Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-24T12:29:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 12:29
(Ingen forskjell)

nb>Nit-hak2: Omkrets

2026-01-22T20:53:36Z

Omkrets

Ny side

{{Infoboks vannmasse
| navn = Øyeren
| bilde = Trogstad kommune Mørk.jpg
| bildetekst = Utsikt over Øyeren og Sandstangen i Trøgstad
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Akershus]], [[Østfold]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Lillestrøm]], [[Rælingen]], [[Enebakk]], [[Indre Østfold]]
| areal = 73,27 km², med Svellet og elvedeltaet: 84,7
| areal_ref = <ref name="Innsjødatabase">{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase |dato=5. april 2014}}</ref>
| hrv = 101,34
| lrv = 98,94
| høyde_ref = <ref name="Magasin">{{NVE Atlas|kartlag=Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin |dato=8. februar 2015}}</ref>
| omkrets = 148,9
| omkrets_ref = <ref>{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase – Vis_flere_detaljer |dato=22. januar 2026}}</ref>
| magasinvolum = 157
| magasinvolum_ref = <ref name="Magasin" />
| snittdybde = 14
| dybde = 76
| dybde_ref = <ref name="Dybdekart">{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart |dato=7. mai 2014}}</ref>
| nedbørfelt = 40 441,63
| nedbørfelt_ref = <ref name="Dybdekart" />
| posisjonskart = Akershus
| breddegrad = 59.80
| lengdegrad = 11.22
| koordinatregion = NO-02
| utløp = Glomma
| tilløp = Glomma, [[Leira]], [[Nitelva]], [[Børterelva]]
}}
[[Fil:Oyern1.jpg|thumb|Nordre Øyeren og Glomma]]
'''Øyeren''' er en [[innsjø]] i [[Glomma]]-[[vassdrag]]et. Innsjøen ligger i [[Enebakk]], [[Lillestrøm]] og [[Rælingen]] kommuner i [[Akershus]] fylke og [[Indre Østfold]] kommune i [[Østfold]] fylke. Innsjøen ligger 101 meter over havet og det største dypet på 75,5 meter er rett utenfor Rånes helt sør i Enebakk.

Ved [[Glomma]]s utløp i nord er [[Norden]]s største [[elvedelta|innlandsdelta]] med mange øyer som skiller Øyeren fra den mindre innsjøen '''''Svelle''''' vest for [[Fetsund]] tettsted. Nesten hele den nordlige delen av innsjøen er 1–3 meter dyp.<ref name="Dybdekart" />

Medregnet Svelle er Øyeren [[Norge|Norges]] niende største innsjø med et areal på 84,7 km². Slik [[NVE]] regner Øyeren uten Svellet og elvedeltaet er Øyerens areal {{Nowrap|73,27 km²}}.<ref name="Innsjødatabase" /> Våtmarksområdene ved utløpet for Glomma, Leira og Nitelva ble sammen med hele Svellet og den nordlige del av Øyeren fredet som [[naturreservat]] i henholdsvis [[1975]] ([[Nordre Øyeren naturreservat|Nordre Øyeren]] inklusive Svellet og elvedeltaene) og [[1992]] ([[Sørumsneset naturreservat|Sørumsneset]]).

== Svellet ==
'''Svellet''', eller '''Svelle''', kaltes før for ''Draget'', angivelig fordi at båtene i dette området måtte dras gjennom småkratt og kjerr; et annet navn har også vært ''Nykjua''.<ref name="svelle">{{Kilde www|tittel=Vadfiske i Svelle i gamle dager|url=https://www.klubbinfo.no/fethistorielag/cat_lokalhistorie_blid_57066_vadfiske_i_svelle_i_gamle_dager.html|utgiver=Fet Historielag|besøksdato=2018-02-03}}</ref> Svellet er en variabel innsjø.<ref name="svelle"/>

== Fiskearter i Øyeren ==
Det har vært registrert 27 [[fisk]]earter i Øyeren. Idag finnes det 21 fiskearter med fast bestand i Øyeren-vassdraget.<ref>[https://øyeren.net/natur/fisk/presentasjon/fiskartene-oppsummering.html Fiskearter i Øyeren]</ref> Dermed regnes som den innsjøen i [[Norge]] med flest fiskearter. Før oppdemmingen av Glommavassdraget fantes det også [[laks]] og [[Ål (fisk)|ål]] der. I en rapport skrevet av Åge Brabrand (2002)<ref>Brabrand, Åge (2002): [http://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/lfi-rapporter/207.pdf ''Miljøfaglige undersøkelser i Øyeren 1994–2000: Langtidsutvikling og forvaltning av fiskesamfunn''] (PDF). UiO og Akershus fylkeskommune. Besøkt 29. mars 2008</ref> er det oppført at 25 arter kan finnes. Av disse er forekomsten av [[Ål (fisk)|ål]] og [[lagesild]] beskrevet som tvilsom. De to stingsildartene er oppført som konkurransesvake. [[Asp (fisk)|Asp]] er i 2006 oppført som sårbar på [[Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder|Bernkonvensjonens]] (1982) liste III.<ref>[http://osloogakershus.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2421 Miljøstatus i Oslo og Akershus om sjeldne fiskearter] {{Wayback|url=http://osloogakershus.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2421 |date=20070814003351 }}</ref>

* [[Niøyefamilien]]: [[Bekkeniøye]]
* [[Laksefamilien]]: [[Ørret]], [[sik]], [[lagesild]], [[harr]], [[laks]] (satt ut på 1800-tallet, utryddet)
* [[Loddefamilien]]: [[Krøkle]]
* [[Gjeddefamilien]]: [[Gjedde]]
* [[Karpefamilien]]: [[Mort]], [[gullbust]], [[stam]], [[vederbuk]], [[Asp (fisk)|asp]], [[laue]], [[flire]], [[brasme]], [[ørekyt]], [[karuss]]
* [[Stingsildfamilien]]: [[nipigget stingsild]], [[trepigget stingsild]] (konkurransesvak)
* [[Brosmefamilien]]: [[Lake (fisk)|Lake]]
* [[Abborfamilien]]: [[Hork]], [[abbor]], [[gjørs]]
* [[Ulkefamilien]]: [[Steinsmett|Steinulke]]
* [[Ålefamilien]]: [[Europeisk ål|Ål]] (utryddet)

== Regulering ==
[[Fil:Gansvika low water stand.jpg|thumb|Lav vannstand i april ved Gansvika, [[Gan]]. {{byline|Philip Gabrielsen}}]]
[[Mørkfoss]] Dam ble bygget i 1862. Vannstanden i [[Reguleringsmagasin|magasinet]] ble da lagt 1 meter høyere enn det som tidligere hadde vært naturlig vannstand. Differansen mellom høyeste og laveste vannstand ble også betydelig redusert.<ref>Gjerde, Harald: [http://oyeren.org/informasjon/natur/landskap/delta2-b.html «Deltaets historie»] {{Wayback|url=http://oyeren.org/informasjon/natur/landskap/delta2-b.html |date=20041104191414 }}</ref>

Den nåværende reguleringskonsesjonen ble gitt i 1934. Laveste regulerte vannstand ([[Laveste regulerte vannstand|LRV]]) er fastsatt til [[kotehøyde]] 98,94 [[moh]]. Høyeste regulerte vannstand ([[Høyeste regulerte vannstand|HRV]]) er fastsatt til 101,34 meter.

Vannstandsmålinger blir jevnlig publisert av [[Glommens og Laagens Brukseierforening]] (GLB).<ref>[http://www.glb.no/ GLBs nettsted]</ref>

== Ferdsel ==
Da det var tømmerfløting i vassdraget måtte tømmeret enten tas inn ved Fetsund eller fraktes til sørenden for å slippes videre. Fraktingen ble avsluttet i 1985.

Dampbåten "Strømmen" ble satt i rutetrafikk i 1885 mellom [[Lillestrøm]], [[Årnestangen]], [[Flateby]] og [[Sandstangen]]. Trafikken ble innstilt 1927.<ref>{{Kilde www |url=http://oyeren.org/informasjon/historie/ |tittel=Øyeren informasjonssenter |besøksdato=2008-05-11 |arkiv-dato=2008-12-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081203151610/http://oyeren.org/informasjon/historie/ |url-status=død }}</ref>

"MS Øyeren" frakter turister på charterbasis og med faste avganger i sommersesongen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.oyeren.no/ |tittel=MS Øyeren |besøksdato=2008-05-11 |arkiv-dato=2008-05-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080502162042/http://www.oyeren.no/ |url-status=yes }}</ref>

Demningene ved [[Bingsfossen]] og [[Rånåsfoss]] i Glomma er de eneste hindringene for småbåt-trafikk mellom Trøgstad og Fåberg ved Lillehammer. Ved mulighet for også å passere demningen ved [[Funnefoss]] kan småbåter uhindret dra til [[Storsjøen (Odalen)|Storsjøen]] i [[Odalen]] og til [[Kongsvinger kraftverk]].

== Vannkvalitet ==
Vannkvaliteten i Øyeren varierer mellom lite til moderat forurenset, avhengig av hvor målingene gjøres, når de gjøres og hvilke parametere det måles på.

Dårligst vannkvalitet er det i Svellet, hvor vann fra Nitelva, Sagelva (Fjellhamarvassdraget), Leira samt renset avløpsvann fra Nedre Romerike Avløpsrenseanlegg kommer ut. Lenger syd på innsjøen er det mye bedre vannkvalitet.

Øyeren og vassdragene på [[Romerike]] har vært undersøkt av forskjellige fagmiljø gjennom mange år. Noen undersøkelser har vært kortvarige, andre har pågått over flere år. Avløpssambandet Nordre Øyeren ([[Avløpssambandet Nordre Øyeren|ANØ]]), som var et interkommunalt selskap for kommunene på Romerike, undersøkte vassdragene regelmessig fra 1970 tallet og frem til 2004. Rapportene fra den tiden kan være vanskelig å finne digitalt.

En sammenstilling av vannkvalitetsmålinger utført av ANØ i perioden 1976-1992 finnes hos Nasjonalbiblioteket. Publikasjonen heter «Vassdrag på Romerike 1976-1992». (https://www.nb.no/items/550455419f9f0d68d33fc05e76a46eb2?page=0&searchText=romeriksvassdragene).

ANØ og NILF publiserte i 1993 en «Kostnadseffektivitetsanalyse for Romerike». NILF rapport C-025-93. (https://www.nb.no/items/655e8418e588b577854a4f0c5f172d50?page=0&searchText=romeriksvassdragene).

Arbeidet med å kartlegge og begrense forurensningstilførslene til Øyeren inspirerte andre vassdragsområder (f.eks. Jærvassdragene) til det samme. Gjennom opprettelsen av miljøvernrådgivere i kommunene fikk dette ny oppmerksomhet gjennom Vannforskriften fra 2006.

== Vassdrag som drenerer til Øyeren ==
* [[Glomma]]
* [[Nittelva]]
* [[Leira (elv)|Leira]]

== Se også ==
* [https://nordreøyeren.naturreservat.no Nordre Øyeren naturreservat]
* [https://øyeren.net Øyeren informasjonssenter]
* [[Liste over innsjøer i Skandinavia]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Søbye, Øystein & Solberg, Sverre (2012): ''Øyeren og elvene'', KulTurforlaget, ISBN 978-82-92255-10-0

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://gis3.nve.no/dybdekart/113a.pdf Dybdekart Øyeren, NVE]

{{Glommavassdraget}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Reservoarer i Akershus]]
[[Kategori:Innsjøer i Lillestrøm]]
[[Kategori:Innsjøer i Rælingen]]
[[Kategori:Innsjøer i Enebakk]]
[[Kategori:Innsjøer i Indre Østfold]]
[[Kategori:Glommavassdraget]]
[[Kategori:Reservoarer i Østfold]]

Øyeren - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nit-hak2: Omkrets