Ålefisker - Sideversjonshistorikk

Wikisida: 74 sideversjoner ble importert

2026-04-22T01:51:38Z

74 sideversjoner ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 01:51
(Ingen forskjell)

nb>Bingar1234: /* Livssyklus */

2026-03-29T09:01:55Z

Livssyklus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2026 kl. 09:01
Linje 65:		Linje 65:
	Ålen i norske vassdrag, ''Europeisk ål,'' fødes som larver i [[Sargassohavet]], de bruker 1–3 år på å drive med [[Golfstrømmen]] og Nordatlantiske [[Havstrøm\|strømmer]]. Når larvene nærmer seg [[Kontinentalsokkel\|kontinentalsokkelen]], gjennomgår de en [[Metamorfose (biologi)\|metamorfose]]. De blir glassål, små, gjennomsiktige miniatyråler, som kommer inn mot [[Kyst\|kysten]]. Når de når kontinentalsokkelen, svømmer de inn i [[Elv\|elver]], [[Fjord\|fjorder]] og kystområder som er tilgjengelige der og da, ikke nødvendigvis der foreldrene vokste opp. Når glassålene går inn i [[brakkvann]] og [[ferskvann]], blir de [[Pigment\|pigmenterte]] og kalles gulål. Ålen kan ta opp [[oksygen]] gjennom [[Skinn\|skinnet]], så lenge skinnet og [[Gjelle\|gjellene]] er fuktig, kald og ikke utsatt for direkte sol og uttørking. Dette kalles hudånding (kutan respirasjon), og det fungerer fordi skinnet er tynt og rik på blodårer. Den har evne til å regulere [[Stoffskifte\|stoffskiftet]] slik at oksygenbehovet synker. Dette gjør at ålene kan krype over land, i enkelte tilfeller kan den bevege seg opptil noen hundre meter hvis forholdene er perfekte som natt, regn og vått gress. Dette gjør den i stand til å forsere [[Demning\|demninger]], [[Foss\|fossefall]] og andre hindringer. Hvor lang tid det tar før ålen blir voksen og kan [[Ytre befruktning\|gyte]] kommer an på temperatur, næringstilgang og om den lever i ferskvann eller i kystnære områder. Hunner er ca. 12–30 år før de blir gyteklare og hanner er ofte 6–12 år, men kan også være eldre. Ålen vandrer tilbake til [[Hav\|havet]] og bruker flere måneder på selve vandringen til Sargassohavet. Underveis skjer store kroppslige endringer, [[Øye\|øynene]] blir større, [[Svømmeblære\|svømmeblæren]] endres, [[Gonade\|gonadene]] (kjønnsorganene) vokser, fordøyelsessystemet brytes ned og den slutter å spise. Forskning tyder på at gytingen foregår i mars–april på dyp mellom 300 og 700 meter i vann med [[temperatur]] på ca. 20–24 °[[Grad celsius\|C]] i områder med tett Sargassotang. Ålene samles i store grupper, men ikke i tette stimer. Selv om ingen har sett den direkte, viser studier av nært beslektede arter og fysiologiske data at hunnene slipper 1–3 millioner [[egg]] samtidig som hannene slipper [[Sperma\|sperm]]. Eggene er små og gjennomsiktige og stiger litt opp i vannet og driver med strømmen. Ålens kropp er sterkt svekket og den dør kort tid etter gyting.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www\|url=https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2019-46\|tittel=Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018)\|besøksdato=2026-01-27\|språk=no\|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.123fakta.com/nb/fakta-om-al\|tittel=Fakta om ål - Levetid, fôring, gyting osv.\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2014-01-15\|fornavn=The\|etternavn=Editor\|språk=nb-NO\|verk=123fakta.com}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.forskning.no/fisk-fiskesykdommer-havforskning/slik-kan-blod-og-parasittar-avslore-det-hemmelege-livet-til-alen/2335958\|tittel=Slik kan blod og parasittar avsløre det hemmelege livet til ålen\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2024-03-14\|fornavn=Bente\|etternavn=Kjøllesdal\|etternavn2=Havforskningsinstituttet\|språk=nb-NO\|verk=www.forskning.no}}</ref>		Ålen i norske vassdrag, ''Europeisk ål,'' fødes som larver i [[Sargassohavet]], de bruker 1–3 år på å drive med [[Golfstrømmen]] og Nordatlantiske [[Havstrøm\|strømmer]]. Når larvene nærmer seg [[Kontinentalsokkel\|kontinentalsokkelen]], gjennomgår de en [[Metamorfose (biologi)\|metamorfose]]. De blir glassål, små, gjennomsiktige miniatyråler, som kommer inn mot [[Kyst\|kysten]]. Når de når kontinentalsokkelen, svømmer de inn i [[Elv\|elver]], [[Fjord\|fjorder]] og kystområder som er tilgjengelige der og da, ikke nødvendigvis der foreldrene vokste opp. Når glassålene går inn i [[brakkvann]] og [[ferskvann]], blir de [[Pigment\|pigmenterte]] og kalles gulål. Ålen kan ta opp [[oksygen]] gjennom [[Skinn\|skinnet]], så lenge skinnet og [[Gjelle\|gjellene]] er fuktig, kald og ikke utsatt for direkte sol og uttørking. Dette kalles hudånding (kutan respirasjon), og det fungerer fordi skinnet er tynt og rik på blodårer. Den har evne til å regulere [[Stoffskifte\|stoffskiftet]] slik at oksygenbehovet synker. Dette gjør at ålene kan krype over land, i enkelte tilfeller kan den bevege seg opptil noen hundre meter hvis forholdene er perfekte som natt, regn og vått gress. Dette gjør den i stand til å forsere [[Demning\|demninger]], [[Foss\|fossefall]] og andre hindringer. Hvor lang tid det tar før ålen blir voksen og kan [[Ytre befruktning\|gyte]] kommer an på temperatur, næringstilgang og om den lever i ferskvann eller i kystnære områder. Hunner er ca. 12–30 år før de blir gyteklare og hanner er ofte 6–12 år, men kan også være eldre. Ålen vandrer tilbake til [[Hav\|havet]] og bruker flere måneder på selve vandringen til Sargassohavet. Underveis skjer store kroppslige endringer, [[Øye\|øynene]] blir større, [[Svømmeblære\|svømmeblæren]] endres, [[Gonade\|gonadene]] (kjønnsorganene) vokser, fordøyelsessystemet brytes ned og den slutter å spise. Forskning tyder på at gytingen foregår i mars–april på dyp mellom 300 og 700 meter i vann med [[temperatur]] på ca. 20–24 °[[Grad celsius\|C]] i områder med tett Sargassotang. Ålene samles i store grupper, men ikke i tette stimer. Selv om ingen har sett den direkte, viser studier av nært beslektede arter og fysiologiske data at hunnene slipper 1–3 millioner [[egg]] samtidig som hannene slipper [[Sperma\|sperm]]. Eggene er små og gjennomsiktige og stiger litt opp i vannet og driver med strømmen. Ålens kropp er sterkt svekket og den dør kort tid etter gyting.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www\|url=https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2019-46\|tittel=Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018)\|besøksdato=2026-01-27\|språk=no\|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.123fakta.com/nb/fakta-om-al\|tittel=Fakta om ål - Levetid, fôring, gyting osv.\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2014-01-15\|fornavn=The\|etternavn=Editor\|språk=nb-NO\|verk=123fakta.com}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.forskning.no/fisk-fiskesykdommer-havforskning/slik-kan-blod-og-parasittar-avslore-det-hemmelege-livet-til-alen/2335958\|tittel=Slik kan blod og parasittar avsløre det hemmelege livet til ålen\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2024-03-14\|fornavn=Bente\|etternavn=Kjøllesdal\|etternavn2=Havforskningsinstituttet\|språk=nb-NO\|verk=www.forskning.no}}</ref>

	Alle ålfisker har leptocephalus-larve stadiet men det er kun ferskvansarter som har glassålstadiet. Havål har en livssyklusen er enklere enn hos ferskvannsålene, de vandrer ikke til ferskvann og de har ikke glassålstadiet. Murener lever hele livet i korallrev, har ikke glassålstadiet, gyter i havet og lever hele livet i saltvann.		Alle ålfisker har leptocephalus-larve stadiet men det er kun ferskvansarter som har glassålstadiet. Havål har en livssyklusen som er enklere enn hos ferskvannsålene, de vandrer ikke til ferskvann og de har ikke glassålstadiet. Murener lever hele livet i korallrev, har ikke glassålstadiet, gyter i havet og lever hele livet i saltvann.

	== Referanser ==		== Referanser ==

~2026-13423-71: Skrivefeil, fjernet et ord som ikke hørte hjemme

2026-03-01T20:50:46Z

Skrivefeil, fjernet et ord som ikke hørte hjemme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 20:50
Linje 63:		Linje 63:
	Det er stor forskjell på livssyklusen til de forskjellige ålfiskene. Den mest fasinerende er ferskvannsåler sin vandring, som europeisk ål, amerikansk ål og japansk ål. Den begynner livet som flate og gjennomsiktige larver, kalt leptocephali. Ålarver driver i havets overflatevann i flere år og spiser små partikler som flyter i vannet. Ålarver forvandles deretter til glassål før de til slutt søker sine leveområder for unge og voksne. Noen individer av anguillide glasål forblir i brakkvanns- og marine områder nær kystlinjer, men de fleste av dem kommer inn i ferskvann hvor de beveger seg oppstrøms og blir tvunget til å klatre opp hindringer, som demninger, demningsmurer og naturlige fossefall. Som voksen vandrer den tilbake til havet for å gyte.<ref name=":0">{{Kilde bok\|tittel=Encyclopedia of fishes\|dato=1998\|utgiver=Academic Press\|isbn=978-0-12-547665-2\|redaktør-etternavn=Paxton\|redaktør-fornavn=John R.\|redaktør2-etternavn=Eschmeyer\|redaktør2-fornavn=William N.\|utgave=2nd ed\|utgivelsessted=San Diego, CA}}</ref>		Det er stor forskjell på livssyklusen til de forskjellige ålfiskene. Den mest fasinerende er ferskvannsåler sin vandring, som europeisk ål, amerikansk ål og japansk ål. Den begynner livet som flate og gjennomsiktige larver, kalt leptocephali. Ålarver driver i havets overflatevann i flere år og spiser små partikler som flyter i vannet. Ålarver forvandles deretter til glassål før de til slutt søker sine leveområder for unge og voksne. Noen individer av anguillide glasål forblir i brakkvanns- og marine områder nær kystlinjer, men de fleste av dem kommer inn i ferskvann hvor de beveger seg oppstrøms og blir tvunget til å klatre opp hindringer, som demninger, demningsmurer og naturlige fossefall. Som voksen vandrer den tilbake til havet for å gyte.<ref name=":0">{{Kilde bok\|tittel=Encyclopedia of fishes\|dato=1998\|utgiver=Academic Press\|isbn=978-0-12-547665-2\|redaktør-etternavn=Paxton\|redaktør-fornavn=John R.\|redaktør2-etternavn=Eschmeyer\|redaktør2-fornavn=William N.\|utgave=2nd ed\|utgivelsessted=San Diego, CA}}</ref>

	Ålen i norske vassdrag, ''Europeisk ål,'' fødes som larver i [[Sargassohavet]], de bruker 1–3 år på å drive med [[Golfstrømmen]] og Nordatlantiske [[Havstrøm\|strømmer]]. Når larvene nærmer seg [[Kontinentalsokkel\|kontinentalsokkelen]], gjennomgår de en [[Metamorfose (biologi)\|metamorfose]]. De blir glassål, små, gjennomsiktige miniatyråler, som kommer inn mot [[Kyst\|kysten]]. Når de når kontinentalsokkelen, svømmer de inn i [[Elv\|elver]], [[Fjord\|fjorder]] og kystområder som er tilgjengelige der og da, ikke nødvendigvis der foreldrene vokste opp. Når glassålene går inn i [[brakkvann]] og [[ferskvann]], blir de [[Pigment\|pigmenterte]] og kalles gulål. Ålen kan ta opp [[oksygen]] gjennom [[Skinn\|skinnet]], så lenge skinnet og [[Gjelle\|gjellene]] er fuktig, kald og ikke utsatt for direkte sol og uttørking. Dette kalles hudånding (kutan respirasjon), og det fungerer fordi skinnet er tynt og rik på blodårer. Den har evne til å regulere [[Stoffskifte\|stoffskiftet]] slik at oksygenbehovet synker. Dette gjør at ålene kan krype over land, i enkelte tilfeller kan den bevege seg opptil noen hundre meter hvis forholdene er perfekte som natt, regn og vått gress. Dette gjør den i stand til å forsere [[Demning\|demninger]], [[Foss\|fossefall]] og andre hindringer. Hvor lang tid det tar før ålen blir voksen og kan [[Ytre befruktning\|gyte]] kommer an på temperatur, næringstilgang og om den lever i ferskvann eller i kystnære områder. Hunner er ca. 12–30 år før de blir gyteklare og hanner er ofte 6–12 år, men kan også være eldre. Ålen vandrer tilbake til [[Hav\|havet]] og bruker flere måneder på selve vandringen til Sargassohavet. Underveis skjer store kroppslige endringer, [[Øye\|øynene]] blir større, [[Svømmeblære\|svømmeblæren]] endres, [[Gonade\|gonadene]] (kjønnsorganene) vokser, fordøyelsessystemet brytes ned og den slutter å spise. Forskning tyder på at gytingen foregår i mars–april på dyp mellom 300 og 700 meter i vann med [[temperatur]] på ca. 20–24 °[[Grad celsius\|C]] i områder med tett Sargassotang. Ålene samles i store grupper, men ikke i tette stimer. Selv om ingen har sett den direkte, viser studier av nært beslektede arter og fysiologiske data at hunnene slipper 1–3 millioner [[egg]] samtidig som hannene slipper [[Sperma\|sperm]]. Eggene er små og gjennomsiktige og stiger litt opp i vannet og driver med strømmen. Ålens kropp er sterkt svekket og den dør ~~ålen~~ kort tid etter gyting.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www\|url=https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2019-46\|tittel=Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018)\|besøksdato=2026-01-27\|språk=no\|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.123fakta.com/nb/fakta-om-al\|tittel=Fakta om ål - Levetid, fôring, gyting osv.\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2014-01-15\|fornavn=The\|etternavn=Editor\|språk=nb-NO\|verk=123fakta.com}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.forskning.no/fisk-fiskesykdommer-havforskning/slik-kan-blod-og-parasittar-avslore-det-hemmelege-livet-til-alen/2335958\|tittel=Slik kan blod og parasittar avsløre det hemmelege livet til ålen\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2024-03-14\|fornavn=Bente\|etternavn=Kjøllesdal\|etternavn2=Havforskningsinstituttet\|språk=nb-NO\|verk=www.forskning.no}}</ref>		Ålen i norske vassdrag, ''Europeisk ål,'' fødes som larver i [[Sargassohavet]], de bruker 1–3 år på å drive med [[Golfstrømmen]] og Nordatlantiske [[Havstrøm\|strømmer]]. Når larvene nærmer seg [[Kontinentalsokkel\|kontinentalsokkelen]], gjennomgår de en [[Metamorfose (biologi)\|metamorfose]]. De blir glassål, små, gjennomsiktige miniatyråler, som kommer inn mot [[Kyst\|kysten]]. Når de når kontinentalsokkelen, svømmer de inn i [[Elv\|elver]], [[Fjord\|fjorder]] og kystområder som er tilgjengelige der og da, ikke nødvendigvis der foreldrene vokste opp. Når glassålene går inn i [[brakkvann]] og [[ferskvann]], blir de [[Pigment\|pigmenterte]] og kalles gulål. Ålen kan ta opp [[oksygen]] gjennom [[Skinn\|skinnet]], så lenge skinnet og [[Gjelle\|gjellene]] er fuktig, kald og ikke utsatt for direkte sol og uttørking. Dette kalles hudånding (kutan respirasjon), og det fungerer fordi skinnet er tynt og rik på blodårer. Den har evne til å regulere [[Stoffskifte\|stoffskiftet]] slik at oksygenbehovet synker. Dette gjør at ålene kan krype over land, i enkelte tilfeller kan den bevege seg opptil noen hundre meter hvis forholdene er perfekte som natt, regn og vått gress. Dette gjør den i stand til å forsere [[Demning\|demninger]], [[Foss\|fossefall]] og andre hindringer. Hvor lang tid det tar før ålen blir voksen og kan [[Ytre befruktning\|gyte]] kommer an på temperatur, næringstilgang og om den lever i ferskvann eller i kystnære områder. Hunner er ca. 12–30 år før de blir gyteklare og hanner er ofte 6–12 år, men kan også være eldre. Ålen vandrer tilbake til [[Hav\|havet]] og bruker flere måneder på selve vandringen til Sargassohavet. Underveis skjer store kroppslige endringer, [[Øye\|øynene]] blir større, [[Svømmeblære\|svømmeblæren]] endres, [[Gonade\|gonadene]] (kjønnsorganene) vokser, fordøyelsessystemet brytes ned og den slutter å spise. Forskning tyder på at gytingen foregår i mars–april på dyp mellom 300 og 700 meter i vann med [[temperatur]] på ca. 20–24 °[[Grad celsius\|C]] i områder med tett Sargassotang. Ålene samles i store grupper, men ikke i tette stimer. Selv om ingen har sett den direkte, viser studier av nært beslektede arter og fysiologiske data at hunnene slipper 1–3 millioner [[egg]] samtidig som hannene slipper [[Sperma\|sperm]]. Eggene er små og gjennomsiktige og stiger litt opp i vannet og driver med strømmen. Ålens kropp er sterkt svekket og den dør kort tid etter gyting.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www\|url=https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2019-46\|tittel=Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018)\|besøksdato=2026-01-27\|språk=no\|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.123fakta.com/nb/fakta-om-al\|tittel=Fakta om ål - Levetid, fôring, gyting osv.\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2014-01-15\|fornavn=The\|etternavn=Editor\|språk=nb-NO\|verk=123fakta.com}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.forskning.no/fisk-fiskesykdommer-havforskning/slik-kan-blod-og-parasittar-avslore-det-hemmelege-livet-til-alen/2335958\|tittel=Slik kan blod og parasittar avsløre det hemmelege livet til ålen\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2024-03-14\|fornavn=Bente\|etternavn=Kjøllesdal\|etternavn2=Havforskningsinstituttet\|språk=nb-NO\|verk=www.forskning.no}}</ref>

	Alle ålfisker har leptocephalus-larve stadiet men det er kun ferskvansarter som har glassålstadiet. Havål har en livssyklusen er enklere enn hos ferskvannsålene, de vandrer ikke til ferskvann og de har ikke glassålstadiet. Murener lever hele livet i korallrev, har ikke glassålstadiet, gyter i havet og lever hele livet i saltvann.		Alle ålfisker har leptocephalus-larve stadiet men det er kun ferskvansarter som har glassålstadiet. Havål har en livssyklusen er enklere enn hos ferskvannsålene, de vandrer ikke til ferskvann og de har ikke glassålstadiet. Murener lever hele livet i korallrev, har ikke glassålstadiet, gyter i havet og lever hele livet i saltvann.

nb>Bingar1234: Lagt til bilder

2026-01-28T22:41:23Z

Lagt til bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 22:41
Linje 17:		Linje 17:
	* [[Nemichthyoidei]]		* [[Nemichthyoidei]]
	* [[Synaphobranchoidei]]		* [[Synaphobranchoidei]]
	{{Taksoboks-slutt}}		{{Taksoboks-slutt}}
			[[Fil:Conger conger.001 - Aquarium Finisterrae.jpg\|miniatyr\|Europeisk kongerål, ''Conger conger'']]
			[[Fil:Gymnothorax fimbriatus 361577696.jpg\|miniatyr\|Fimbriated moray, ''Gymnothorax fimbriatus'']]
			[[Fil:Banded snake eel Nick Hobgood.jpg\|miniatyr\|Harlequin snake eel, ''Myrichthys colubrinus'']]
			[[Fil:Ribbon Moray Rhinomuraena quaesita (7963681710).jpg\|miniatyr\|Båndmurene, ''Rhinomuraena quaesita'']]
	'''Ålefisker''' (''Anguilliformes'') er en [[orden (biologi)\|orden]] av [[egentlige beinfisker]]. De fleste er marine, mange er [[Bathypelagisk\|bathypelagiske]], men en del lever også i [[ferskvann]]. De deles i åtte underordninger, 20 familier, 164 slekter og omtrent 1000 [[art]]er.<ref>{{Kilde www\|url=https://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=10295\|tittel=WoRMS - World Register of Marine Species - Anguilliformes\|besøksdato=2026-01-27\|språk=en\|verk=www.marinespecies.org}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=10296\|tittel=WoRMS - World Register of Marine Species - Saccopharyngiformes\|besøksdato=2026-01-27\|språk=en\|verk=www.marinespecies.org}}</ref><ref>{{Kilde artikkel\|tittel=Phylogenetic Classification of Living and Fossil Ray-Finned Fishes (Actinopterygii)\|publikasjon=BioOne Complete\|doi=\|url=https://bioone.org/journals/bulletin-of-the-peabody-museum-of-natural-history/volume-65/issue-1/014.065.0101/Phylogenetic-Classification-of-Living-and-Fossil-Ray-Finned-Fishes-Actinopterygii/10.3374/014.065.0101.full\|besøksdato=2026-01-27}}</ref>		'''Ålefisker''' (''Anguilliformes'') er en [[orden (biologi)\|orden]] av [[egentlige beinfisker]]. De fleste er marine, mange er [[Bathypelagisk\|bathypelagiske]], men en del lever også i [[ferskvann]]. De deles i åtte underordninger, 20 familier, 164 slekter og omtrent 1000 [[art]]er.<ref>{{Kilde www\|url=https://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=10295\|tittel=WoRMS - World Register of Marine Species - Anguilliformes\|besøksdato=2026-01-27\|språk=en\|verk=www.marinespecies.org}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=10296\|tittel=WoRMS - World Register of Marine Species - Saccopharyngiformes\|besøksdato=2026-01-27\|språk=en\|verk=www.marinespecies.org}}</ref><ref>{{Kilde artikkel\|tittel=Phylogenetic Classification of Living and Fossil Ray-Finned Fishes (Actinopterygii)\|publikasjon=BioOne Complete\|doi=\|url=https://bioone.org/journals/bulletin-of-the-peabody-museum-of-natural-history/volume-65/issue-1/014.065.0101/Phylogenetic-Classification-of-Living-and-Fossil-Ray-Finned-Fishes-Actinopterygii/10.3374/014.065.0101.full\|besøksdato=2026-01-27}}</ref>

nb>Bingar1234: /* Andre vanlige ålegrupper */

2026-01-28T16:30:06Z

Andre vanlige ålegrupper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 16:30
Linje 50:		Linje 50:
	Et utvalg:<ref>{{Kilde www\|url=https://www.animalspot.net/eel\|tittel=Eel Facts, Types, Reproduction, Life Cycle, Classification, Pictures\|besøksdato=2026-01-27\|språk=en-US\|verk=Animal Spot: Online Animal Guide With Facts, Pictures, And More!}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.trvst.world/biodiversity/types-of-eels/\|tittel=20 Types of Eels: Pictures, Sub-Species, Identification\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2023-09-20\|fornavn=Isabela\|etternavn=Sedano\|språk=en-US\|verk=TRVST}}</ref>		Et utvalg:<ref>{{Kilde www\|url=https://www.animalspot.net/eel\|tittel=Eel Facts, Types, Reproduction, Life Cycle, Classification, Pictures\|besøksdato=2026-01-27\|språk=en-US\|verk=Animal Spot: Online Animal Guide With Facts, Pictures, And More!}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.trvst.world/biodiversity/types-of-eels/\|tittel=20 Types of Eels: Pictures, Sub-Species, Identification\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2023-09-20\|fornavn=Isabela\|etternavn=Sedano\|språk=en-US\|verk=TRVST}}</ref>

	* ''~~zig‑zag~~ eel (''Mastacembelus armatus) – elver, innsjøer og sumper i Sør‑Asia og Sørøst‑Asia		* ''Zig‑zag eel (''Mastacembelus armatus) – elver, innsjøer og sumper i Sør‑Asia og Sørøst‑Asia
	* ''Short‑finned eel (''Anguilla australis) – vanlig i [[Oseania]]		* ''Short‑finned eel (''Anguilla australis) – vanlig i [[Oseania]]
	* ''Pelikanål (''Eurypharynx pelecanoides) – en av de mest kjente dypvannsålene		* ''Pelikanål (''Eurypharynx pelecanoides) – en av de mest kjente dypvannsålene

nb>Bingar1234: /* Livssyklus */

2026-01-28T16:27:36Z

Livssyklus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 16:27
Linje 57:		Linje 57:

	== Livssyklus ==		== Livssyklus ==
	Det er stor forskjell på livssyklusen til de forskjellige ålfiskene. Den mest fasinerende er ferskvannsåler sin vandring, som europeisk ål, amerikansk ål og japansk ål. Den begynner livet som flate og gjennomsiktige larver, kalt leptocephali. Ålarver driver i havets overflatevann i flere år og spiser små partikler som flyter i vannet. Ålarver forvandles deretter til glassål før de til slutt søker sine leveområder for unge og voksne. Noen individer av anguillide glasål forblir i brakkvanns- og marine områder nær kystlinjer, men de fleste av dem kommer inn i ferskvann hvor de beveger seg oppstrøms og ~~kan bli~~ tvunget til å klatre opp hindringer, som demninger og naturlige fossefall. Som voksen vandrer den tilbake til havet for å gyte.<ref name=":0">{{Kilde bok\|tittel=Encyclopedia of fishes\|dato=1998\|utgiver=Academic Press\|isbn=978-0-12-547665-2\|redaktør-etternavn=Paxton\|redaktør-fornavn=John R.\|redaktør2-etternavn=Eschmeyer\|redaktør2-fornavn=William N.\|utgave=2nd ed\|utgivelsessted=San Diego, CA}}</ref>		Det er stor forskjell på livssyklusen til de forskjellige ålfiskene. Den mest fasinerende er ferskvannsåler sin vandring, som europeisk ål, amerikansk ål og japansk ål. Den begynner livet som flate og gjennomsiktige larver, kalt leptocephali. Ålarver driver i havets overflatevann i flere år og spiser små partikler som flyter i vannet. Ålarver forvandles deretter til glassål før de til slutt søker sine leveområder for unge og voksne. Noen individer av anguillide glasål forblir i brakkvanns- og marine områder nær kystlinjer, men de fleste av dem kommer inn i ferskvann hvor de beveger seg oppstrøms og blir tvunget til å klatre opp hindringer, som demninger, demningsmurer og naturlige fossefall. Som voksen vandrer den tilbake til havet for å gyte.<ref name=":0">{{Kilde bok\|tittel=Encyclopedia of fishes\|dato=1998\|utgiver=Academic Press\|isbn=978-0-12-547665-2\|redaktør-etternavn=Paxton\|redaktør-fornavn=John R.\|redaktør2-etternavn=Eschmeyer\|redaktør2-fornavn=William N.\|utgave=2nd ed\|utgivelsessted=San Diego, CA}}</ref>

	Ålen i norske vassdrag, ''Europeisk ål,'' fødes som larver i [[Sargassohavet]], de bruker 1–3 år på å drive med [[Golfstrømmen]] og Nordatlantiske [[Havstrøm\|strømmer]]. Når larvene nærmer seg [[Kontinentalsokkel\|kontinentalsokkelen]], gjennomgår de en [[Metamorfose (biologi)\|metamorfose]]. De blir glassål, små, gjennomsiktige miniatyråler, som kommer inn mot [[Kyst\|kysten]]. Når de når kontinentalsokkelen, svømmer de inn i [[Elv\|elver]], [[Fjord\|fjorder]] og kystområder som er tilgjengelige der og da, ikke nødvendigvis der foreldrene vokste opp. Når glassålene går inn i [[brakkvann]] og [[ferskvann]], blir de [[Pigment\|pigmenterte]] og kalles gulål. Ålen kan ta opp [[oksygen]] gjennom [[Skinn\|skinnet]], så lenge skinnet og [[Gjelle\|gjellene]] er ~~fuktige~~, kald og ikke utsatt for direkte sol og uttørking. Dette kalles hudånding (kutan respirasjon), og det fungerer fordi skinnet er tynt og rik på blodårer. Den har evne til å regulere [[Stoffskifte\|stoffskiftet]] slik at oksygenbehovet synker. Dette gjør at ålene kan krype over land, i enkelte tilfeller kan den bevege seg opptil noen hundre meter hvis forholdene er perfekte som natt, regn og vått gress. Dette gjør den i stand til å forsere [[Demning\|demninger]], [[Foss\|fossefall]] og andre hindringer. Hvor lang tid det tar før ålen blir voksen og kan [[Ytre befruktning\|gyte]] kommer an på temperatur, næringstilgang og om den lever i ferskvann eller i kystnære områder. Hunner er ca. 12–30 år før de blir gyteklare og hanner er ofte 6–12 år, men kan også være eldre. Ålen vandrer tilbake til [[Hav\|havet]] og bruker flere måneder på selve vandringen til Sargassohavet. Underveis skjer store kroppslige endringer, [[Øye\|øynene]] blir større, [[Svømmeblære\|svømmeblæren]] endres, [[Gonade\|gonadene]] (kjønnsorganene) vokser, fordøyelsessystemet brytes ned og den slutter å spise. Forskning tyder på at gytingen foregår i mars–april på dyp mellom 300 og 700 meter i vann med [[temperatur]] på ca. 20–24 °[[Grad celsius\|C]] i områder med tett Sargassotang. Ålene samles i store grupper, men ikke i tette stimer. Selv om ingen har sett den direkte, viser studier av nært beslektede arter og fysiologiske data at hunnene slipper 1–3 millioner [[egg]] samtidig som hannene slipper [[Sperma\|sperm]]. Eggene er små og gjennomsiktige og stiger litt opp i vannet og driver med strømmen. Ålens kropp er sterkt svekket og den dør kort tid etter gyting.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www\|url=https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2019-46\|tittel=Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018)\|besøksdato=2026-01-27\|språk=no\|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.123fakta.com/nb/fakta-om-al\|tittel=Fakta om ål - Levetid, fôring, gyting osv.\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2014-01-15\|fornavn=The\|etternavn=Editor\|språk=nb-NO\|verk=123fakta.com}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.forskning.no/fisk-fiskesykdommer-havforskning/slik-kan-blod-og-parasittar-avslore-det-hemmelege-livet-til-alen/2335958\|tittel=Slik kan blod og parasittar avsløre det hemmelege livet til ålen\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2024-03-14\|fornavn=Bente\|etternavn=Kjøllesdal\|etternavn2=Havforskningsinstituttet\|språk=nb-NO\|verk=www.forskning.no}}</ref>		Ålen i norske vassdrag, ''Europeisk ål,'' fødes som larver i [[Sargassohavet]], de bruker 1–3 år på å drive med [[Golfstrømmen]] og Nordatlantiske [[Havstrøm\|strømmer]]. Når larvene nærmer seg [[Kontinentalsokkel\|kontinentalsokkelen]], gjennomgår de en [[Metamorfose (biologi)\|metamorfose]]. De blir glassål, små, gjennomsiktige miniatyråler, som kommer inn mot [[Kyst\|kysten]]. Når de når kontinentalsokkelen, svømmer de inn i [[Elv\|elver]], [[Fjord\|fjorder]] og kystområder som er tilgjengelige der og da, ikke nødvendigvis der foreldrene vokste opp. Når glassålene går inn i [[brakkvann]] og [[ferskvann]], blir de [[Pigment\|pigmenterte]] og kalles gulål. Ålen kan ta opp [[oksygen]] gjennom [[Skinn\|skinnet]], så lenge skinnet og [[Gjelle\|gjellene]] er fuktig, kald og ikke utsatt for direkte sol og uttørking. Dette kalles hudånding (kutan respirasjon), og det fungerer fordi skinnet er tynt og rik på blodårer. Den har evne til å regulere [[Stoffskifte\|stoffskiftet]] slik at oksygenbehovet synker. Dette gjør at ålene kan krype over land, i enkelte tilfeller kan den bevege seg opptil noen hundre meter hvis forholdene er perfekte som natt, regn og vått gress. Dette gjør den i stand til å forsere [[Demning\|demninger]], [[Foss\|fossefall]] og andre hindringer. Hvor lang tid det tar før ålen blir voksen og kan [[Ytre befruktning\|gyte]] kommer an på temperatur, næringstilgang og om den lever i ferskvann eller i kystnære områder. Hunner er ca. 12–30 år før de blir gyteklare og hanner er ofte 6–12 år, men kan også være eldre. Ålen vandrer tilbake til [[Hav\|havet]] og bruker flere måneder på selve vandringen til Sargassohavet. Underveis skjer store kroppslige endringer, [[Øye\|øynene]] blir større, [[Svømmeblære\|svømmeblæren]] endres, [[Gonade\|gonadene]] (kjønnsorganene) vokser, fordøyelsessystemet brytes ned og den slutter å spise. Forskning tyder på at gytingen foregår i mars–april på dyp mellom 300 og 700 meter i vann med [[temperatur]] på ca. 20–24 °[[Grad celsius\|C]] i områder med tett Sargassotang. Ålene samles i store grupper, men ikke i tette stimer. Selv om ingen har sett den direkte, viser studier av nært beslektede arter og fysiologiske data at hunnene slipper 1–3 millioner [[egg]] samtidig som hannene slipper [[Sperma\|sperm]]. Eggene er små og gjennomsiktige og stiger litt opp i vannet og driver med strømmen. Ålens kropp er sterkt svekket og den dør ålen kort tid etter gyting.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www\|url=https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2019-46\|tittel=Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018)\|besøksdato=2026-01-27\|språk=no\|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.123fakta.com/nb/fakta-om-al\|tittel=Fakta om ål - Levetid, fôring, gyting osv.\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2014-01-15\|fornavn=The\|etternavn=Editor\|språk=nb-NO\|verk=123fakta.com}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.forskning.no/fisk-fiskesykdommer-havforskning/slik-kan-blod-og-parasittar-avslore-det-hemmelege-livet-til-alen/2335958\|tittel=Slik kan blod og parasittar avsløre det hemmelege livet til ålen\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2024-03-14\|fornavn=Bente\|etternavn=Kjøllesdal\|etternavn2=Havforskningsinstituttet\|språk=nb-NO\|verk=www.forskning.no}}</ref>

	Alle ålfisker har leptocephalus-larve stadiet men det er kun ferskvansarter som har glassålstadiet. Havål har en livssyklusen er enklere enn hos ferskvannsålene, de vandrer ikke til ferskvann og de har ikke glassålstadiet. Murener lever hele livet i korallrev, har ikke glassålstadiet, gyter i havet og lever hele livet i saltvann.		Alle ålfisker har leptocephalus-larve stadiet men det er kun ferskvansarter som har glassålstadiet. Havål har en livssyklusen er enklere enn hos ferskvannsålene, de vandrer ikke til ferskvann og de har ikke glassålstadiet. Murener lever hele livet i korallrev, har ikke glassålstadiet, gyter i havet og lever hele livet i saltvann.

nb>Bingar1234: Oppdatert

2026-01-27T16:36:31Z

Oppdatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2026 kl. 16:36
Linje 57:		Linje 57:

	== Livssyklus ==		== Livssyklus ==
	Det er stor forskjell på livssyklusen til de forskjellige ålfiskene. Den mest fasinerende er ferskvannsåler sin vandring, som europeisk ål, amerikansk ål og japansk ål. Den begynner livet som flate og gjennomsiktige larver, kalt leptocephali. Ålarver driver i havets overflatevann i flere år og spiser små partikler som flyter i vannet. Ålarver forvandles deretter til glassål ~~og blir til glasål~~ før de til slutt søker sine leveområder for unge og voksne. Noen individer av anguillide glasål forblir i brakkvanns- og marine områder nær kystlinjer, men de fleste av dem kommer inn i ferskvann hvor de beveger seg oppstrøms og ~~blir~~ tvunget til å klatre opp hindringer, som demninger~~, demningsmurer~~ og naturlige fossefall. Som voksen vandrer den tilbake til havet for å gyte.<ref name=":0">{{Kilde bok\|tittel=Encyclopedia of fishes\|dato=1998\|utgiver=Academic Press\|isbn=978-0-12-547665-2\|redaktør-etternavn=Paxton\|redaktør-fornavn=John R.\|redaktør2-etternavn=Eschmeyer\|redaktør2-fornavn=William N.\|utgave=2nd ed\|utgivelsessted=San Diego, CA}}</ref>		Det er stor forskjell på livssyklusen til de forskjellige ålfiskene. Den mest fasinerende er ferskvannsåler sin vandring, som europeisk ål, amerikansk ål og japansk ål. Den begynner livet som flate og gjennomsiktige larver, kalt leptocephali. Ålarver driver i havets overflatevann i flere år og spiser små partikler som flyter i vannet. Ålarver forvandles deretter til glassål før de til slutt søker sine leveområder for unge og voksne. Noen individer av anguillide glasål forblir i brakkvanns- og marine områder nær kystlinjer, men de fleste av dem kommer inn i ferskvann hvor de beveger seg oppstrøms og kan bli tvunget til å klatre opp hindringer, som demninger og naturlige fossefall. Som voksen vandrer den tilbake til havet for å gyte.<ref name=":0">{{Kilde bok\|tittel=Encyclopedia of fishes\|dato=1998\|utgiver=Academic Press\|isbn=978-0-12-547665-2\|redaktør-etternavn=Paxton\|redaktør-fornavn=John R.\|redaktør2-etternavn=Eschmeyer\|redaktør2-fornavn=William N.\|utgave=2nd ed\|utgivelsessted=San Diego, CA}}</ref>

	Ålen i norske vassdrag, ''Europeisk ål,'' fødes som larver i [[Sargassohavet]], de bruker 1–3 år på å drive med [[Golfstrømmen]] og Nordatlantiske [[Havstrøm\|strømmer]]. Når larvene nærmer seg [[Kontinentalsokkel\|kontinentalsokkelen]], gjennomgår de en [[Metamorfose (biologi)\|metamorfose]]. De blir glassål, små, gjennomsiktige miniatyråler, som kommer inn mot [[Kyst\|kysten]]. Når de når kontinentalsokkelen, svømmer de inn i [[Elv\|elver]], [[Fjord\|fjorder]] og kystområder som er tilgjengelige der og da, ikke nødvendigvis der foreldrene vokste opp. Når glassålene går inn i [[brakkvann]] og [[ferskvann]], blir de [[Pigment\|pigmenterte]] og kalles gulål. Ålen kan ta opp [[oksygen]] gjennom [[Skinn\|skinnet]], så lenge skinnet og [[Gjelle\|gjellene]] er ~~fuktig~~, kald og ikke utsatt for direkte sol og uttørking. Dette kalles hudånding (kutan respirasjon), og det fungerer fordi skinnet er tynt og rik på blodårer. Den har evne til å regulere [[Stoffskifte\|stoffskiftet]] slik at oksygenbehovet synker. Dette gjør at ålene kan krype over land, i enkelte tilfeller kan den bevege seg opptil noen hundre meter hvis forholdene er perfekte som natt, regn og vått gress. Dette gjør den i stand til å forsere [[Demning\|demninger]], [[Foss\|fossefall]] og andre hindringer. Hvor lang tid det tar før ålen blir voksen og kan [[Ytre befruktning\|gyte]] kommer an på temperatur, næringstilgang og om den lever i ferskvann eller i kystnære områder. Hunner er ca. 12–30 år før de blir gyteklare og hanner er ofte 6–12 år, men kan også være eldre. Ålen vandrer tilbake til [[Hav\|havet]] og bruker flere måneder på selve vandringen til Sargassohavet. Underveis skjer store kroppslige endringer, [[Øye\|øynene]] blir større, [[Svømmeblære\|svømmeblæren]] endres, [[Gonade\|gonadene]] (kjønnsorganene) vokser, fordøyelsessystemet brytes ned og den slutter å spise. Forskning tyder på at gytingen foregår i mars–april på dyp mellom 300 og 700 meter i vann med [[temperatur]] på ca. 20–24 °[[Grad celsius\|C]] i områder med tett Sargassotang. Ålene samles i store grupper, men ikke i tette stimer. Selv om ingen har sett den direkte, viser studier av nært beslektede arter og fysiologiske data at hunnene slipper 1–3 millioner [[egg]] samtidig som hannene slipper [[Sperma\|sperm]]. Eggene er små og gjennomsiktige og stiger litt opp i vannet og driver med strømmen. Ålens kropp er sterkt svekket og den dør ~~ålen~~ kort tid etter gyting.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www\|url=https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2019-46\|tittel=Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018)\|besøksdato=2026-01-27\|språk=no\|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.123fakta.com/nb/fakta-om-al\|tittel=Fakta om ål - Levetid, fôring, gyting osv.\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2014-01-15\|fornavn=The\|etternavn=Editor\|språk=nb-NO\|verk=123fakta.com}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.forskning.no/fisk-fiskesykdommer-havforskning/slik-kan-blod-og-parasittar-avslore-det-hemmelege-livet-til-alen/2335958\|tittel=Slik kan blod og parasittar avsløre det hemmelege livet til ålen\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2024-03-14\|fornavn=Bente\|etternavn=Kjøllesdal\|etternavn2=Havforskningsinstituttet\|språk=nb-NO\|verk=www.forskning.no}}</ref>		Ålen i norske vassdrag, ''Europeisk ål,'' fødes som larver i [[Sargassohavet]], de bruker 1–3 år på å drive med [[Golfstrømmen]] og Nordatlantiske [[Havstrøm\|strømmer]]. Når larvene nærmer seg [[Kontinentalsokkel\|kontinentalsokkelen]], gjennomgår de en [[Metamorfose (biologi)\|metamorfose]]. De blir glassål, små, gjennomsiktige miniatyråler, som kommer inn mot [[Kyst\|kysten]]. Når de når kontinentalsokkelen, svømmer de inn i [[Elv\|elver]], [[Fjord\|fjorder]] og kystområder som er tilgjengelige der og da, ikke nødvendigvis der foreldrene vokste opp. Når glassålene går inn i [[brakkvann]] og [[ferskvann]], blir de [[Pigment\|pigmenterte]] og kalles gulål. Ålen kan ta opp [[oksygen]] gjennom [[Skinn\|skinnet]], så lenge skinnet og [[Gjelle\|gjellene]] er fuktige, kald og ikke utsatt for direkte sol og uttørking. Dette kalles hudånding (kutan respirasjon), og det fungerer fordi skinnet er tynt og rik på blodårer. Den har evne til å regulere [[Stoffskifte\|stoffskiftet]] slik at oksygenbehovet synker. Dette gjør at ålene kan krype over land, i enkelte tilfeller kan den bevege seg opptil noen hundre meter hvis forholdene er perfekte som natt, regn og vått gress. Dette gjør den i stand til å forsere [[Demning\|demninger]], [[Foss\|fossefall]] og andre hindringer. Hvor lang tid det tar før ålen blir voksen og kan [[Ytre befruktning\|gyte]] kommer an på temperatur, næringstilgang og om den lever i ferskvann eller i kystnære områder. Hunner er ca. 12–30 år før de blir gyteklare og hanner er ofte 6–12 år, men kan også være eldre. Ålen vandrer tilbake til [[Hav\|havet]] og bruker flere måneder på selve vandringen til Sargassohavet. Underveis skjer store kroppslige endringer, [[Øye\|øynene]] blir større, [[Svømmeblære\|svømmeblæren]] endres, [[Gonade\|gonadene]] (kjønnsorganene) vokser, fordøyelsessystemet brytes ned og den slutter å spise. Forskning tyder på at gytingen foregår i mars–april på dyp mellom 300 og 700 meter i vann med [[temperatur]] på ca. 20–24 °[[Grad celsius\|C]] i områder med tett Sargassotang. Ålene samles i store grupper, men ikke i tette stimer. Selv om ingen har sett den direkte, viser studier av nært beslektede arter og fysiologiske data at hunnene slipper 1–3 millioner [[egg]] samtidig som hannene slipper [[Sperma\|sperm]]. Eggene er små og gjennomsiktige og stiger litt opp i vannet og driver med strømmen. Ålens kropp er sterkt svekket og den dør kort tid etter gyting.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www\|url=https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2019-46\|tittel=Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018)\|besøksdato=2026-01-27\|språk=no\|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.123fakta.com/nb/fakta-om-al\|tittel=Fakta om ål - Levetid, fôring, gyting osv.\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2014-01-15\|fornavn=The\|etternavn=Editor\|språk=nb-NO\|verk=123fakta.com}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=https://www.forskning.no/fisk-fiskesykdommer-havforskning/slik-kan-blod-og-parasittar-avslore-det-hemmelege-livet-til-alen/2335958\|tittel=Slik kan blod og parasittar avsløre det hemmelege livet til ålen\|besøksdato=2026-01-27\|dato=2024-03-14\|fornavn=Bente\|etternavn=Kjøllesdal\|etternavn2=Havforskningsinstituttet\|språk=nb-NO\|verk=www.forskning.no}}</ref>

	Alle ålfisker har leptocephalus-larve stadiet men det er kun ferskvansarter som har glassålstadiet. Havål har en livssyklusen er enklere enn hos ferskvannsålene, de vandrer ikke til ferskvann og de har ikke glassålstadiet. Murener lever hele livet i korallrev, har ikke glassålstadiet, gyter i havet og lever hele livet i saltvann.		Alle ålfisker har leptocephalus-larve stadiet men det er kun ferskvansarter som har glassålstadiet. Havål har en livssyklusen er enklere enn hos ferskvannsålene, de vandrer ikke til ferskvann og de har ikke glassålstadiet. Murener lever hele livet i korallrev, har ikke glassålstadiet, gyter i havet og lever hele livet i saltvann.

nb>Bingar1234: Oppdatert

2026-01-27T16:03:09Z

Oppdatert

@@ Linje 18: / Linje 18: @@
 * [[Synaphobranchoidei]]
 {{Taksoboks-slutt}}
-'''Ålefisker''' (''Anguilliformes'') er en [[orden (biologi)|orden]] av [[egentlige beinfisker]]. De fleste er marine, mange er [[Bathypelagisk|bathypelagiske]], men en del lever også i [[ferskvann]]. De deles i femten til omkring tjue familier og omfatter i alt omkring 740 [[art]]er.
+'''Ålefisker''' (''Anguilliformes'') er en [[orden (biologi)|orden]] av [[egentlige beinfisker]]. De fleste er marine, mange er [[Bathypelagisk|bathypelagiske]], men en del lever også i [[ferskvann]]. De deles i åtte underordninger, 20 familier, 164 slekter og omtrent 1000 [[art]]er.<ref>{{Kilde www|url=https://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=10295|tittel=WoRMS - World Register of Marine Species - Anguilliformes|besøksdato=2026-01-27|språk=en|verk=www.marinespecies.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=10296|tittel=WoRMS - World Register of Marine Species - Saccopharyngiformes|besøksdato=2026-01-27|språk=en|verk=www.marinespecies.org}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Phylogenetic Classification of Living and Fossil Ray-Finned Fishes (Actinopterygii)|publikasjon=BioOne Complete|doi=|url=https://bioone.org/journals/bulletin-of-the-peabody-museum-of-natural-history/volume-65/issue-1/014.065.0101/Phylogenetic-Classification-of-Living-and-Fossil-Ray-Finned-Fishes-Actinopterygii/10.3374/014.065.0101.full|besøksdato=2026-01-27}}</ref>
-Ålefiskenes yngel kalles ''leptocephalus''-fisker. De gjennomgår en ganske omfattende utvikling til de blir ferdig utvokst.
+== Ålfisker ==
-De fleste er kjøttetere.
+I Norge lever det kun to arter, ''[[Ål (fisk)|Europeisk ål]]'' og ''[[Havål|Europeisk kongerål]].''
-Det fins flere typer fisk med et lignende utseende som også kalles åler, men som ikke er i slekt med disse fiskene. Til disse hører [[slimåler]] som er [[Agnatha|kjeveløse fisker]], [[elektrisk ål]] som er en slektning av [[Maller|mallene]], samt flere populære akvariefisker som f.eks. [[ildål]] (en [[gjelleåler|gjelleål]]), [[kuhliiål]] og [[øreål]] (en [[bikirer|bikir]]).
+=== Ferskvanns- og vandrende åler (Anguillidae) ===
 == Eksterne lenker ==

nb>Petter Bøckman på 7. jul. 2018 kl. 09:37

2018-07-07T09:37:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2018 kl. 09:37
Linje 23:		Linje 23:
	De fleste er kjøttetere.		De fleste er kjøttetere.

	Det fins flere typer fisk med et lignende utseende som også kalles åler, men som ikke er i slekt med disse fiskene. Til disse hører [[slimåler]] som er [[Agnatha\|kjeveløse fisker]], [[elektrisk ål]] som er en slektning av [[Maller\|mallene]], samt flere populære akvariefisker som f.eks. [[ildål]], [[kuhliiål]] og [[øreål]] (en [[bikirer\|bikir]]).		Det fins flere typer fisk med et lignende utseende som også kalles åler, men som ikke er i slekt med disse fiskene. Til disse hører [[slimåler]] som er [[Agnatha\|kjeveløse fisker]], [[elektrisk ål]] som er en slektning av [[Maller\|mallene]], samt flere populære akvariefisker som f.eks. [[ildål]] (en [[gjelleåler\|gjelleål]]), [[kuhliiål]] og [[øreål]] (en [[bikirer\|bikir]]).

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

nb>Petter Bøckman på 7. jul. 2018 kl. 09:27

2018-07-07T09:27:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2018 kl. 09:27
Linje 23:		Linje 23:
	De fleste er kjøttetere.		De fleste er kjøttetere.

	Det fins flere typer fisk med et lignende utseende som også kalles åler, men som ikke er i slekt med disse fiskene. Til disse hører [[slimåler]] som er kjeveløse fisker, [[elektrisk ål]] som er en slektning av [[Maller\|mallene]], samt flere populære akvariefisker som f.eks. [[ildål]], [[kuhliiål]] og [[øreål]].		Det fins flere typer fisk med et lignende utseende som også kalles åler, men som ikke er i slekt med disse fiskene. Til disse hører [[slimåler]] som er [[Agnatha\|kjeveløse fisker]], [[elektrisk ål]] som er en slektning av [[Maller\|mallene]], samt flere populære akvariefisker som f.eks. [[ildål]], [[kuhliiål]] og [[øreål]] (en [[bikirer\|bikir]]).

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==