Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-17T08:37:34Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 08:37
(Ingen forskjell)

nb>Msbmt på 25. jan. 2026 kl. 17:03

2026-01-25T17:03:33Z

Ny side

[[Fil:Nova et accurata tabula episcopatuum Stavangriensis, bergensis…. - no-nb krt 00534.jpg|thumb|I dette kartet fra 1636 er «Tellemarck» (dvs. Øvre Telemark) markert i hvitt]]

'''Øvre Telemark''', historisk kalt bare '''Telemark''' eller '''Skattlandet''', er en betegnelse på den indre delen av [[Telemark]] i moderne forstand. Navnet ''Telemark'' er sammensatt av norrønt ''Þilir'' og ''mǫrk'' og betyr «[[Teler|telenes]] mark»; telene var den folkegruppen eller stammen som bodde i det som senere ble kalt Øvre Telemark i [[folkevandringstiden]] og [[vikingtiden]]. (Øvre) Telemark gav navn til det senere fylket [[Telemark]]. Øvre Telemark etter moderne definisjoner utgjør rundt 80 % av Telemark fylke.

==Historie==
[[Fil:Summer landscape Telemark (2690578882).jpg|thumb|left|Landskap i [[Vinje]] med innsjøen [[Totak]]]]
Historisk ble Øvre Telemark kalt bare Telemark («Tellemarck», «Tellemarcken»). Fra rundt 1600-tallet ble [[Grenland]] og [[Skiensfjorden]] kalt [[Nedre Telemark]] i administrative sammenhenger, og dermed oppstod begrepet Øvre Telemark. Naboregionen Grenland var navngitt etter en annen folkegruppe, [[grenene]]. Øvre Telemark ble i middelalderen og tidlig ny tid også kalt Skattlandet som følge av at bøndene i Øvre Telemark bare betalte [[tiende|hovedtiende]], mens Grenland ble kalt Tiendetaket ettersom grenene betalte full tiende av alle naturalia. Grenland bestod opprinnelig av områdene rundt [[Norsjø]] samt [[Bø (Telemark)|Bø]], men begrepet betegner i dag det som tidligere ble kalt [[Skiensfjorden]] og definisjonen har følgelig forskjøvet seg nedover i dagens fylke; mye av det historiske Grenland kalles nå [[Midt-Telemark (distrikt)|Midt-Telemark]].
[[Fil:Eidsborg stavkirke i Tokke.jpg|thumb|[[Eidsborg stavkirke]] (fra 1200-tallet) i [[Lårdal (tidligere kommune)|Lårdal]]]]
[[Fil:Brattefjell, Seljord (8610592768).jpg|thumb|[[Brattefjell]] i [[Seljord]]]]
[[Fil:Dalen i Telemark.jpg|thumb|[[Dalen]] i [[Tokke]]]]
[[Fil:Kvitseid old church (1200 A.D.).jpg|thumb|[[Kviteseid gamle kirke]] fra 1200-tallet, det religiøse senteret for Øvre Telemark gjennom århundrer]]

Fra senmiddelalderen var [[Øvre Telemark prosti]] et av omkring 40 prostier som Norge var inndelt i, og var blant de geografisk største. Øvre Telemark deles tradisjonelt i to regioner kalt «vestfjelske» og «austfjelske» Øvre Telemark, som etterhvert har blitt forkortet til [[Vest-Telemark]] og [[Aust-Telemark]]. De nøyaktige grensene for hva som regnes som Øvre Telemark har variert noe. Etter dagens kirkelige grenser omfatter Øvre Telemark prosti 10 (12 før 2020) kommuner eller over 12 000 [[kvadratkilometer]] (rundt 26 ganger Oslo fylkes areal); etter denne definisjonen består Øvre Telemark av kommunene [[Vinje]], [[Tokke]], [[Seljord]], [[Fyresdal]], [[Kviteseid]], [[Nissedal]], [[Tinn (kommune)|Tinn]], [[Hjartdal]], [[Notodden]], [[Midt-Telemark (kommune)|Midt-Telemark]] og [[Nome]], som utgjør rundt 80 % av Telemark fylke. Midt-Telemark og Nome kommuner lå historisk i kirkelige og administrative enheter som ble betegnet som Nedre Telemark. Øvre Telemark prosti har røtter tilbake til middelalderen og ble gjenopprettet i 2015 etter å ha vært delt i to i perioden 1838–2015.<ref>{{Kilde www |url=http://nome.kirken.no/_service/31928/download/id/200591/name/Kyrkjeposten+2015+nr1.pdf |tittel=Øvre Telemark prosti ein realitet |besøksdato=2015-03-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150402110552/http://nome.kirken.no/_service/31928/download/id/200591/name/Kyrkjeposten+2015+nr1.pdf |arkivdato=2015-04-02 |url-status=død }}</ref> Tidligere har Øvre Telemark også vært en sivil forvaltningsenhet i form av [[Øvre Telemarken sorenskriveri]], som er en forløper til de nåværende [[Vest-Telemark tingrett]] og [[Aust-Telemark tingrett]]. I dag eksisterer [[Øvre Telemark jordskifterett]], med sete i Kviteseid.

Øvre Telemark er kjennetegnet av et variert og ofte scenisk landskap, med mange fjell, daler og innsjøer. Øvre Telemark er også kjent for sine særegne kulturelle tradisjoner, bl.a. innen folkemusikk, kunst og håndverk, mat og arkitektur. ''[[Draumkvedet]]'' er overlevert i muntlig tradisjon i Øvre Telemark, hovedsakelig i [[Kviteseid]]- og [[Lårdal (tidligere kommune)|Lårdaltraktene]]. Øvre Telemark har distinkte dialekter, som er blant de norske dialektene som har bevart flest trekk fra [[Norrønt (språk)|norrønt]]. Øvre Telemark har flere bygninger fra før-reformatorisk tid enn noe annet distrikt i Norge, bl.a. [[Eidsborg stavkirke]] og en rekke steinkirker fra 11–1200-tallet.

Øvre Telemark var i middelalderen og senere det området i Norge med flest selveiende bønder.<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Et lokalt maktspill». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1016-et-lokalt-maktspill.html.</ref> Samfunnsforholdene og kulturen i Øvre Telemark var derfor mer egalitær enn andre steder på Østlandet og var mindre påvirket av [[dansketiden]] enn andre steder i Norge. Telemarksbøndene, ikke minst i middelalderen, har også rykte på seg for å ha vært [[voldelig]]e. I [[1395]] skrev [[Oslo bispedømme|biskop]] [[Øystein Aslaksson]] at bøndene i Telemark var ukristelige, og dessuten de mest voldelige i Norge. Bøndene i Telemark betalte langt mindre i [[skatt]] og [[tiende]], trolig fordi det var et utkantstrøk der det var vanskelig å kreve inn skatt, i tillegg til at telemarksbøndene av embetsmenn ble ansett som egenrådige og til dels vanskelige å styre.<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Bønder bruker skrift». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/kommunikasjon-og-kunnskap/1008-bonder-bruker-skrift.html.</ref><ref name=Landstad>{{ Kilde bok | etternavn1 = Landstad | fornavn1= Magnus Brostrup |forfatter-lenke=Magnus Brostrup Landstad |utgivelsesår = 1880 | tittel = Gamle Sagn om Hjartdølerne |side=|utgivelsessted=Christiania| forlag=Dybwad|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061506026}}</ref> En tredel av alle [[diplom]]er (rettsdokumenter) som omhandler drap fra perioden 1300–1560, er fra Telemark. Dette kan skyldes at bøndene i Telemark fortsatt levde etter den gamle [[Ættesamfunn|ættekulturen]], men de mange vitnesbyrdene om voldelige telemarksbønder kan også rett og slett komme av at det er bevart flere skriftlige dokumenter herfra enn fra resten av landet.<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «De voldelige telemarksbøndene». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1015-de-voldelige-telemarksbondene.html.</ref> Et annet uttrykk for denne stridige og selvbevisste konservatismen var at Øvre Telemark også holdt mye lenger på katolske skikker etter [[reformasjonen]]; ''Draumkvedet'' er selv et verk med et utpreget katolsk innhold.<ref>[http://www-bib.hive.no/galleri/draumkvedet/ Draumkvedet] {{Wayback|url=http://www-bib.hive.no/galleri/draumkvedet/ |date=20071102120200 |df=iso }}</ref>

[[Bartholomæus Herman Løvenskiold]] skriver i sin ''Beskrivelse over Bratsberg amt'' om Øvre Telemark: «I dette prosti føles både Telemarks uleiligheter gjennom strevsomme reiser, kostbar transport av forsyninger fra kjøpstedene såvel som Telemarks fortrinn og sjeldne karakter. Den varierte natur kan nok føles strevsom for fremmede, men behagelig og nyttig for den nøysomme borger og som er fornøyd med sin skjebne og anser sin bolig, selv bak de høyeste fjell, for å være det sted hvor virksomheten bør blomstre og hvor bestrebelsene med lyst bør utøves».<ref>[[Bartholomæus Herman Løvenskiold]], ''Beskrivelse over Bratsberg amt'', Forl. Grenland, 1998, s. 16</ref>

==«Embetsaristokratiet» i Øvre Telemark==
[[File:Painting of Hans Povelsson Paus, 1685.jpg|thumb|Sogneprest i Kviteseid [[Hans Povelsson Paus]] (1656–1715). Han etterfulgte svigerfaren [[Amund Hansson Morland]] og sin egen farfar [[Peder Povelsson Paus]] i embetet. Maleri på [[Ask gods]]{{byline|Fredrik Løvenskiold}}]]

Øvre Telemark var særlig på 16- og 1700-tallet dominert av det historikere har kalt et «sammenfiltret embetsaristokrati», en liten og relativt lukket elite som monopoliserte embetene i regionen. Det var en meritokratisk preget elite kjennetegnet av utdanning og virksomhet i kirkens og statens tjeneste, men også en nøysom etos og mer moralsk lederskap enn økonomisk kapital, og toppen av den sosiale orden i Øvre Telemark fra 16- til 1800-tallet. [[Jon Nygaard]] skriver at «i Øvre Telemark ble det i løpet av 1600-tallet etablert et aristokratisk samfunnssjikt som i den første fasen hadde stor grad av overlapping med bypatrisierklassen» i Skien, men at disse gruppene utover på 1600-tallet i større grad ble «to selvstendige aristokratier, bypatrisierne i Skien og embetsaristokratiet i Øvre Telemark», der den sistnevnte gruppen i mye større grad monopoliserte maktposisjonene og var lite åpen for nye medlemmer.<ref name=Nygaard2013>{{ Kilde bok | etternavn1 = Nygaard | fornavn1= Jon |forfatter-lenke=Jon Nygaard |utgivelsesår = 2013 | tittel = «...af stort est du kommen»: Henrik Ibsen og Skien | forlag= Senter for Ibsen-studier |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062607584 |isbn= 9788291540122| serie =[[Acta Ibseniania]]|bind=VIII}}</ref> Nygaard skriver at de viktigste familiene innen embetsaristokratiet i Øvre Telemark var [[Paus]], [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]] og [[Ørn (slekt)|Ørn]].<ref name="Nygaard2013" />

Dette embetsaristokratiet styrte Øvre Telemark med stor grad av autonomi i det daglige; som et eksempel kan det nevnes at da sorenskriveren i Øvre Telemark [[Cornelius Povelsson Paus]] døde i 1723 overtok nevøen [[Peder Hansson Paus]] embetet på eget initiativ, og det tok nesten et tiår før kongen utferdiget et formelt utnevnelsesbrev. Embetet gikk i arv i familien i 106 år og fem generasjoner og gikk ut av familien nærmest ved en glipp da sorenskriver [[Hans Pedersson Paus]] døde ung i 1774 før sønnen og den planlagte arvingen hadde kommet langt nok i jusstudiene i København til å være en seriøs kandidat til å ta over. Familien tok det for gitt at han skulle ta over, noe han også prøvde.<ref name=Næss1991>{{ Kilde bok | etternavn1 = Næss | fornavn1= Hans Eyvind |utgivelsesår = 1991 | tittel = For rett og rettferdighet i 400 år: Sorenskriverne i Norge 1591–1991 | kapittel= Fra tingskriver til dommer | side= 40 |utgivelsessted=Oslo|forlag= Justis- og politidepartementet}}</ref>

Embetsaristokratiet var etterkommere av innflyttere til regionen på 15- og 1600-tallet, som over generasjoner hadde utviklet en identitet knyttet til regionen og spesialisert seg på å styre det som ble regnet som et til dels vanskelig område å styre på grunn av store geografiske avstander og selvbevisste og relativt egenrådige bønder; embetsaristokratiet tilpasset seg kulturen i Øvre Telemark gjennom en nøysom etos og forståelse og respekt for den lokale kulturen; Kviteseidpresten [[Hans Povelsson Paus]] var f.eks. den første som brukte telemarksdialekt i skrift.

[[Henrik Ibsen]] stammet fra denne familiekretsen og Nygaard skriver at den «puritanske embetsmannsstaten [med] embetsmanns- og forvalterånden fra Øvre Telemark, familien Paus» var et hovedtema i Ibsens diktning.<ref name=Nygaard2012>{{cite journal |last1= Nygaard |first1=Jon|author-link=Jon Nygaard|date=2012 |title= Henrik Ibsen og Skien: «... af stort est du kommen, og till stort skalst du vorde engang!» |url= |journal=[[Bøygen (tidsskrift)|Bøygen]] |volume=24 |issue=1 |pages=81–95|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781098_001}}</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Telemarks geografi]]

Øvre Telemark - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Msbmt på 25. jan. 2026 kl. 17:03