brikken klarer å sende tilbake en datapuls som identifiserer adgangsbrikken. Rekkevidden for denne teknologien er stort sett mindre enn 50 cm.

Ved bruk av aktive databrikker kan rekkevidden økes, men aktiv [[RFID|RFID-teknologi]] blir sjelden brukt mot adgangskontrollsystemer.

De siste årene har også [[biometri]]ske identifiseringsmetoder blitt presentert i markedet, men foreløpig har [[Datatilsynet (Norge)|Datatilsynet]] stoppet forsøk på installasjon av adgangskontrollsystemer basert på [[biometri]] i [[Norge]]. Noen av grunnene
til dette er at biometriske data ikke kan erstattes ved behov (f.eks. hvis det kommer på avveie), og at [[personvernet]] ikke blir ivaretatt. I februar [[2016]] meldte Norsk senter for informasjonssikring ([[NorSIS]]) at over {{formatnum:150000}} nordmenn har blitt utsatt ID-tyveri de siste to årene.<ref>{{cite web |url=http://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2016/02/08/195198407/over-150.000-nordmenn-har-opplevd-id-tyveri |title=Over 150.000 nordmenn har opplevd ID-tyveri |publisher=ABC Nyheter |date=8. februar 2016 |accessdate=4. august 2016 |archive-date=2016-08-17 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160817211002/http://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2016/02/08/195198407/over-150.000-nordmenn-har-opplevd-id-tyveri |url-status=yes }}</ref> Kombinert med det faktum at ingen [[databaser]] kan sikres fullstendig, har lagring av biometriske data møtt sterk kritikk og skepsis. Det har blitt foreslått alternative ID-løsninger som ikke krever biologiske data, og som enkelt kan fornyes ved behov.<ref>{{cite web |url=http://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2016/08/04/195233089/biologisk-bank-id-kan-vaere-dodelig |title=Biologisk bank-ID kan være dødelig |publisher=ABC Nyheter |date=4. august 2016 |accessdate=4. august 2016}}</ref>

For at et adgangskontrollsystem skal ha juridisk rett til å lagre opplysninger om en persons bruk av sitt adgangstegn, må det foreligge en mekanisme som (rimelig) sikkert knytter personen mot adgangstegnet. Dette løses i nesten alle tilfeller ved hjelp av en PIN-kode som bare den rettmessige personen skal kjenne. Uten en slik identifisering skal ingen historikk som kan knyttes til personer kunne lagres og benyttes i f.eks. etterforskning av [[kriminalitet|kriminelle]] handlinger. Ved bruk av PIN eller annen sikker identifisering kan slike opplysninger lagres i opptil 10 døgn før de slettes.

== Integrasjon mot tilstøtende systemer ==
De fleste adgangskontrollsystemer kan også benyttes som system for [[innbruddsalarm]]. I tillegg til overvåking av adgangskontrollerte dører kan frittstående sensorer monteres perifert. Dette kan f.eks. være [[infrarød]]e følere, glassbrudd-detektorer, trafikksløyfer, magnetkontakter osv. Noen systemer inneholder også funksjonalitet for [[overordnet styring, kontroll og datainnsamling]] (SCADA) som gjør at styring av f.eks. varme, ventilasjon og kjøling kan integreres i samme system.

== Det norske sikkerhetsmarkedet ==
I markedet opererer det både leverandører av totalløsninger med leveranse av hardware og sentralt system fra samme leverandør, og det leveres standard programvare som kan operere mot ulike typer hardware/undersentraler. I det norske markedet har det det siste tiåret skilt seg ut 3 ulike typer leverandører:
* Store installasjonsfirma som har adgangskontroll som en del av sitt produktspekter sammen med f.eks. elektroinstallasjon og brannalarmanlegg
* Store sikkerhetsfirma som også leverer tjenester innenfor andre områder innen sikkerhet, f.eks. pengetransport, vekter-tjenester, alarmsentral etc.
* Spesialiserte sikkerhetsfirma av mindre størrelse som kun leverer sikkerhetsløsninger

Svært ofte sammenstilles kontrakter på adgangskontroll med [[videoovervåking]]. Mange aktører integrerer gjerne adgangskontroll og [[videoovervåking]] slik at all sikkerhet kan overvåkes og styres fra et felles [[grensesnitt]]. Mange systemer tillater også at hendelser i adgangskontrollsystemet trigger styring eller opptak av kamera.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20120512090233/http://www.datatilsynet.no/Sektor/Arbeidsliv/Tilgangskontroll-i-arbeidslivet/ Datatilsynet – Tilgangskontroll]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Datasikkerhet]]
[[Kategori:Biometri]]
[[Kategori:Områdesikring]]

Adgangskontroll - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5