nb>Flums: Tilbakestilte endring av ~2025-30804-55 (bidrag) til siste versjon av InternetArchiveBot

2025-10-31T11:09:21Z

Tilbakestilte endring av ~2025-30804-55 (bidrag) til siste versjon av InternetArchiveBot

Ny side

[[Image:StAnthony.jpg‎ |thumb|[[Koptisk kristendom|Koptisk]] [[ikon (kristendom)|ikon]] som viser Antonius den store.]]
'''Ørkenfedrene''' var [[eremitt]]er, [[Askese|asketer]], [[munk]]er og [[nonne]]r (de såkalte [[Ørkenmødrene]]) som hovedsakelig bodde i [[Wadi El Natrun]], en ørkendal i [[Egypt]] fra [[3. århundre|det tredje århundret]]. ''[[Apophthegmata Patrum]]'', en samling av visdomsord fra noen av de tidlige munkene og nonnene, er fremdeles i trykk med titler som ''Ord fra ørkenen''.<ref>[http://www.stolavbok.no/art-8.asp?id=1089&iPageID=0 Bok hos St. Olav katolske bokhandel]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, lest 30. august 2012</ref> Den mest kjente av ørkenfedrene var [[Antonius den store]] som flyttet til ørkenen rundt 270-271 og ble kjent som både grunnleggeren og faren til [[Kloster|klosterbevegelsen i ørkenen]]. Da Antonius døde i 356 hadde tusenvis av munker og nonnen blitt dratt til ørkenen for å følge Antonius' eksempel. Biografen hans, [[Athanasius av Alexandria]] skrev at «ørkenen hadde blitt en by».<ref name="Chryssavgis15" />

Ørkenfedrene hadde stor påvirkning på utviklingen av den [[Tidlig kristendom|tidlige kristendomen]]. Klostersamfunn i ørkenen vokste fram fra de uformelle samlingene av eneboermunker og dette ble model for [[Klostervesenet|det kristne klostervesenet]]. Den østlige klostertradisjonen som vokste fram på [[Athos]]-fjellet og den vestlige tradisjonen fra ''[[Benedikts regel]]'' var begge sterkt påvirket av ørkentradisjonen. Alle de monastiske vekkelsesbevegelsene i [[middelalderen]] søkte inspirasjon og rettleding fra ørkenfedrene. Store deler av den østlige tradisjonen, «[[hesykia]]»-tradisjonen har røtter i ørkenfedrenes praksis. Også nyere religiøse fornyelser som den tyske evangeliske kirken, ''[[Devotio moderna]]'', [[pietisme]]n i Pennsylvania og [[metodismen]] i England blir sett på som påvirket av ørkenfedrene av moderne forskere.<ref name="Burton-Christie7-9">[[#refBurton-Christie1993|Burton-Christie 1993]], s. 7–9.</ref>

==Tidlig historie==
[[File:St Macarius the Great with Cherub.jpg|thumb|"[[Makarios den Eldre]] og en [[kjerub]] fra [[Katarina-klosteret]] ved [[Sinai (fjell)|Sinaifjellet]].]]
[[Paulus av Theben]] blir ofte regnet som den første eneboremunken som dro ut i ørkenen, men det var Antonius den store som satte i gang bevegelsen som har blitt kjent som «ørkenfedrene».<ref name="Waddell30">[[#refWaddell1957|Waddell 1957]], s. 30.</ref> En gang rundt år 270 hørte Antonius en preken som sa at man kunne oppnå fullkommenhet ved å selge all sin eiendom, gi det man tjente til de fattige og følge [[Jesus Kristus|Kristus]] (Matt. 19, 21). Han fulgte dette, og tok det ett skritt videre ved å flytte langt ut i ørkenen for å søke total ensomhet.<ref name="Chryssavgis15">[[#refChryssavgis2008|Chryssavgis 2008]], s. 15.</ref>

Antonius levde i en overgangstid for [[kristendom]]men; [[Diokletian#Religiøse|Diokletians forfølgelse]] i 303 var den siste store, offentlige forfølgelsen av kristne i [[Romerriket]]. Ti år senere ble kristendommen gjort lovlig i Egypt av [[Diokletian]]s etterfølger, [[Konstantin den store]]. De som søkte til ørkenen dannet et alternativt, kristent samfunn i en tid da det ikke lenger var farlig å være kristen. Ensomheten, strengheten og offeret ved å bo i ørkenen ble sett på som et alternativ til [[Martyrium|martyriet]] av Antonius. Martyriet ble av mange kristne sett på som den høyeste form for offer.<ref name="Chryssavgis16">[[#refChryssavgis2008|Chryssavgis 2008]], s. 16.</ref> På denne tiden oppstod ørkenmonastisismen omtrent samtidig flere plasser, som i Egypt og [[Syria]].<ref name="Chryssavgis15" />

Etter hvert tiltrakk Antonius og andre eneboeres eksempel seg mange etterfølgere, som slo seg ned i ørkenen, alene eller i små grupper. De valgte et liv med ekstrem [[askese]], hvor de frasa seg alle sanselige gleder som god mat, bad, hvile og alt som var komfortabelt.<ref name="Riddle43">[[#refRiddle2008|Riddle 2008]], s. 43.</ref> Tusenvis av mennesker dro ut i ørkenen, mest menn, men også en håndfull kvinner. Religiøst søkende mennesker begynte også å dra ut i ørkenen for å be om råd og veiledning fra de tidlige ørkenfedrene. Da Antonius døde, bodde det så mange menn og kvinner i ørkenen at den ble beskrevet som en «by» av Antonius' biograf.<ref name="Chryssavgis15" />

Det utviklet seg tre hovedtyper av monastisisme rundt ørkenfedrene i Egypt. En var det strenge livet til en eneboer, slik det ble praktisert av Antonius og hans etterfølgere. En annen form var [[koinobitter|koinobittene]] en kollektiv form sentrert rundt faste regler. Denne ble grunnlagt av [[Pachomios]]. Den tredje varianten var en form for delvis eneboerliv. Den var mest vanlig i [[Nitria]], [[Kellia (Egypt)|Kellia]] og [[Wadi El Natrun]], vest for [[Nilen]], og ble startet av [[Ammon den store av Nitria]]. Dette var grupper på to til seks personer med en felles «[[eldste]]». Disse gruppene ville møtes til større gudstjenestesamlinger på lørdager og søndager, og det er fra denne gruppen at mesteparten av det vi i dag kjenner som ''[[Apophthegmata Patrum]]'' (''Ord fra ørkenen'') kommer.<ref name="Chryssavgis15" />

==Utvikling av klosterfellesskapene==
[[File:StPakhom.jpg|thumb|Ikon av [[Pachomios]].]]
De små gruppene som dannet seg rundt ørkenfedrene var begynnelsen på det kristne klostervesenet. Til å begynne med bodde Antonius og de andre som eremitter, med en sjelden gruppe på to eller tre personer. Etter hvert begynte det å danne seg små, uformeller samfunn før munken [[Pachomios]] så et behov for mer formaliserte strukturer og grunnla et [[kloster]] med regler og organisering. Reguleringene hans gikk på områder som disiplin, etterfølgelse, fysisk arbeid, stillhet, faste og lange perioder med bønn. Enkelte historikere ser i reglene hans en arv opplevelsene han hadde som romersk soldat.<ref name="Riddle43" />

Det første fullt organiserte klosteret under Pachomios var for både menn og kvinner. Disse bodde i ulike deler av klosteret, med opp til tre personer i ett rom. For å få inntekter vevde de klær og lagde kurver, i tillegg til andre oppgaver. Hver ny munk eller nonne hadde en prøvetid på tre år før de ble tatt opp som fulle medlemmer i klosteret. All eiendom var felleseie, måltidene ble spist i fellesskap og i stillhet, de fastet to ganger i året og gikk med enkle klær med hette. Flere ganger om dagen samledes de for bønn og skriftlesing i tillegg til skriftmeditasjonen den enkelte utførte alene. Det ble også utviklet programmer for å lære analfabeter som kom til klosteret å lese.<ref name="Irvin210-212">[[#refIrvin2001|Irvin 2001]], s. 210–212.</ref>

Pachomios formaliserte også at det var en ''abba'' (far) eller ''amma'' (mor) som var ansvarlig for den åndelige tilstanden for munkene og nonnene, med den underforståtte betydningen at de som ble med i klosteret også ble med i en ny familie. Klostermedlemmene dannet også mindre grupper med ulike oppgaver i samfunnet og med ansvar for å se til hverandre. Denne nye organiseringen førte til at det var titusenvis av munker og nonner i slike organiserte samfunn i løpet av tiårene etter Pachomios' død.<ref name="Irvin210-212" /> En av de tidlige [[pilegrim]]ene til ørkenen var [[Basilios den store]], som fikk Pachomios' rolle i [[Den ortodokse kirke|Østkirken]] Basilios utvidet fellesskapstanken gjennom å integrere munker og nonner i storsamfunnet, med munkene og nonnene under [[biskop]]ens autoritet og i tjeneste for fattige og trengende.<ref name="Irvin210-212" />

Ettersom flere pilegrimer besøkte munkene i ørkenen begynte også den tidlige litteraturen fra klosterfellesskapene å spre seg. Latinske oversettelser av de greske originalene av fortellinger og utsagn fra ørkenfedrene sammen med de første klosterreglene kom ut fra ørkenen og ble viktige i den tidlige klosterbevegelsen i den [[Bysantisk|bysantiske verden]] og etter hvert også i den vestlige kristendommen.<ref name="Daly193">[[#refDaly1998|Daly 1998]], s. 193.</ref> ''[[Benedikts regel]]'' var sterkt påvirket av ørkenfedrene og [[Benedikt av Nursia|Benedikt]] oppfordret munkene sine til å lese [[Johannes Cassianus]]' skrifter om ørkenfedrene. ''Ord fra ørkenen'' ble også mye lest i de benediktinske klostrene.<ref name="Burton-Christie6">[[#refBurton-Christie1993|Burton-Christie 1993]], s. 6.</ref>

==Viktige ørkenfedre og -mødre==
[[File:Arsenius the Great.jpg|thumb|Ikon av Arsenius den store, en av de viktige ørkenfedrene.]]
Mange av munkene og nonnene fikk et rykte for hellighet og visdom, og det utviklet seg grupper som fulgte spesielt hellig eller vis eldre munk eller nonne som var deres åndelige ''abba'' eller ''amma''. De individuelle ørkenfedrene og -mødrene er best kjent gjennom ''Ord fra ørkenen'' som inneholdt 1 202 utsagn tillagt 27 ''abba''er og tre ''amma''er.<ref name="Chryssavgis4">[[#refChryssavgis2008|Chryssavgis 2008]], s. 4.</ref> Flest utsagn er tillagt abba [[Poemen av Sketis|Poemen]]. «Poemen» er gresk for «gjeter», og enkelte forskere mener at navnet ble brukt som et samlenavn for flere ulike munker.<ref name="Chryssavgis6">[[#refChryssavgis2008|Chryssavgis 2008]], s. 6.</ref> Andre mener at utsagnene som blir tillagt ham, stammer fra en viktig og historisk munk som het Poemen.<ref name="Harmless">[[#refHarmless2000|Harmless 2000]]</ref> Blant de viktige munkene og nonnene med utsagn i boken finner man [[Arsenius den store]], [[Poemen av Sketis|Poemen]], [[Makarios av Alexandria]], [[Makarios den eldre|Makarios av Egypt]], [[Moses den sorte]] og [[Syncletica|Syncletica av Alexandira]]<ref name="Chryssavgis19-29">[[#refChryssavgis2008|Chryssavgis 2008]], s. 19–29.</ref>

Andre viktige ørkenfedre er munker som [[Pakhomios den eldre|Pakhomios]] og [[Shenute|Shenute arkimandritten]]. I tillegb oppholdt flere viktige teologer seg i den egyptiske ørkenen i perioder i livet. Blant disse finner man folk som Athanasius av Alexandria, [[Johannes Chrysostomos]], [[Hilarion av Gaza]] og Johannes Cassianus. Sistnevntes verker gjorde ørkenvisdommen kjent for et større publikum.

==Praksis==
===Isolasjon fra samfunnet===
Da kristendommen ble lovlig i [[Romerriket]] i 313 ble Antonius mer bestemt på å dra ut i ødemarken. Antonius, som så med nostalgi på martyrtradisjonen, så isolasjon og askese som et alternativ til dette. Da kristne etter hvert fikk jobber i det romerske statsapparatet, så ørkenfedrene dette som et kompromiss mellom «Guds og Cæsars ting». Klostersamfunnene ble et alternativt, kristent samfunn.<ref name="Chryssavgis16" /> Eremittene trodde ikke at religion og politikk kunne lage et virkelig kristent samfunn, men mente at et kristent samfunn var åndelig.<ref name="Merton4">[[#refMerton1970|Merton 1970]], s. 4.</ref>

===Hesykia===
''[[Hesykia]]'' (fra det greske ordet for «stillhet, hvile,»)<ref name="Parry91">[[#refParry1999|Parry 1999]], s. 91.</ref> er en [[Mystisisme|mystisk]] tradisjon og bevegelse som har sitt opphav i ørkenfedrene og var sentral i deres bønneliv.<ref name="Wardxvi">[[#refWard1975|Ward 1975]], s. xvi. «Hesychia: stillness, quiet, tranquility. This is the central consideration in the prayer of the desert Fathers... on a deeper level it is not merely separation from noise and speaking with other people, but the possession of interior quiet and peace.»</ref><ref name="Meyendorff1">[[#refMeyendorff1974|Meyendorff 1974]], s. 1. «Hesychasm is a monastic movement whose origins go back to the Fathers of the desert.» Meyendorff refererer også til dette som «orthodox mysticism».</ref><ref name="Angold588">[[#refAngold2006|Angold 2006]], s. 588. «The origins of hesychasm lie in the early desert monasteries...»</ref> Hesykia var for ørkenfedrene primært praksisen med indre stillhet og uopphørlig bønn. Det ble ikke en formell bevegelse med spesifike praksiser føre på 1300-tallets bysantiske fornyelse av meditativ bønn, hvor det ble nært knyttet opp mot den såkalte «[[Jesusbønnen]]».<ref name="Angold262">[[#refAngold2006|Angold 2006]], s. 262. «...'hesychasm' primarily describes the monastic practice of interior silence and continual prayer first established by the Desert Fathers and was not used to indicate a distinct spiritual movement until the fourteenth century Byzantine revival of meditative prayer techniques.»</ref><ref name="Nes97" /> Denne bønnen kan også knyttes tilbake til ørkenfedrene. Jesusbønnen er funnet i ruinene fra en munkecelle fra denne perioden i den egyptiske ørkenen.<ref>Antoine Guillaumont, ''Une inscription copte sur la prière de Jesus'' in ''Aux origines du monachisme chrétien, Pour une phénoménologie du monachisme'', s. 168–83. I ''Spiritualité orientale et vie monastique'', No 30. Bégrolles en Mauges (Maine & Loire), Frankrike: Abbaye de Bellefontaine.</ref> Den tidligste referansen til praksisen med Jesusbønnen kan være i en tekst fra ''[[Filokalia]]'' skrevet av Abba Filemon, en av ørkenfedrene.<ref name="McGinn125">[[#refMcGinn2006|McGinn 2006]], p. 125.</ref> Hesykastisk bønn er en meditativ praksis som tradisjonelt blir gjort i stillet og med øynene lukket - «tomme for mentale bilder» og visuelle inntrykk - men med intens konsentrasjon på Guds nærvær.<ref name="Ware101">[[#refWare2000|Ware 2000]], s. 101.</ref>

Ordene «hesykast» og «hesykia» ble mye brukt i ørkenfedrenes skrifter fra fire- og femhundretallet, slik som i skriftene til [[Makarios den eldre]], [[Evagris av Pontos]] og [[Gregor av Nyssa]].<ref name="Benedetto304">[[#refBenedetto2008|Benedetto 2008]], s. 304.</ref> Tittelen «hesykast» ble tidlig brukt synonymt med «eremitt», i kontrast til en «[[koinobitt]]» som bodde i et fellsskap med andre.<ref name="Nes97">[[#refNes2007|Nes 2007]], s. 97. "The spirituality of Hesychasm can be traced back to the Desert Fathers, but the method itself was presented in a more systematic form at the turn of the thirteenth century."</ref> «Hesykisme» kan referere til indre eller ytre stillhet, men i ''Ord fra ørkenen'' refererer det til den indre stillhet.<ref name="Egan71" />

===Nestekjærlighet og tilgivelse===
Ørkenfedrene la stor vekt på å leve ut og praktisere [[Jesus Kristus|Jesu]] lære. De la mye støre vekt på praksisen enn teoretisk kunnskap. Anstrengelsene deres for å følge denne læren ble ikke sett på som lett, og mange av de samtidige fortellingene skildrer kampen for å overvinne negative følelser som sinne og dømmesyke. Å hjelpe en munkebror som var syk eller strevde hadde prioritet over alt annet. Eneboere brøt ofte lange faster om det kom besøkende, ettersom gjestfrihet ble sett på som viktigere enn askesen som var så dominerende i ørkenfedrenes liv.<ref name="Burton-Christie161-163">[[#refBurton-Christie1993|Burton-Christie 1993]], s. 161–163.</ref>

===Resitasjon av bibeltekster===
I de organiserte samfunnene i ørkenen var det jevnlige resitasjoner av bibeltekster i løpet av uken. De sang [[Salmenes bok|salmer]] mens de gjorde fysisk arbeid, og i helgene hadde de gudstjenester og andre samlinger. Også i cellene brukte munkene ''[[Bibelen]]'' til meditasjon.<ref name="Harmless244">[[#refHarmless2004|Harmless 2004]], s. 244.</ref><ref name="Keller5">[[#refKeller2005|Keller 2005]], p. 55.</ref> Gruppesamlinger var mer utbredt i de organiserte samfunnene som ble dannet av Pachomios.<ref name="Irvin210-212" /> Målet med disse øvelsene ble forklart av Johannes Cassianus, som beskrev målet med resitasjonen av salmene og askesen som å ta skrittet til dypere mystisk bønn og kontemplasjon.<ref name="Egan71">[[#refEgan1991|Egan 1991]], s. 71.</ref>

==Viktige tekster==
* ''Ord fra ørkenen'' ([[Apophthegmata Patrum]])
* ''Ørkenfedrenes liv'' (Historia Monachorum in Aegypte)
* ''[[Ethiopic Collectio Monastica]],'' et mindre kjent verk som inkluderer mange utsagn fra ørkenfedrene som ikke er med i ''Apophthegmata Patrum''
* ''[[Historia Lausiaca]]'' av [[Palladius av Galatia]]
* ''Vita Antonii'' - ''Antonius den stores liv. Skrevet av Athanasius av Alexandria.
* [[Filokalia]] - tekstsamling
* ''Conferences'' og ''Institutes'' av Johannes Cassianus.

== Se også ==
*[[De kappadokiske fedre]]

==Fotnoter==
<references/>

==Litteratur==
* <cite id="refAngold2006">{{cite book
|author=Angold, Michael
|title=Eastern Christianity
|publisher=Cambridge
|location=Cambridge [England]
|year=2006
|isbn=0-521-81113-9
|url=http://books.google.com/books?id=vBy7CTYVBeMC}}</cite>
* <cite id="refBenedetto2008">{{cite book
|author=Benedetto, Robert
|title=The New Westminster Dictionary of Church History, Volume One: The Early, Medieval, and Reformation Eras
|publisher=Westminster John Knox Press
|location=Louisville, Ky
|year=2008
|isbn=0-664-22416-4
|url=http://books.google.com/books?id=g46euaF7HAsC}}</cite>
* <cite id="refBurton-Christie1993">{{cite book |author=Burton-Christie, Douglas
|title=The Word in the desert: scripture and the quest for holiness in early Christian monasticism |publisher=Oxford University Press
|location=Oxford [Oxfordshire]
|year=1993
|isbn=0-19-508333-4
|url=http://books.google.com/books?id=SIa0mNas_5MC}}</cite>
* <cite id="refChryssavgis2008">{{cite book
|author=Chryssavgis, John; Ware, Kallistos; Ward, Benedicta
|title=In the Heart of the Desert: Revised Edition: The Spirituality of the Desert Fathers and Mothers (Treasures of the World's Religions)
|publisher=World Wisdom
|location=Bloomington, Ind.
|year=2008
|isbn=1-933316-56-X
|url=http://books.google.com/books?id=goeFHFiL2h0C}}</cite>
* <cite id="refDaly1998">{{cite book
|author=Daly, M. W.; Petry, Carl F.
|title=The Cambridge history of Egypt
|publisher=Cambridge University Press
|location=Cambridge, UK
|year=1998
|isbn=0-521-47137-0
|url=http://books.google.com/books?id=i0KYzOISv_4C}}</cite>
* <cite id="refEgan1991">{{cite book |author=Egan, Harvey D.
|title=An Anthology of Christian mysticism
|publisher=Liturgical Press
|location=Collegeville, MN
|year=1991
|isbn=0-8146-6012-6
|url=http://books.google.com/books?id=LHdS5hNH7zsC}}</cite>
* <cite id="refHarmless2000">{{cite journal
|author = Harmless, William
|year = 2000
|title = Remembering Poemen Remembering: The Desert Fathers and the Spirituality of Memory
|journal = Church History
|publisher = American Society of Church History
|volume = 15
|url = http://www.highbeam.com/doc/1G1-66380509.html
|accessdate = 2012-04-15
|archiveurl = https://web.archive.org/web/20130518162103/http://www.highbeam.com/doc/1G1-66380509.html
|url-status = dead
}} {{Wayback|url=http://www.highbeam.com/doc/1G1-66380509.html |date=20130518162103 }}</cite>
* <cite id="refHarmless2004">{{cite book
|author=Harmless, William
|title=Desert Christians: an introduction to the literature of early monasticism
|url=https://archive.org/details/desertchristians0000harm
|publisher=Oxford University Press
|location=Oxford [Oxfordshire]
|year=2004
|isbn=0-19-516222-6}}</cite>
* <cite id="refIrvin2001">{{cite book
|author=Dale T. Irvin ; Sundquist, Scott W.
|title=History of the world Christian movement
|publisher=T&T Clark
|location=Edinburgh
|year=2001
|isbn=0-567-08866-9
|url=http://books.google.com/books?id=C2akvQfa-QMC}}</cite>
* <cite id="refKeller2005">{{cite book
|author=Keller, David Neal
|title=Oasis of wisdom: the worlds of the desert fathers and mothers
|url=https://archive.org/details/oasisofwisdomwor0000kell
|publisher=Liturgical Press
|location=Collegeville, MN
|year=2005
|isbn=0-8146-3034-0}}</cite>
* <cite id="refMcGinn2006">{{cite book
|author=McGinn, Bernard
|title=The essential writings of Christian mysticism
|publisher=Modern Library
|location=New York
|year=2006
|isbn=0-8129-7421-2
|url=http://books.google.com/books?id=rKkJs-KHCakC}}</cite>
* <cite id="refMerton1970">{{cite book
|author=Merton, Thomas
|title=Wisdom of the Desert
|publisher=New Directions Publishing Corporation
|location=New York
|year=1970
|isbn=0-8112-0102-3
|url=http://books.google.com/books?id=9lvo4EmkTQsC}}</cite>
* <cite id="refMeyendorff1974">{{cite book
|author=Meyendorff, John
|title=St. Gregory Palamas and orthodox spirituality
|publisher=St. Vladimir's Seminary Press
|location=[Crestwood, N.Y.]
|year=1974
|isbn=0-913836-11-7
|url=http://books.google.com/books?hl=en&lr=&id=3qEJ2WW-cBUC}}</cite>
* <cite id="refNes2007">{{cite book
|author=Nes, Solrunn
|title=The uncreated light: an iconographical study of the transfiguration in the Eastern Church
|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing
|year=2007
|isbn=0-521-81113-9
|url=http://books.google.com/books?id=EAdPJxg1ajAC}}</cite>
* <cite id="refParry1999">{{cite book
|author= Parry, Ken
|title=The Blackwell Dictionary of Eastern Christianity
|publisher=Blackwell Publishing
|location=Malden, MA
|year=1999
|isbn=0-631-23203-6
|url=http://books.google.com/books?id=1EqyQgAACAAJ}}</cite>
* <cite id="refRiddle2008">{{cite book
|author=Riddle, John M.
|title=A History of the Middle Ages, 300–1500
|publisher=Rowman & Littlefield Publishers, Inc
|location=Lanham, Md
|year=2008
|isbn=0-7425-5409-0
|url=http://books.google.com/books?id=rhWpPr93KjMC}}</cite>
* <cite id="refWaddell1957">{{cite book |author=Waddell, Helen
|title=The Desert Fathers
|publisher=University of Michigan Press
|location=Ann Arbor, Mich
|year=1957
|isbn=0-472-06008-2
|url=http://books.google.com/books?id=IW6cEo-w3YIC}}</cite>
* <cite id="refWard1975">{{cite book
|last=Ward|first=Benedicta
|title=The sayings of the Desert Fathers: the alphabetical collection, Part 1
|year=1975
|publisher=Mowbrays}}</cite>
* <cite id="refWare2000">{{cite book
|author=Ware, Kallistos
|title=The Inner Kingdom
|publisher=St Vladimir's Seminary Press
|location=Crestwood, NY
|year=2000
|isbn=0-88141-209-0
|url=http://books.google.com/books?id=SZKQvru-viUC}}</cite>

==Eksterne lenker==
* [http://en.orthodoxwiki.org/Sayings_of_the_Desert_Fathers Utsagn fra ørkenfedrene] på OrthodoxWiki
* [http://www.mtholyoke.edu/courses/cstraw/PrimaryDocuments/ExcerptsfromtheApophthegmataPatrum.html Excerpts from the Apophthegmata Patrum] {{Wayback|url=http://www.mtholyoke.edu/courses/cstraw/PrimaryDocuments/ExcerptsfromtheApophthegmataPatrum.html |date=20160722225801 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirkefedre]]
[[Kategori:Askese]]
[[Kategori:Ortodoks kristendom]]
[[Kategori:Orientalsk katolisisme]]
[[Kategori:Kristne begrep]]

Ørkenfedrene - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Flums: Tilbakestilte endring av ~2025-30804-55 (bidrag) til siste versjon av InternetArchiveBot

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:09
(Ingen forskjell)