Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T06:41:09Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 06:41
(Ingen forskjell)

nb>1000mm: Minus autokat fra WD

2024-04-21T20:34:17Z

Minus autokat fra WD

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Aasmund Brynildsen''' (1917–1974) var en norsk dikterfilosof, [[forfatter]], [[oversetter]] og forlagskonsulent, omtalt som en av [[etterkrigstiden]]s fremste [[essay]]ister.<ref>[[Asbjørn Aarnes]], [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article840535.ece Aasmund Brynildsen som dikter] fra [[Aftenposten]] (3.8.04)</ref> Han studerte [[Russland]]s litteratur, [[Ikon (kristendom)|ikon]]er og [[mystikk]]en i [[Den russisk-ortodokse kirke]].<ref name="russlandsbilde" />

== Liv og virke==
Som sekstenåring debuterte han som forfatter med ''[[Pogrom]]enes tale'' (1933) i [[Tønsbergs Blad]].<ref name="russlandsbilde">Viktor Roddvik, ''Innledning'' til essaysamlingen ''Russland - Europas bilde''. Essaysamling ([[Vidarforlaget]], 1984).</ref> Både [[Fjodor Dostojevskij]] og [[Vladimir Solovjov]] var tidlige kilder til inspirasjon.

Etter [[examen artium]] ved [[latin]]linjen i Tønsberg i [[1937]], studerte han sporadisk litteraturhistorie og [[filosofi]] ved [[Universitetet i Oslo]], uten å avlegge [[eksamen]].

I sine yngre år bidro han til onkelen [[Alf Larsen]]s tidsskrift ''[[Janus (tidsskrift)|Janus]]'' med artikler og anmeldelser. I [[Dreyer forlag]]s kulturmagasin ''[[Spektrum (tidsskrift)|Spektrum]]'' var han konsulent og bidragsyter med artikler som også gjengis i flere av hans essaysamlinger. En tid var han også tidsskriftets [[redaktør]].

Aasmund Brynildsen protesterte sommeren [[1948]] mot ''[[Dagbladet]]'', som på lederplass hadde erklært [[landssvik]] for «den største av alle [[forbrytelse]]r». Brynildsen skrev: «Når en slik overbevisning kan hevdes og bli daglig frase i et gammel radikalt organ som ''Dagbladet'', er det skjedd en omvurdering av grunnverdiene som er desto farligere, jo mer upåaktet og ubevisst den foregår.»<ref>[[Hans Fredrik Dahl]]: ''Krigen som aldri tar slutt'' (s. 219), forlaget Aschehoug, Oslo 2017, ISBN 978-82-03-29679-6 </ref> Hvis påstanden var sann, hadde jo [[nazist]]ene hatt rett da de straffet [[Carl von Ossietzky|Ossietzky]].

I samarbeid med [[Erik Egeland]] og [[Erik Krag]] forfattet han et anmodende opprop i ''[[Morgenbladet]]'' til partileder [[Nikita Khrusjtsjov]]s norgesbesøk i [[1964]]. Da [[Aleksandr Solzjenitsyn]] fikk [[Nobelprisen i litteratur]] i 1970, var Brynildsen [[NRK]]s kommentator. Han var påtenkt som vertskap ved forfatter og visesanger [[Aleksandr Galitsj|Aleksandr Galitsjs]] besøk i [[1974]], men døde av [[kreft]] rett før.

== Familie ==
Han var nevø av dikteren [[Alf Larsen]].<ref>[[Henrik Jørgensen]], [http://home.online.no/~raytrehu/aasmundbrynildsenliverkjennelseogkirke.cfm Aasmund Brynildsen – liv, erkjennelse og kilde] {{Wayback|url=http://home.online.no/~raytrehu/aasmundbrynildsenliverkjennelseogkirke.cfm |date=20070930045627 }} i ''[[Kult (tidsskrift)|Kult]]'' 1/99</ref> Den unge Aasmund Brynildsen mottok gjennom onkelen Alf Larsen sterke impulser fra [[antroposof]]ien, men inntok etter hvert en kritisk stilling til [[Rudolf Steiner]], og utviklet seg i retning av en kristen [[humanisme]] med særlig interesse for mystikken. Som kulturkonservativ deltok Brynildsen i kulturdebatten i 1950- og 1960-årene, blant annet med sterk kritikk av [[Agnar Mykle]]s påstått [[pornografi]]ske roman «[[Sangen om den røde rubin]]».<ref>[http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070914/OAKTUELT001/709140027 Morgenbladet 14.09.2007: ''Et pinlig minne''] {{Wayback|url=http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F20070914%2FOAKTUELT001%2F709140027|date=20071011194119}}</ref>

Aasmund Brynildsen giftet seg med forfatteren [[Karin Bang]] i [[1952]]. Paret var bosatt på Tjøme og [[Veierland]].

== Ettermæle ==
Flere av foreldrenes tekster er tonesatt av sønnen Arnt Martin Brynildsen (født [[1968]]) og ble utgitt på CD-ene'' Gåtefullt stille,'' som kom på eget forlag i [[2005]],<ref>[http://www.tb.no/kultur/brynildsen-bryter-stillheten-1.1286387 Brynildsen bryter stillheten] {{Wayback|url=http://www.tb.no/kultur/brynildsen-bryter-stillheten-1.1286387 |date=20140416182217 }} fra ''[[Tønsberg Blad]]'' (31.12.04)</ref> og ''Sanger om havet, livet og døden'' (2009). Videre er tidsskriftet ''[[Kirke og kultur]]'' nummer 2, 2005, viet Brynildsen, basert på et seminar på Granavolden i [[2004]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.idunn.no/servlets/dispatcher?siteNodeId=1555550 |tittel=Kirke og Kultur, årgang 2005, nummer 2 |besøksdato=2007-07-16 |arkiv-dato=2007-09-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928231555/http://www.idunn.no/servlets/dispatcher?siteNodeId=1555550 |url-status=yes }}</ref>

Brynildsen er gjenkjennelig som modell for en av personene i [[Carl Fredrik Engelstad]]s ''Størst blant dem – Petter Havigs notater'' (1977).<ref name="russlandsbilde" />

== Utgivelser ==
* [[1945]]: ''Der er en kilde, tanker og billeder''. [[Aforisme]]r, utgitt på [[Dreyers Forlag]]
* [[1946]]: ''Dommen til døden'' – innlegg mot [[dødsstraff]], Dreyer
* [[1953]]: ''[[Henri-Frédéric Amiel]], bilder fra en dagbok'' - oversettelse, Dreyer
* [[1960]]: ''Det nye hjerte og andre essays'' – essaysamling, de fleste av artiklene er tidligere offentliggjort i tidsskrifter, Dreyer
* [[1961]]: ''[[Johannes Kepler]] – Stjernen og tanken – utvalgte tekster fra bøker og brev'' – oversettelse og innføring, [[Servolibris]]
* [[1962]]: ''Lyset og øiet : Betraktninger over [[Pierre Teilhard de Chardins]] liv og verk'' – essay, Servolibris
* [[1963]]: [[Nicolaus Cusanus]], ''De Deo Abscondito / Om den skjulte Gud'' – Tospråklig utgivelse m. forord, utgitt på Servolibris
* [[1963]]: ''Fornuft og besettelse'' – essaysamling, Dreyer
* [[1967]]: ''Til forsvar for mennesket'' – essaysamling, Dreyer
* [[1968]]: ''De hellige ikoner'', innledning og billedkommentarer. Samlingen ved [[R. Zeiner-Henriksen]], Dreyer
* [[1968]]: ''Hvem våker?'' – diktsamling, Dreyer
* [[1970]]: ''Fra [[Chartres]] til [[Eidsvoll]]. Om tenkningens vei til frihet'' – Servolibris
* [[1970]]: ''Utvalgte essays'', Dreyer (Perspektivbøkene, 36)
* [[1973]]: ''Svermeren og hans demon : fire essays om [[Knut Hamsun]] 1952-1972'' – inneholder ''Svermeren og hans demon'' (1952), ''For en pests skyld'' (1953), ''Den gådefulle'' (1962) og ''Markens grøde'' (1972), Dreyer forlag ISBN 82-09-01137-5
* [[1974]]: ''Hudø, billeder fra en barndom'' – illustrert av [[Hans Gerhard Sørensen]], posthumt utgitt, også opplest av Brynildsen på [[NRK]] radio (1973).
* [[1975]]: ''Autoriteten, makten og mennesket'' – Dreyer
* [[1975]]: ''Bønn til en bokfink'' – diktsamling, Dreyer forlag ISBN 82-09-01292-4
* [[1976]]: ''[[Johannes Kepler]] – Nyplatonismens triumf og selvovervinnelse'' – Dreyer
* [[1987]]: ''Frihet og forpliktelse'' – essaysamling ved [[Nils Heyerdahl]], Dreyer
* [[1994]]: ''Russland, Europas bilde'' - arbeider om [[Russland]], satt sammen av [[Viktor Roddvik]], [[Vidarforlaget]]
* [[2014]]: ''Til forsvar for mennesket – Essays i utvalg'', Antropos ISBN 82-79-40114-8

== Utmerkelser ==
* [[Riksmålsprisen]] 1973
* [[Vestfold fylkeskommunes Kunstnerpris]] 1973

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{språkikon|no}} [https://www.oversetterleksikon.no/2023/06/01/aasmund-brynildsen-1917-1974/ Aasmund Brynildsen] hos [[Norsk oversetterleksikon]]

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Bjørg Vik]]|Pris=[[Riksmålsforbundets litteraturpris|Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris]]|År={{LÅ|1973}}|Neste=[[Jens Bjørneboe]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Brynildsen, Åsmund}}
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Norske essayister]]
[[Kategori:Norske oversettere]]
[[Kategori:Personer fra tidligere Tjøme kommune]]
[[Kategori:Personer fra Færder kommune]]

Aasmund Brynildsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>1000mm: Minus autokat fra WD